Mann som går i motsatt retning, når jeg prøver å snu livsstilen

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 15 kg siden november, og er godt motivert for videre nedgang. Mannen min virker som han tvert imot demonstrativt  spiser mye drittmat, for ikke å snakke om godteri.

For noen uker siden fikk han beskjed om at han må skjerpe seg av legen, pga helsemessige grunner. Men... Det gjør han ikke. Og jeg prøver å ikke blande meg, men burde han ikke ta grep? Når helsen er på spill.

Anonymkode: e2881...0f9

[AnonymBruker]

Hva folk burde gjøre og hva de faktisk gjør henger ofte ikke helt sammen. Det er opp til ham 🤷‍♀️

Anonymkode: 5ba8b...7df

[AnonymBruker]

Jeg har også tenkte at han må.gjøre som han vil, men nå som legen har vært så tydelig. Da synes jeg faktisk han burde ta tak.

Vi har faktisk flere barn.

 

Ts

Anonymkode: e2881...0f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har også tenkte at han må.gjøre som han vil, men nå som legen har vært så tydelig. Da synes jeg faktisk han burde ta tak.

Vi har faktisk flere barn.

 

Ts

Anonymkode: e2881...0f9

Ja, han burde. Men hva kan man gjøre om han ikke vil?

Anonymkode: 5ba8b...7df

[AnonymBruker]

Dette handler om autonomi. Ofte når en føler seg presset til noe så vil en gjøre det motsatte. Du kan jo spørre ham om hva det er som gjør at det virker som han trasser? Hva sier han selv. Og du kan også dele at du ønsker å ha ham i livet lengst mulig fordi du elsker ham og liker den han er. 

Anonymkode: be312...345

[AnonymBruker]

Shit, dette er som å lese om oss. Både jeg og mannen har lagt på oss en del de siste årene (vi er i midten av 40-årene). Nå er det hans helse som har blitt negativt påvirket, han har fått beskjed av legen at han har pre-diabetes, men at det kan reverseres med å gå ned i vekt og spise sunnere. Dette, sammen med mitt eget ønske om å gå ned i vekt, motiverte meg til å foreslå en livsstilsendring for oss begge i fjor. Han var også veldig klar for det i starten. Vi begynte å lage bedre mat, gå turer sammen, og begge to gikk ned i vekt de første månedene. 

For meg ble det etterhvert en livsstil som jeg ønsker å opprettholde og har noen kilo til å gå ned, han så på det som en slankekur som han ikke gadd å holde på med mer. Nå er han tverr og demonstrativ og kjøper inn masse takeaway og godteri som han sier han koooser seg med. Og har lagt på seg alt han gikk ned og blodsukkeret er snart på dia 2 nivå. 

Det er frustrerende. Ikke fordi jeg er fristet av all den dritten han kjøper inn, men fordi jeg vil ha en mann som prioriterer sin egen helse og ikke setter seg på bakbeina som et sjalu lite barn fordi jeg får til noe han ikke klarer. 

I påsken gikk jeg toppturer med vennepar uten han. Ønsket inderlig at han var med, men det var bare tull for han. Jeg vet at dette er forsvarsmekanismer, men vet ikke hvordan jeg skal ta tak i det videre. Er i samme båt 😞 

Anonymkode: 188f8...b09

[AnonymBruker]

I slike situasjoner er det nyttig å vite om personlighetstyper. Mannen din er sannsynligvis en "sjåfør" som skal bestemme alt selv. For å vinne over slike personer må man ALDRI tvinge dem. Det funker ikke. De liker å ha et valg, om så det er likt mot likt. "Vil du ha ytrefilet eller mørbrad til middag?". Altså ca samme valget, men de må føle at de velger det. Det høres banalt ut, men det har funket på de jeg kjenner som er slik personlighetstype.

Du må også presentere fakta kort og konsist. Ikke bland inn følelser, det hater sjåføren.
"Hvis du ikke forbedrer kostholdet ditt, så får du diabetes."
"Du må spise mindre karbohydrater og mindre frøoljer for å ha en energiomsetning som funker som den skal slik at insulinet klarer å gjøre jobben sin."

Kort om sjåfør her:

Sitat

Personer med en sjåfør-personlighetstype er resultatorienterte, selvsikre og selvhevdende. De er fokusert på å nå sine mål og er kanskje ikke interessert i småprat eller å bygge relasjoner. Når du selger til en fører, er det viktig å gå rett på sak og understreke hvordan produktet eller tjenesten din kan hjelpe dem med å nå målene sine. Bruk et klart og konsist språk og fremhev fordelene ved tilbudet ditt. Unngå å gå for mye i detalj eller forsøke å etablere en personlig kontakt, da dette kan virke som bortkastet tid for sjåføren.

Anonymkode: 03b41...531

[AnonymBruker]

Mannen min har alltid sagt at jeg må styre dette (også for ham), og at hvis jeg tok tak så skulle han "bli med".

Nå har jeg tatt tak i et år og gått ned 24 kg, men han har ikke gått ned noe (og han er mer overvektig enn jeg var).

Poenget er vel at man bare må ta ansvar for seg selv, uansett hva den andre gjør.

Anonymkode: 30f2b...797

[AnonymBruker]

Min har fått beskjed om fare for hjerte og diabetes, flere i familien har fått diabetes type 2. Fatter ikke at han ikke vil, men har ikke mast. Ennå.

Ts

Anonymkode: e2881...0f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2024 den 19.02):

Jeg har gått ned 15 kg siden november, og er godt motivert for videre nedgang. Mannen min virker som han tvert imot demonstrativt  spiser mye drittmat, for ikke å snakke om godteri.

For noen uker siden fikk han beskjed om at han må skjerpe seg av legen, pga helsemessige grunner. Men... Det gjør han ikke. Og jeg prøver å ikke blande meg, men burde han ikke ta grep? Når helsen er på spill.

Anonymkode: e2881...0f9

Han er voksen, så det må han ta ansvar for selv. Du kommer antagelig mye lengre med å ignorere det. 

Du kan jo si at du syns det er trist at han velger den veien, og at du hadde håpet dere kunne bli gamle i lag. 

Anonymkode: 28a25...1da

[AnonymBruker]

begynn å småflørte litt med andre menn. 

Anonymkode: 76510...658

[AnonymBruker]

Om det handler om helse og dere har barn synes jeg definitivt du burde hjelpe ham. Bli med på en legetime og legg en plan.

Jeg er egentlig skikkelig negativ til alt med slanking, men ble skikkelig glad da mamma tok tak og gikk ned 30 kg, det betyr sannsynligvis at ungene får beholde bestemor i noen flere år, i tillegg til at hun er i form til å ta dem med på svømming og fjelltopper og alt sånt. 

Anonymkode: 454e0...8f7

[AnonymBruker]

Her er mannen supersprek. Jeg er den som faller bakpå så raskt det er fartsdumper i livet ellers, særlig når det gjelder trening.

Det såreste med det hele er om han forsøker å "motivere". Selv om han er supersnill føles dette så invaderende. Og det at han er i så god form gjør det bare sårere for meg hvor jeg selv er. Fjellturer som før var en fin ting vi hadde sammen har blitt til noe vondt. Jeg føler han drar fra, og venter stadig på en kommentar om at "nå er du i gang, bare vent til våren!", han går på nåler fordi at han vet at hver minste ting han sier mot fart, form, hvilken form jeg var i før, eller hva som helst, kan bli oppfattet som et stikk mot min form. 

Det verste er at jeg mistet mamma til livsstilsrelaterte, og dels arvelige, sykdommer. Så jeg vet jo hvor idiotisk det jeg holder på med er. Planen i dag var å dra tidlig fra jobb og løpe en tur. Men da jeg satt meg i bilen følte jeg meg bare tom og sliten, så det endte med stopp på Burger King for en dobbel cheeseburger, og nå sitter jeg bare med beina høyt, med et lite øye på klokka slik at jeg kan skjule papir og ketchup for han kommer hjem. (igjen; han er ikke annet enn snill, det er bare egen skam). 

Så jeg vet ikke... Og dette er nok ikke relevant i det hele tatt. Å gni det inn, eller bevisst protestere, som dere beskriver egne menn gjør, kunne aldri falt meg inn. Samtidig så ser jeg kanskje hvor sårt de egentlig føler dette er, innerst inne. 

Anonymkode: 08f5f...6f6