Bryte med forelder, hvor mye sier du til barna?

[MildeMarie]

Min mor er veldig karismatisk men må tas på med silkehansker ellers ender det med stor dramatikk og gjerne trusler om å forsvinne skade seg osv. 

i mange år har jeg forsøkt å tilpasse meg dette, å gjøre ting bra nok. Hun viser tegn til forverring og har såret det eldste barnet vårt for å få en av oss voksne til å være mer tilgjengelig for henne. 

Jeg har brutt kontakten, dette blir slutten for vår relasjon. Hvor mye har du fortalt ungene om den du bryter kontakt med?

Barnet som er barnehagealder kjenner ikke moren min. Men 9åringen husker og savner den karismatiske bestemoren som gjør morsomme ting. Jeg har forsøkt å forklare hvordan det er å være psykisk syk og ikke ha kontroll på hva man sier og gjør. Men uten konkrete eksempler er det vanskelig å forstå hvorfor kontakten brytes når det er så synd på vedkommende. De eksemplene er jo fæle. Og vil farge minnene hennes for alltid. 

Veldig takknemlig for dere som deler erfaringer, både gode og mindre gode. Det hjelper når man skal begynne å manøvrere dette. ❤️

Endret 8. april 2024 av MildeMarie

[AnonymBruker]

Kommer an på alder på barnet. 

Anonymkode: b00e1...d4b

[AnonymBruker]

Jeg har tilpasset informasjon til barnets alder og modenhet, og supplert med mer info etterhvert som de vokser til. Jeg har to: en vet en del mens den andre vet ingenting. Tror ikke han har merket det engang. 🤔

Anonymkode: f0ee5...4f8

[AnonymBruker]

Alderstilpasset informasjon er nøkkelen. 

Anonymkode: af20a...b6d

[AnonymBruker]

Som de andre sier: Informasjon tilpasset etter alder. Hilsen hun som plutselig ikke fikk ha kontakt med besteforeldrene lenger som 14-åring, med ingen informasjon… Det funker dårlig.

Anonymkode: 800c6...b91

[MildeMarie]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Som de andre sier: Informasjon tilpasset etter alder. Hilsen hun som plutselig ikke fikk ha kontakt med besteforeldrene lenger som 14-åring, med ingen informasjon… Det funker dårlig.

Anonymkode: 800c6...b91

Takk for eksempel, det høres ikke noe særlig ut å ikke få en forklaring nei. 

[MildeMarie]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har tilpasset informasjon til barnets alder og modenhet, og supplert med mer info etterhvert som de vokser til. Jeg har to: en vet en del mens den andre vet ingenting. Tror ikke han har merket det engang. 🤔

Anonymkode: f0ee5...4f8

Skjønner, jeg kommer nok i samme situasjon med en som ikke vet noe, hun er liten.

Det er dette med alderstipasset info jeg synes er vanskelig. Noe info funket en stund. Men så kommer hun tilbake, for jeg har jo latt henne til en viss grad beholde glansbildet av bestemoren. Og da trenger hun en bedre begrunnelse. Så da gir jeg nok til at hun skjønner. Men jeg må gi noen eksempler for at hun skal forstå. Det er vondt, for jeg ser jo at minnene hennes farges. 

[Furstina]

Mina föräldrar bröt med en av mina besteföräldrar, eller om det var tvärt om, det går att diskutera. Det var nog ett brott av kontakt från båda sidor.
Det hjälper att förstå varför, att förstå att det finns sjukdom, beteenden eller annat - inte barnbarnet gjort något fel.

Jag vet inte om när jag fick reda på det, men jag visste tidigt inte träffade besteföräldern.
Hen var alkoholist och det blev värre när äktefellen dog - och när min förälder inte hade hunnit köpa vodka till besteföräldern en fredag blev besteföräldern totalt arg och sa att barnet inte var värd vatten - och inte behövde kontakta hen igen.
Och min förälder är sårad och långsint. Ingen sida tog initiativ för att upprätta kontakten igen.
Min förälder hade någon kontakt med besteföräldern när hen låg på sjukhus, men minimalt.

Jag såg min besteförälder två gånger ute på byn under de 6-7 år hen levde men pratade aldrig mer med hen. 
Jag var inte ens på begravningen, för jag kände inte personen längre.

[AnonymBruker]

He er det sånn at broren min kuttet kontakt med meg, faren og mine barn. Det er trist for vi har prøvd så mye å holde kontakten. Ingen psykiske problemer her,eller noe drama. Han har dog ei kone som han må høre etter og hun snakker mye stygt om oss. Faren er sjokkert og han savner sin sønn. Jeg har innsett at jeg har mistet en bror, men holder enda døren på gløtt. Ingen i min familie er god nok for kona hans.

Mine barn savner veldig onkelen sin. Han har alltid vært så god med dem.  De er også jevnaldrende med kusina deres. Det er bare 1 måned mellom min mellomste og henne.

Så ja, det har vært ett sjokk for barna. Jeg var nødt til å fase ut følelser overfor bror og hans familie. Det var det vanskeligste for de har vært knyttet. Jeg har fortalt at onkelen har valgt å kutte kontakt med oss. At vi har ikke krangler eller noe men at livet har ført ham litt bort fra oss. Det betyr ikke at han har sluttet å være onkel eller kusiner har sluttet å være kusine. At jeg ikke kom så godt overens med onkelens kone og det skjer av og til. 

At fremtiden vil vise om vi kommer nærmere igjen.

Anonymkode: ccc6d...01b

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

He er det sånn at broren min kuttet kontakt med meg, faren og mine barn. Det er trist for vi har prøvd så mye å holde kontakten. Ingen psykiske problemer her,eller noe drama. Han har dog ei kone som han må høre etter og hun snakker mye stygt om oss. Faren er sjokkert og han savner sin sønn. Jeg har innsett at jeg har mistet en bror, men holder enda døren på gløtt. Ingen i min familie er god nok for kona hans.

Mine barn savner veldig onkelen sin. Han har alltid vært så god med dem.  De er også jevnaldrende med kusina deres. Det er bare 1 måned mellom min mellomste og henne.

Så ja, det har vært ett sjokk for barna. Jeg var nødt til å fase ut følelser overfor bror og hans familie. Det var det vanskeligste for de har vært knyttet. Jeg har fortalt at onkelen har valgt å kutte kontakt med oss. At vi har ikke krangler eller noe men at livet har ført ham litt bort fra oss. Det betyr ikke at han har sluttet å være onkel eller kusiner har sluttet å være kusine. At jeg ikke kom så godt overens med onkelens kone og det skjer av og til. 

At fremtiden vil vise om vi kommer nærmere igjen.

Anonymkode: ccc6d...01b

Når dette er sagt så mener jeg at barn bør ikke lide foreldrenes valg. Jeg mener voksne må være voksne og vare modige nok til å si:"vi kommer ikke til å ha kontakt men våre barn bør være sammen."

Min bror mener ikke dette,dessverre, for han har ingen relasjon til mine barn per i dag.

Anonymkode: ccc6d...01b

[AnonymBruker]

MildeMarie skrev (5 timer siden):

Skjønner, jeg kommer nok i samme situasjon med en som ikke vet noe, hun er liten.

Det er dette med alderstipasset info jeg synes er vanskelig. Noe info funket en stund. Men så kommer hun tilbake, for jeg har jo latt henne til en viss grad beholde glansbildet av bestemoren. Og da trenger hun en bedre begrunnelse. Så da gir jeg nok til at hun skjønner. Men jeg må gi noen eksempler for at hun skal forstå. Det er vondt, for jeg ser jo at minnene hennes farges. 

Uten at jeg vet om deres situasjon kan jeg si at vår var ei bestemor/mamma som var manipulerende, dominerende, og hadde fysisk og psykisk voldstendenser.

Hun fiket til eldste og da kokte det over for meg. "Mormor har ikke lov til å slå, det opprørte mamma veldig. Det er ikke lov til å slå barn" var vel det første jeg sa. Senere har jeg forklart at mormor også slo meg. Så har eldste funnet ut at hun opplever mormor som manipulerende, noe jeg har bekreftet og jeg har også sagt at "mamma har det ikke godt sammen med mormor". 

Anonymkode: f0ee5...4f8

[MildeMarie]

Furstina skrev (På 8.4.2024 den 11.39):

Mina föräldrar bröt med en av mina besteföräldrar, eller om det var tvärt om, det går att diskutera. Det var nog ett brott av kontakt från båda sidor.
Det hjälper att förstå varför, att förstå att det finns sjukdom, beteenden eller annat - inte barnbarnet gjort något fel.
 

Takk for beskrivelse. Det er fint å høre fra en som opplevde det fra barnets ståsted❤️

[MildeMarie]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2024 den 17.00):

Jeg har fortalt at onkelen har valgt å kutte kontakt med oss. At vi har ikke krangler eller noe men at livet har ført ham litt bort fra oss. Det betyr ikke at han har sluttet å være onkel eller kusiner har sluttet å være kusine. At jeg ikke kom så godt overens med onkelens kone og det skjer av og til. 

At fremtiden vil vise om vi kommer nærmere igjen.

Anonymkode: ccc6d...01b

Takk for beskrivelse. En tilnærming som sikkert «står seg» over tid. Og lærer bort en raushet som gjør en robust antar jeg. 😊❤️

[AnonymBruker]

Du må lyve og fase henne ut. Snakke enkelt om henne når barna spør om noe.

 

Har hatt det på samme måte. Jeg bare snakket ikke særlig om bestemor. Nå nærmer sønn seg 17 år. Jeg har fortalt litt nå når han har spurt. Han liker absolutt ikke det jeg har fortalt, og avslutter samtalen fort. 

Så jeg opplever at det beste er å fortelle lite, han vil ikke vite likevel, han blir lei seg.

Anonymkode: 986ff...0a0

[MildeMarie]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2024 den 17.05):

Uten at jeg vet om deres situasjon kan jeg si at vår var ei bestemor/mamma som var manipulerende, dominerende, og hadde fysisk og psykisk voldstendenser.

Hun fiket til eldste og da kokte det over for meg. "Mormor har ikke lov til å slå, det opprørte mamma veldig. Det er ikke lov til å slå barn" var vel det første jeg sa. Senere har jeg forklart at mormor også slo meg. Så har eldste funnet ut at hun opplever mormor som manipulerende, noe jeg har bekreftet og jeg har også sagt at "mamma har det ikke godt sammen med mormor". 

Anonymkode: f0ee5...4f8

Takk for beskrivelse, og eksempler. Vond situasjon ❤️
 

Kjenner meg så igjen i manipulasjonen. Det er den som er vanskelig å beskrive for en niåring. Den er så subtil og skjer over tid og siden min mor er i offer-rollen (og det ER synd på henne, objektivt sett) virker det for barnet rart at vi tar avstand. Det som skjer har barn ikke helt begrepsapparat for. Jeg kan jo fortelle at hun truer med å falskt anmelde familiemedlemmer for overfall osv. Antar at jeg bare gruer meg for å ta fra henne / farge over de gode minnene. Setningen om at mamma ikke har det bra sammen med mormor, var fin. Den er sann, og forståelig. Og den kan nyanseres med tiden. 

[MildeMarie]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må lyve og fase henne ut. Snakke enkelt om henne når barna spør om noe.

 

Har hatt det på samme måte. Jeg bare snakket ikke særlig om bestemor. Nå nærmer sønn seg 17 år. Jeg har fortalt litt nå når han har spurt. Han liker absolutt ikke det jeg har fortalt, og avslutter samtalen fort. 

Så jeg opplever at det beste er å fortelle lite, han vil ikke vite likevel, han blir lei seg.

Anonymkode: 986ff...0a0

Jeg tror ikke jeg skjønte helt det med å lyve. Hvordan? Min er motsatt, hun vil vite ALT, og hvorfor er den gøye mormoren plutselig borte🥲

Gjenkjennelig det med at det er trist å snakke om. Min unge liker ikke følelsen av at de «mangler noen» merker jeg. ❤️

[AnonymBruker]

MildeMarie skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg skjønte helt det med å lyve. Hvordan? Min er motsatt, hun vil vite ALT, og hvorfor er den gøye mormoren plutselig borte🥲

Gjenkjennelig det med at det er trist å snakke om. Min unge liker ikke følelsen av at de «mangler noen» merker jeg. ❤️

Jeg mener at du må lyve og ikke fortelle når barna er små, selv om de spør. Og heller ikke være helt ærlig når de blir større, kanskje aldri helt ærlig. 

Gutten min er snart 17, men takler ikke sannheten, for den er verre enn han har tenkt. 

Jeg lyver for å skåne ham.

Anonymkode: 986ff...0a0

[AnonymBruker]

Man skal være ærlig med barn. Dette er en god mulighet til å begynne å snakke om hva som skjer når hjernen ikke fungerer som man forventer. Man kan fortelle om hvem personen var før det ble tull i hjernen, og at man egentlig er glad i personen. De fleste barn har pads og mobiler, kanskje kan man bruke et virus som bilde, eller noe annet barnet kan relatere til?

Hold barn unna voksne problemer, vern om gode minner.

Anonymkode: 9044d...97f

[AnonymBruker]

MildeMarie skrev (På 8.4.2024 den 11.15):

Skjønner, jeg kommer nok i samme situasjon med en som ikke vet noe, hun er liten.

Det er dette med alderstipasset info jeg synes er vanskelig. Noe info funket en stund. Men så kommer hun tilbake, for jeg har jo latt henne til en viss grad beholde glansbildet av bestemoren. Og da trenger hun en bedre begrunnelse. Så da gir jeg nok til at hun skjønner. Men jeg må gi noen eksempler for at hun skal forstå. Det er vondt, for jeg ser jo at minnene hennes farges. 

Du må forklare at psykisk sykdom er sykdom i tankene. Forklare hva som gjør det vanskelig å ha kontakt, samtidig som du anerkjenner at de minnene hun har er ekte  og at det også er en del av bestemoren. Ingen er bare det ene eller det andre, og hennes problemer betyr ikke at hun også har vært god og fin for barnebarnet sitt. Forsøk å snakk mer generelt om trekk enn å gi konkrete eksempler, og si at du synes det er veldig trist du også, men på grunn av din egen helse kan du ikke ha noe med henne å gjøre når hun agerer slik hun gjør. Du kan si at det ikke er bra for hverken henne eller dere å ha kontakt akkurat nå, men at du håper hun får hjelp. Så er det lov å si at bestemor var fin og snill og grei uten å hele tiden måtte forsvare hvorfor dere ikke har kontakt. La alt av sannhet få plass, på en måte.

Anonymkode: ef30c...339

[MildeMarie]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må forklare at psykisk sykdom er sykdom i tankene. Forklare hva som gjør det vanskelig å ha kontakt, samtidig som du anerkjenner at de minnene hun har er ekte  og at det også er en del av bestemoren. Ingen er bare det ene eller det andre, og hennes problemer betyr ikke at hun også har vært god og fin for barnebarnet sitt. Forsøk å snakk mer generelt om trekk enn å gi konkrete eksempler, og si at du synes det er veldig trist du også, men på grunn av din egen helse kan du ikke ha noe med henne å gjøre når hun agerer slik hun gjør. Du kan si at det ikke er bra for hverken henne eller dere å ha kontakt akkurat nå, men at du håper hun får hjelp. Så er det lov å si at bestemor var fin og snill og grei uten å hele tiden måtte forsvare hvorfor dere ikke har kontakt. La alt av sannhet få plass, på en måte.

Anonymkode: ef30c...339

Det er denne linjen jeg prøver å holde. Den er nok litt vanskeligere nå når hun er eldre og krever eksempler for å godta. Men det er nok mye sorg der som kanskje får utløp ved å stille meg «til veggs» da. 
Kanskje holder det å gjenta som du sier, uten å komme med eksemplene.