Kjæresten er litt emosjonelt utilgjengelig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 13.25):

Er gift med en sånn og vi er sammen på 18 nde året - har ikke blitt mye bedre og akkurat nå strever jeg å leve med det. Tror ikke vi er sammen om 10 år når barna flytter ut… Fungerer greit i det praktiske, de økonomiske etc. men er litt trist å aldri bli spurt «hvordan har du det», hvordan gikk det møtet på jobb osv. Opplever at han har nok med seg og sitt. 
 

Lykke til! 

Anonymkode: 61e67...b89

Samme erfaring her. Det blir sjeldent bedre. 

Anonymkode: 5fd99...1ec

[AnonymBruker]

Ting tar tid. Er sammen med en mann som var likedan. Han sa ikke mye generelt og jeg følte jeg nesten måtte dra ordene ut av ham. I tillegg hadde vi avstandsforhold de tre første årene, så det er vel basically de tre siste nå at vi har kunnet bli ordentlig "kjent". Det har vel det siste året skjedd mye, nå snakker han non stop, og han deler stort sett alt med meg. Det hadde sikkert ikke tatt nesten 6 år hvis vi hadde bodd nærmere hverandre fra start, men det gjorde vi altså ikke. Vi er veldig enig i at god kommunikasjon er viktig, så han har alltid vært åpen for det selv om det har vært vanskelig i starten. Tror ikke han hadde gode erfaringer med sånt fra tidligere, og da trengte han tydeligvis tid. Jeg er glad jeg ventet på at han skulle åpne seg og ikke bare "ga han opp". 

Anonymkode: 60e6a...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ting tar tid. Er sammen med en mann som var likedan. Han sa ikke mye generelt og jeg følte jeg nesten måtte dra ordene ut av ham. I tillegg hadde vi avstandsforhold de tre første årene, så det er vel basically de tre siste nå at vi har kunnet bli ordentlig "kjent". Det har vel det siste året skjedd mye, nå snakker han non stop, og han deler stort sett alt med meg. Det hadde sikkert ikke tatt nesten 6 år hvis vi hadde bodd nærmere hverandre fra start, men det gjorde vi altså ikke. Vi er veldig enig i at god kommunikasjon er viktig, så han har alltid vært åpen for det selv om det har vært vanskelig i starten. Tror ikke han hadde gode erfaringer med sånt fra tidligere, og da trengte han tydeligvis tid. Jeg er glad jeg ventet på at han skulle åpne seg og ikke bare "ga han opp". 

Anonymkode: 60e6a...e03

Ikke for å virke pessimistisk men dette er vel mer unntaket er regelen. Men godt det løste seg for dere. 

Anonymkode: 5fd99...1ec

[AnonymBruker]

On 4/6/2024 at 2:01 PM, AnonymBruker said:

Så du tenker dette kan bli bedre utover i forholdet? Eller er man som man er, og dette er hva jeg kan forvente av han i fortsettelsen også? Er det ikke spesielt det første året man har lyst å ha de gode samtalene da? Være nysgjerrig på hverandre og hva den andre tenker om ting og tang? Han er ikke så flink til å gi komplimenter heller, han er generelt litt lukket, syns jeg. Er det mulig å få han til å åpne litt mer opp?

Anonymkode: 6d529...33e

Jeg har erfaring med en lignende mann, og det ble dessverre bare verre etterhvert som the honeymoon phase gikk over... Hos oss var det rundt 6-7 måneder at det virkelig begynte å merkes. Og han merket at jeg ønsket mer, og han trakk seg mer unna.

Lang historie kort; jeg kasta bort fire år på å forsøke å få han til å åpne seg mer. Angrer som en hund, selv om jeg har lært mye om meg selv, og vokst mye... Men fy, så vondt prosess det har vært. Jeg har ikke ord.

Anonymkode: a979e...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke for å virke pessimistisk men dette er vel mer unntaket er regelen. Men godt det løste seg for dere. 

Anonymkode: 5fd99...1ec

Slik jeg leser det i tråden ser jeg jo at det er mer unntaket. Det synes jeg er synd. Jeg kunne jo når som helst ha dratt, skal ikke sitte å påstå at de første årene var spesielt enkle. Så jeg skjønner godt hvis folk ikke gidder det, altså. 

Anonymkode: 60e6a...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ting tar tid. Er sammen med en mann som var likedan. Han sa ikke mye generelt og jeg følte jeg nesten måtte dra ordene ut av ham. I tillegg hadde vi avstandsforhold de tre første årene, så det er vel basically de tre siste nå at vi har kunnet bli ordentlig "kjent". Det har vel det siste året skjedd mye, nå snakker han non stop, og han deler stort sett alt med meg. Det hadde sikkert ikke tatt nesten 6 år hvis vi hadde bodd nærmere hverandre fra start, men det gjorde vi altså ikke. Vi er veldig enig i at god kommunikasjon er viktig, så han har alltid vært åpen for det selv om det har vært vanskelig i starten. Tror ikke han hadde gode erfaringer med sånt fra tidligere, og da trengte han tydeligvis tid. Jeg er glad jeg ventet på at han skulle åpne seg og ikke bare "ga han opp". 

Anonymkode: 60e6a...e03

Tusen takk for at du forteller dette, dette gir meg håp. Jeg har ikke lyst å gi opp forholdet mitt, vi vil jo begge få det til. Jeg gir det tid jeg😊 Glad for å høre at dere har fått det til❤️

Anonymkode: 6d529...33e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tusen takk for at du forteller dette, dette gir meg håp. Jeg har ikke lyst å gi opp forholdet mitt, vi vil jo begge få det til. Jeg gir det tid jeg😊 Glad for å høre at dere har fått det til❤️

Anonymkode: 6d529...33e

Men det er jo ikke litt det samme en gang.. du overser innlegg dra folk som forteller deg at det er slik mange år senere eller enda verre etter barn, at det sjelden forandrer seg, men du velger likevel å overse det. Det forteller meg at du er litt vel i drømmeverden og håp angående dette forholdet, at du fyller i hullene med håp og ønsker fra din side, mens det mangler fra ham. 6 mnd sammen så burde dere ha det kjempebra, ikke være på nippet til parterapi fordi dere sliter emosjonellt. Men dette beviser jo det som kom opp før i tråden, hadde du vært emosjonellt tilgjengelig så hadde ikke du latt deg drive på håp og kjærlighet, men sett dette for hva det er. 

Anonymkode: 53d23...24b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Tusen takk for at du forteller dette, dette gir meg håp. Jeg har ikke lyst å gi opp forholdet mitt, vi vil jo begge få det til. Jeg gir det tid jeg😊 Glad for å høre at dere har fått det til❤️

Anonymkode: 6d529...33e

Jeg håper det ordner seg for dere hvis du velger å gi det tid ❤️ Så lenge han viser at han er villig til å forandre seg, og at du ser at det faktisk er mulig for ham. Blir jo trist av å lese de andre erfaringene her i tråden, der ting ikke har blitt bedre men heller kanskje verre. Og jeg skjønner at det kanskje er normalen. Ønsker dere masse masse lykke til, håper veldig at han klarer å åpne seg mer. Han vil jo også få masse igjen for å ikke være emosjonelt utilgjengelig. 

Anonymkode: 60e6a...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Men det er jo ikke litt det samme en gang.. du overser innlegg dra folk som forteller deg at det er slik mange år senere eller enda verre etter barn, at det sjelden forandrer seg, men du velger likevel å overse det. Det forteller meg at du er litt vel i drømmeverden og håp angående dette forholdet, at du fyller i hullene med håp og ønsker fra din side, mens det mangler fra ham. 6 mnd sammen så burde dere ha det kjempebra, ikke være på nippet til parterapi fordi dere sliter emosjonellt. Men dette beviser jo det som kom opp før i tråden, hadde du vært emosjonellt tilgjengelig så hadde ikke du latt deg drive på håp og kjærlighet, men sett dette for hva det er. 

Anonymkode: 53d23...24b

Det er nesten komisk at du tror du vet så mye om meg, bare ut fra det jeg har skrevet her. Jeg har lest alle innleggene, jeg overser ingenting av det dere skriver. Men jeg ønsker ikke avslutte dette forholdet fordi andre har dårlig erfaringer med lignende utfordringer. Man kan ikke sammenligne alle disse forholdene bare på bakgrunn av det vi skriver her. Du kjenner meg ikke i det hele tatt, her har du laget deg en sannhet som er din, men som ikke er reell. vi er da ikke på nippet til parterapi, det har jeg aldri sagt noe om. Det er veldig mye fint i dette forholdet, og jeg startet denne tråden fordi jeg ønsket hjelp til å komme videre i mitt forhold. Derfor liker jeg solskinnshistoriene i denne sammenheng, de inspirerer og gir meg håp. 

Anonymkode: 6d529...33e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har erfaring med en lignende mann, og det ble dessverre bare verre etterhvert som the honeymoon phase gikk over... Hos oss var det rundt 6-7 måneder at det virkelig begynte å merkes. Og han merket at jeg ønsket mer, og han trakk seg mer unna.

Lang historie kort; jeg kasta bort fire år på å forsøke å få han til å åpne seg mer. Angrer som en hund, selv om jeg har lært mye om meg selv, og vokst mye... Men fy, så vondt prosess det har vært. Jeg har ikke ord.

Anonymkode: a979e...cab

Høres ut som meg/min! Jeg har aldri vært så langt nede i hele mitt liv, alt man får/eller kanskje helst ender opp i å føle skyld for... konfrontasjoner blir vanskeligere å vanskeligere fordi man tilslutt har blitt så usikker på seg selv...

Anonymkode: f5d04...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg håper det ordner seg for dere hvis du velger å gi det tid ❤️ Så lenge han viser at han er villig til å forandre seg, og at du ser at det faktisk er mulig for ham. Blir jo trist av å lese de andre erfaringene her i tråden, der ting ikke har blitt bedre men heller kanskje verre. Og jeg skjønner at det kanskje er normalen. Ønsker dere masse masse lykke til, håper veldig at han klarer å åpne seg mer. Han vil jo også få masse igjen for å ikke være emosjonelt utilgjengelig. 

Anonymkode: 60e6a...e03

Tusen takk❤️ ja, han har hele tiden vist at han vil øve på dette med å åpne mer opp. Jeg skjønner at det vil ta tid, jeg forstår at det ikke skjer over natten, men han vil vi skal få til, han også, og han ønsker disse samtalene velkommen. Det gir meg håp. Tusen takk igjen for at du delte litt om deres historie❤️

Anonymkode: 6d529...33e

[AnonymBruker]

Ikke mye hjelp, men jeg tror rett og slett dere ikke er rett for hverandre. Dere har ulike behov når det kommer til å uttrykke følelser, og emosjonell støtte. Det handler om personlighetstyper i all hovedsak, ikke hva som kan læres. 

Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan si at han ønsker å få det til, og vil øve på å bli bedre hvis du faktisk ikke ser noen endring. Da er det jo bare tomme ord. 

Anonymkode: faa3c...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Tusen takk❤️ ja, han har hele tiden vist at han vil øve på dette med å åpne mer opp. Jeg skjønner at det vil ta tid, jeg forstår at det ikke skjer over natten, men han vil vi skal få til, han også, og han ønsker disse samtalene velkommen. Det gir meg håp. Tusen takk igjen for at du delte litt om deres historie❤️

Anonymkode: 6d529...33e

Så flott! Jeg vet bare at i min og vår situasjon, gikk det seg til. Det var tøft innimellom - I'm not gonna lie, men det viktige for han var at jeg var ærlig hele veien på hva det gjorde med meg når han virket kald eller ikke interessert. Og jeg er ikke av typen som kjefter eller blir sint, eller needy. Men jeg er jækla direkte. Og han ble ofte tatt på senga over sitt eget reaksjonsmønster. Han innså vel at han ikke ville være den personen han var. Jeg sa at hvis han virkelig ville være med meg, ble han nødt å gjøre noe for at jeg skulle ha en grunn til å bli. Det traff han hardt, og han har faen meg jobba mye med seg selv. Jeg har selvsagt også jobbet med mine ting som han har lagt merke til. Man vil jo alltid prøve å være den beste utgaven av seg selv.
Han er som sagt helt annerledes idag. Han er mye mer i kontakt med følelsene sine, både de gode og de tunge. Han vet jeg har ryggen hans, og han har min. Det har han bevist gang på gang. Jeg tror nøkkelen er ærlighet fra din side. Hvis man går rundt grøten, vil ingenting endre seg. Samboeren min sliter fortsatt i sosiale settinger innimellom, men det synes jeg må være greit. Ikke alle er ekstroverter. Men så lenge vi to har en god kommunikasjon oss imellom, spiller det ikke noen rolle om enkelte andre situasjoner er vanskelig for ham (eller for meg). Sånn er det bare. 
Synes også det er fint at dette er noe dere tar opp allerede nå i startfasen. Hvis du hadde latt det rulle å gå i flere år, hadde både han og du bare blitt vant med at ting er som de er, og det hadde kanskje vært enda vanskeligere å gjøre noe med det. Igjen, masse lykke til!❤️

Anonymkode: 60e6a...e03

[AnonymBruker]

Er det ikke bare å drite i å snakke så mye om følelser og sånn? Fungerer helt fint for oss. Kan ikke se for meg noe mer uinteressant.

Anonymkode: 2dd08...0c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det ikke bare å drite i å snakke så mye om følelser og sånn? Fungerer helt fint for oss. Kan ikke se for meg noe mer uinteressant.

Anonymkode: 2dd08...0c7

Hehe, fint at det fungerer for dere, det fungerer ikke for meg😊

Anonymkode: 6d529...33e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så flott! Jeg vet bare at i min og vår situasjon, gikk det seg til. Det var tøft innimellom - I'm not gonna lie, men det viktige for han var at jeg var ærlig hele veien på hva det gjorde med meg når han virket kald eller ikke interessert. Og jeg er ikke av typen som kjefter eller blir sint, eller needy. Men jeg er jækla direkte. Og han ble ofte tatt på senga over sitt eget reaksjonsmønster. Han innså vel at han ikke ville være den personen han var. Jeg sa at hvis han virkelig ville være med meg, ble han nødt å gjøre noe for at jeg skulle ha en grunn til å bli. Det traff han hardt, og han har faen meg jobba mye med seg selv. Jeg har selvsagt også jobbet med mine ting som han har lagt merke til. Man vil jo alltid prøve å være den beste utgaven av seg selv.
Han er som sagt helt annerledes idag. Han er mye mer i kontakt med følelsene sine, både de gode og de tunge. Han vet jeg har ryggen hans, og han har min. Det har han bevist gang på gang. Jeg tror nøkkelen er ærlighet fra din side. Hvis man går rundt grøten, vil ingenting endre seg. Samboeren min sliter fortsatt i sosiale settinger innimellom, men det synes jeg må være greit. Ikke alle er ekstroverter. Men så lenge vi to har en god kommunikasjon oss imellom, spiller det ikke noen rolle om enkelte andre situasjoner er vanskelig for ham (eller for meg). Sånn er det bare. 
Synes også det er fint at dette er noe dere tar opp allerede nå i startfasen. Hvis du hadde latt det rulle å gå i flere år, hadde både han og du bare blitt vant med at ting er som de er, og det hadde kanskje vært enda vanskeligere å gjøre noe med det. Igjen, masse lykke til!❤️

Anonymkode: 60e6a...e03

Jeg er heller ikke typen som kjefter eller blir needy, men jeg er nok litt forsiktig av meg når jeg skal prøve å fortelle hva enkelte reaksjoner/ manglende reaksjoner gjør med meg. Jeg er redd for å såre, og er sikkert derfor litt utydelig, jeg prøver å finne de rette ordene, men syns ikke det er så lett. Så her har jeg mye å jobbe med; være mer direkte og tydelig. Kjæresten min er en god og snill mann som bare vil det beste. Han mangler bare litt kunnskap om hvordan man kan validere andres følelser. Han er en god lytter, men har lite reaksjoner i ansiktet på det folk sier, og lite verbale reaksjoner bortsett fra det jeg ser på som standard-fraser. Men han har et godt hjerte. Jeg må også lære meg hva hans måter å reagere på betyr, lære han å kjenne bedre på disse tingene. Et forhold er aldri bare rosenrødt, det må jo jobbes med. Jeg har valgt å ta tak i dette tidlig fordi det er så viktig for meg. Håper og tror at det vil bedre seg gradvis med tiden❤️ 

Anonymkode: 6d529...33e

[Bigote]

Realiteten er at ikke alle passer med alle.

Når det kommer til å kommunisere på det emosjenelle plan så er ikke alle likt anlagt og folk har helt ulike behov.

Endret 10. april 2024 av Bigote

[AnonymBruker]

Bigote skrev (1 minutt siden):

Realiteten er at ikke alle passer med alle.

Når det kommer til å kommunisere på det emosjenelle plan så er ikke alle likt anlagt og folk har helt ulike behov.

Ja selvsagt har alle ulike måter å kommunisere på og ulike behov, men hvis to stykker er glad i hverandre og har lyst å få det til sammen, så er det fint mulig å jobbe for å vokse sammen, tilpasse seg hverandre og lære hva den andre trenger. 

Anonymkode: 6d529...33e

[Bigote]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ja selvsagt har alle ulike måter å kommunisere på og ulike behov, men hvis to stykker er glad i hverandre og har lyst å få det til sammen, så er det fint mulig å jobbe for å vokse sammen, tilpasse seg hverandre og lære hva den andre trenger. 

Anonymkode: 6d529...33e

Jo da.

Det å tilpasse og lære hvordan man responderer i forhold til slik kommunikasjon er ikke alltid synonymt med å relatere og å forstå.

Det å ikke være like her betyr ikke at man ikke kan ha et fint forhold. Om derimot det emosjonelle er viktig for en enkelt person er det ikke unaturlig å føle på et savn om man ikke har en naturlig klikk med sin partner.

[AnonymBruker]

Hva vil det egentlig si å være emosjonelt tilgjengelig? 

Dere snakker om dype samtaler. Hva prater dere om da? 

Anonymkode: 1c97c...61b