Perfekte naboer.

[AnonymBruker]

Vi har noen naboer som framstår så perfekt at det irriterer meg. Det får meg og mitt liv til å føles meningsløst og jeg føler vi har feilet som foreldre. 

De er mor, far og datter på 4 år. Nesten hver eneste ettermiddag er de ute i gaten alle tre og leker sammen. I helgene er de ute i timesvis. Det er ofte besøk hos de, både barn og voksne. De virker så rolig og harmoniske. Vet ikke om moren jobber redusert, men det virker som om ungen blir hentet tidlig i barnehagen hver eneste dag.

Hjemme hos oss derimot er det kaos, fra morgen til kveld. Min mann og meg jobber begge turnus og det er en kabal å få dagene til å gå opp. Vi har kort lunte og lite overskudd til å finne på noe med barna. Vi er ikke glad i å være ute, så vi har aldri vært noe særlig utendørs. Det blir mye skjermtid både på barn og voksne her i huset. 

Er det virkelig noen som har et så "perfekt" liv som disse naboene eller er det bare et skuespill de kjører?

Anonymkode: d970b...ca2

[AnonymBruker]

Kanskje fokuser mer på å gjøre ting med egne barn, være fysisk aktive slik at dere får mer energi... enn å irritere deg over andre?

Å parkere barna foran skjerm får følger - dårligere helse og tydeligvis også kaos for både dere voksne og barna.

Barn trenger å være fysisk aktive, både for fysisk og kognitiv utvikling.

Jeg vet om flere som har det slik som dine naboer. Deres liv er ikke perfekte, selv om de kanskje virker slik for andre - men de prioriterer å være sammen, ta vare på egen helse, lære barna å like og ønske fysisk aktivitet, lek og trening. Felles er vel også at begge voksne bidrar (i de familiene foreldrene bor sammen), eller at eneforelder prioriterer veldig bevisst - og begge gruppene lærer barna å bidra hjemme osv.  Felles er også at skjerm kommer etter alt annet...

Anonymkode: be7e5...38c

[AnonymBruker]

Jeg syns de høres helt normale ut jeg.

Vi har også i oppveksten til våre barn hatt det ganske harmonisk. Ikke så mye krangling og kjefting. 
Alltid vært masse ute, akkurat som Nesten alle naboene våre.

Vi prioriterer sunt kosthold og trening - som gjør at vi voksne har mer overskudd i hverdagen.

 

At dere har kort lunte og setter dere på hver deres skjerm - er jo deres problem.

Anonymkode: e9a0c...21a

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har noen naboer som framstår så perfekt at det irriterer meg. Det får meg og mitt liv til å føles meningsløst og jeg føler vi har feilet som foreldre. 

De er mor, far og datter på 4 år. Nesten hver eneste ettermiddag er de ute i gaten alle tre og leker sammen. I helgene er de ute i timesvis. Det er ofte besøk hos de, både barn og voksne. De virker så rolig og harmoniske. Vet ikke om moren jobber redusert, men det virker som om ungen blir hentet tidlig i barnehagen hver eneste dag.

Hjemme hos oss derimot er det kaos, fra morgen til kveld. Min mann og meg jobber begge turnus og det er en kabal å få dagene til å gå opp. Vi har kort lunte og lite overskudd til å finne på noe med barna. Vi er ikke glad i å være ute, så vi har aldri vært noe særlig utendørs. Det blir mye skjermtid både på barn og voksne her i huset. 

Er det virkelig noen som har et så "perfekt" liv som disse naboene eller er det bare et skuespill de kjører?

Anonymkode: d970b...ca2

Bare i første linje ser man at du har et problem med deg selv og selvfølelsen din.

[Sofakona]

1 ikke sammenligne deg med andre. Vi er alle forskjellige og du vet ikke hva som vises bak fasaden.

Gi litt mer faen i andre og lev ditt liv...vi har 2 barn og nei vi er ikke ute i gata og leker og har det perfekte familie bilde. Her er det hormoner , søsken krangler... aktiviteter og stress. Men vi har hverandre og masse flotte stunder....du kan ikke sammenligne deg med andre...har du samme problem når du ser andre familier på instagram etc som har perfekte ferier....pikinik og telttur i skogen etc? 

[AnonymBruker]

Hvorfor legger du merke til naboene så mye? Lek heller med dine egne barn

Anonymkode: e223d...3d6

[AnonymBruker]

Tror du virkelig at noen gidder å leke ute i timesvis hver dag, ikke fordi de liker det, tror det er bra for barnet og familien, syns det er meningsfullt og vel anvendt tid selv, men de gjør det fordi de spiller skuespill(?), de vil fremstå som perfekte og tenker mest på hva du som nabo syns? 
Og det verste med ditt liv som er kaos og altfor mye skjermtid er at dere ikke FREMSTÅR som perfekte? Hvis du ikke hadde hatt disse naboene, eller hvis alle andre hadde det som dere, så hadde det vært greit, meningsfullt og du hadde ikke følt du feilet, selvom du gjorde alt likt? 

Anonymkode: 418f1...962

[AnonymBruker]

Kanskje lunta deres faktisk blir lengre om dere går ut og nyter litt frisk luft etter en lang arbeidsdag? 

Anonymkode: 6788b...9b0

[AnonymBruker]

Vi har også naboer som er ute med barna ofte, men de ser jo drittlei ut og det er jo uansett hylskriking halve dagen. 

Anonymkode: 241a7...d1d

[AnonymBruker]

Om man ser bort fra introduksjonen så virker det jo som du anerkjenner at de tar bedre valg enn deg. Og at du ser hvilke utfordringer dere har.

Kan du ikke heller finne inspirasjon og la naboen din modellere og være en å strekke seg etter? Det er ikke noen konkurranse, og det er ofte lettere å følge enn å dra.

Anonymkode: 23266...ee7

[AnonymBruker]

Som flere sier, ikke legg så mye i det du ser andre gjøre. Fokuser på at dere er fornøyde med det dere gjør. 

Vi var nok mye som den familien du ser. 
Hos oss var det behov for å være mye ute med barn, eller ble det bare bråk og krangling innendørs. 
Vi hadde det mye bedre alle sammen, om vi brukte mye av fritiden utendørs. Og vi møtte mye naboer som hadde det på samme måte, slik at barna hadde noen å leke med. (Og vi voksne hadde noen å snakke med.) 

Oftest var bare en av oss voksne ute og lekte da, og så fikk den andre "fri" til å være inne og gjøre husarbeid. 

Det jeg får litt inntrykk av, er at du ikke er fornøyd med hvordan dere har det. Og ønsker deg noe av det naboene ser ut til å ha. 
Hva med å faktisk bestemme seg for å gjøre en endring selv? Ikke en stor endring, men en liten endring? Som at en av dere voksne tar med barnet ut, mens den andre rydder/vasker/lager mat. Ikke lenge, bare en liten time eller noe. I det minste når begge er hjemme. 
Forsøk å legge vekk skjermen alle sammen en liten time, og se hvordan det går. 

Dere må jo finne det som gjør at dere har det bra. Og slik du beskriver det, så har dere det jo ikke så bra nå. 

Anonymkode: 64663...161

[AnonymBruker]

Naturligvis finnes det voksne som tar ansvar for egen psykiske helse pg gir ungene et helt normalt godt oppvekstmiljø.

Det du beskriver, ts, er ikke «idealet». Det er minimumskravet. Synes du ikke dine unger fortjener foreldre som ikke tyr til psyksik vold (noe de fleste som velger å unnlate kontrollere egne følelser tyr til i møte med barn)? 

Anonymkode: 87027...866

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har noen naboer som framstår så perfekt at det irriterer meg. Det får meg og mitt liv til å føles meningsløst og jeg føler vi har feilet som foreldre. 

De er mor, far og datter på 4 år. Nesten hver eneste ettermiddag er de ute i gaten alle tre og leker sammen. I helgene er de ute i timesvis. Det er ofte besøk hos de, både barn og voksne. De virker så rolig og harmoniske. Vet ikke om moren jobber redusert, men det virker som om ungen blir hentet tidlig i barnehagen hver eneste dag.

Hjemme hos oss derimot er det kaos, fra morgen til kveld. Min mann og meg jobber begge turnus og det er en kabal å få dagene til å gå opp. Vi har kort lunte og lite overskudd til å finne på noe med barna. Vi er ikke glad i å være ute, så vi har aldri vært noe særlig utendørs. Det blir mye skjermtid både på barn og voksne her i huset. 

Er det virkelig noen som har et så "perfekt" liv som disse naboene eller er det bare et skuespill de kjører?

Anonymkode: d970b...ca2

Jøss. Er enig med flere av kommentarene her, tenker kanskje du må jobbe mest med deg selv dersom du tror de spiller skuespill fordi de er ute sammen som familie. 

Vi er mor, far, hund og datter på litt over 2 år. Dersom det ikke snør og er over 15 m/s i vindstyrke så er vi også ute hver ettermiddag etter barnehagen. Ute flere runder i helgene. Veldig bevisst på skjermtid, barnet får kanskje en time i uka til sammen. Er vi inne så gjør vi aktiviteter sammen med barnet, som pusling, tegning, bygge duplo og kjøre togbane. Koser oss med det, men ser naturligvis fram til å "slappe av" med litt egentid (alene eller med samboer) når barnet har lagt seg. Det er slitsomt men koselig, og tenker det er for en kort periode av livet. Det er ikke mange årene før barnet (snart barna) får seg egne venner og et eget liv, og kommer til å ønske å tilbringe mindre tid sammen med oss. Vi vil derfor gjerne være til stede sammen med barna når de er små. 

Har heldigvis en fleksibel jobb som gjør det mulig for meg å hente tidlig hver dag, så barnet er aldri mer enn maks 7 timer i barnehagen. Arbeidsgiver synes det er helt i orden at jeg jobber litt kortere dager, så lenge ikke produktiviteten går ned. Jeg har heller kortet ned på pausetider og lange "5-minuttere" med kolleger for å være mer produktiv så jeg kan være sammen med familien. 

Er på ingen måte "perfekt" her i hus heller, vi har våre runder med maktkamper og kaos vi også. Men vi samarbeider godt, er samkjørte, og har samme syn på hvordan vi ønsker å være som foreldre. Det hjelper nok veldig. 

Anonymkode: 483e4...843

[AnonymBruker]

Er du naboen min ts?😅

Dette høres nesten ut som min familie, men nei vi er ikke perfekt. 

Anonymkode: fb48c...ddb

[AnonymBruker]

Tror du de kjører skuespill for å gjøre andre sjalu? Noen mennesker er gode på å prioritere, og de er harmoniske av natur. Både voksne og barn. Hva med å enten være fornøyd med det du har, eller å se på det som en motivasjon til å endre det du ikke liker ved ditt eget liv? 

Anonymkode: 24c9d...400

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har noen naboer som framstår så perfekt at det irriterer meg. Det får meg og mitt liv til å føles meningsløst og jeg føler vi har feilet som foreldre. 

De er mor, far og datter på 4 år. Nesten hver eneste ettermiddag er de ute i gaten alle tre og leker sammen. I helgene er de ute i timesvis. Det er ofte besøk hos de, både barn og voksne. De virker så rolig og harmoniske. Vet ikke om moren jobber redusert, men det virker som om ungen blir hentet tidlig i barnehagen hver eneste dag.

Hjemme hos oss derimot er det kaos, fra morgen til kveld. Min mann og meg jobber begge turnus og det er en kabal å få dagene til å gå opp. Vi har kort lunte og lite overskudd til å finne på noe med barna. Vi er ikke glad i å være ute, så vi har aldri vært noe særlig utendørs. Det blir mye skjermtid både på barn og voksne her i huset. 

Er det virkelig noen som har et så "perfekt" liv som disse naboene eller er det bare et skuespill de kjører?

Anonymkode: d970b...ca2

Hvorfor får dere barn når dere ikke har tid til de? 

Anonymkode: 846e0...6d6

[AnonymBruker]

Når du bruker skuespill i denne sammenhengen tenker man på de som fremstiller det som at de alltid henter tidlig eller er mye ute, men som ikke er det. Det du beskriver er jo en familie som du ser er mye ute, har mye besøk og henter tidlig i barnehagen. Det er sånn de velger å leve livet sitt, mens dere velger noe annet. Kanskje dere skal begynne å velge annerledes, dersom dere synes det virker hyggeligere å ha det som naboen. 

Anonymkode: 34ebf...33a

[AnonymBruker]

Tror begge deler er normalt. Dere høres normale ut, men det gjør naboene deres også. De har sikkert et trygt og godt samliv, og samarbeider godt og trives i foreldrerollen. Dere er kanskje på underskudd pga turnus, eller ikke så god arbeidsfordeling og kommunikasjon/samliv/samarbeid ellers.

Anonymkode: 5fe43...b8b

[AnonymBruker]

For whatever it is worth: Jeg ble alenemor etter et "samliv" med en mann som nektet å bidra, nektet å kommunisere med mindre det førte til sex, og overlot alt angående familien til meg. Det er stor forsjell fra naboene mine som er et trygt og godt ektepar, hvor begge bidrar og de virker rett og slett lykkelige. Men anser meg ikke som unormal. 

Anonymkode: 5fe43...b8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har noen naboer som framstår så perfekt at det irriterer meg. Det får meg og mitt liv til å føles meningsløst og jeg føler vi har feilet som foreldre. 

De er mor, far og datter på 4 år. Nesten hver eneste ettermiddag er de ute i gaten alle tre og leker sammen. I helgene er de ute i timesvis. Det er ofte besøk hos de, både barn og voksne. De virker så rolig og harmoniske. Vet ikke om moren jobber redusert, men det virker som om ungen blir hentet tidlig i barnehagen hver eneste dag.

Hjemme hos oss derimot er det kaos, fra morgen til kveld. Min mann og meg jobber begge turnus og det er en kabal å få dagene til å gå opp. Vi har kort lunte og lite overskudd til å finne på noe med barna. Vi er ikke glad i å være ute, så vi har aldri vært noe særlig utendørs. Det blir mye skjermtid både på barn og voksne her i huset. 

Er det virkelig noen som har et så "perfekt" liv som disse naboene eller er det bare et skuespill de kjører?

Anonymkode: d970b...ca2

Tipper dere bor i Osli?

Alle der er så forbaska positive at det kan bli for mye🤣

Anonymkode: 9f2c3...3f0