Er det etisk riktig at "alle" skal få barn?

[AnonymBruker]

En bekjent av meg (ei dame på 24 år) sliter med sterk ME + diverse andre saker

Hun ble gravid for en stund siden, gutten ble for tidlig født i uke 28 og døde av hjertestans.

Grunnen til at han ble fortidligfødt var noe med livmorhalsen.

Denne jenta ligger helst inne og kan ikke gjøre noe særlig mer enn noen få oppgaver i løpet av dagen.

Jeg skriver ikke dette for å være slem - og unner henne selvfølgelig all lykke.

Men er det riktig at man skal prøve igjen og at det samme skjer en gang til pga kroppen hennes? Eller at man skal få et barn som mannen er nødt til å ta seg av 99%. Orker ikke masse kritikk. Jeg lurer oppriktig på andres ærlige tanker

Anonymkode: f1a44...218

[AnonymBruker]

Den harde sannhet: nei ikke alle bør få barn. Nei alle har ikke livets rett. Men... hvem skal bestemme det? Og hvor går grensen hen?

Anonymkode: a27eb...e39

[AnonymBruker]

Nei det er såklart ikke etisk riktig, og har man ikke økonomi til å klare seg selv og tavare på et barn og alt de trenger, forsikringer + god helse - burde man ikke få barn. Men da hyles det om urettferdghet og hele pakka, - desverre er det slik at de som ikke burde få barn, er de som får flest og tidlig.

Anonymkode: 89f12...f0b

[AnonymBruker]

Jeg har hatt ME i mange år, og har derfor valgt å ikke få barn. Det er en grusom sykdom, selv når man ikke er veldig hardt rammet, og er definitivt ikke forenelig med å være en god forelder. I tillegg gir barn og graviditet en så stor ekstrabelastning for kroppen at man fort kan bli enda verre. 

Å få barn i en slik situasjon er ekstremt egoistisk. Da tenker man ikke på barnets beste i det hele tatt, uansett hvor oppegående partneren er. Og jeg vet at man ikke kan planlegge alt, en venninne fikk ME da hennes barn var 2 år, men å planlegge barn når man alt er sengeliggende er skikkelig egoistisk. Stakkars barn. 

Min venninne gjør det beste ut av situasjonen, med mann og familie og venner som stiller opp, men hun kan selvfølgelig ikke være en like god mamma som hun var før hun ble syk, og barnet må ta mye hensyn til mammaen sin. Hun har sagt mange ganger at hvis hun hadde visst hvordan fremtiden skulle bli, ville hun aldri fått barn. 

Jeg velger det vekk, men har inntrykk av at verden er full av folk som tar alt for lett på foreldrerollen. Det å få barn er alltid egoistisk, men man burde ihvertfall sørge for å kunne ta seg av de barna man får på noe mer enn et minimums eksistensnivå! 

Anonymkode: f1fff...f0e

[AnonymBruker]

Nei, selvfølgelig er det ikke etisk riktig. Men det er så lavthengense frukt å bruke kronisk utbrente som eksempel på om det er etisk riktig å få barn. Det er mange andre type folk som ikke burde hatt det, men hvor det er mindre åpenbare årsaker som f.eks. bedritent verdisyn, emosjonell inkompetanse, å være for ytrestyrt m.m. Se f.eks. "Succession". Styrtrike mennesker med alt på stell, men ingen varme, omsorg eller autentisitet. Er det etisk riktig å få barn bare for å holde fasaden i orden,  liksom?

Anonymkode: ae64e...211

[Kristin70]

Den som får barn bør være i stand til å dekke barnets behov emosjonelt, fysisk og økonomisk. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

En bekjent av meg (ei dame på 24 år) sliter med sterk ME + diverse andre saker

Hun ble gravid for en stund siden, gutten ble for tidlig født i uke 28 og døde av hjertestans.

Grunnen til at han ble fortidligfødt var noe med livmorhalsen.

Denne jenta ligger helst inne og kan ikke gjøre noe særlig mer enn noen få oppgaver i løpet av dagen.

Jeg skriver ikke dette for å være slem - og unner henne selvfølgelig all lykke.

Men er det riktig at man skal prøve igjen og at det samme skjer en gang til pga kroppen hennes? Eller at man skal få et barn som mannen er nødt til å ta seg av 99%. Orker ikke masse kritikk. Jeg lurer oppriktig på andres ærlige tanker

Anonymkode: f1a44...218

Du blander altfor mye og det er 100% du bryr deg fordi hun er ME syk og dømmende. At det er noe med livmorhalsen, er mest sannsynlig at den sviktet, og det har ingenting med ME å gjøre. Det skjer med helt friske kvinner også. 

Anonymkode: 3996d...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den harde sannhet: nei ikke alle bør få barn. Nei alle har ikke livets rett. Men... hvem skal bestemme det? Og hvor går grensen hen?

Anonymkode: a27eb...e39

Jeg burde bestemme det. 

Anonymkode: 70d3a...c49

[AnonymBruker]

Dersom mannen virkelig ønsker seg et barn, og er fullstendig emosjonellt og fysisk i stand til å ta vare på det, så ser jeg ikke hvorfor det er galt.
Samfunnet vårt er fullt av alenemødre og eneforsørgere og merkelig nok så får de det til! Så hvorfor skulle ikke dette paret få det til?

Nei, selvsagt er det ikke alle som burde få barn. Alkoholikere, pedofile, rusmisbrukere, foreldre som mishandler sine barn, påfører dem vold eller dreper dem.

Men et kjærlighetsfullt par, med massevis av emosjonell intelligens, selvinnsikt, omsorg, trygg økonomi? Ja! Mamman har desverre en sykdom. Synd. Men skal det være nok til å ikke unne disse to foreldrene et barn, dersom alt annet er fint?

Anonymkode: a4576...f74

[norw]

Det er mange som ikke bør få barn pga genetikk, helse/ork til å være normal forelder og/eller mentalt begrenset. 

Jeg kjenner en dame som fikk barn for et par mnd siden og har siden før graviditeten tenkt at dette kan bli et problem, at barnevernet kan komme på banen osv. Tror ikke at hun har tenkt i de baner i det hele tatt. Vet ikke hva slags diagnoser hun har utenom ADHD, men noe er det, alle som har møtt henne merker det. Det er mye godt i henne, men hun er egentlig ikke en forelder slik foreldre bør være. Hjelper ikke at moren hennes er av samme typen. Faren til babyen er litt mer oppegående, men virker ikke som at han er helt moden for oppgaven.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En bekjent av meg (ei dame på 24 år) sliter med sterk ME + diverse andre saker

Hun ble gravid for en stund siden, gutten ble for tidlig født i uke 28 og døde av hjertestans.

Grunnen til at han ble fortidligfødt var noe med livmorhalsen.

Denne jenta ligger helst inne og kan ikke gjøre noe særlig mer enn noen få oppgaver i løpet av dagen.

Jeg skriver ikke dette for å være slem - og unner henne selvfølgelig all lykke.

Men er det riktig at man skal prøve igjen og at det samme skjer en gang til pga kroppen hennes? Eller at man skal få et barn som mannen er nødt til å ta seg av 99%. Orker ikke masse kritikk. Jeg lurer oppriktig på andres ærlige tanker

Anonymkode: f1a44...218

Nå er ikke dette aktuelt for vår del, men om det hadde, så kunne vi vurdert å få barn selvom jeg er syk. Jeg er ikke sengeliggende, men det er mye av ansvaret som hadde falt på mannen, og det hadde vært vår sak. Mannen er en like god forelder som meg, og jeg ville ikke tatt fra han muligheten til å bli far. 

Anonymkode: 2edca...628

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, selvfølgelig er det ikke etisk riktig. Men det er så lavthengense frukt å bruke kronisk utbrente som eksempel på om det er etisk riktig å få barn. Det er mange andre type folk som ikke burde hatt det, men hvor det er mindre åpenbare årsaker som f.eks. bedritent verdisyn, emosjonell inkompetanse, å være for ytrestyrt m.m. Se f.eks. "Succession". Styrtrike mennesker med alt på stell, men ingen varme, omsorg eller autentisitet. Er det etisk riktig å få barn bare for å holde fasaden i orden,  liksom?

Anonymkode: ae64e...211

Dette. Det er faktisk en del egenskaper ved foreldrene som kan være vel så ille for barnet enn akkurat helsa. 

Anonymkode: 9326a...532

[AnonymBruker]

Etisk riktig? Nei. Men ingen her har rett til å dømme hvem som bør og ikke bør få barn. Og TS har ingen rett til å dømme sin "venninne" for hennes barneønske/forsøk. 

Både fysiske og psykiske, samt personlige egenskaper og egnethet burde spilt en rolle, men slik fungerer ikke verden... 

Anonymkode: 9a38d...e42

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til et par der begge er trygda pga. ulike diagnoser. Ingen av dem kommer til å arbeide og bidra til staten med skatteinntekter. De har likevel fått et barn, og jeg ser at de får livsglede og mestring av å følge opp barnet med alt de har å gi. Ser ikke noe feil i det. Kanskje får barnet frem en restarbeidsevne som de ikke selv visste at de hadde i seg. De er norske og har sunne verdier. 

Jeg kjenner jo at jeg umiddelbart blir skeptisk når mennesker som fysisk ikke kan skifte ei bleie, løfte barnet eller bysse det, får barn etter barn, men kanskje jeg bare er fordomsfull...

 

Anonymkode: 54fd6...ed5

[AnonymBruker]

Jeg og min mann har valgt bort barn fordi vi begge har diagnoser med høy arvelighet som potensiellt kan gi barn etter oss en del utfordringer.

Samtidig hadde jeg ikke stussa overhode om et annet par i «samme sko» valgte å få barn. Det er så mange faktorer involvert og man kan aldri vite hva som skjer uansett. Jeg har sett friske og oppegående par ryke på slilsmisse fordi de fikk barn og innså at det ikke var noe for dem og jeg har sett folk få barn og bli superforeldre mot alle odds. 
De man tenker at ikke duger kan bli bedre foreldre enn de som egentlig har best forutsetninger.

Plutselig skjer livet og man står der i en situasjon man ikke kunne forventa.

Anonymkode: 23445...52f

[Kristin70]

16 minutter siden, FruKine said:

Tror du virkelig vi hadde vært der vi er i dag med teknologi og alt om man fra tidenes morgen tenkte sånn om det å få barn? Folk må begynne å få barn, og det litt farlig fort. Det kommer til å bli en tragedie å bli gammel i dette samfunnet som ikke lenger klarer å bære seg selv gjennom reproduksjon.

Nei, jeg tror ikke at dette var vanlige vurderinger før i tiden eller at alle tar disse vurderingene i dag, men jeg mener at de som planlegger barn bør ha tenkt gjennom dette på forhånd.

Mener du virkelig alle må sette i gang med å få barn farlig fort selv om folk vet at de ikke er i stand til å ta vare på barnet?  

[AnonymBruker]

Hvis denne kvinnen får barn, tror du virkelig barnet noen gang kommer til å tenke at det har en dårligere barndom enn andre barn? Tror du barnet noen gang kommer til å tenke at det aldri burde vært født eller at moren aldri burde fått barn? Tror du barnet noen gang kommer til å ønske at det hadde en annen mor? Tror du barnet noen gang kommer til å føle seg mindre elsket? Svaret på alle disse er selvfølgelig nei. Det er alltid utenforstående som har sterke meninger om andres liv og hvem som burde eller ikke burde få barn og som har meninger om hva som er et godt liv, ikke de barna som faktisk har levd det livet andre synes ikke var bra nok.

Etter å ha vært på KG noen år og sett hva folk her mener om andre og lest lignende innlegg som dette har jeg mange ganger tenkt at jeg er sjeleglad for at det ikke er utenforstående, og særlig ikke den jevne KG-bruker, som skal bestemme hvem som burde eller ikke burde få barn. Da hadde det nok ikke vært mange igjen som hadde passert nåløyet og det ironiske er at flere av de som fordømmer denne kvinnen sannsynligvis ikke hadde blitt ansett som bra nok til å bli foreldre de heller.

Heldigvis trenger ingen bry seg om hva andre mener, men kan leve akkurat det livet de ønsker og få akkurat så mange barn de vil ha.  

Anonymkode: 2711d...789

[AnonymBruker]

Ikke om det er mulig at barnet eller barna får en arvelig sykdom som er helt forferdelig. Det må selvfølgelig sjekkes grundig ut, men hvis det er noe som kan gi barnet/barna redusert livskvalitet i livet så ville ikke jeg gått videre med det. 
Om foreldrene begge er bundet til rullestol og ikke kan gjøre noe uten personlige pleiere, så synes jeg faktisk at de ikke burde fått barn. Hjelper ikke å si oooh og ah når man ikke kan gjøre noen ting annet enn å åpne kjeften. 

Anonymkode: bcdc5...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kjenner til et par der begge er trygda pga. ulike diagnoser. Ingen av dem kommer til å arbeide og bidra til staten med skatteinntekter. De har likevel fått et barn, og jeg ser at de får livsglede og mestring av å følge opp barnet med alt de har å gi. Ser ikke noe feil i det. Kanskje får barnet frem en restarbeidsevne som de ikke selv visste at de hadde i seg. De er norske og har sunne verdier. 

Jeg kjenner jo at jeg umiddelbart blir skeptisk når mennesker som fysisk ikke kan skifte ei bleie, løfte barnet eller bysse det, får barn etter barn, men kanskje jeg bare er fordomsfull...

 

Anonymkode: 54fd6...ed5

Vet du, det er et godt poeng. Å få barn er også en verdiskapning. Eller i alle fall, man skaper potensial for verdiskapning. Dessverre er barnefødsler og omsorgsarbeid ekstremt lite verdsatt og vises ikke i noe BNP.

Anonymkode: 9326a...532

[AnonymBruker]

Hva er mest etisk riktig til å få barn av en mor med trygd og masse tid og kjærlighet og et par som har hver sin hundre prosent jobb og et stressa liv da? Jeg mener tid og kjærlighet trumfer alt! 

Anonymkode: d804a...fb2