Er dette sabotasje/giftig eller er det bare tilfeldig og uhell?

[AnonymBruker]

Jeg bor med en veldig fin, spennende og oppmerksom kvinne. Vært sammen 5 år, bodd sammen i 3 år. Gjennom årene har det vært noen "dumme episoder", hun har omtalt dem som uhell og sagt at det skal bli bedre, men så fortsetter lignende ting å skje regelmessig. Ikke helt samme ting, men av samme årsak, at hun bare ikke tenkte seg om, at hun forstod ikke at det ville være sårende for meg. 

Noen ting er kanskje forståelig at hun ikke forstår, siden det ikke har vært snakket om og folk kan ha ulike formeninger, f.eks hadde hun blitt med en av mine kompiser hjem og overnattet i sengen hans, ingenting skjedde, men for meg var det likevel langt over streken. Andre ting er ting som kanskje andre ikke ville reagert på men som jeg har vært ærlig med at her har jeg noen sår, og at det får store konsekvenser for min helse hvis hun gjør slik og sånn, ikke kontrollerende men bare sånn ting som er vanskelig for meg. F.eks har jeg noen traumatiske opplevelser i bagasjen, der jeg har sagt at spesifikke ting er triggere, og at konsekvensen av at hun gjør/snakker om dette er at jeg får flashback, og blir veldig syk i noen dager. Dette har hun da bare glemt av flere ganger. Og det er ikke snakk om tilfeldig oppførsel som alle kan komme til å gjøre innimellom, med la oss si at det er å snakke om nære og kjære som dør av kreft, så sier hun "å, har du hørt hva som skjedde med X?" og så sier jeg "handler det om kreft?" så sier hun "neida, neida, det er ikke noe som handler om det du trigges av" for så å fortsette med å fortelle om noe som handler om nettopp det jeg trigges av. 

Andre ting er f.eks at hun ikke tar sin del av husarbeidet og unnskylder det med at "sånn er bare hun", og det er sant at hun er litt distre, samtidig synes jeg ikke det er en god nok unnskyldning. 

Uansett, jeg har forståelse for at det er vanskelig å være med noen som har sin bagasje, jeg er absolutt ikke perfekt, og jeg elsker henne virkelig, hun er super på så mange måter, samtidig har dette begynt å stjele veldig mye energi fra meg, og jeg har begynt å tenke litt over samlet opp over tid alle disse episodene, og noe som går igjen er at det ofte har skjedd når jeg har planer med andre, eller ting går bra i mitt liv. La oss si jeg har en presentasjon på jobb, så har det skjedd en eller annen "uheldig episode" med henne noen dager før. Jeg skal på guttetur med venner og så drar hun hjem spysyken. Jeg skal være holde tale i konfirmasjonen til mitt tantebarn, noe jeg synes er en stor begivenhet og hun tar med uhell opp en trigger like før, som ender med at jeg ikke får holdt talen og må gå fra konfirmasjonen. Mange små ting, uhell, samtidig blir det litt til sammen. 

Jeg er usikker på om det er jeg som forventer for mye i et forhold med tanke på å ta hensyn til hverandre, og om jeg er "paranoid" med å se sammenhenger med at disse tingene skjer når noe er viktig for meg. Lenge har jeg tenkt at alle ville jo fått mange slike ting om en "samlet opp" over år, og derfor lot jeg lenge alt sånt bare gå, vi snakket det, hun beklaget og sa det ikke var meningen, men så kom det et punkt i vinter der jeg følte at det fortsetter jo å skje, og at det har blitt ganske mye til sammen. Jeg vet jeg til syvende og sist må stole på meg selv her, samtidig er jeg redd for at jeg overdriver dette på grunn av andre stressorer i livet for tiden. Og så er jeg også usikker på om dette er såpass en må tåle for å være i et forhold med noen? 

Anonymkode: f945e...943

[AnonymBruker]

Hei! Siden dere har vært sammen såpass lenge og du har fortalt henne om din bagasje og hva som trigger traumereaksjoner, så forstår jeg godt din skepsis. Jeg hadde nok også tenkt meg nøye om hvis samboer stadig vekk hadde tatt opp samtaleteamer med triggere. Hadde nok som deg blitt skeptisk siden dette skjer i perioder du skal noe enten sosialt eller på jobb. 
 

På den annen side, hvis du trigges av «ingenting» i den forstand at triggere er noe som ofte er i nyhetsbilde og som det er normalt at folk snakker om, så kan jeg til en viss grad forstå at hun kan glemme seg. På den annen side igjen, så tenker jeg at mange hadde klart å unngå det som et samtaletema med akkurat deg. 
 

Dette koker ned til at jeg synes ikke du er parnoid, men at du viser sunn skepsis. 
 

I tillegg vil jeg nevne at jeg synes det virker som hun har en slags usunn makt over deg. Mange lever i forhold som ikke er bra for en fordi den andre er jo så bra på så mange måter og er glad i personen etc. Personlig mener jeg det er forskjell på nedbrytende oppførsel og dette med å være dårlig på husarbeid. Du bør kanskje ta et valg på hva du kan leve med og ikke. 
 

Lykke til ❤️

Anonymkode: c6b78...b28

[AnonymBruker]

Hva var grunnen til at hun overnattet hos din kamerat? Og hvorfor i sengen,  og ikke på sofa? Det hadde værr LANGT over streken for meg. Veldig respektløst, av begge to.

Og det andre du nevner viser at hun ikke tar hensyn. Hun har ikke ditt beste i tankene, og det er vondt å stå i over tid. Jeg forstår godt at du reagerer på alt dette.

Vi kan ikke svare på om hun gjør det ubevisst eller bevisst, men hvis det er et mønster at det alltid skjer før du skal noe stort/viktig/gledelig, så tyder det på at det er giftig. Det var det min terapaut sa til meg for å åpne øyene mine for alle hendelsene fra en eks med veldig narsissistiske trekk. Jeg unnskyldte alt hele tiden og ga han the benefit of the doubt... Men det var veldig usunt å bli værende i det forholdet.

Anonymkode: adf60...292

[AnonymBruker]

Om du tror samboeren din "drar hjem spysyken" med vilje for å hindre deg i å dra på guttetur så bør du nok heller bo alene. Du virker rett og slett paranoid.

Anonymkode: 667d9...7aa

[AnonymBruker]

Hadde jeg følt meg så utrygg i et forhold, så hadde jeg gjort det slutt.

Anonymkode: 8132c...9ef

[AnonymBruker]

Det må være vanskelig å bo sammen med sarte sjeler. Kan komme til å såre i vanvare. 

Anonymkode: 9ca88...3c0

[Isambard]

Jeg tror ikke det er sabotasje, men hun høres ganske sløv ut samtidig som du høres ganske skjør ut.

Jeg skjønner at det at noen nevner et tema kan sette deg ut av spill i dagesvis. Når det er så skjørt tenker jeg at sammenbruddet ville kommet uansett. Det blir jo umulig i lengden å beskytte seg fra alt som kan få tankene til å vandre i en bestemt retning.

[Tipaa]

Du er mann og har et tantebarn?

[AnonymBruker]

Jeg bor med en mann som er psykisk syk og det kan av og til glippe selv etter 26 år sammen at jeg ikke ser tegnene på en dårlig periode.

Dårlige perioder er krevende, ikke bare for han, men også for meg. Når han er inne i disse periodene ser han kun seg selv og sine egne behov. Og han blir helt paranoid om man snubler i en trigger at det blir gjort fordi man er ute etter at han skal ha det vondt. 
For meg var det så krevende at jeg til slutt forlangte at vi skulle gå i terapi eller så gikk jeg.

Terapien har hjulpet, han er ikke friskere og det kommer han heller aldri til å bli, men han klarer å si fra når de dårlige periodene kommer og han klarer å lytte til at det ikke bare er han det skal tas hensyn til. I tillegg er de dårlige periodene kortere.

Vet ikke om du har hatt terapi og hjelp, men du burde vurdere det. Din usikkerhet blir automatisk hennes usikkerhet. Når man går på nåler rundt andre mennesker og må tenke gjennom alt man sier og gjør så er man dømt til å trå feil. 

I dette innlegget pålegger du henne all skyld for å utløse dine triggere. Greit at hun bør vise hensyn, men du har også et ansvar for å hvordan du reagerer. Du setter deg litt i offerrollen og dytter bagasjen din foran deg for å skjerme deg selv. 

Anbefaler som sagt parterapi for å få hjelp til å forstå hverandre bedre.

 

Anonymkode: 905d3...2bc

[AnonymBruker]

Tipaa skrev (28 minutter siden):

Du er mann og har et tantebarn?

Hvor står det at ts er mann?

Anonymkode: 3df23...406

[Isambard]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvor står det at ts er mann?

Anonymkode: 3df23...406

Han skulle på guttetur.

[AnonymBruker]

Blir litt skeptisk når du teller med spysyken som mulig sabotasje, det virker paranoid.

Når det gjelder triggere får jeg et bilde av situasjonen (løst basert på egne erfaringer) der du har prøvd å forklare inngående om hvordan psyken din fungerer - og der hun etter hvert har blitt sliten og ikke orket å stille spørsmål når det er noe hun ikke forstår. I hvert fall hvis det ikke er så enkelt som å unngå konkrete ting som "kreft". Hvis man har en historie å fortelle er det jo også individuelt hva man mener at historien handler om.

Anonymkode: ddf49...f98

[AnonymBruker]

Overnatte hos andre menn er ikke ok

Men det er ikke greit at du gir henne en liste over tabu samtaletema. Du må få behandling for den psykiske sykdommen din, og ikke forvente at partner skal gå rundt på eggeskall. Din psyke er ditt ansvar å håndtere, ikke dytt det over på andre.

Det er vanlig å være uenig om fordeling av husarbeid, dere kan få hjelp av terapeut elker bruke en samboer app.

Anonymkode: 4d99a...585

[got2go]

Hun kan jo ikke gå på tå hev rundt deg konstant i tilfelle du trigges av noe.

Du må få profesjonell hjelp til å takle disse traumene, for de vil du bli utsatt for både på jobb og i samfunnet ellers. 

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du høres paranoid ut.

Det med å sove i seng ned kompis er laaaaangt over grensa til akseptabelt. Høres sprøtt ut.

Syns også det er helt merkelig at hun ikke evner å drite i å snakke om triggere. Hvor mange triggere snakker vi om her? 28 stk lissom, eller 3-4. Det er IKKE vanskelig å unngå et knippe av de.

Og hvis hun er usikker, hvorfor ikke bare spørre først eller la være å snakke om alt mulig dritt? Man trenger vel ikke pjatte om Turid og Sigrid og Laila og Henning og Lars og Trulte og Sara og Tormod og hvem som er syk med hva og hvem som sa hva og når hver eneste dag? 

(det sagt, vil jeg anbefale deg å jobbe med triggerne, slik at du ikke knekker sammen av TV2 nyhetene).

Jeg syns hun høres litt toxic ut, selv om spysyka kanskje var ekte. Mistenker du at den var fake?

 

Anonymkode: 176d3...88c

[AnonymBruker]

Hadde en gang en kjæreste som deg, som trodde jeg "ga" ham sykdommer og tilstander. Jeg tenkte faktisk at han var dum, men paranoid er nok mer sannsynlig. 

Å sove i andres senger virker ubetenksomt, særlig motsatt kjønn. Jeg gjør ikke det som singel en gang. 

Hvis triggere setter deg helt ut, høres det ut som du bør være alene i døgnene før store arrangementer. Om hun gjør det med vilje eller et uhell spiller sånn sett mindre rolle. 

Har du uklart kjønn, siden du drar på guttetur men har tantebarn? 

Husarbeid = samboerapp.

Anonymkode: 3efbf...2b5

[AnonymBruker]

Jeg forstår hva du mener med "drar hjem spysyken". Det handler om hvor bevisst og forsiktig man er rundt sykdom når noe viktig skal skje for den andre. En av mine aller verste episoder med eksen handlet nettopp om uforsiktighet rundt smittsom sykdom når det var noe ekstremt viktig som skulle skje for meg i nær fremtid (operasjon). Den episoden ble slutten på hele forholdet. Jeg kjenner meg i det hele tatt veldig godt igjen i hele innlegget ditt. 

Etter parterapi og uendelige med samtaler så har jeg forstått at min eks ikke gjorde slike ting som du beskriver med mening. Det var ikke bevisst, såpass kan jeg godta og være med på forklaringen hans. Men - jeg mener fortsatt at det lå en slags ubevisst greie der hvor noe i hans handlingsmønster ville sabotere for meg. Noe i han, tydeligvis ubevisst, ville dra meg ned og ødelegge. Hadde jeg opplevd noe gøy en hel dag mens han var hjemme så slapp jeg ikke til med å få fortelle før han hadde snakket kjempelenge og detaljert om sin dag. Som innledningen sier, når noe var veldig viktig for meg, så var jeg alltid redd for hva slags sabotasje som ville komme. For meg ble det ikke til å leve med. Det ble ufattelig stressende, slitsomt og utmattende. Spesielt siden han virkelig ikke forsto hva jeg snakket om eller kunne forstå at jeg mente at han hadde ting å jobbe med. 

Anonymkode: 9e6b3...121

[AnonymBruker]

TS her. 

Tusen takk for så gode og varierte svar. Er hjelpsomt for å se ting litt fra begge sider. 

Kan svare på noen ting som går igjen:

• er mann, tantebarn var en intern glipp
• hensynene jeg har bedt henne ikke ta opp er 2 temaer, så ikke en lang liste, jeg har tenkt at det var en naturlig ting å dele om en har bestemte hensyn en ønsker at partner skal ta, og at dette er forskjellig fra hva en ser på nyhetene, og naturlig kommer utfor på jobb og bekjente, fordi partner og hjemmet er en trygg sone der det er meningen en skal kunne være trygg og lade, grunnen til at jeg trigges så sterkt er nettopp fordi jeg senker guarden, og har forsøkt å ha tillit til henne på dette
• jeg går i behandling, og jobber aktivt med mine psykisk utfordringer, er i jobb og forventer ikke at hun skal bære meg, være "hobbypsykolog" eller lignende
• det er ikke når jeg har dårlige perioder at disse tingene skjer, da er hun alltid omtenksom og forståelsesfull, og jeg har også full forståelse for at det kan være tungt å være rundt noen som sliter psykisk
• grunnen til at hun overnattet hos min kamerat var at hun "ikke tenkte over at det var et problem for meg", han hadde noen tegneserier hun ville se etter vi alle hadde vært på byen og jeg hadde gått tidligere hjem, så ble hun trøtt, bare ubetenksomhet 

Jeg ønsker naturligvis ikke at samboeren min skal gå på tå hev rundt meg, samtidig så har jo jeg de utfordringene jeg har, og selv om jeg får behandling for dem, så er det viktig for å bli bedre å ikke trigges på de tingene stadig vekk i eget hjem, det er noe med å finne roen til å hvile og bli bedre. Jeg har tenkt at vi alle har noen sår, noen. mer enn andre, og om en er sammen med noen som sliter med noe så vil en ønske å ta hensyn til det. Og det sier jo min kjæreste at hun ønsker, samtidig så greier hun ikke å følge det opp. Ser flere omtale det på lignende måte, så her må jeg prøve å sette meg litt mer inn i hvor stor grad det oppleves vanskelig å ta dette hensynet.

Anonymkode: f945e...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei! Siden dere har vært sammen såpass lenge og du har fortalt henne om din bagasje og hva som trigger traumereaksjoner, så forstår jeg godt din skepsis. Jeg hadde nok også tenkt meg nøye om hvis samboer stadig vekk hadde tatt opp samtaleteamer med triggere. Hadde nok som deg blitt skeptisk siden dette skjer i perioder du skal noe enten sosialt eller på jobb. 
 

På den annen side, hvis du trigges av «ingenting» i den forstand at triggere er noe som ofte er i nyhetsbilde og som det er normalt at folk snakker om, så kan jeg til en viss grad forstå at hun kan glemme seg. På den annen side igjen, så tenker jeg at mange hadde klart å unngå det som et samtaletema med akkurat deg. 
 

Dette koker ned til at jeg synes ikke du er parnoid, men at du viser sunn skepsis. 
 

I tillegg vil jeg nevne at jeg synes det virker som hun har en slags usunn makt over deg. Mange lever i forhold som ikke er bra for en fordi den andre er jo så bra på så mange måter og er glad i personen etc. Personlig mener jeg det er forskjell på nedbrytende oppførsel og dette med å være dårlig på husarbeid. Du bør kanskje ta et valg på hva du kan leve med og ikke. 
 

Lykke til ❤️

Anonymkode: c6b78...b28

Hei! Kunne du forklart hva du mener med usunn makt over meg? Jeg har tenkt litt på det samme, men er usikker på hva du legger i det.

Jeg tenker du har helt rett, selv om alt dette faktisk er uhell, så er det ikke sikkert jeg kan leve med det.

Takk!

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg forstår hva du mener med "drar hjem spysyken". Det handler om hvor bevisst og forsiktig man er rundt sykdom når noe viktig skal skje for den andre. En av mine aller verste episoder med eksen handlet nettopp om uforsiktighet rundt smittsom sykdom når det var noe ekstremt viktig som skulle skje for meg i nær fremtid (operasjon). Den episoden ble slutten på hele forholdet. Jeg kjenner meg i det hele tatt veldig godt igjen i hele innlegget ditt. 

Etter parterapi og uendelige med samtaler så har jeg forstått at min eks ikke gjorde slike ting som du beskriver med mening. Det var ikke bevisst, såpass kan jeg godta og være med på forklaringen hans. Men - jeg mener fortsatt at det lå en slags ubevisst greie der hvor noe i hans handlingsmønster ville sabotere for meg. Noe i han, tydeligvis ubevisst, ville dra meg ned og ødelegge. Hadde jeg opplevd noe gøy en hel dag mens han var hjemme så slapp jeg ikke til med å få fortelle før han hadde snakket kjempelenge og detaljert om sin dag. Som innledningen sier, når noe var veldig viktig for meg, så var jeg alltid redd for hva slags sabotasje som ville komme. For meg ble det ikke til å leve med. Det ble ufattelig stressende, slitsomt og utmattende. Spesielt siden han virkelig ikke forsto hva jeg snakket om eller kunne forstå at jeg mente at han hadde ting å jobbe med. 

Anonymkode: 9e6b3...121

Ja, og jeg forstår jo at dette han høre psykt ut for andre, og selv tenker jeg jo det "nå begynner jeg å bli helt på bærtur her!" bare for å tenke på det engang. Det er akkurat slik som du beskriver. Om det ikke er bevisst, som jeg aller mest tror, at hun ikke gjør det med vilje, så virker det etter hvert så påfallende, at det er vanskelig å ikke se det. Samtidig som jeg naturligvis har tvilen på at det er fordi jeg er stresset for tiden. Samtidig bare det å tenke i disse banene virker jo som en slags spiker i kista. Hvis jeg kan tenke dette om henne en gang, så er det kanskje ikke bra for noen av oss. 

Og det jeg tenker er at hun underbevisst saboterer når det er for lite fokus på henne, når ting går bra for meg. For da ender jeg opp med å droppe det jeg skal og hun får oppmerksomhet, tid og fokus. Så kanskje jeg uansett neste gang dette skjer, ikke skal la det ende med at hun får mye oppmerksomhet, for å se om det har en effekt. Og her også er det på det punktet at jeg nærmest venter på "the other shoe to drop", og sannheten er vel at selv om jeg oppriktig tror på at hun er ubetenksom og distré så kjennes det som at hun ikke respekterer meg. 

TS

Anonymkode: f945e...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg syns ikke du høres paranoid ut.

Det med å sove i seng ned kompis er laaaaangt over grensa til akseptabelt. Høres sprøtt ut.

Syns også det er helt merkelig at hun ikke evner å drite i å snakke om triggere. Hvor mange triggere snakker vi om her? 28 stk lissom, eller 3-4. Det er IKKE vanskelig å unngå et knippe av de.

Og hvis hun er usikker, hvorfor ikke bare spørre først eller la være å snakke om alt mulig dritt? Man trenger vel ikke pjatte om Turid og Sigrid og Laila og Henning og Lars og Trulte og Sara og Tormod og hvem som er syk med hva og hvem som sa hva og når hver eneste dag? 

(det sagt, vil jeg anbefale deg å jobbe med triggerne, slik at du ikke knekker sammen av TV2 nyhetene).

Jeg syns hun høres litt toxic ut, selv om spysyka kanskje var ekte. Mistenker du at den var fake?

 

Anonymkode: 176d3...88c

Glemte å svare på denne i fellesinnlegget. 

Jeg mister ikke at det var fake, det oppleves mer som at hennes ubetenksomhet og uforsiktighet rundt sykdom rammer særlig om jeg skal noe spesielt, på en slik måte at jeg ender med å droppe det jeg skal. F.eks å dra hjem til noen med smittsom sykdom rett før jeg skal noe viktig, og ikke dele det med meg så jeg kan skjerme meg fra smitte. Om dette hadde skjedd en gang, så er det uhell, det er det at det over tid har skjedd flere ganger og alltid på tidspunkt det passer særlig dårlig. Igjen, jeg kan være litt paranoid, og nettopp se de sammenhengene fordi jeg har begynt å tenke sånn, og at det bare er tilfeldig! Fullt åpen for det. 

TS

Anonymkode: f945e...943