vanskelig å slippe far til

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hvordan takler dere det?

Jeg har vært hjemme med tulla i snart ti måneder, og har hittil hatt hovedansvaret. Jeg vil gjerne at far skal trå til mer, han vil også trå til mer men helst helt alene. Hvis jeg er i huset tar han til seg enhver kommentar om mat, soving, påkledning osv som kritikk av ham og at jeg ikke har tillit til at han kan klare å takle tulla. Jeg har selvfølgelig vanskelig for å gi slipp, men kommentarene er ment som hjelp og til tullas beste, ikke som kritikk av far. Det ender med at han sier at jeg kan styre på, ha hele kontrollen og så går han ut i garasjen.

[Gjest Gjest]

Så ikke si noe, da!??

Forstår ham godt, jeg, og ville gjort AKKURAT det samme som ham: gått ut om du ble for masete.

Han er helt klart livredd for å gjøre noe feil, og du kan like gjerne begynne å øve deg NÅ med å gi slipp på kontrollen.

DU har ikke eneretten på vettet i heimen, så la ham prøve seg.

Når tulla blir eldre og hun skal prøve seg på ting for første gang, skal du da også stå og fortelle henne i det vide og det brede hvordan HUN skal gjøre ting?

Så lenge far vet hvordan han skal gi ungen mat og bytte bleie, så har du ikke noe å bekymre deg for. Stikk ut en tur selv, og la far og barn få kose seg sammen hjemme.

Leyla.

[Gjest Gjesta]

Nå har ikke vi barn foreløpig, men jeg ser for meg at dette kan bli situasjonen i heimen vår om et års tid også, for å si det sånn. Jeg er nok av typen som syns at "min måte" er den beste, og med en mann som ikke har noen som helst erfaring med barn, så er jeg redd for at jeg kan komme til å overkjøre han helt...jeg ønsker jo selvfølgelig ikke det, men det er mulig at han kommer til å oppfatte det sånn ihvertfall.

Nå er mannen her i huset ikke så veldig innstilt på å være en stor del av barnestellet, men jeg ønsker jo at han skal være det. Så hvordan vi skal få til det er jeg spent på...

Det som er utfordringen her, tror jeg, er å ikke komme med kommentarer som kan få far til å føle at du ikke har tillit til hans ferdigheter.

Kanskje vi må bite i oss noen av meningene våre og prøve å overse det vi mener er "feil"? :klø:

[Gjest vsn]

Jeg har absolutt ingen problemer selv med å slippe samboeren min til...

Kanskje du kan la han holde på i fred da? Ikke kommenter noe. La han finne ut av ting på egen hånd. Jeg synes faktisk det er ganske respektløst å hele tiden "hjelpe" med "gode råd". Jeg er sikker på at han klarer dette like godt som du, hvis du bare slipper han til.

[Gjest Very Victoria]

Så lenge ikke barnet lider så må du la han få gjøre tingene på sin egen måte selv om det i dine øyne er "feil". Noe av det dummeste kvinner kan gjøre er å vokte faren som en hauk hver gang han skal ta del i barnestellet. Til slutt ender det med at han ikke orker maset mer og trekker seg helt ut av den biten av barnets liv.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ærlig talt at far ikke vil barnet sitt noe vondt. Om han har på jakka på feil måte - eller tar på feil jakke.............. hva rolle spiller det liksom

Nei medsøstre - her er det vi som på fire litt på krava ja.

[Gjest Bjørnsdatter]

Dette er grunnen til at jeg synes det er fryktelig urettferdig mot far og barn at mor tar ferien sin mens far har pappaperm. De trenger den tida alene sammen!

Uansett om far har tatt del i stellet før eller ikke, så er det noe helt annet når han står der alene. Og det går jo bra selv om ikke mor står og skuler over skuldra hans.

Meld deg helt ut når det er han som skal stelle, ta deg en tur ut, gå en tur, gå på kino, besøk ei venninne, hva som helst. La ham få holde på selv. De aller fleste lærer best på den måten. Da slipper han å være redd for å få kjeft i tillegg til at han garantert er redd for å gjøre noe feil.

[Bobeline]

Jeg forstår at du ønsker å komme med råd, og at de er ment som hjelp. Du har gått rundt med barnet i ti måneder, og sikkert lært mye og utviklet en rutine. Kanskje det kan være en idé og tenkte tilbake til da du begynte å gjøre disse tingen for første gang. Var det noen der som gav deg gode råd, eller måtte du finne ut alt på egenhånd? Når dette er sagt, forstår jeg hans reaksjon også. Når jeg skal skifte bleier på barn (og jeg har ingen selv, og dermed også manglende trening) er det irriterende å ha mødrene i nærheten som skal komme med "hjelp" og "gode råd". Jeg pleier da og tenke at hvorfor kan de ikke skifte på ungen selv da, hvis jeg er så elendig til å gjøre det? Men bæsjebleier er ikke like frisende når en har besøk som kan ta jobben. Det aller værste er når de skal hjelpe meg ved å ta ting i fra meg og vise hvordan de gjør det, uten å være villige til å ta min plass i skiftet. Jeg er ikke så håpløs.

Prøv å la far finne ut av ting på egenhånd, eller spørre om dere kan gjøre noe sammen. Og for all del, prøv å ikke komme med den kritiserende tonen som vi kvinner har lett for å påta oss Dessuten kan det vanskelig for menn å godta velmenende råd, hvis de har opplevd gjennom barndommen at deres far ble mye kritisert av mor. Det har vist seg at barn som har foreldre med mye tillit til hverandre og lite kritikk (med mindre den er velrettet og nødvendig) blir i bedre stand til å motta kritikk som voksne.

En annen måte å gjøre det på er kanskje å prate om hva tulla har spist eller gjort mens han var på jobb. Gjøre det til et samtale emne som begge kan prate om. Bare et eksempel...

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Jeg fikk beskjed om det samme. Hvis han skulle dulle med sønnen skulle jeg ut.. de timene. Bare det at jeg føler ikke jeg kan drive gatelangs og han må da tåle at jeg er i huset selv om han har sønnen..

Jeg holder kjeft uansett hva de to styrer med selv om jeg ikke er enig. Et par ganger har jeg kommentert for å hjelpe til, men det var bar dumt tenkte jeg etterpå siden han trenger også erfaringen med å takle selv "hva som må gjøres" når etellerannet oppstår..

Nå holder jeg HELT KJEFT og kobler helt ut og det har gått seg til her i huset..

[Far til 2]

Hvordan takler dere det?

Jeg har vært hjemme med tulla i snart ti måneder, og har hittil hatt hovedansvaret.  Jeg vil gjerne at far skal trå til mer, han vil også trå til mer men helst helt alene.  Hvis jeg er i huset tar han til seg enhver kommentar om mat, soving, påkledning osv som kritikk av ham og at jeg ikke har tillit til at han kan klare å takle tulla.  Jeg har selvfølgelig vanskelig for å gi slipp, men kommentarene er ment som hjelp og til tullas beste, ikke som kritikk av far.  Det ender med at han sier at jeg kan styre på, ha hele kontrollen og så går han ut i garasjen.

←

Jeg hadde det på eksakt samme måte, og det var kun når mor gikk ut i butikken eller for å besøke noen at jeg fikk "den gode tiden" sammen med barnet. Da jeg fikk mulighet til den obligatoriske månden alene med barnet fikk vi bygget opp et godt og nært forhold. Så nært at barnet etterpå ikke ville ha mat, legges eller skiftes på av andre enn meg. Så jeg må ha gjort noe riktig ovenfor barnet.

Vi menn liker ikke det vi oppfatter som "hakking" (eller "gode råd"). De fleste av oss klarer jobben helt utmerket alene, men mange velger å trekke seg bort når de har fått nok av disse "gode rådene". Det blir rett og slett for mye av "det gode".

[Gjest allium]

Vi menn liker ikke det vi oppfatter som "hakking" (eller "gode råd"). De fleste av oss klarer jobben helt utmerket alene, men mange velger å trekke seg bort når de har fått nok av disse "gode rådene". Det blir rett og slett for mye av "det gode".

←

Ja, jeg har fått med meg det...

Men jeg er ikke sikker på om jeg henger helt med likevel. Jeg husker for eksempel en gang da samboeren min holdt på å fylle oppvaskmaskinen. Han satte en diger bolle i den øverste kurven, og jeg sa fra at det burde han ikke gjøre, for han kom ikke til å klare å få igjen kurven; bollen var for høy, den må nederst.

Han ble sur. Ville ikke ha "hakking" (eller "gode råd"). Og jeg fatter det ikke! Hadde det vært jeg som sto der og gjorde en jobb jeg ville bli nødt til å gjøre helt om igjen, og han sto og så på og visste det, uten å si noe, da hadde JEG blitt sur.

Så var det typen jobb, da. Hvor mange av de mennene som klager på at de ikke får gjort husarbeidet "på sin måte" ville stått og sett på at deres kvinner vasket bilen feil, uten å si noe? Ikke så mange tror jeg.

Må jeg bare godta at det er sånn, og at jeg aldri kommer til å forstå hvorfor?

[Far til 2]

Jeg tror nok ikke menn er bedre enn kvinner mht "hakking". Men mange kvinner ville også blitt drittlei stadige kommentarer om ting som er "feil".

Det jeg forsøker å si med mitt innlegg er at det ofte kan være lurt å unngå for mange "gode råd" og la far (eller mor) finne ut av det selv om det er det de ønsker.

[Martha Stewart]

Dette er grunnen til at jeg synes det er fryktelig urettferdig mot far og barn at mor tar ferien sin mens far har pappaperm. De trenger den tida alene sammen!

Uansett om far har tatt del i stellet før eller ikke, så er det noe helt annet når han står der alene. Og det går jo bra selv om ikke mor står og skuler over skuldra hans.

Meld deg helt ut når det er han som skal stelle, ta deg en tur ut, gå en tur, gå på kino, besøk ei venninne, hva som helst. La ham få holde på selv. De aller fleste lærer best på den måten. Da slipper han å være redd for å få kjeft i tillegg til at han garantert er redd for å gjøre noe feil.

←

Veldig bra sagt alt sammen!

Til hovedinnlegger: Kan du ikke prøve å forklare at innspill fra deg bare er godt ment og ikke ment som "hakking"? (Men det har du sikkert prøvd allerede...) At han skal slippe å gjøre alle feilene selv, hvis du allerede har funnet gode løsninger som også passer barnet.

Ellers, bruk tid på deg selv og øv deg på å "slippe taket" i far og barn! Jeg har flere venninner som har gjort seg selv en bjørnetjeneste ved å ikke slippe far til fra starten. Så blir de gående der med alt ansvaret alene da, og til slutt er de drittlei.

Vi venter selv vårt første barn i neste mnd og jeg føler meg priviligert som har en mann som er kjempeinteressert i å delta 100 prosent fra første stund! Og jeg er helt sikker på at jeg ikke vil ha noe problem med å slippe han til!

For her i huset er det han som er perfeksjonisten på husarbeid, matlaging etc, og det kommer han helt sikkert til å bli på barnestell også, kjenner jeg han rett...

Lykke til!

[Gjest Ikke innlogget Varja]

Jeg synes hele denne problemstillingen med å "slippe far til" er feil tilnærmingsmåte. Jeg tror det er en unnskyldning som er veldig lett å ty til for liksom å fraskrive seg ansvaret. Det er krevende å passe små barn, ingen blir "spesialist" over natten, enten det er menn eller kvinner.

Hvis mannen din vil gjøre ting på en annen måte enn deg så kan han vel bare si det? Han kan begrunne hvorfor han mener at barnet ikke behøver å sove fra klokka 12 til 13 som det pleier, begrunne hvorfor han begynner å gi det maisgrøt istedenfor havregrøt osv.? Kan dere ikke diskutere dere fram til beste måten å gjøre tingene på?

Hvorfor er det bare barnestell det er så viktig at mannen får gjøre på "sin måte"? Man har ikke samme tilnærmingen til f. eks det å male hus. Hvis en av partene har erfaring med å male hus og kan komme med noen gode råd, så vil vel ikke den andre ektefellen insistere på å "gjøre det på min måte" hvis det f. eks innebærer å begynne å male nedenfra og opp eller et eller annet feil (kan ikke så mye om husmaling)!? Og ja, det finnes ting som er "feil" når det gjelder små barn. Når man gir flaske må man passe på at barnet ikke får luft i magen, når barnet trenger ny bleie må den skiftes med en gang osv.

(En annen ting er om man skal legge seg opp i hvilke klesfarger som passer sammen, om det er strøket, hvilken plaskopp som brukes til melk og hvilken til saft osv. Det gidder hvertfall ikke jeg).

[Gjest allium]

Jeg synes hele denne problemstillingen med å "slippe far til" er feil tilnærmingsmåte. Jeg tror det er en unnskyldning som er veldig lett å ty til for liksom å fraskrive seg ansvaret. Det er krevende å passe små barn, ingen blir "spesialist" over natten, enten det er menn eller kvinner.

Hvis mannen din vil gjøre ting på en annen måte enn deg så kan han vel bare si det? Han kan begrunne hvorfor han mener at barnet ikke behøver å sove fra klokka 12 til 13 som det pleier, begrunne hvorfor han begynner å gi det maisgrøt istedenfor havregrøt osv.? Kan dere ikke diskutere dere fram til beste måten å gjøre tingene på?

Hvorfor er det bare barnestell det er så viktig at mannen får gjøre på "sin måte"? Man har ikke samme tilnærmingen til f. eks det å male hus. Hvis en av partene har erfaring med å male hus og kan komme med noen gode råd, så vil vel ikke den andre ektefellen insistere på å "gjøre det på min måte" hvis det f. eks innebærer å begynne å male nedenfra og opp eller et eller annet feil (kan ikke så mye om husmaling)!? Og ja, det finnes ting som er "feil" når det gjelder små barn. Når man gir flaske må man passe på at barnet ikke får luft i magen, når barnet trenger ny bleie må den skiftes med en gang osv.

(En annen ting er om man skal legge seg opp i hvilke klesfarger som passer sammen, om det er strøket, hvilken plaskopp som brukes til melk og hvilken til saft osv. Det gidder hvertfall ikke jeg).

←

:enig_anim:

Du fikk sagt det jeg mente, men mye bedre.

[Gjest Maddy]

Jeg fikk høre før jeg fikk barn at det ofte var slik som du beskriver og jeg har tatt meg bevisst i nakken for å unngå slike situasjoner. Må innrømme at jeg ikke alltid har vært like flink. Når han steller så får han stelle i fred og jeg skal ikke stå å henge over. Det samme gjelder mating osv. Forstår at han kan ta seg nær av det.

[Martha Stewart]

Jeg synes hele denne problemstillingen med å "slippe far til" er feil tilnærmingsmåte. Jeg tror det er en unnskyldning som er veldig lett å ty til for liksom å fraskrive seg ansvaret. Det er krevende å passe små barn, ingen blir "spesialist" over natten, enten det er menn eller kvinner.

←

Dette er jeg også helt enig i! Ikke tvil om at mange menn gjør seg "hjelpeløse" for å slippe å hjelpe til i heimen. Men samtidig er det jo alltid snakk om kompromisser i et forhold og hvis man tar en skikkelig "kamp" om dette temaet med mannen, så kan jo resultatet bli det samme, at han melder seg ut. Så står man der da, med ansvaret alene. Av og til kan det være bedre å bruke mer indirekte metoder for å oppnå et godt resultat, dvs kanskje bite i seg kritikken innimellom - selv om man har gode argumenter!

For det er ikke tvil om at mange damer også gjør heimen til "sin" arena, der de er suverene og kan alt best. Spørs om ikke noe av "husmorstoltheten" bør dø ut med våre foreldres generasjon... Jeg blir f.eks skremt når jeg hører om jevnaldrende jenter som stryker sengetøy! "Get a life", tenker jeg da...

[Gjest regine]

Jeg synes hele denne problemstillingen med å "slippe far til" er feil tilnærmingsmåte. Jeg tror det er en unnskyldning som er veldig lett å ty til for liksom å fraskrive seg ansvaret. Det er krevende å passe små barn, ingen blir "spesialist" over natten, enten det er menn eller kvinner.

Hvis mannen din vil gjøre ting på en annen måte enn deg så kan han vel bare si det? Han kan begrunne hvorfor han mener at barnet ikke behøver å sove fra klokka 12 til 13 som det pleier, begrunne hvorfor han begynner å gi det maisgrøt istedenfor havregrøt osv.? Kan dere ikke diskutere dere fram til beste måten å gjøre tingene på?

Hvorfor er det bare barnestell det er så viktig at mannen får gjøre på "sin måte"? Man har ikke samme tilnærmingen til f. eks det å male hus. Hvis en av partene har erfaring med å male hus og kan komme med noen gode råd, så vil vel ikke den andre ektefellen insistere på å "gjøre det på min måte" hvis det f. eks innebærer å begynne å male nedenfra og opp eller et eller annet feil (kan ikke så mye om husmaling)!? Og ja, det finnes ting som er "feil" når det gjelder små barn. Når man gir flaske må man passe på at barnet ikke får luft i magen, når barnet trenger ny bleie må den skiftes med en gang osv.

(En annen ting er om man skal legge seg opp i hvilke klesfarger som passer sammen, om det er strøket, hvilken plaskopp som brukes til melk og hvilken til saft osv. Det gidder hvertfall ikke jeg).

←

Jeg tenker akkurat det samme - suverent godt sagt

[Gjest Gjest]

Uansett om du holder kjeft eller går ut; på sikt må han uanset takle å drive med sitt eget barn mens du er tilstede, ikke kun alene.

[Far til 2]

Jeg synes hele denne problemstillingen med å "slippe far til" er feil tilnærmingsmåte. Jeg tror det er en unnskyldning som er veldig lett å ty til for liksom å fraskrive seg ansvaret. Det er krevende å passe små barn, ingen blir "spesialist" over natten, enten det er menn eller kvinner.

Hvis mannen din vil gjøre ting på en annen måte enn deg så kan han vel bare si det? Han kan begrunne hvorfor han mener at barnet ikke behøver å sove fra klokka 12 til 13 som det pleier, begrunne hvorfor han begynner å gi det maisgrøt istedenfor havregrøt osv.? Kan dere ikke diskutere dere fram til beste måten å gjøre tingene på?

Hvorfor er det bare barnestell det er så viktig at mannen får gjøre på "sin måte"?

...

...

←

Men hvorfor skal "ting gjøres på mødrenes måte" (bare for å snu det litt opp/ned). Det er ingenting ved barnestell som tilsier at mødre er bedre enn menn. Jeg skal være enig i at tradisjonene tilsier at mødre er bedre egnet til omsorg. Men dette er ikke bevist på noen som helst måte.

Om du ikke ser direkte mishandling av babuen, men er uenig i hvordan han vasker, leker, mater, eller andre ting, mener jeg det er bedre å la far prøve seg på egen hånd uten for mange "gode råd". Kansje mange fedre kunne gitt kvinner gode råd mht omsorg for små barn. Men det er det ikke mange menn som tør . Ikke fordi de ikke kunne gitt gode råd, men fordi tradisjonene tilsier at de bør holde seg unna.