Tirius halverer vekta 2.0

[Tirius]

Aiai, jeg har hatt dagbok før, men følte for en frisk start. Langt førsteinnlegg blir det også.

Dette blir en dagbok fullstendig fri for ord som "slanking" og "slankekur", det er (og har alltid vært) ekstremt viktig for meg å finne en vei som er langsiktig og som kun er livsstilsendring. I følge de fleste bøker, artikler og tråder bør jo det være easypeasy, ikke sant? Det er bare å endre én vane av gangen, ikke vente på at motivasjon og viljestyrke hjelper deg samt spise færre kalorier enn man forbruker så er vi der. Eller? For meg har reisen vært uendelig mye lenger enn det og jeg håper og tror at de siste tre årene har lært meg mye om hvordan dette skal bli til en fornuftig livsstil som legger til rette for et fullverdig, bra liv. 

Noen harde fakta først: 

- Startvekt for 4 år siden var 137kg, som også er det høyeste tallet jeg har sett på vekten
- Vekt i dag er 121,5kg
- Historisk sett veide jeg rundt 100kg som 16-åring, rundt 115 som 22-åring og 125 som 25-åring, det har med andre ord gått sakte men sikkert oppover mot nåværende vekt i midten av tredveåra

Det betyr at jeg er ca 15 kg lettere enn for 4 år siden. Det er ikke ellevilt bra, samtidig er det allikevel vesentlig lettere å bevege seg. Gleder meg til 15 og 30 til! 

Jeg har lyst til å prøve dele noen refleksjoner rundt hva som virker vesentlig på denne "reisen":

Langvarig - eller ikke i det hele tatt
Jeg har aldri forsøkt å gå ned i vekt før våren for 4 år siden og jeg har brukt ganske mye tid på å forsøke forstå hvorfor. Jeg har også brukt mye tid på å snakke med selv ned for det, mens alle andre sier "det vanskelige er å holde vekta, det er lett å gå ned!" så har jeg ikke en gang prøvd - for et håpløst menneske jeg er. Nå tenker jeg at jeg hele tiden har visst at det er tull å gå ned i vekt om jeg ikke finner en langvarig livsstilsløsning, fordi jeg har sett at alle rundt meg som gjør drastiske tiltak går ned masse også opp igjen. 

Skammen
En annen årsak til at jeg aldri har prøvd er rett og slett skammen over å ha blitt så stor og tilsvarende frykten for å mislykkes om noen forstår at jeg prøver gjøre noe med det. Det har vært lettere å være stor enn å vise at jeg forsøker gjøre noe med det, det blir jo en slags erkjennelse av hele greia ovenfor både meg selv og andre. Så for meg har det vært ekstremt vanskelig å for eksempel: 
- Si nei til godteri og kake
- Vise meg utenfor døra i treningsklær 

Det høres jo dumt ut, men det er allikevel sånn det har vært for meg, det har vært lettere å ignorere det enn å ta tak. 

Prioritere meg selv
Nok en klisjé? Oh yes. Jeg har prioritert absolutt alt annet enn meg selv i hele mitt voksne liv: Jeg fikk barn i tidlig alder (nå har vi tre), jeg har gjort enorme mengder styrearbeid og lignende i frivillige organisasjoner, jeg har jobbet mye, pusset opp mye og gjort masse. Jeg har imidlertid vært ellevilt dårlig på å tenke at det jeg trenger for å ha det bra i livet burde stå øverst på lista. Det tar tid å tilegne seg nok kunnskap til å komme seg ned i vekt, jeg har knapt hatt tid til å tenke på vekten. 

Kunnskapsløshet
Dette tror jeg er det aller viktigste punktet. Det er så uendelig mye jeg rett og slett har manglet kunnskap om. Det krever enormt mye tid å sette seg inn i alt dette med det utgangspunktet jeg har hatt i livet i forhold til kosthold og trening. Jeg vokste opp med ultraprosessert mat uten grønnsaker, å spise etter klokka i stede for å kjenne på sultfølelsen, mat som kos i alle mulige anledninger og veldig lite aktivitet. Jeg kunne jo sikkert skrevet en hel bok om alt jeg har lært de siste årene, men jeg har lyst til å nevne noen av "milepælene": 
- Kaloritelling! Nå tenker du kanskje at dette jeg enda en sånn som bare snakker om tall og kalorier. Men det er jo rett og slett sånn at for å forstå hva jeg putter i meg må jeg først lære meg hva jeg putter i meg. Hvor mange kalorier mat har er helt vesentlig, hvis ikke eier jeg jo ikke begrep om hvor mye jeg spiser. Det har vært viktig å forstå at det er hjelpsomt å ta passe masse olje i maten i stede for ukritisk mye. Eller at det går helt fint å spise 5 marshmallows når vi sitter ute i skauen med ungene og bål. 
- Lytte til kroppen: Frokost er ikke livsviktig for å overleve dagen og sultfølelse er ikke farlig. Jeg har byttet om noe simpelt, men allikevel nyttig for min egen del: I stede for å kjenne etter om jeg er mett så kjenner jeg etter om jeg ikke er sulten lenger. Og i stede for å kjenne etter om jeg er sulten forsøker jeg å kjenne etter om kroppen trenger mat. Det har ført til at frokosten har jeg droppa fullstendig, samme med kveldsmat. Jeg har også vokst opp på mye "dårlig" mat: Ultraprosessert, mye tung brødmat, etc. Jo mer nysgjerrig jeg har blitt på dette temaet, jo mer lærer jeg meg å lytte til kroppen. Min kropp håndterer hvete dårlig, jeg har kuttet det ut. Men når man har vokst opp på schnitzel og pølse (ok, litt overdrevent, så ille var det ikke) tar det tid å finne ut alternativene. Jeg forstod seriøst ikke hva jeg skulle spise om jeg ikke spiste brød. Nå spises det salater, egg, frukt, grønt i stede. Ikke nok med at jeg måtte lære meg hva jeg skulle spise, jeg skulle også lære meg å like denne maten, for jeg var også fryktelig kresen. Nå liker jeg mer og mer! 
- Å fortsette er også noe jeg har måtte jobbe mye med. Det gjør ikke noe at jeg spiste 6 marshmallows til frokost, jeg trenger ikke vente til dagen etter eller uka etter med å gjøre en god jobb igjen. Jeg kan fortsette rett etter marshmallowsene med å ta gode valg!
- "Småting" og hvor viktig det er: Å sove nok, redusere stress, gjøre positive ting som gir meg god samvittighet.. Hvor enormt mye betydning det har!

Vanenes makt
Dette har ødelagt mye for meg. Bevisstløs spising basert på vaner, der jeg har trykket i meg godteri hver påske, jul, sommer, etc, for da skal man jo kose seg! Eller å spise opp brødskiva, selv om jeg er mett, for man spiser jo opp. Eller den helt tullete greia med at når noe er skikkelig godt så stapper jeg innpå som en gal, jeg koser meg jo overhode ikke med det og har ingen bevisst forhold til å kjenne etter at det faktisk er godt. 

Det er også helt riktig som de sier: Det tar tid å endre vaner. Det krever helt sjukt mye overskudd (som gir viljestyrke) for å i det hele tatt holde tunga beint i munn. Uendelig mange ganger har jeg spist frokost og etterpå tenkt "men, jeg skulle jo slutte med det? Nå glemte jeg både det, jeg glemte å kjenne etter om jeg var sulten og jeg glemte å kjenne etter om kroppen egentlig trengte mat". Og det er de store vanene, hva med alle de små? Stoppe å spise når jeg ikke er sulten mer, ikke ta mer på tallerken enn jeg er helt sikker på at jeg må ha i førsteomgang, huske å kjenne etter om jeg egentlig vil ha kake når noen tilbyr meg det, etc. Det er så uendelig mange ting og så uendelig mange bommerter på veien. Men sakte, men sikkert, kjenner jeg at mer og mer av det sitter. 

Unnskyldninger
De er det mange av! Helt vilt. Og jeg prøver plukke dem vekk en etter en (men ikke alle på en gang). Uendelig mange eksempler, jeg tar noen eksempler på når jeg unner meg noe godt fordi:
- Det er så fint vær (is, grilling, etc)!
- Det er så dårlig vær (det må jo være lov å kose seg litt da..)
- Noen i familien har bursdag 
- Vi ikke kan kaste masse gode kakerester (hvorfor ikke, egentlig?)
- Det er lørdag
- Det er ferie og fri - kosetid sammen
- Vi sitter lenge i en bil 
- Jeg har blitt forkjølet
- Noen jeg kjenner er død 
- Jeg har fortjent det

Denne lista kunne vært ti ganger lenger. 

Trening/aktivitet
Et ganske omdiskutert tema i "slankeverden" men allikevel noe jeg har lyst til å slå et stort slag for: Dette er helt vesentlig for meg for å ha det bra og helt, helt vesentlig for å få til livsstilsendring. Det er jo allikevel ikke så enkelt som å bare starte, for å illustrere: For fire år siden gikk jeg min første tur på ekstremt mange år (annet enn turer med barna der vi gikk sakte). Jeg gikk ca 500 meter fra huset og hjem igjen, til sammen 1 km. Jeg hatet hvert eneste steg og jeg hadde vondt i hele kroppen etterpå. Det frister jo ikke akkurat med fortsettelse. Jeg merket allikevel at hodet likte det og har sakte men sikkert bygget på. Det som har overrasket meg mest er at det var ikke bare at jeg var i dårlig form, men muskulatur og kropp må jo faktisk bli vant til å bli brukt - det visste jeg ikke. Så selv med samme vekt er det lettere å gå tur nå enn for et halvår siden, fordi jeg har gått mer, bygget litt mer muskulatur og gjort kroppen min vant til det. 

Smellen
Jeg hadde dagbok på KG og fikk for første gang til litt jevnlig vektnedgang sommeren 2021. Da var jeg faktisk nede på vekten jeg er i dag. Så smalt det skikkelig: De vet ikke helt hva det var, men det ble fryktelig dramatisk, med henting i ambulanse (jeg husker fortsatt den lammende frykten for om det var vekten som nå hadde gjort meg alvorlig syk) og mange uker på sykehus der de trodde jeg var alvorlig syk. Det gikk bra, heldigvis, og de vet fortsatt ikke helt hva det var. Det førte uansett til en skyhøy puls: Det var skremmende, ekkelt og jeg var livredd for å røre på meg. Sakte men sikkert har jeg lært meg at maten jeg spiser påvirker pulsen mye (alle blir påvirket av mat, men jeg blir det i større grad), at god søvn, lite alkohol og jevnlig aktivitet hjelper på. I tillegg til medisiner enn så lenge, dessverre. Jeg håper jeg blir helt kvitt dem, men akkurat nå må jeg ha dem for å ikke ha altfor høy puls. 

Fremover
Veien videre etterpå har vært tung og fryktelig lang og her er jeg våren 2024. Jeg har lært masse i denne prosessen og nå er jeg endelig der at jeg tør gjøre endel igjen og kan fortsette veien. Jeg er veldig glad for at vekta ikke viser 150kg, for de siste par åra har vært ganske tunge. I stede er det 121,5 i stede for 137 eller 150. Det er bra og nå skal jeg fortsette. Med masse ny kunnskap i ryggsekken. 

Fra å nesten knekke av å gå 1 km, være skamfull over å ta på treningsbukse og generelt dårlig på å prioritere meg selv har i stede trening og aktivitet blitt mitt "dop" og min motivasjon: Jeg har lyst til å bli lettere og sterkere for å klare flere fjellturer. Jeg har lyst til å begynne jogge. Kanskje til og med styrketrening etterhvert (jeg får meg ikke helt til å tørre det enda, men er veldig nysgjerrig på å få en sterkere kropp). Uansett, nå går jeg fjellturer jevnlig, jeg tør gå dem alene med sekk og drikkesystem (du verden, det var flaut før, tenk om noen så at jeg var ute og trente) - og jeg går 6-7 km i terreng og klarer enda lenger på grus. 

Målet er hårete og kanskje ikke realistisk, men å ca halvere vekten fra 137 har jeg fortsatt lyst til: 68,5kg (170cm). Det egentlige målet er bare å leve livet til det fulle. Som vanlig har jeg lyst til å bare måke på og fikse alt med 2 kg ned i uka, men jeg skal forsøke å holde på den støe kursen nedover og tenke at ned er ned og det er det som er viktig. Eller, det som egentlig er viktig er bare at hvert eneste grep jeg gjør er en langsiktig løsning. Som fungerer om jeg går på en smell (som det gjorde nå!) og at det også kan gjennomføres når alle unnskyldningene dukker opp. 

Så føler jeg at nå er jeg endelig der at jeg kan gi på litt igjen og jeg tenkte også holde meg selv litt ansvarlig ved å "veie inn" i tråden her. 

28.03.24: 123,8
05.04.24: 122,5 (-1,3 kg)

Total vektnedgang: 14,5 kg

Endret 17. april av Tirius

[Triviella]

Gratulerer med dagbok, og velkommen hit! 😃 Du har jo gjort en enorm jobb her på forhånd med å nøste opp i hvorfor ting er som de er. Og det er jo en stor del av jobben. Så dette har jeg stor tro på at du får til! 

Imponert over at du fikk til nedgang i påsken, det gjorde ikke jeg 😄

[Janeidet]

Velkommen (tilbake) ! Det virker som du har lagt et veldig godt grunnlag for jobben som ligger foran deg. Å bli kjent med seg selv litt på nytt, og avlære vaner man har med seg fra helt tilbake fra barndommen er hardt arbeid. Jeg har også stor tro på at du skal klare dette, og vil være med i heiagjengen! 

Bra jobba så langt, og gratulerer med en pangstart på vekta etter påske  

[Amatariel]

Velkommen så masse tilbake med dagbok. Jeg har lest hele innlegget ditt med beundring og blitt imponert! Tenk for en vei du har tråkket opp for deg selv! Livsstilsendring er ikke noe hokuspokus, og det tar tid. Tid som du har gitt deg selv.

Jeg kjenner meg så utrolig mye igjen i mye av det du skriver om; skam, prioritering, unnskyldninger osv. Men alt dette går jo bare utover oss selv og livskvaliteten. Jeg har endelig kommet dit at jeg nå ser at det gagner familien at jeg prioriterer meg selv

Det er halvannet år siden jeg startet min reise, så henger litt 'bak' deg, men jeg vil gjerne følge deg her for tror absolutt jeg kan både lære og bli inspirert av deg!

[Wit]

Velkommen tilbake 😊

Gleder meg til å følge deg videre i kampen. Vi er jo flere som fortsatt er her og fortsetter kampen vår mot disse forhatte kiloene.

[Tirius]

On 4/5/2024 at 1:39 PM, Triviella said:

Gratulerer med dagbok, og velkommen hit! 😃 Du har jo gjort en enorm jobb her på forhånd med å nøste opp i hvorfor ting er som de er. Og det er jo en stor del av jobben. Så dette har jeg stor tro på at du får til! 

Imponert over at du fikk til nedgang i påsken, det gjorde ikke jeg 😄

Takk! Ja, jeg håper og tror det er store deler av jobben, hehe.. 

On 4/5/2024 at 2:44 PM, Janeidet said:

Velkommen (tilbake) ! Det virker som du har lagt et veldig godt grunnlag for jobben som ligger foran deg. Å bli kjent med seg selv litt på nytt, og avlære vaner man har med seg fra helt tilbake fra barndommen er hardt arbeid. Jeg har også stor tro på at du skal klare dette, og vil være med i heiagjengen! 

Bra jobba så langt, og gratulerer med en pangstart på vekta etter påske  

Takk! Ja, det er faktisk hardt arbeid. En vane av gangen og å komme til punktet der det ikke krever masse energi å bestemme seg (hver dag!) for at "Ja, jeg skal droppe frokost i dag også" etter en lengre diskusjon med meg selv. 

On 4/6/2024 at 8:01 AM, Amatariel said:

Velkommen så masse tilbake med dagbok. Jeg har lest hele innlegget ditt med beundring og blitt imponert! Tenk for en vei du har tråkket opp for deg selv! Livsstilsendring er ikke noe hokuspokus, og det tar tid. Tid som du har gitt deg selv.

Jeg kjenner meg så utrolig mye igjen i mye av det du skriver om; skam, prioritering, unnskyldninger osv. Men alt dette går jo bare utover oss selv og livskvaliteten. Jeg har endelig kommet dit at jeg nå ser at det gagner familien at jeg prioriterer meg selv

Det er halvannet år siden jeg startet min reise, så henger litt 'bak' deg, men jeg vil gjerne følge deg her for tror absolutt jeg kan både lære og bli inspirert av deg!

Tusen takk, for en hyggelig tilbakemelding 🤗 Å innse at å prioritere seg selv er fornuftig tror jeg må være en av mine største seiere, hurra for deg også! Halvannet år er (dessverre, hehe..) ingenting i en sånn prosess, stå på! Heier på deg også! 

On 4/11/2024 at 7:54 AM, Wit said:

Velkommen tilbake 😊

Gleder meg til å følge deg videre i kampen. Vi er jo flere som fortsatt er her og fortsetter kampen vår mot disse forhatte kiloene.

Takk  Jeg skulle jo egentlig ønske at det ikke var noen kjente navn igjen her, hehe.. Samtidig er det hyggelig også, følger med på deg!

Oppdatering!

28.03.24: 123,8
05.04.24: 122,5 (-1,3 kg)
12.04.24: 122,5 (-0 kg)

Jeg har bestemt meg for at både på stedet hvil og å gå ned er grønt, fordi det viktigste er at det ikke går oppover (selv om det kommer til å gjøre det i perioder også). 

Denne uka har vært tung. Det har vært mye reise og det har vært en begravelse til et altfor ungt menneske, så jeg har gitt meg selv litt slack rett og slett. Nå er jeg hjemme igjen og ting er roligere, så da er det bare å brette opp ermene. Så er jeg veldig glad for at å gi meg selv slack ikke betyr opp 3 kg lenger 😂 Det er bare å ikke konsentrere seg om nedgang. Jeg vet jo også at det krever mye mer mentale krefter på reise, fordi ting ikke er så automatisert som det er hjemme. Så jeg har tatt noen dumme valg, men jeg har også klart å ta meg selv i dem: Jeg kjøpte feks to donuts..... også kasta jeg dem igjen når jeg innså hva jeg holdt på med, hehe.. Hadde vært fint å klare ta den avgjørelsen på butikken, men det er ikke alltid så lett. 

Videre innser jeg at i periodene jeg spiser dårligere henger det ofte sammen med dårlig matlyst. Det høres jo bakvendt ut, 122 kg og dårlig matlyst, men utfordringen er jo at når matlysten er dårlig "søker" jeg ekstra god mat: Pizza, kebab, godteri, bakst, etc. For å få i meg mat. Så jeg er litt nysgjerrig på hvorfor jeg sliter med endel dårlig matlyst. Har jeg spist så mye dritt at ingenting annet er godt? Nei, for jeg har gode perioder der det frister å spise frukt, grønt, etc også. Så hvorfor svinger matlysten? Jeg aner ikke.. Men det blir de neste par ukenes prosjekt å lese litt om: Jeg har stort sett hatt et tema jeg har lært mer om innen kosthold, trening o.l. siden jeg startet dette, så da får vi se om jeg kan lære mer om hva som regulerer sultfølelse. Jeg kjenner også sjeldent på sult, så det er jo en ganske dårlig kombo for å spise næringsrikt. 

Ny uke, nye muligheter!

Endret 17. april av Tirius

[Tjukkis]

Velkommen tilbake, og gratulerer med ny dagbok. 
Jeg må også si at jeg kjenner meg igjen i mange av tankene du beskriver i åpningsinnlegget. Og dersom vektnedgang hadde vært enkelt, så hadde ingen av oss vært overvektige. 
Men dette er ingen enkel reise, det vet vi alle. Men det som er helt sikkert, er at flatmark (stillstans) er bedre enn motbakker (oppgang). Så kommer nedoverbakkene (nedgangen) også. 
Og som deg så tenker jeg, at når man klarer stillstands også i slacke, så gjør man noe riktig. For det er jo dit vi vil tilslutt; stillstans (stabil vekt) med lave skuldre

[Amatariel]

Trist å høre at du har vært igjennom en slik begravelse  skjønner at uka generell blir tung da. Men er så viktig akkurat hvordan man håndterer en slik uke. Og høres ut som du har full suksess der! Virkelig bra jobba.

Og ja, sult og metthetsfølelsen er et interessant tema

[Tirius]

On 4/13/2024 at 10:57 AM, Tjukkis said:

Velkommen tilbake, og gratulerer med ny dagbok. 
Jeg må også si at jeg kjenner meg igjen i mange av tankene du beskriver i åpningsinnlegget. Og dersom vektnedgang hadde vært enkelt, så hadde ingen av oss vært overvektige. 
Men dette er ingen enkel reise, det vet vi alle. Men det som er helt sikkert, er at flatmark (stillstans) er bedre enn motbakker (oppgang). Så kommer nedoverbakkene (nedgangen) også. 
Og som deg så tenker jeg, at når man klarer stillstands også i slacke, så gjør man noe riktig. For det er jo dit vi vil tilslutt; stillstans (stabil vekt) med lave skuldre

Tusen takk, så hyggelig at du kikker innom! Nei, det er ikke så lett. Men det å ha vært ganske stabil på ca 15 kg ned et års tid er også en seier, alt er bedre enn å gå opp!

On 4/13/2024 at 8:43 PM, Amatariel said:

Trist å høre at du har vært igjennom en slik begravelse  skjønner at uka generell blir tung da. Men er så viktig akkurat hvordan man håndterer en slik uke. Og høres ut som du har full suksess der! Virkelig bra jobba.

Og ja, sult og metthetsfølelsen er et interessant tema

Takk! Ja, det trenger ikke alltid vært mål om nedgang, tenker jeg. Fint å stå stille også

28.03.24: 123,8
05.04.24: 122,5 (-1,3 kg)
12.04.24: 122,5 (-0 kg)
17.04.24: 121,2 (-1,3kg - veiing onsdag)

Total vektnedgang: 15,8

 

Fin vektnedgang og fin uke. Ut på jobbreise igjen i morgen, så blir tidlig veiing denne runden. Masse energi, masse lyst til å ut og gå på tur - lite tid til å faktisk gjøre det. Men det går fint, det viktigste er energien og lysten

Endret 17. april av Tirius

[Tjukkis]

Godt jobba 🎉

[Amatariel]

Wow for et supert resultat!! Godt jobba! 👏
Jeg er veldig enig, lyst og energi har sååå mye å si. Nesten alt, for det påvirker så utrolig hvordan man har det. Og det er jo til syvende og sist det vi alle er på jakt etter. Å ha det bra!

[Janeidet]

Godt jobba! Det er veldig motiverende å få så tydelige resultater av innsatsen man legger inn  

[Tirius]

On 4/17/2024 at 5:34 PM, Tjukkis said:

Godt jobba 🎉

 

On 4/19/2024 at 12:32 PM, Janeidet said:

Godt jobba! Det er veldig motiverende å få så tydelige resultater av innsatsen man legger inn  

Takk dere!

 

On 4/18/2024 at 10:57 AM, Amatariel said:

Wow for et supert resultat!! Godt jobba! 👏
Jeg er veldig enig, lyst og energi har sååå mye å si. Nesten alt, for det påvirker så utrolig hvordan man har det. Og det er jo til syvende og sist det vi alle er på jakt etter. Å ha det bra!

Takk! Ja, det har det. Denne uka har jeg ikke hatt så mye energi, og da ble mat en kamp. En kamp jeg forøvrig vant, men som allikevel bærer preg av mensen, men det får være greit, håper det går seg til neste uke. Skal ut på reise tirsdag neste uke og de dagene frem til lørdag der har jeg tenkt å gi helt f i kostholdet og bare kose oss på tur. Sjeldent jeg gjør det, men dette er en ganske spesiell tur med barna på storbyferie. Så må jeg kanskje en gang ta kampen om å lære med at jeg også på turer skal holde på fornuftige valg, men den vanen har jeg ikke helt tenkt å jobbe med enda 😅

Innså forøvrig plutselig at det nok er allergi som har tatt meg, har derfor tatt allergitablett et par dager og det hjelper veldig på energien. 

Oppdatering!

28.03.24: 123,8
05.04.24: 122,5 (-1,3 kg)
12.04.24: 122,5 (-0 kg)
17.04.24: 121,2 (-1,3 kg)
26.04.24: 121,3 (+0,1 kg)

[Amatariel]

Det er tungt å komme seg igjennom en uke når man er lav på energi  Men veldig fint at du kommer inn hit og rapporterer.

Kos deg masse på tur med familien! 🌞

[Tjukkis]

God tur. 
Med den nedgangen du hadde i forrige uke, så er stillstand denne uka helt ok. I allefall når du ikke har vært på topp i tillegg 

God helg

[Tirius]

Oppdatering!

28.03.24: 123,8
05.04.24: 122,5 (-1,3 kg)
12.04.24: 122,5 (-0 kg)
17.04.24: 121,2 (-1,3 kg)
26.04.24: 121,3 (+0,1 kg)
03.05.24: 122,1 (+0,8 kg)
10.05.24: 122,8 (+0,8 kg)

Nedgang siden 28.03.24: -1 kg
Total nedgang (utgangspunkt 137): - 14,1 kg

Tok et snitt av de siste to ukene, da jeg har vært mer på reise enn hjemme. Jeg mistenker at mye av dette er vann som slipper om en stund, nå er jeg i tillegg syk med forkjølelse. Det er som det er, jeg synes ikke jeg gjør så mye "feil", men samtidig holder kroppen godt igjen. Et par faktorer kan det hende påvirker: Jeg går på medisiner som har listet opp som bivirkning at de påvirker forbrenningen - og et eller annet bare fungerer ikke med kroppen generelt. Klokka mi gir meg maks 30-40 i bodybattery etter 8-10 timer søvn og kroppen føles seig. Jeg mangler ingen vitaminer, men tenker kanskje en legetime er fint igjen snart for å se om det er noe som kan påvirke energi o.l. Jeg sliter også fryktelig med at jeg er mye kald, type unaturlig kald og sliter med å holde varmen. Så at kroppen ikke er fornøyd, er det vel ingen tvil om. Jeg er allikevel spent på om det er overvekten som fucker til kroppen, eller om det er noe annet som ligger og knager som gjør denne prosessen ekstra vanskelig. Jaja, det er bare å duure på videre

[Amatariel]

Uff så tungt med sykdom, medisiner med bivirkninger osv.  det gjør ikke ting lett! Syns du er kjempeflink som reflekterer, logger og så durer på nå. Det er viktig å bare stå i det, også når det butter i mot på resultatene.

[Tirius]

42 minutter siden, Amatariel said:

Uff så tungt med sykdom, medisiner med bivirkninger osv.  det gjør ikke ting lett! Syns du er kjempeflink som reflekterer, logger og så durer på nå. Det er viktig å bare stå i det, også når det butter i mot på resultatene.

Takk for gode ord 🤗 Jeg prøver å også huske på at det er bedre å bli stående omtrent der jeg er (tåler fint 1kg plus minus, det er bare naturlige svinginger). Og at 122 er mye, mye bedre enn 137. Og etterhvert er jeg 112, som er mye bedre enn 122. Det bare tar litt tid.