Barn og bipolaritet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Barn av foreldre som er bipolare får arveanlegg for det, men det betyr ikke at man nødvendigvis blir syk. Blir som med andre arvelige sykdommer, noen får det, andre ikke. I tillegg har miljø mye å si. Det som kan være utløsende faktorer er alvorlige livshendelser, stress og lite søvn. 

Anonymkode: 42ac7...b74

Jeg tror 25% av barn som har en eller to foreldre med bipolar lidelse selv utvikler lidelsen. Arvbarheten for bipolar lidelse er høy. 

Anonymkode: d4381...500

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jøss, her setter du alle inn i samme bås. 
Ikke rart det er vanskelig å snakke om at man har bipolar, når man blir satt rett i denne båsen. 
 

Til ts, om din mann fungerer greit i hverdagen så skal jo dette gå fint. Det viktigste er vel kanskje at dere prioriterer søvn foran alt annet så lenge barnet er nyfødt. 

Anonymkode: 34d0e...f15

Hvem man får barn med er et av de viktigste valgene man tar her i livet, og da er ikke "men det kan jo gå bra" godt nok for meg. Som man ser i tråden vil mye ansvaret (i perioder) falle på den forelderen som er frisk, dersom man skal skjerme barna, og bare det gjør det uaktuelt for meg. I tillegg har man risiko for arvelige anlegg og traumatisering av barna, lidelsen kan også forverres hele livet.

Jeg har en bipolar kjæreste, og vi skal selvfølgelig ikke ha barn,  antagelig kan vi heller aldri bo sammen pga hans lidelse. Synd at en del av symptombildet er (tidvis) dårlig selvinnsikt slik at ikke de selv avstår fra å få barn, men da er det viktig å være ærlig om hvor tøft det kan bli, så partneren har et godt grunnlag for sitt valg. Å sitte på nett og skjønnmale dette gagner virkelig ingen.

Anonymkode: 00d41...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Er det noen som har erfaring med å få barn sammen med en partner som Bipolar diagnose? Hvordan strukturerer man hverdagen rundt diagnosen, særlig dette med søvn og rutiner for partneren -spesielt på medisiner som er sløvende, opp mot rutinen med en nyfødt og søvnmangel, amming/mating om natten osv? Hvordan deler man "oppgaver" i hverdagen?

Anonymkode: 2e86b...e9c

Tenker det viktigste er å prioritere et forutsigbart søvnmønster for den som er bipolar. Den bipolare bør også ha gjennomgått behandling og være stabil og evt medisinert.

Sløvende medisiner vet jeg ikke så mye om, men det ser ut som vedkommende over har gode råd i den retningen. 

Den bipolare trenger ofte rutiner og om det krasjer (noe det vil gjøre) med babys rutiner så faller det mer på partner. Det er noe man må regne med i perioder. 

Anonymkode: 433c3...daa

[AnonymBruker]

Vokste opp med en stemor som var bipolar. Skjønte det ikke da, men mye rart når jeg ser tilbake. Det er ikke vanlig for voksene å låse seg inne på soverommet i to uker i mørket, det er ikke vanlig for voksene å skifte mellom høyt og lavt stemningsleie. En gang hadde min stemor klikket på en venn som kom på besøk helt ut av det blå. Min stemor fikk en datter, det var vanskelig. Min far gjorde alt med barnet, inntil de ble skilt. Da tok moren til stemor over sammen med far. Har skjønt det slik at min stemor fikk diagnosen i voksen alder. 

Anonymkode: b72a7...e5c

[AnonymBruker]

 Mye av det som skisseres her er bipolare som fungerer dårlig i hverdagen og som er sterkt preget av svingningene sine, gjerne i kombinasjon med andre vansker som rus. Har inntrykk av at det er mange nyanser av bipolaritet. Er det noen som har erfaring fra samliv med "velfungerende" / lite pregete personer med bipolar lidelse? 

ts

Anonymkode: 2e86b...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 Mye av det som skisseres her er bipolare som fungerer dårlig i hverdagen og som er sterkt preget av svingningene sine, gjerne i kombinasjon med andre vansker som rus. Har inntrykk av at det er mange nyanser av bipolaritet. Er det noen som har erfaring fra samliv med "velfungerende" / lite pregete personer med bipolar lidelse? 

ts

Anonymkode: 2e86b...e9c

Jeg har. Det går helt greit, bare pass på søvn og rutiner. Sett dere godt inn i hva som kan bli mest utfordrende og helsepersonell vil anbefale at dere etter hvert er åpne med barna om at hen har en sykdom. Trygghet og stabilitet er viktig i tilfelle barna er ekstra sårbare pga arvelighet (10-15% sjanse).

Vil ikke gå nærmere inn på mine erfaringer pga kommentarer du får her (jeg er ikke bipolar). 

Anonymkode: 433c3...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 Mye av det som skisseres her er bipolare som fungerer dårlig i hverdagen og som er sterkt preget av svingningene sine, gjerne i kombinasjon med andre vansker som rus. Har inntrykk av at det er mange nyanser av bipolaritet. Er det noen som har erfaring fra samliv med "velfungerende" / lite pregete personer med bipolar lidelse? 

ts

Anonymkode: 2e86b...e9c

Dersom lidelsen ikke preger hverdagen kvalifiserer man jo heller ikke for diagnosen. Han jeg er sammen med har veldig mild bipolar, aldri vært borti rus, og lever et ryddig liv med fast jobb og god boevne. Små, men raske svingninger, ikke disse lengre periodene hvor hele livet går utfor stupet, som jeg har sett  hos noen av de med sterk bipolar. Hadde likevel aldri latt han ha daglig omsorg for barn.

Jeg takler disse svingningene, fordi jeg er voksen, fordi jeg har god regulering av egne følelser, og fordi jeg kan rasjonalisere det mentalt, og trekke meg unna fysisk dersom det blir for mye. Det kan ikke et barn, og noe av det som er mest skadelig for barn er voksne som ikke greier å regulere egne følelser. Han fungerer fint i en onkel/familievenn rolle, kunne til nød vært helgepappa, men det hadde blitt mye tivoli og lite grensesetting.

Man må også ta høyde for at lidelsen kan forverres når belastningen i livet øker, og det å få barn er en av de største belastningene man kan utsette seg selv for, og viktigst av alt, barn er ikke for alle. Det er veldig trist og vondt når vilje og evne ikke samsvarer, men sånn er det altså for mange. 

Anonymkode: 00d41...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2024 den 19.17):

Kan du utdype?

ts

Anonymkode: 2e86b...e9c

Arvelighet er faktisk høy for bipolar lidelse. 
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8477227/

Det betyr ikke at barnet deres MÅ få bipolar lidelse. Men det er en betydelig økt risiko for det i forhold til barn som har foreldre som ikke har bipolar lidelse. Jeg har selv en venninne med en mor som har bipolar lidelse. I den familien er det tre generasjoner med bipolar lidelse, med tildels høy sykdomsbelastning. Det har ført til store lidelser i den familien. 

Anonymkode: 38d48...328

[AnonymBruker]

bump 🙃

Anonymkode: 2e86b...e9c

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med en bipolar mor type 2, og ville aldri fått barn om jeg hadde diagnosen selv. Testet meg flere ganger før vi bestemte oss, og ventet til jeg var godt oppi 30 årene 

Anonymkode: 4f7ef...51a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er oppvokst med en bipolar mor type 2, og ville aldri fått barn om jeg hadde diagnosen selv. Testet meg flere ganger før vi bestemte oss, og ventet til jeg var godt oppi 30 årene 

Anonymkode: 4f7ef...51a

Hvordan testet du deg? Betalte du privat psykolog for å bekrefte at du ikke har en psykisk lidelse?

Anonymkode: 433c3...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er oppvokst med en bipolar mor type 2, og ville aldri fått barn om jeg hadde diagnosen selv. Testet meg flere ganger før vi bestemte oss, og ventet til jeg var godt oppi 30 årene 

Anonymkode: 4f7ef...51a

Kan det ikke hoppe over ledd? 

Jeg har en mor, to tanter og en bestefar med bipolar diagnose. De har alle tilleggsdisgnoser. Jeg har faktisk sjekket meg og har ingen diagnoser. Mitt søsken fikk diagnosen og flere andre diagnoser de har. De søskenbarna som ikke har bipolar diagnose fikk adhd diagnose. Jeg er faktisk den helt eneste uten noen diagnose blant 10 stk. Kanskje derfor jeg ikke passer inn i egen familie.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan testet du deg? Betalte du privat psykolog for å bekrefte at du ikke har en psykisk lidelse?

Anonymkode: 433c3...daa

Hvis man har vokst opp med slikt tett på kan man slite noe med livet. For min del ble det omsorgssvikt, de sviktet på mange måter der jeg trengte de. Så har man sett psykoser og annet i ung alder. Da er det normalt å ta kontakt med lege, bli henvist til psykolog på dps. De får høre en forhistorie med diagnoser i familien også er man brått i gang med utredning selv. 

Nei, ingen diagnoser her, men jeg hadde det vanskelig med alt jeg opplevde ifra de. 

Anonymkode: 5297d...21e