Samboer ønsker egentlig en godværskjæreste. Hvordan håndtere?

[AnonymBruker]

Jeg har en snill, rolig og huslig samboer som jeg har vært sammen med i rundt seks år. Han er utrolig hyggelig, blir sjeldent sint, virker til å være tiltrukket av meg fysisk og sånt. Problemet oppstår når jeg står i noe veldig vanskelig, eller bare ønsker å lufte et problem. Han lytter oppmerksomt mens jeg forteller. I det jeg er ferdig begynner han å prate om noe helt annet, og vi kommer aldri tilbake til temaet igjen. Hver. Jævla. Gang. Tidligere tenkte jeg at han kanskje må tenke litt før han svarer, og prate om noe annet i mellomtiden, men vi kommer jo aldri tilbake til temaet. Det resulterer i at jeg må håndtere absolutt alt alene. Det er følelsesmessig tungt. Og før noen spør, så bruker jeg å lytte, svare og diskutere når han kommer med et problem. Så det er ikke slik at ingen av oss bryr seg. Hvordan håndtere situasjonen? Har flere her slike samboere?

Anonymkode: 1b9c9...93b

[AnonymBruker]

Dumpe alle følelsene dine kan du vel gjøre med venninner? Sorry og måtte si det, men mye av det dere damer vil snakke om og diskutere er utrolig lite interessant.

Det går nok andre veien også bare sånn at kg hønene her ikke klikker.

Anonymkode: eaf40...2de

[AnonymBruker]

Bli en uværskjæreste.

Anonymkode: e29e2...a3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dumpe alle følelsene dine kan du vel gjøre med venninner? Sorry og måtte si det, men mye av det dere damer vil snakke om og diskutere er utrolig lite interessant.

Det går nok andre veien også bare sånn at kg hønene her ikke klikker.

Anonymkode: eaf40...2de

Her var det snakk om at min mor var døden nær, mens min far satt fortvilt og hjelpeløs igjen, uten at jeg kunne hjelpe dem der og da. En annen ting var alvorlig diagnose hos meg som ble avdekket etter flere års utredning. Hvis dette er veldig lite interessant for partner, så bør vi kanskje ikke være partnere? Venninner har jeg ikke.

Anonymkode: 1b9c9...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her var det snakk om at min mor var døden nær, mens min far satt fortvilt og hjelpeløs igjen, uten at jeg kunne hjelpe dem der og da. En annen ting var alvorlig diagnose hos meg som ble avdekket etter flere års utredning.

Anonymkode: 1b9c9...93b

Du vet at din partner dessverre ikke er der for deg. Hva får du ut av forholdet? 

Anonymkode: e29e2...a3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Her var det snakk om at min mor var døden nær, mens min far satt fortvilt og hjelpeløs igjen, uten at jeg kunne hjelpe dem der og da. En annen ting var alvorlig diagnose hos meg som ble avdekket etter flere års utredning. Hvis dette er veldig lite interessant for partner, så bør vi kanskje ikke være partnere? Venninner har jeg ikke.

Anonymkode: 1b9c9...93b

Jeg opplevde det samme med eksen. Faren min døde og moren min ble raskt dement av det, jeg satt igjen med alt, han sukka tungt og begynte å snakke om at han hadde litt vondt i magen.

Dump dette evige offeret som aldri har noe til overs for deg og det du opplever og redd deg selv. Den dagen du dør eller ikke er til nytte for ham mer, går han bare på neste, som en parasitt. 

Anonymkode: 59396...3e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg opplevde det samme med eksen. Faren min døde og moren min ble raskt dement av det, jeg satt igjen med alt, han sukka tungt og begynte å snakke om at han hadde litt vondt i magen.

Dump dette evige offeret som aldri har noe til overs for deg og det du opplever og redd deg selv. Den dagen du dør eller ikke er til nytte for ham mer, går han bare på neste, som en parasitt. 

Anonymkode: 59396...3e0

Problemet er at dette er det eneste negative vi har. Sexen er knall, han er snill, romantisk, gjør MYE for meg og mine barn, jobber hardt, er rettferdig mht. fordeling av pliktene hjemme, har samme type humor, samme musikksmak, er intelligent og interessant å prate med. Derfor sitter det langt inne å bare forlate ham på grunn av denne ene tingen.

Anonymkode: 1b9c9...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du vet at din partner dessverre ikke er der for deg. Hva får du ut av forholdet? 

Anonymkode: e29e2...a3d

Mye. Gode, interessante samtaler, hjelpende hånd til det praktiske, mye latter, mange fine felles opplevelser, god sex og romantikk.

Anonymkode: 1b9c9...93b

[AnonymBruker]

Samme dilemma her. Jeg har begynt å lufte det til ei venninne i stedet for (det går toveis), da hun er mye bedre til alt som har med "uvær" å gjøre. Jeg har til og med sagt til min samboer at det er et problem at han er akkurat sånn, og det samme skjedde da. Så nå har jeg gått i nesten et år, og kun delt "uvær" med venninna mi, og jeg antar samboer tror alt er gull og grønne skoger i livet mitt 🤷‍♀️ Han lufter alt sånt til meg, og jeg responderer, støtter og kommer med råd ved behov. Jeg er der for ham med hele meg, og er oppriktig interessert i alle hans sider i livet.

Vi har det så veldig bra på alle andre områder, og jeg tror at hvis jeg hadde hatt mer "uvær" enn det jeg har (jeg er temmelig avbalansert og rolig, så livet er oftest sus og dus), så ville det vært et direkte problem.

Anonymkode: b25d4...04b

[Meowe]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dumpe alle følelsene dine kan du vel gjøre med venninner? Sorry og måtte si det, men mye av det dere damer vil snakke om og diskutere er utrolig lite interessant.

Det går nok andre veien også bare sånn at kg hønene her ikke klikker.

Anonymkode: eaf40...2de

Må alt være så interessant bestandig for at en mann skal bry seg? Jeg syns ikke det er spesielt interessant å lage middag, vaske klærne til barna eller støvsuge. Men, jeg gjør det likevel fordi det er nødvendig.

Skal man være i et forhold så man gjøre jobben også. Og noe av den jobben er å lytte og sparre med partneren sin uansett hvor uinteressant du syntes at det er.

[AnonymBruker]

Har du tatt opp problemstillingen og hvor skadelig det er for forholdet deres?

Anonymkode: f5895...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Samme dilemma her. Jeg har begynt å lufte det til ei venninne i stedet for (det går toveis), da hun er mye bedre til alt som har med "uvær" å gjøre. Jeg har til og med sagt til min samboer at det er et problem at han er akkurat sånn, og det samme skjedde da. Så nå har jeg gått i nesten et år, og kun delt "uvær" med venninna mi, og jeg antar samboer tror alt er gull og grønne skoger i livet mitt 🤷‍♀️ Han lufter alt sånt til meg, og jeg responderer, støtter og kommer med råd ved behov. Jeg er der for ham med hele meg, og er oppriktig interessert i alle hans sider i livet.

Vi har det så veldig bra på alle andre områder, og jeg tror at hvis jeg hadde hatt mer "uvær" enn det jeg har (jeg er temmelig avbalansert og rolig, så livet er oftest sus og dus), så ville det vært et direkte problem.

Anonymkode: b25d4...04b

Jeg har samme problem - vi har det utrolig bra på alle andre områder. Jeg kommer dessverre fra to forhold med psykisk vold, utroskap og masse annen dritt, så det her er jo hundre hakk bedre enn det jeg hadde før. Jeg opplevde blant annet langvarig sexnekt fra den ene eksen, noe som ødela selvbildet mitt komplett. Her fungerer alt bortsett fra denne ene tingen. Og denne tingen er dessverre plagsomt viktig nå som det faktisk stormer rundt meg, og jeg har ingen andre å prate med.

Anonymkode: 1b9c9...93b

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Her var det snakk om at min mor var døden nær, mens min far satt fortvilt og hjelpeløs igjen, uten at jeg kunne hjelpe dem der og da. En annen ting var alvorlig diagnose hos meg som ble avdekket etter flere års utredning. Hvis dette er veldig lite interessant for partner, så bør vi kanskje ikke være partnere? Venninner har jeg ikke.

Anonymkode: 1b9c9...93b

Noen begynner å snakke om noe annet, fordi de tror det kan være en trøst i å få tankene over på noe annet når man står i problemer man ikke kan gjøre noe med her og nå. Det kan også være en beskyttelsesmekanisme for egen del; det at du hadde en alvorlige sykdom kunne være veldig vanskelig for samboeren din å ta innover seg.
 

Uansett, alt vi svarer deg her angående mulige grunner vil jo bare bli spekulasjoner. Så du må jo snakke med han om dette, og prøvde å finne ut av grunnen til hvorfor han begynner å snakke om noe annet. Og videre om det kan gjøres noe med (om han klarer å begynne å prate om sånne type problemer), eller om du må finne ut om hvorvidt det at han ikke klager å prate om problemer er noe du kan leve med i et forhold eller ikke. 

Anonymkode: 615f5...b4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du tatt opp problemstillingen og hvor skadelig det er for forholdet deres?

Anonymkode: f5895...a50

Jeg har snakket med ham, og fått noen svadasvar om at han ikke tenkte, at han skulle skjerpe seg og så videre.

Anonymkode: 1b9c9...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Problemet er at dette er det eneste negative vi har. Sexen er knall, han er snill, romantisk, gjør MYE for meg og mine barn, jobber hardt, er rettferdig mht. fordeling av pliktene hjemme, har samme type humor, samme musikksmak, er intelligent og interessant å prate med. Derfor sitter det langt inne å bare forlate ham på grunn av denne ene tingen.

Anonymkode: 1b9c9...93b

Han er perfekt untatt når du trenger et partnerskap og en støtte. Han forventer garantert din støtte om det er han som opplever noe.

Anonymkode: e29e2...a3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dumpe alle følelsene dine kan du vel gjøre med venninner? Sorry og måtte si det, men mye av det dere damer vil snakke om og diskutere er utrolig lite interessant.

Det går nok andre veien også bare sånn at kg hønene her ikke klikker.

Anonymkode: eaf40...2de

Tror du at alt det dere menn er opptatt av, er så jævla interessant, da? Jeg har gjespet meg (innvendig) gjennom min del av "samtaler" med menn som snakker oppglødd om bilen sin (eller hva det måtte være) med en tydelig forventning om at jeg skal være like entusiastisk. For meg er en bil et framkomstmiddel, det eneste som er interessant med den er at den er økonomisk og driftssikker.

Poenget er at man stiller opp - også emosjonelt - for de man er glad i, uavhengig av hvor '"interessant" det er. 

Anonymkode: 47d6d...1c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Her var det snakk om at min mor var døden nær, mens min far satt fortvilt og hjelpeløs igjen, uten at jeg kunne hjelpe dem der og da. En annen ting var alvorlig diagnose hos meg som ble avdekket etter flere års utredning. Hvis dette er veldig lite interessant for partner, så bør vi kanskje ikke være partnere? Venninner har jeg ikke.

Anonymkode: 1b9c9...93b

anbefaler deg å få deg venner. Blir jo veldig tungt for mannen din å måtte være alt for deg…

 

Min mann er ikke noe god på å lufte vonde tanker med, men han er veldig fin på andre områder. Så snakker jeg heller med venninner om kjipe ting. Mannen har ikke så mange venner, dessverre, og jeg skulle virkelig ønske han hadde det!

Anonymkode: b0db2...987

[AnonymBruker]

For meg er dette så viktig at det er ikke er et godt forhold uten at jeg har den støtten. De andre tingene du nevner kan jeg dele med mange personer. Støtte på dårlige dager er hjørnesteinen.

Anonymkode: f0b6b...e5b

[AnonymBruker]

Basert på hva jeg i perioder har trengt av mannen gjennom 20 år, så hadde jeg faktisk dumpet tidlig i et nytt forhold om jeg opplevde det du gjør.

Problemene du har tidlig i forholdet, i 20-årene, er ingenting mot hva livet etterhvert vil by på av sykdom, død, sorg, og kriser. Og da vil du trenge en som bærer deg de dagene du ikke klarer det selv. 

Anonymkode: 2f2e6...d10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dumpe alle følelsene dine kan du vel gjøre med venninner? Sorry og måtte si det, men mye av det dere damer vil snakke om og diskutere er utrolig lite interessant.

Det går nok andre veien også bare sånn at kg hønene her ikke klikker.

Anonymkode: eaf40...2de

Hvis du evner å lese ser du at han dumper sine problemer på TS og hun lytter. KG gjøkene kan godt ta til seg at menn forventer all verdens støtte men en del gir lite tilbake. Men jeg tror det er utenfor dine fatteevner.

Anonymkode: f0b6b...e5b