Tvangssosialisering på jobb...

[AnonymBruker]

Jeg er relativt ny i en jobb jeg trives kjempegodt i. Fagmessig trives jeg svært godt. Jeg er som ansatt en som jobber effektivt, presist og leverer høy kvalitet på arbeidet mitt (er tilbakemeldinger fra leder iallefall, får altså mye skryt også fra nærmeste kollegaer). Jeg er svært sjeldent syk og er pliktoppfyllende generelt, og tar nok mer ansvar enn jeg må. 

Problemet er at sosialt sett på arbeidsplassen så er det få til ingen personer jeg matcher med i kjemi med, eller er sosialt interessert i, annet enn høflig smalltalk i gangen når man henter seg en kaffe. Jeg er generelt følsom på hvem jeg liker og ikke liker, har ikke noe problem med å arbeide i grupper eller faglig sett, men jeg har ikke lyst eller energi til å bruke tid på dem sånn privat. Og jeg er lite interessert i å høre om deres liv, eller dele av mitt eget liv til kollegaer. 

På tidligere arbeidsplasser har jeg fått svært nære vennskap og har trivdes bedre sosialt enn faglig (men da egentlig vært misfornøyd faglig), så jeg er for ordens skyld ikke sær på dette, det er rett og slett folk på denne arbeidsplassen som gjør meg slik. 

Det er forventet at jeg deltar i felles lunsj, spesielt nå som jeg fortsatt er ganske ny. Har tvunget meg selv til dette i noen måneder nå, det er like smertefullt hver gang med pinlige stillheter og "hehe" og snakk om vær og vind... Med en haug folk i kantina på et stort bord, der de andre som har jobbet sammen i mange år er superkleine med hverandre. Jeg vil heller ringe min mor eller min samboer i ubetalt lunsj, eller sitte i stillhet og scrolle på telefonen, enn å tvinges til å hate livet mitt i 30 minutter hver dag 😅 Jeg regelrett gruer meg når det nærmer seg lunsj. Enkelte dager klarer jeg bare ikke, og finner en unnskyldning for å ikke delta. 

Nå er det sendt ut invitasjon til aktivitet som skal foregå på helg i fritiden, over mange timer, i tillegg uten alkohol (jeg hadde kanskje overlevd mer om jeg fikk tatt meg en pils eller to). Og jeg klarer ikke tanken på å bruke en verdifull dag på helg der jeg må sosialisere meg med mennesker jeg får nok av i lunsjen en halvtime på hverdag... Men jeg kjenner presset til forventningene om at jeg skal delta, og skuffelsen fra leder om jeg sier nei. Vurderer å bare melde meg på og deretter melde meg syk kvelden før, det er jo på helg og fritid, så jeg trenger ikke akkurat tenke på bruk av egenmelding. 

Burde jeg ta opp dette med lederen min? Jeg er som sagt kjempefornøyd i selve jobben og det jeg gjør, men hater denne tvangssosialiseringen... Jeg har mer enn nok venner utenom jobb, en tidkrevende hobby jeg bruker fritiden min på, og tok jo ikke denne jobben for å få flere venner...

Hadde det nå enda vært at jeg følte jeg klikket godt med 2-3 personer der, men jeg gjør jo ikke det heller. Og jeg gjør en svært god jobb generelt, så det er jo ikke grunn til å si meg opp akkurat. Blir jeg stemplet som skikkelig særing om jeg tar det opp? 

Anonymkode: a8feb...bdc

[AnonymBruker]

Si at du er opptatt den helgen, verre er det ikke. Ingen forventer at de ansatte setter av helgen til sammenkomst på jobben. 

Om du ikke skal spise lunsj i kantinen, sitter du da på eget kontor? Det er bare bra å komme seg ut av kontoret sitt, nå blir det snart sommer så kanskje du kan gå ut på kafe eller nyte lunsjen utenfor jobben? 

Ingen forventer at kollegaer skal bli venner, men å ha det fint på jobb og bidra til det sosiale i den grad man klarer burde gå fint for de fleste og bygger opp til godt arbeidsmiljø. 

Anonymkode: dad99...624

[AnonymBruker]

Er det ingen som er gode venner på det stedet eller? Høres superkleint ut.

Det er vel kanskje siden det er så tamt og kleint arbeidsmiljø at de driver med denne tvangssosialiseringen. Som høres feilslått og mislykket ut.

Jeg ville anbefalt å smøre gjengen med litt alkohol, ikke for å være barnslig eller skape drikkepress, men det er faktisk sykt hvor mye bedre venner og mindre kleine nordmenn kan bli over en øl eller tre, altså.. Denne avdelingen trenger litt skjenk. 

Når det kommer til aktivitet i helgen, så er det jo bare å si at man ikke kan, egentlig. De har ikke noe med dine avtaler på fritiden. De burde ha sosiale arrangementer i arbeidstiden, en middag etter jobb her og der. Helgen er hellig for de fleste, spesielt de med barn.

Jeg har jobbet i en klein avdeling selv, det er helt rart for det er mange sosiale og utadvente folk der, de bare går ikke sammen. For mange forskjellige personligheter. Vi slipper å spise lunsj med hverandre da, lunsjen styrer vi helt selv. Det burde dere også få gjøre. Det er din tid det også, du kan gjøre hva du vil med den.

Anonymkode: 8aebe...b9e

[AnonymBruker]

Si du er opptatt den helgen, ikke ta opp noe med leder. Ikke gå til felles lunsj hvis du ikke vil. At du ikke deltar på aktiviteter i helgene, kan vel ingen reagere på. Selv hadde jeg deltatt på lunsj av og til for å ikke virke for sær. Kanskje det til og med blir litt hyggelig av og til.

Anonymkode: b4cfb...aae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg er relativt ny i en jobb jeg trives kjempegodt i. Fagmessig trives jeg svært godt. Jeg er som ansatt en som jobber effektivt, presist og leverer høy kvalitet på arbeidet mitt (er tilbakemeldinger fra leder iallefall, får altså mye skryt også fra nærmeste kollegaer). Jeg er svært sjeldent syk og er pliktoppfyllende generelt, og tar nok mer ansvar enn jeg må. 

Problemet er at sosialt sett på arbeidsplassen så er det få til ingen personer jeg matcher med i kjemi med, eller er sosialt interessert i, annet enn høflig smalltalk i gangen når man henter seg en kaffe. Jeg er generelt følsom på hvem jeg liker og ikke liker, har ikke noe problem med å arbeide i grupper eller faglig sett, men jeg har ikke lyst eller energi til å bruke tid på dem sånn privat. Og jeg er lite interessert i å høre om deres liv, eller dele av mitt eget liv til kollegaer. 

På tidligere arbeidsplasser har jeg fått svært nære vennskap og har trivdes bedre sosialt enn faglig (men da egentlig vært misfornøyd faglig), så jeg er for ordens skyld ikke sær på dette, det er rett og slett folk på denne arbeidsplassen som gjør meg slik. 

Det er forventet at jeg deltar i felles lunsj, spesielt nå som jeg fortsatt er ganske ny. Har tvunget meg selv til dette i noen måneder nå, det er like smertefullt hver gang med pinlige stillheter og "hehe" og snakk om vær og vind... Med en haug folk i kantina på et stort bord, der de andre som har jobbet sammen i mange år er superkleine med hverandre. Jeg vil heller ringe min mor eller min samboer i ubetalt lunsj, eller sitte i stillhet og scrolle på telefonen, enn å tvinges til å hate livet mitt i 30 minutter hver dag 😅 Jeg regelrett gruer meg når det nærmer seg lunsj. Enkelte dager klarer jeg bare ikke, og finner en unnskyldning for å ikke delta. 

Nå er det sendt ut invitasjon til aktivitet som skal foregå på helg i fritiden, over mange timer, i tillegg uten alkohol (jeg hadde kanskje overlevd mer om jeg fikk tatt meg en pils eller to). Og jeg klarer ikke tanken på å bruke en verdifull dag på helg der jeg må sosialisere meg med mennesker jeg får nok av i lunsjen en halvtime på hverdag... Men jeg kjenner presset til forventningene om at jeg skal delta, og skuffelsen fra leder om jeg sier nei. Vurderer å bare melde meg på og deretter melde meg syk kvelden før, det er jo på helg og fritid, så jeg trenger ikke akkurat tenke på bruk av egenmelding. 

Burde jeg ta opp dette med lederen min? Jeg er som sagt kjempefornøyd i selve jobben og det jeg gjør, men hater denne tvangssosialiseringen... Jeg har mer enn nok venner utenom jobb, en tidkrevende hobby jeg bruker fritiden min på, og tok jo ikke denne jobben for å få flere venner...

Hadde det nå enda vært at jeg følte jeg klikket godt med 2-3 personer der, men jeg gjør jo ikke det heller. Og jeg gjør en svært god jobb generelt, så det er jo ikke grunn til å si meg opp akkurat. Blir jeg stemplet som skikkelig særing om jeg tar det opp? 

Anonymkode: a8feb...bdc

Bare si du har planer, skyld på hobbyen din eller noe. Jeg er med på noen få jobb arrangement, men ikke i nærheten av alle. Jeg har likevel kollegaer jeg er med på fritiden. 

Du kan også sitte på telefonen uten å nå drive å snakke med alt å alle. Snakk med alle noen minutter så sett deg med telefonen å gjør noe. Ikke bry deg om presset. 

Anonymkode: 515ff...fc7

[Rosalilje84]

I UBETALT lunsj gjør du hva du vil. Du er ikke til arbeidsgivers disposisjon, og kan ikke tvinges/beordres til å sitte en bestemt plass og gjøre bestemte ting. Det samme gjelder den sosiale sammenkomsten på en helg. Dette er ikke arbeidstid, og du har ingen plikt til å delta. Jeg hadde takket høflig nei og sagt at jeg hadde andre planer.

[AnonymBruker]

Jeg liker å bare droppe lunsj på jobb, drar heller hjem en halvtime tidligere.

Anonymkode: 0a852...0ae

[AnonymBruker]

En av fordelene med å ha blitt noen år, er at jeg ikke orker å unnskylde meg. Jeg gjør jobben min, er god i jobben min, deltar ikke på noe som helst sosiale ting utenfor arbeidstid. Er det i arbeidstid og obligatorisk oppmøte forholder jeg meg til det. 

Anonymkode: 3f6d5...eef

[Janina1]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

En av fordelene med å ha blitt noen år, er at jeg ikke orker å unnskylde meg. Jeg gjør jobben min, er god i jobben min, deltar ikke på noe som helst sosiale ting utenfor arbeidstid. Er det i arbeidstid og obligatorisk oppmøte forholder jeg meg til det. 

Anonymkode: 3f6d5...eef

Samme her. 

Hos oss er det blitt en ny uting å ha lunsjmøter, altså a la personalmøter eller faglig oppdatering i lunsjpausen. Men sånn til vanlig er jeg blitt mye flinkere til å gå fra avdelingen når jeg har lunsj. 

[AnonymBruker]

Ja, innerst inne har jeg jo lyst til å gi faen i forventingene til sosiale greier som lunsj og aktiviteter på fritiden, men det er ikke så veldig enkelt når man er ganske fersk og fortsatt i prøvetid. Med tiden vil jeg nok bli trygg nok på å gjøre akkurat som jeg vil, og jeg ser jo også at det er svært mange som aldri kommer til felles lunsj også. Enkelte har jeg aldri sett i felles lunsj, de holder seg også på kontorene sine, de har jeg pratet masse med faglig, så det er ikke sånn at disse ikke fungerer sosialt heller. Så det kan umulig være bare meg som føler det slik under sosiale samlinger...

Det er ingenting galt med selve menneskene som jobber der, det er bare kræsj i personligheter og dynamikk, spesielt i større gruppe. 

Takk for tips, jeg vil da ikke ta det opp med leder. Gleder meg til jeg føler meg trygg nok på at jeg kan droppe felles lunsj fullstendig... Og at leder bare "gir opp" denne psykiske tvangen på det, og er fornøyd så lenge jeg gjør en god jobb og fungerer ellers i samarbeid med andre. 

Ts 

Anonymkode: a8feb...bdc

[AnonymBruker]

Dette er som å lese om meg selv. Både tidligere jobberfaring,nåværende og hvordan jeg fungerer i jobb! 

Jeg holder fortsatt ut etter 3 år. Lunsjen er noe mindre klein fordi jeg har blitt vant til det på en annen måte. Jeg deltar ikke på sosiale sammenkomster (det er det mange som ikke gjør...).

Det tærer på meg og ikke ha det bra sosialt på jobbe det skal sies. Vurderer andre jobber, men andre ting som holder meg igjen her. Men ser det sosiale på jobb er veldig viktig (har jo opplevd motsatt før) og savner det hver dag... 

Anonymkode: ed906...a51

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg liker å bare droppe lunsj på jobb, drar heller hjem en halvtime tidligere.

Anonymkode: 0a852...0ae

Du er heldig som er ansatt en plass som godtar dette.

Anonymkode: 639ba...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er som å lese om meg selv. Både tidligere jobberfaring,nåværende og hvordan jeg fungerer i jobb! 

Jeg holder fortsatt ut etter 3 år. Lunsjen er noe mindre klein fordi jeg har blitt vant til det på en annen måte. Jeg deltar ikke på sosiale sammenkomster (det er det mange som ikke gjør...).

Det tærer på meg og ikke ha det bra sosialt på jobbe det skal sies. Vurderer andre jobber, men andre ting som holder meg igjen her. Men ser det sosiale på jobb er veldig viktig (har jo opplevd motsatt før) og savner det hver dag... 

Anonymkode: ed906...a51

Ja, jeg har alltid hatt det veldig bra sosialt på jobb og det har for meg, når jeg var yngre, vært en stor del av trivsel på jobb. 

Nå som jeg har et så godt og stort nettverk utenom jobb, og i tillegg har blitt litt kresen på hva slags mennesker jeg bruker tiden min på, så gjør det meg ikke noe å ikke være sosial på jobb. Jeg vil uansett være det, ved at jeg jobber mye med ulike avdelinger, og det er bare fint. Men jeg trenger ikke venner på jobb for å trives. Det er faktisk viktigere med det faglige og lønn for min del. I tillegg til en flink leder ellers, og godt samarbeid spesielt i egen avdeling. 

Ts 

Anonymkode: a8feb...bdc

[AnonymBruker]

TS, dette vil sikkert gå seg til litt, når du har jobbet der litt lengre og har fått den pondusen som skal til for å føle at det er helt greit å ta lunsjen inne på kontoret eller gå en tur i lunsjen hvis det er fint vær, el.l.

På jobben min trivdes jeg lenge ikke sosialt sett. Folk diskuterer sykling til jobben, fjellturer, skiturer og strikke-oppskrifter. Jeg følte meg helt malplassert. Men en gang begynte jeg å snakke om en pub-quiz jeg var med på, og plutselig var det et par andre kolleger som jeg ikke kjente så godt, som liksom hadde druknet i mengden av strikkefanatikerne, som ble interesserte, og etter hvert har vi dannet et eget pub quiz lag, og det har gjort underverker for min trivsel på jobb å "oppdage" at det fantes kolleger som jeg trivdes med.

Nå har jeg blitt såpass varm i trøya at når jobben planlegger en kveldstur i skogen og jeg blir invitert med, kan jeg uten blygsel si at på dert tidspunktet sitter jeg nok dypt inne i min tredje øl på puben, så dere får klare dere uten meg.

Så gi det litt tid. Da blir det lettere å melde seg ut av det sosiale hvis du ønsker det, eller å finne likesinnede hvis det skulle være noen slike der.

Anonymkode: a49c5...de4

[AnonymBruker]

Jobber også et sånt sted. Folk er ok hver for seg, men ingen fungerer til å ha en samtale samlet liksom. Blir bare ukomfortabelt. I starten følte jeg meg forpliktet til å delta, men jag fant ut ingenting ble bedre av det- gjengen går bare ikke sammen, og jeg grudde meg til disse tingene. Har det bedre på jobb når jeg bare pusler med mitt og deltar på det som er obligatorisk. Invitasjoner er som regel på mail og da takker jeg bare nei uten å forklare. Fritiden min er min.

Anonymkode: 5a4a0...f73