Stadig besøk av andres barn

[Anonymabcdef]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Her var det mye voksenfokus. Det finnes ørten gode grunner til at folk ikke inviterer barn hjem til seg. Potensiell skilsmisse på gang, psykisk eller fysisk uhelse i familien, dårlig økonomi, for å nevne noen. Det finnes også ørten elendige og egoistiske grunner. Og du vet antakelig ikke om du blir utnyttet eller ei. Flere skriver at de setter grenser for disse, men da straffer man jo barna for foreldrenes potensielle dårlige oppførsel. Det er igrunn litt egoistisk det også.

Her kommer et forslag: sett noen grenser i eget hjem, men ikke la dem bli ekskluderende. Om mye besøk er slitsomt, lag noen regler. Onsdag og fredag er besøksfrie dager hos oss feks. 

Anonymkode: d8a39...214

Trengte å blåse ut litt og høre hva andre gjør i samme situasjon. Jeg tror de fleste har grunner til at man gjerne ser at barna er hos andre. Er det bråk i hjemmet og utrygt har jeg forståelse for det. Men jeg tror det stort sett gjelder at man er slitne og ønsker noe tid alene, kanskje også kan det være noe sykdom. Men jeg tror de fleste familier har noe av det. Jeg har selv vært sykemeldt da det ble for mye en periode, men sa ikke nei til barna at de ikke fikk ha besøk av den grunnen. Alle har sine grunner til ikke å ha besøk, men da ender det med at alle barna sitter mye hjemme hver for seg. Jeg ønsker ikke å ekskludere, men tenker det er det foreldrene selv som gjør. Jeg kommer ikke til å si ja til enkelte å komme inn og andre ikke. Men jeg kommer til å si nei det passer ikke om de foreldrene spør og heller høre om mine barn kan dra på besøk til de, samt si til de barna som dukker opp uten å være invitert at de må dra hjem å spise middag. Er de invitert så spiser de selvfølgelig middag hos oss. 
 

og ja, man må ha litt voksen fokus til tider. Fungerer ikke vi som voksne fordi vi blir slitne går det ut over våre barn.

og fint med forslaget ditt. Synes det var veldig bra. Sette av enkelte familiedager der man gir beskjed til barna og andre at da har vi ikke besøk.

[AnonymBruker]

Snu på det TS. 

Du blir kjent med vennene til barna, det er hos deg de er, du får innsyn i hva som skjer i vennegjengen og du blir en voksen vennene kan stole på. 

Dette er gull verdt etterhvert som de vokser til. 

Jeg blir mer sjokkert over deg og flere her inne som mener og krever at det skal gå begge veier. At dere holder telling på besøk, overnattinger osv. 

Hver heller den voksne som ser på dette som noe positivt. 

Jeg kan garantere deg at barn merker når venner ikke er velkomne. Ikke bli en av de 👍

Anonymkode: a804c...26c

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Her var det mye voksenfokus. Det finnes ørten gode grunner til at folk ikke inviterer barn hjem til seg. Potensiell skilsmisse på gang, psykisk eller fysisk uhelse i familien, dårlig økonomi, for å nevne noen. Det finnes også ørten elendige og egoistiske grunner. Og du vet antakelig ikke om du blir utnyttet eller ei. Flere skriver at de setter grenser for disse, men da straffer man jo barna for foreldrenes potensielle dårlige oppførsel. Det er igrunn litt egoistisk det også.

Her kommer et forslag: sett noen grenser i eget hjem, men ikke la dem bli ekskluderende. Om mye besøk er slitsomt, lag noen regler. Onsdag og fredag er besøksfrie dager hos oss feks. 

Anonymkode: d8a39...214

Hos oss ekskluderes ingen fra lek i hjemmet, selv de som alltid er hos oss (og det aldri passer andre veien). Å sette grenser handler om at man selv ikke alltid har kapasitet til ensidige relasjoner. Det er ikke egoisme å tilby middag, overnatting, skyss, ekstra billetter til fotballkamp, eller teater, til de som inviterer tilbake - og som viser at setter pris på det. Tror også det er ganske menneskelig å kjenne på skuffelse og å bli tatt for gitt når man en sjelden gang spør om noe, og får konsekvent at det ikke passer med besøk, kjøring etc. 

Men alle ære til dere som ikke gjør forskjell, det står det respekt av. 

Anonymkode: 764fa...603

[AnonymBruker]

10 hours ago, Anonymabcdef said:

Ja, mye er positivt. Men føler det bare har blitt alt for mye. Helt greit for meg å ha en del besøk, problemet er bare når det er flere barn omtrent hver dag. Blir da sliten og har kanskje ikke det overskuddet jeg skulle hatt til mine egne barn, da jeg bruker mye tid og krefter på andres barn. Vi har tre barn og er i full jobb begge to, og jobber som til tider kan være litt krevende. 

Det finnes en mellomting mellom å ha åpent hus 24/7 og at barna aldri noensinne har lov å ha besøk. Du kan eksempelvis innføre en regel om at onsdager og torsdager er «leke borte»-dager. Dermed får du to faste dager i uken hvor du vet huset ikke er full av andres unger. 

Anonymkode: 88ebf...59f

[AnonymBruker]

Her ser jeg samme tendensen ja.. og her er det gjerne de med mødre som jobber deltid, går hjemme, eller har kun ett barn som ikke inviterer tilbake! Mens de som jobber fullt med flere barn er de flinkeste til å passe på at det går begge veier. 
 

Tror dette handler litt om mangel på god gammeldags folkeskikk også jeg - muligens noe man ser mindre av hos de mer ressurssvake 

Anonymkode: e9a72...165

[Anonymabcdef]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det finnes en mellomting mellom å ha åpent hus 24/7 og at barna aldri noensinne har lov å ha besøk. Du kan eksempelvis innføre en regel om at onsdager og torsdager er «leke borte»-dager. Dermed får du to faste dager i uken hvor du vet huset ikke er full av andres unger. 

Anonymkode: 88ebf...59f

Ja, helt enig. Og må bli flinkere til å sette grenser for å ha litt overskudd til hverdagen og egne barn. Er aldri snakk om å ikke ha barn her. Synes veldig ofte det er hyggelig med besøk også, men blir for mye til tider. Blir da frustrerende med de foreldrene som inviterer sine egne barn hit, men ikke gir det nødvendige avbrekket med å invitere tilbake. Det er selvfølgelig noen som er flinke til å invitere tilbake også, og noen ganger har det vært perioder barna mine har vært mye hos naboen og så motsatt, og det er helt greit. Det er de det kun er ensidig og som inviterer egne barn til oss jeg reagerer på, uten å invitere tilbake. Dersom barnet ditt ønsker å leke med mitt, synes jeg det er naturlig å invitere hjem til seg og ikke invitere barnet bort til meg. 
 

 

[Anonymabcdef]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hos oss ekskluderes ingen fra lek i hjemmet, selv de som alltid er hos oss (og det aldri passer andre veien). Å sette grenser handler om at man selv ikke alltid har kapasitet til ensidige relasjoner. Det er ikke egoisme å tilby middag, overnatting, skyss, ekstra billetter til fotballkamp, eller teater, til de som inviterer tilbake - og som viser at setter pris på det. Tror også det er ganske menneskelig å kjenne på skuffelse og å bli tatt for gitt når man en sjelden gang spør om noe, og får konsekvent at det ikke passer med besøk, kjøring etc. 

Men alle ære til dere som ikke gjør forskjell, det står det respekt av. 

Anonymkode: 764fa...603

Veldig bra skrevet og er helt enig.

[AnonymBruker]

Mulig jeg er sær, men med tanke på hvor spenstig ungdomstiden kan være er egentlig ts sin problemstilling det jeg håper å oppnå. Jeg vil heller ha ungene, med venner, her når de er tenåringer, enn ute på vift eller "hjemme hos mia" (som alltid betød fest i min tid). Og det vert jeg ikke skjer ikke om ikke grunnlaget legges tidlig, hvor alle er velkommne. Vi hadde mange vi aldri dro hjem til fordi foreldrene var sure, og enkelt snakket i perifer mer med min mor enn sin egen.

Men samtidig kan jeg forstå at det kan oppleves heftig med 3-4 gjester hver dag i 15 år.

Anonymkode: 4320b...298

[AnonymBruker]

Uff, der ble det mange skrivefeil, beklager! Skylder på autocorrect 🙈

Anonymkode: 4320b...298

[AnonymBruker]

Vi har også vært den familien der "alle barn trekkes inn". Før bodde vi i en liten leilighet,  men likevel kom barna hit. Og vi syns det har vært mye mer hyggelig enn slitsomt. Nå har vi flyttet til et stort hus, har ofte 1-5 venner på overnatting. Tenåringene har en egen stue. 

Jeg tror det er kjempeviktig at barna har en plass de (nesten) alltid kan kkomme. Tror barn kan rote seg bort i mye skummelt om dem må samles ute om ettermiddagene og kveldene, uten tilsyn.

Jeg ville strekt meg langt for barnas skyld, og samtidig oppfordre alle som har mulighet til å ha "åpent hus". Senk skuldrene, du trenger ikke ha perfekt mat eller ryddig hus for at de små skal trives. Oppi dette må du selvsagt ta egne behov på alvor også. De gangene du er sliten så må du få trekke deg tilbake og si det ikke passer i dag.

Anonymkode: f456c...6d6

[AnonymBruker]

Anonymabcdef skrev (17 timer siden):

Vi har stadig vekk besøk av andre barn og opplever sjelden at de blir invitert tilbake. Enkelte er så frekke at de sier at barna gjerne vil leke med mine og spør om barnet deres kan komme på besøk. Og det ikke bare en gang. Moren til en har gjort det sikkert ti ganger nå, uten å invitere tilbake. Sist sa jeg det passet dårlig og spurte om barnet mitt kunne reise til de i stedet. Det passet selvfølgelig ikke🤣 Vi har også en som har overnattet 5-6 ganger hos oss, mens min aldri har blitt spurt om å overnatte der. Jeg blir overrasket over at det finnes så mange egoistiske foreldre. Hva med å ta sin del. Alle har en travel hverdag og har sine ting, hva gjør at de synes det er helt greit å sende/invitere barna bort til andre, men ikke ha besøk selv. Vi har tre barn selv og ikke sjelden besøk av 3-4 barn. Det er omtrent halvparten som inviterer tilbake, mens andre tenker det er helt greit at andre er barnepassere. Kjenner på at jeg skal bli flinkere til å si nei nå, da vi blir utslitte. Utrolig synd for barna, men sånn blir det da andre ikke tar sin del.

Sønnen min hadde aldri noen på besøk eller på overnatting. Han fikk aldri heller invitasjon til å overnatte hos andre. Jeg skulle mere enn gjerne hatt gutter på overnatting her... Vær glad for at sønnen din tar med seg noen hjem. Slik blir det relasjoner av.

Anonymkode: 8f6e0...abf

[Anonymabcdef]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sønnen min hadde aldri noen på besøk eller på overnatting. Han fikk aldri heller invitasjon til å overnatte hos andre. Jeg skulle mere enn gjerne hatt gutter på overnatting her... Vær glad for at sønnen din tar med seg noen hjem. Slik blir det relasjoner av.

Anonymkode: 8f6e0...abf

Takk, det er veldig nyttig å få sånne innspill. Og virkelig noe til ettertanke. Føler bare på at jeg holder på å møte veggen flere ganger, siden det blir for mye. Og da går irritasjonen litt utover foreldrene som aldri inviterer, men forventer at vi alltid skal stille opp. 

[AnonymBruker]

Vi har faktisk valgt å avslutte et slikt vennskap. Denne gutten var hos oss flere ganger i måneden i snitt, og sov over hos oss minst 15 ganger. Mens det "passet aldri" at vårt barn besøkte dem. Får være måte på hvor dumsnill man skal være.

Og nei, hjemmet til dette barnet er overhodet ikke et ulykkelig eller fattig hjem fullt av sykdom eller vold. Det er faktisk sjelden unnskyldningen. Det er egoistiske foreldre som ikke gidder å ofre et eneste minutt på andre barn enn sine egne, men som gladelig tar imot pass av egne barn.

Anonymkode: 9f906...2fc

[Anonymabcdef]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi har også vært den familien der "alle barn trekkes inn". Før bodde vi i en liten leilighet,  men likevel kom barna hit. Og vi syns det har vært mye mer hyggelig enn slitsomt. Nå har vi flyttet til et stort hus, har ofte 1-5 venner på overnatting. Tenåringene har en egen stue. 

Jeg tror det er kjempeviktig at barna har en plass de (nesten) alltid kan kkomme. Tror barn kan rote seg bort i mye skummelt om dem må samles ute om ettermiddagene og kveldene, uten tilsyn.

Jeg ville strekt meg langt for barnas skyld, og samtidig oppfordre alle som har mulighet til å ha "åpent hus". Senk skuldrene, du trenger ikke ha perfekt mat eller ryddig hus for at de små skal trives. Oppi dette må du selvsagt ta egne behov på alvor også. De gangene du er sliten så må du få trekke deg tilbake og si det ikke passer i dag.

Anonymkode: f456c...6d6

Ja, jeg er enig. Men ønsker faktisk at mine barn skal ha venner der foreldrene tar litt sin del også. Og ikke har den tankegangen at det er greit å skyve alt over på andre. Tenker at barna blir fort ett produkt av hvordan foreldrene oppfører seg. Tenker foreldrene kun på seg selv, blir barna fort sånn også. Jeg vil for eksempel at om barna som tenåringer er ute å drikker, så kan de faktisk stole på at vennene stiller opp og passer på de om det blir for mye en gang. Har hørt de tilfellene at noen bare har gått, siden det ikke var så gøy. Kommer barna i en kjedelig situasjon kan de være avhengig av å kunne stole på vennene sine, da ønsker jeg de har venner de kan stole på og som ikke kun tenker på seg selv. Mulig jeg drar det litt langt, men føler for å bygge opp om de vennskapene der jeg ser det er ansvarlige voksne.

[Minlillelykke]

Anonymabcdef skrev (15 timer siden):

Vi og har også stort hus og bor nærme skolen. Så er nok en av grunnene til at de fort trekker hit. 
 

vi har tre gutter og blir fort mye bråk når de er mange her, lekeslåssing og annet. Jeg har nok også servert litt for mye, og høres bra ut med å gi de kun vann om de ikke er invitert på besøk.
 

jeg er litt usikker på hvordan andre tar det om jeg er så direkte. Forsøkte sist nå å si at det ikke passet å ha besøk og om heller mitt barn kunne komme på besøk til de. Det var til ei av de som har invitert barnet sitt til oss x antall ganger. Det passet visst ikke så bra. Jeg kommer bare til å si at det ikke passer fremover om det kun blir ensidig. 

Det er vondt å være direkte, men samtidig nødvendig innimellom. Vi har en av hver, og synes ikke det går noe roligere med jenta. Mye drama. Vær konsekvent om du synes det blir for mye. De kan jo være ute å leke? Når det blir for mye her sendes alle barna ut. Inne er det ikke lov å herje, rope og løpe. Snakk med barna om hvordan dere ønsker å ha inne miljøet hos dere😊 Lykke til

[AnonymBruker]

1 hour ago, Anonymabcdef said:

Det er de det kun er ensidig og som inviterer egne barn til oss jeg reagerer på, uten å invitere tilbake. Dersom barnet ditt ønsker å leke med mitt, synes jeg det er naturlig å invitere hjem til seg og ikke invitere barnet bort til meg. 
 

Innfør en annenhver-gang-regel for de barn det gjelder og håndhev den. Ingen diskusjon med foreldrene. 

Anonymkode: 88ebf...59f

[Grevling]

Det kan være en lite trivelig plass for barn å være på grunn av dårlig stemning mellom foreldrene, eller det kan, dessverre også være tilfelle at noen utnytter deg litt som gratis barnepass mens de får seg en pust i bakken. Jeg vil tro at sistnevnte er mest vanlig da folk flest har vett og oppdragelse nok til å ikke surmule eller krangle foran barn, og spesielt når de har besøk. Folk som sier for mye "ja" og er i overkant snille blir dessverre sett på som fair game å utnytte av andre, bevisst og ubevisst. 

[AnonymBruker]

Har 5 barn hjemme mellom 4 og 15 år. 
har ofte overnattingsgjester i helgene, og ofte venner på besøk i hverdagene. Barna er ofte på besøk hos andre også. 
 

var alene med mine 4 barn i 3 år. Da også var det likt. 
 

jeg holder ikke telling og oversikt. Barna har et par venner de ikke får overnatte hos av diverse grunner, men de er velkommen å overnatte hos oss. 
 

som noen over sier, vil heller ha et åpent hus enn at ungdommen reker gatelangs og henger. Er travelt til tider. Men å lage middag til et par ekstra og poppe popcorn, bake kanelsnurrer og kake innimellom gir mye glede også. Barna trives åpenbart godt her😅

Anonymkode: 87b08...a40