Samboer liker ikke at jeg går ned i vekt

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg ta tak i det?? Jeg har siden februar lagt om livsstilen og kostholdet og kiloene renner bra av (har mye å gå på). Men merker at samboer er sur og negativ til dette.
 

Jeg gjør overhodet ikke noe til ulempe for samboer, det eneste er at han syns det er "ekkelt" når jeg spiser knekkebrød eller cottage cheese. Så jeg prøver å spise det ute feks. på vei til jobb og i lunsjen. Men noen ganger må jeg spise det hjemme.
 

Middagen er som før for hele familien, men jeg kjører 30%-50% porsjonsstørrelse og resten av tallerken er salat med tomat/avokado/grønnkål/hva enn som passer retten vi spiser. Jeg planlegger, handler og lager alt uansett. 
 

Jeg tvinger han ikke på tur, jeg tar treningen ofte uansett på jobb. 
 

Så hvorfor i alle dager denne motstanden?? Jeg har spurt pent, jeg har spurt krasst. Han bare snor seg unna og sier jeg innbiller meg alt🤷🏼‍♀️🤷🏼‍♀️ men altså når han gjør narr av meg for å takke nei til godis eller prøver å "lokke" meg til å spise dessert med han og barna så blir jeg egentlig lei meg og såret.

Passer endelig inn i gamle klær og føler meg skikkelig fin men han har ikke sagt ett eneste positivt ord. Skjønner jeg ikke er den unge freshe dama lenger, men litt klapp på skuldra for å ta helsa mi på alvor skulle jeg gjerne hatt av min partner. 
 

Har noen opplevd liknende?

Anonymkode: ac0c2...a99

[Queen19]

Kanskje han er redd for at du vil forlate han, etterhvert som du går ned i vekt og kanskje får bedre selvtillit? Kanskje han frykter at flere menn vil se etter deg osv? Tipper det bunner i egen usikkerhet, og at det ikke egentlig handler om deg. 

[AnonymBruker]

Han er redd for at du skal finne ut at du fortjener noe bedre, og gå fra ham, tror jeg. 

Anonymkode: 635af...10d

[AnonymBruker]

Bra jobba, det står respekt av å gjøre grep for helsa si ❤️ Hans motvilje kan handle om så mangt. Det kan være alt fra at han innerst inne vet at han burde tatt tak også, og at du blir en påminnelse om hvor «udugelig» han er. Det kan også være at han er redd for at du skal gå ned i vekt, få oppmerksomhet fra andre og gå fra han. Eller rett og slett bare at han ikke liker forandringer. Ville forsøkt (enda mer) å få tak i hva det egentlig handler om 🥰

Anonymkode: 6bc30...a91

[AnonymBruker]

Jeg pleide å være personen som prøvde å «lokke» folk til å spise usunne ting med meg og synes det var irriterende med de som skulle være så sunne hele tiden. Det handlet vel egentlig om misunnelse, og at jeg ikke orket at de skulle være «bedre» enn meg. Har samboeren din mange kilo ekstra? Kanskje han tenker det samme. 

Anonymkode: 307f6...f79

[AnonymBruker]

Dessverre er det noen menn og kvinner som ikke liker at partneren går ned i vekt.  Noen føler seg truet av det (redde for at andre skal finne partner attraktive, ellercat partner ønsker å være attraktiv for andre), noen  har et fetisj som gjør at de føler seg tiltrukket av høy vekt, og noen liker ikke forandring.

Du må uansett gjøre det som føles riktig for deg selv tross hans motvilje.

Anonymkode: f3117...0e7

[AnonymBruker]

Dette er dessverre alt for vanlig. 

Han er redd for at du skal få mer selvtillit, og se at du fortjener bedre enn det rasstappskvalet han er. 

Anonymkode: 58219...1a7

[Soft mann]

Det eneste sikre her på jorden, er at du skal leve med deg selv til du dør. Gjør det som passer deg best og de du trivest best med. Høres ut som du har fått til ein flott balanse mellom mat trening og familie. At gamle klær passer igjen er jo supert. Stå på dette blir flott

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan skal jeg ta tak i det?? Jeg har siden februar lagt om livsstilen og kostholdet og kiloene renner bra av (har mye å gå på). Men merker at samboer er sur og negativ til dette.
 

Jeg gjør overhodet ikke noe til ulempe for samboer, det eneste er at han syns det er "ekkelt" når jeg spiser knekkebrød eller cottage cheese. Så jeg prøver å spise det ute feks. på vei til jobb og i lunsjen. Men noen ganger må jeg spise det hjemme.
 

Middagen er som før for hele familien, men jeg kjører 30%-50% porsjonsstørrelse og resten av tallerken er salat med tomat/avokado/grønnkål/hva enn som passer retten vi spiser. Jeg planlegger, handler og lager alt uansett. 
 

Jeg tvinger han ikke på tur, jeg tar treningen ofte uansett på jobb. 
 

Så hvorfor i alle dager denne motstanden?? Jeg har spurt pent, jeg har spurt krasst. Han bare snor seg unna og sier jeg innbiller meg alt🤷🏼‍♀️🤷🏼‍♀️ men altså når han gjør narr av meg for å takke nei til godis eller prøver å "lokke" meg til å spise dessert med han og barna så blir jeg egentlig lei meg og såret.

Passer endelig inn i gamle klær og føler meg skikkelig fin men han har ikke sagt ett eneste positivt ord. Skjønner jeg ikke er den unge freshe dama lenger, men litt klapp på skuldra for å ta helsa mi på alvor skulle jeg gjerne hatt av min partner. 
 

Har noen opplevd liknende?

Anonymkode: ac0c2...a99

Han er din største overvekt. Usikker, egoistisk, selvopptatt.

Anonymkode: fbe33...d48

[Kullsyrevann]

Han er truet og liker ikke tanken på at han også må forbedre seg, eller så er han redd for at du skal forlate han. Høres ut som en forbanna idiot. Typ det samme som menn som ikke liker at dama kler seg pent og sminker seg. At du mest sannsynligvis øker livsalderen din og har det bedre i kroppen bryr han seg ikke om?

[Nonish91]

Hva er det med enkelte med å skrive kanskje han e sjalu. 
 

Det er ikke ditt problem på at han e sjalu eller ikke tåler det. Han burde heller støtte deg i det å heie på deg 🥰 istedenfor å lage kvalme å gjøre det motsatt av å motivere deg, neeei uff!! Synes det e veldig slitsomt det der. Jeg hadde bare mistet motivasjonen å følt me dårlig 

[Nonish91]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han er din største overvekt. Usikker, egoistisk, selvopptatt.

Anonymkode: fbe33...d48

Takk!!! 😅 dette jeg også mener! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan skal jeg ta tak i det?? Jeg har siden februar lagt om livsstilen og kostholdet og kiloene renner bra av (har mye å gå på). Men merker at samboer er sur og negativ til dette.
 

Jeg gjør overhodet ikke noe til ulempe for samboer, det eneste er at han syns det er "ekkelt" når jeg spiser knekkebrød eller cottage cheese. Så jeg prøver å spise det ute feks. på vei til jobb og i lunsjen. Men noen ganger må jeg spise det hjemme.
 

Middagen er som før for hele familien, men jeg kjører 30%-50% porsjonsstørrelse og resten av tallerken er salat med tomat/avokado/grønnkål/hva enn som passer retten vi spiser. Jeg planlegger, handler og lager alt uansett. 
 

Jeg tvinger han ikke på tur, jeg tar treningen ofte uansett på jobb. 
 

Så hvorfor i alle dager denne motstanden?? Jeg har spurt pent, jeg har spurt krasst. Han bare snor seg unna og sier jeg innbiller meg alt🤷🏼‍♀️🤷🏼‍♀️ men altså når han gjør narr av meg for å takke nei til godis eller prøver å "lokke" meg til å spise dessert med han og barna så blir jeg egentlig lei meg og såret.

Passer endelig inn i gamle klær og føler meg skikkelig fin men han har ikke sagt ett eneste positivt ord. Skjønner jeg ikke er den unge freshe dama lenger, men litt klapp på skuldra for å ta helsa mi på alvor skulle jeg gjerne hatt av min partner. 
 

Har noen opplevd liknende?

Anonymkode: ac0c2...a99

Om han er litt overvektig eller lite attraktiv selv er det nok misunnelse og frykt for at du skal bli ‘bedre enn ham. Mange overvektige finner hverandres selskap rundt maten og den usunne kosen. De de deler dette sammen og syns det er fint, prioriterer det fremfor å strebe etter idealet om å være slank. Kanskje han følte dere hadde noe slik og er redd for å miste dette når du nå plutselig skal være så sunn.

Er han slank og attraktiv selv så kan det være han liker deg overvektig.

Vet på generell basis at menn syns det er lite attraktivt med damer ‘på slanker’n’ som bare bestiller salat på resturant når den andre bestiller både forrett, biff og dessert. Kanskje han er redd for at du skal bli en sånn kvinne og syns det er trist at du kanskje skal holde på sånn resten av livet. For man må jo nesten det om man skal ned i vekt og holde seg der.

Anonymkode: 3dad5...b3c

[AnonymBruker]

Oi!!! Takk for svar og støtte alle sammen!! Det var litt uventet må jeg si. 
 

Men ja, han har en litt kraftig "pappakropp" så kan jo være noe i det. Jeg skal prøve å løfte den mulige dimensjonen inn neste gang vi snakker om det. For jeg kommer garantert til å få noen stygge kommentarer ila helgen. 
 

Jeg har virkelig prøvd å unngå at det skal påvirke han og kosen. Vi har jo alt det usunne i hus, og i går kveld bakte jeg sjokoladeboller til han og barna som de skal kose seg med i dag på tur. Jeg dør jo nærmest inni meg av den deilige lukta av bakst og smeltet sjokolade😂 men vil ikke være "hysterisk slankedame" og kreve alt usunt ut av hus. 

Anonymkode: ac0c2...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan skal jeg ta tak i det?? Jeg har siden februar lagt om livsstilen og kostholdet og kiloene renner bra av (har mye å gå på). Men merker at samboer er sur og negativ til dette.
 

Jeg gjør overhodet ikke noe til ulempe for samboer, det eneste er at han syns det er "ekkelt" når jeg spiser knekkebrød eller cottage cheese. Så jeg prøver å spise det ute feks. på vei til jobb og i lunsjen. Men noen ganger må jeg spise det hjemme.
 

Middagen er som før for hele familien, men jeg kjører 30%-50% porsjonsstørrelse og resten av tallerken er salat med tomat/avokado/grønnkål/hva enn som passer retten vi spiser. Jeg planlegger, handler og lager alt uansett. 
 

Jeg tvinger han ikke på tur, jeg tar treningen ofte uansett på jobb. 
 

Så hvorfor i alle dager denne motstanden?? Jeg har spurt pent, jeg har spurt krasst. Han bare snor seg unna og sier jeg innbiller meg alt🤷🏼‍♀️🤷🏼‍♀️ men altså når han gjør narr av meg for å takke nei til godis eller prøver å "lokke" meg til å spise dessert med han og barna så blir jeg egentlig lei meg og såret.

Passer endelig inn i gamle klær og føler meg skikkelig fin men han har ikke sagt ett eneste positivt ord. Skjønner jeg ikke er den unge freshe dama lenger, men litt klapp på skuldra for å ta helsa mi på alvor skulle jeg gjerne hatt av min partner. 
 

Har noen opplevd liknende?

Anonymkode: ac0c2...a99

Han er redd du er utro eller skal gå ifra han når du er tynn. Kan komme noem kjekkere å vise interesse 

Anonymkode: cb282...fe5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan skal jeg ta tak i det?? Jeg har siden februar lagt om livsstilen og kostholdet og kiloene renner bra av (har mye å gå på). Men merker at samboer er sur og negativ til dette.
 

Jeg gjør overhodet ikke noe til ulempe for samboer, det eneste er at han syns det er "ekkelt" når jeg spiser knekkebrød eller cottage cheese. Så jeg prøver å spise det ute feks. på vei til jobb og i lunsjen. Men noen ganger må jeg spise det hjemme.
 

Middagen er som før for hele familien, men jeg kjører 30%-50% porsjonsstørrelse og resten av tallerken er salat med tomat/avokado/grønnkål/hva enn som passer retten vi spiser. Jeg planlegger, handler og lager alt uansett. 
 

Jeg tvinger han ikke på tur, jeg tar treningen ofte uansett på jobb. 
 

Så hvorfor i alle dager denne motstanden?? Jeg har spurt pent, jeg har spurt krasst. Han bare snor seg unna og sier jeg innbiller meg alt🤷🏼‍♀️🤷🏼‍♀️ men altså når han gjør narr av meg for å takke nei til godis eller prøver å "lokke" meg til å spise dessert med han og barna så blir jeg egentlig lei meg og såret.

Passer endelig inn i gamle klær og føler meg skikkelig fin men han har ikke sagt ett eneste positivt ord. Skjønner jeg ikke er den unge freshe dama lenger, men litt klapp på skuldra for å ta helsa mi på alvor skulle jeg gjerne hatt av min partner. 
 

Har noen opplevd liknende?

Anonymkode: ac0c2...a99

Først og fremst,så bra at du klarer det👍Du er dr!tflink.Han er livredd for å bli byttet ut,det skjer jo forandringer.Han er usikker og sikker litt redd også.Frykt for at du skal finne noe bedre(jeg bare antar her)Jeg heier på deg👌

Anonymkode: cd5b3...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

For jeg kommer garantert til å få noen stygge kommentarer ila helgen. 
 

Jeg har virkelig prøvd å unngå at det skal påvirke han og kosen. Vi har jo alt det usunne i hus, og i går kveld bakte jeg sjokoladeboller til han og barna som de skal kose seg med i dag på tur. Jeg dør jo nærmest inni meg av den deilige lukta av bakst og smeltet sjokolade😂 men vil ikke være "hysterisk slankedame" og kreve alt usunt ut av hus. 

vet nesten ikke hvordan jeg skal ordlegge meg.... 

Du virker å være et tvers igjennom loyalt menneske med et hjerte av gull 

Familien din vet ikke å sette pris på hva de har i deg 

Anonymkode: dd576...9e7

[AnonymBruker]

Men dette med utroskap, hvorfor skulle dette kommet opp som en frykt nå? Bare fordi jeg vil komme i form igjen og være frisk. 
 

Vi har vært sammen i 15 år snart! Helt siden vi var i starten av 20-årene. Det var jo mye større "risiko" på den tiden hvor vi ikke hadde noen bekymringer og forpliktelser😂 Jeg gav han et løfte da, og jeg gav han et løfte da vi giftet oss. Og på denne tiden har vi vært igjennom tykt og tynt og han har tatt imot sin egen sønn som jeg har båret frem for han.  

Altså hvordan i alle dager tenker man plutselig at "ja nå kommer min trofaste kone som er ryggraden i denne familien til å ligge rundt fordi hun ikke lenger drasser på 50 kg ekstra". 
 

Men wow for en utrolig oppløftende gjeng dere er! Takk for støtte i denne endringen! 

Anonymkode: ac0c2...a99

[Gjest Blåmonster]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvordan skal jeg ta tak i det?? Jeg har siden februar lagt om livsstilen og kostholdet og kiloene renner bra av (har mye å gå på). Men merker at samboer er sur og negativ til dette.
 

Jeg gjør overhodet ikke noe til ulempe for samboer, det eneste er at han syns det er "ekkelt" når jeg spiser knekkebrød eller cottage cheese. Så jeg prøver å spise det ute feks. på vei til jobb og i lunsjen. Men noen ganger må jeg spise det hjemme.
 

Middagen er som før for hele familien, men jeg kjører 30%-50% porsjonsstørrelse og resten av tallerken er salat med tomat/avokado/grønnkål/hva enn som passer retten vi spiser. Jeg planlegger, handler og lager alt uansett. 
 

Jeg tvinger han ikke på tur, jeg tar treningen ofte uansett på jobb. 
 

Så hvorfor i alle dager denne motstanden?? Jeg har spurt pent, jeg har spurt krasst. Han bare snor seg unna og sier jeg innbiller meg alt🤷🏼‍♀️🤷🏼‍♀️ men altså når han gjør narr av meg for å takke nei til godis eller prøver å "lokke" meg til å spise dessert med han og barna så blir jeg egentlig lei meg og såret.

Passer endelig inn i gamle klær og føler meg skikkelig fin men han har ikke sagt ett eneste positivt ord. Skjønner jeg ikke er den unge freshe dama lenger, men litt klapp på skuldra for å ta helsa mi på alvor skulle jeg gjerne hatt av min partner. 
 

Har noen opplevd liknende?

Anonymkode: ac0c2...a99

En svak mann bryter ned sin kone( handler om kontroll) en sterk mann står i ringen med henne og heier!

kan være han er beta, og er redd for at du er på vei ut.

[myMa]

Gratulerer med en vellykket livsstilsendring! 👏

Mannen din er nok sjalu som flere skriver. Eller redd for å miste deg siden du blir mer attraktiv for andre. Eller han er bitter fordi dere ikke er sammen om matsyndene lenger. 

Om han fortsetter slik kan vel dette bli en selvoppfyllende profeti for ham. Jeg hadde i hvertfall taklet det veldig dårlig hvis mannen min ikke hadde støttet meg i en slik prosess.