Oppgjør ved separasjon/skilsmisse

[AnonymBruker]

JegHeterIkkeBerit skrev (19 minutter siden):

Det er jo nettopp fordi jeg ikke er sikker at jeg spør her. Hadde jeg vært 100% sikker hadde jeg droppa det. Jeg er interessert i å få fram nyansene, hva ville andre gjort i min situasjon. Og her kommer det fram masse nyanser, heldigvis.

Hvis dere hadde gått i 0, dvs at ingen av dere skulle betale den andre noe, hadde du da gitt han 100 000?

Anonymkode: 5f8e5...4e5

[AnonymBruker]

Men hva sier eksen? Ønsker denne at du skal ettergi det? Og hvorfor mener vedkommende at det er riktig?

 

Jeg hadde kjent meg underlegen om eksen skulle ettergi penger denne egentlig hadde krav på utenom i helt spesielle tilfeller, som feks at det hadde gjort at jeg kunne beholdt felles bolig til det beste for felles barn. Kan egentlig ikke komme på noen andre unntak enn dette. 

Anonymkode: bc5a8...fca

[Engel]

Hvordan er avtalen deres videre i forholds til samvær og dekking av utgifter til barna? Kan det at du krever disse pengene påvirke dette? Vil det påvirke hans økonomi så mye at det går ut over ungene når de er hos han? Å ha en god avtale på økonomi og samarbeidet videre er viktigere enn de pengene tenker jeg, hvis du klarer deg greit økonomisk. Her må du rett og slett vurdere situasjonen. At begge gir litt legger ofte til rette for et bedre samarbeid videre. Det er min erfaring fra oppgjøret vårt i alle fall. Og jeg er ekstremt glad for at vi skrev en ekstra avtale ang veien videre i forhold  til ungene, men felles konto som vi begge betalte lik sum inn til hver månde som dekket alt utstyr og klær, SFO, fritidsaktiviteter, bursdager, konfirmasjoner osv for ungene (vi har 50/50). Uten det hadde vi helt klart fått mye konflikt.

[Gjest HSV50]

Hm. Usikker. I utgangspunktet mener jeg at om dere har brukt advokat og dette er noe dere strengt tatt har kommet fram til sammen, så skal du ha pengene dine. Men når man har barn sammen så er man jo også interessert i at barna skal ha det bra hos den andre forelderen. Så om du lever fint uten dem, mens han må spinke og spare og suge på labben om han betaler dem, så ville jeg ha vurdert om enten betalingen kunne utsettes eller betales som avdrag. 

Min samboer forvalter lån eksen hans har pådratt seg fordi de økonomisk står milevis fra hverandre og deres felles barn vil lide om moren får ekstremt dårlig økonomi. De har en avtale om når hun skal  betale tilbake og en klausul om at om hun får penger før dette, skal han betales ut av lånet. 

Jeg synes det er fint at han gjør dette, og det er jo for barnet sitt han gjør det, ikke for eksen. 

[AnonymBruker]

Saken er avklart. Hvis du gir ham pengene vil du føle at du gjorde ham en tjeneste. Du vil forvente samme holdning tilbake, og hvis han i et eller annet ikke viser det er det grobunn for sur stemning.

Følg reglene, det sier jeg alltid i sånne saker. Noen utenfor dere har bestemt hvordan reglene er, og det blir upersonlig og uten vage krav på hverandre.

Anonymkode: b065a...71a

[regine]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Saken er avklart. Hvis du gir ham pengene vil du føle at du gjorde ham en tjeneste. Du vil forvente samme holdning tilbake, og hvis han i et eller annet ikke viser det er det grobunn for sur stemning.

Følg reglene, det sier jeg alltid i sånne saker. Noen utenfor dere har bestemt hvordan reglene er, og det blir upersonlig og uten vage krav på hverandre.

Anonymkode: b065a...71a

Dette!

I tillegg kan ha bli direkte "sur" og "ufin" fordi han føler på at han er deg underlegen fordi du var så "snill" at du ikke krevde pengene. Og da har dere ikke noe annet mellomværende enn at dere må finne gode ordninger for å samarbeide om barna. 

Hvis det er et problem for han å betale nå/alt på en gang - lag en nedbetalingsplan. 

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på så mangt, som ikke kommer frem her.

Min kjæreste ga like greit ekskonka hele huset, inkludert alt inventar. Kombinasjon av dårlig samvittighet ovenfor henne (det var han som ville skilles), og først og fremst at de hadde barn som kom til å bo der, hun ble hovedforsørger. Da gir det bare mening, da er du bare verdens største drittsekk om du setter ekskona "på gata". 

Det er mye i livet som er viktigere enn penger, og jeg tenker ofte det kan lønne seg å være raus.

Men ut fra det du har valgt å dele her, så aner jo ikke vi om det har noe noe å si ene eller andre veien. Er det et poeng i å donere penger?

 

Anonymkode: 72bb4...34f

[AnonymBruker]

Ofte kommer en lengst med å være raus. Når jeg gikk fra min x mann som var far til våre to barn så lot jeg han bli sittende igjen i huset vi eide felles. Vi hadde gjeldfritt hus, han ville ikke hatt råd til å kjøpe meg ut. Vi skrev kontrakt på at han fikk bli boende  og ved eventuelt salg skulle alt deles på oss likt.

Jeg kjøpte meg nytt hus i samme kommune. Var veldig mye bedre stilt økonomisk enn mannen. Så for min del var det ikke noe stort offer. Huset er uansett våre felles barns arv. Han skal ikke ha flere barn enn våre to, og skal han ha samboer og hun vil kjøpe seg inn så skal jeg kjøpes ut da ved dagens takst

Anonymkode: 4260f...42e

[Loff77]

Hvis det setter han i en dårlig situasjon og du kan avse det så er det jo noe å vurdere, men så lenge det er fair og han klarer seg ok er vel bare å ta det som er ditt

[AnonymBruker]

Jeg mener også at du bør ta hensyn til hvilken økonomisk situasjon eksmannen din er i. Har han en helt grei, solid økonomi, så har han heller ikke noe problem med å betale deg summen, men hvis han har det tøft kan du heller vise deg raus. Du kan eventuelt få ham til å betale innen et par år, så blir det mer overkommelig.

 

Anonymkode: 2ece7...0f0

[VendigoBlå]

JegHeterIkkeBerit skrev (10 timer siden):

Hei dere,

Jeg er nylig blitt separert og holder på med oppgjøret etter samlivsbruddet. Resultatet etter fordeling av eiendeler og gjeld blir i min favør at min eksmann på papiret blir skyldig meg rundt 100.000,-. Til info er det jeg som overtar hus og all gjeldsbyrde. Han blir i realiteten gjeldfri, men må leie bolig. Vi har tatt dette med advokat, så dette er ingen grunn til å betvile.

Jeg er så i tvil om hvor "snill" jeg skal være, om jeg bør/skal kreve hele beløpet, deler av beløpet, eller ingenting i dette oppgjøret. Kan nevne at det også er felles barn med i bildet.

Hva har andre gjort i min situasjon?

Hvor stor er usikkerheten rundt verdsettelsen av huset?

Er det en verdsettelse som huset realistisk kunne gått for med en god budrunde hvor din mann ville endt opp med å ikke ha gjeld? 

Jeg går utifra at grunnen til at din man ender i minus er at dere har lånt til vedlikhold/oppussing av hus/bil /forbruk og at boligen har gått lite opp i verdi i eierperioden, (i praksis så har dere finansiert forbruk med lån). 

Det at det er "ingen grunn til å betvile" beregningen som er gått via advokat er en påstand jeg mener er feil.  Det finnes masse måter å regne på, og advokater er ikke nødvendigvis veldig flinke til å regne. (når det er sagt advokater som jobber med dette til vanlig er nok blant de som er best på dette.) Det finnes forutsetninger man tar når man gjør den typen beregning som ikke nødvendigvis alle er enig i.  (og jeg kan selv kan klare å være usikker på forutsetninger jeg selv har satt)

Nå kjenner jeg ikke deres sak nøyaktig men den første forutsetningen som nesten alltid er veldig viktig er hva skal huset som du overtar verdsettes til. er taksten riktig?.  Ved verdsettelsen, skal huset verdsettes til det dere hadde fått hvis dere hadde solgt det (fratrukket meglerkostnader)? eventuelt skal det beregnes en Premium for dokumentavgift som du slipper å betale? skal det betales en Premium for flytting som du slipper å gjøre? 

Spesielt når det har vært skjev eierandel involvert så kan det være nyttig å se gjennom at denne og lån har vært fordelt fornuftig, og at prisutvikling på bolig har vært riktig allokert. ved skjev eierandel så er det også viktig å se på påkostninger/og ekstraordinært vedlikehold og se hvordan dette har vært fordelt. 

Det er ikke alltid snakk om du skal være snill, det kan være snakk om at du kan akseptere at noen av forutsetningene som ligger til grunn for beregningen kan være feil.  

Det kan godt hende at advokat har fordelt alt "riktig". Da ingenting av det du skriver gir meg noe grunnlag for å påstå at advokaten har gjort feil, men det å påstå at denne typen ting er riktig med sikkerhet fordi det har vært gjennom advokat er noe jeg er dypt uenig i. 

Det å forlate ett forhold med 100 000 i gjeld til tidligere partner og ingen eiendeler av betydning tror jeg vil føles ekstremt dårlig. 

Det å ha gjeld/betalingsforpliktelser på penger man ikke faktisk har (tilgjengelig) er alltid en elendig følelse. 

Hvis du kan vise til at du hadde 2 000 000 i arvede penger og BSU fra før ekteskapet og at du nå sitter igjen med en verdi på 1 800 000 så kan det godt hende at han er enig i at dere sammen har tapt 200 000 kr, og han skal betale 50% av dette. men hvis du hadde 2 000 000 og nå sitter igjen med verdi på 2 600 000 pga av verdiutvikling av bolig som du har hatt skjev eierandel til og i tilegg krever 100 000 som den andre parten ikke faktisk har så vil det føles ekstremt urettferdig selv om man kan regne seg fram til at det er riktig.  (og selv om det rent faktisk er riktig at han skal betale dette).

Hvis du krever 100 000 av din eks, så kan det godt hende at han godtar og ikke gidder å krangle med beregningen som er utført av advokat, (og som sannsynligvis er ganske riktige). men jeg er 90% at han vil være uenig i minst noen av forutsetningene som er satt og at han vil være bitter i ettertid.