Mitt liv har ingen verdi.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ts: Veldig vanskelig å skaffe nettverk som introvert. Jeg går sjelden ut og jobber hjemmefra. De få gangene jeg har blitt kjent med noen dabber det av fordi jeg er så kjedelig. 

Anonymkode: 1ddf7...d82

Jeg er også introvert. Tidligere så fokuserte jeg på det jeg oppfattet som å være store ulemper med å være introvert, men nå fokuserer jeg på fordelene. Det er fordeler og ulemper ved å være ekstrovert også, og vi har alle sammen positive og negative sider. Prøv å skrive ned det gode du gjør for deg selv, partner og barn. Det er stor verdi i det! Snakk med fastlegen, og fortell hvordan du har det. Tenk etter hva du liker å gjøre, og hva du kunne tenkt deg å gjøre. Du kan finne venner ved felles hobbier, frivillig arbeid. Hva med turgrupper?

Du er ikke kjedelig! Du har bare ikke funnet de rette folkene for deg. Det kan ta litt tid, og det kan være vanskelig å bli avvist. Sånn er det for oss alle. Vi har alle en selvkritisk monolog. Vi behandler oss selv slik vi har blitt behandlet. Kanskje du har hatt selvkritiske eller kritiserende omsorgspersoner rundt deg? 

Anonymkode: d8597...08e

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ts: Jeg tenkte på det senest i går at jeg tviler på at jeg blir 50 år. Kanskje ikke engang 45 år pga dårlig helse (er i 40 åra nå.) Er ikke det at jeg ikke har noe å leve for fordi det har jeg og har ingen planer om noe annet, men jeg føler ikke at jeg tilfører andres liv noe. Jeg er kjedelig, stygg, veldig overvektig, ikke intelligent, ingen bra jobb eller bra utdannelse. Jeg er veldig introvert og kjedelig. Livet handler om å jobbe, betale regninger, lage mat og vaske klær. Sørge for at familielivet går rundt. Reise har jeg ikke råd til. Ikke hatt venner på godt over 20 år. 

Anonymkode: 1ddf7...d82

Jeg er også introvert. Og bærer (i likhet med deg?) preg av å ha fått to barn og levd en stund. Men jeg tenker det motsatte av deg, andres nytte av meg bryr meg egentlig ganske lite. Jeg brydde meg mer før, men nå er jeg kommet til et punkt hvor jeg er lei av at andre kun ser på meg og vurderer hva jeg tilfører dem. Om de konkluderer med at jeg ikke er nyttig for dem er det deres sak.

Jeg tror du skal utfordre deg selv på dette punktet. Din verdi kan ikke ligge i andres syn på deg. Det går ikke an å leve sånn. I verste fall blir du manipulert av de rundt deg når de forstår dette.

Hvis du ikke har hatt venner på 20 år så bør du absolutt ta deg sammen på dette punktet. Og at du ikke har råd til å reise noe sted høres ut som en unnskyldning. I verste fall får du ønske deg en tur med offentlig transport til disse vennene du ikke har sett på 20 år til neste bursdag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja det er akkurat slik det føles om dagen. Jeg har en dårlig betalt jobb og hadde jeg slutta hadde en ny person vært på plass dagen etter. Alle kan gjøre jobben min. Jeg har lite familie og ingen venner. Så om jeg ble borte hadde få savnet meg. Ungene hadde sikkert savna meg en stund og samboeren hadde sikkert sett alt jeg faktisk gjør i huset når det plutselig ikke ble gjort. Så hvilken verdi har jeg?! Hva betyr jeg for samfunnet? Konklusjonen min er at jeg og mitt liv er veldig lite verdt. Ingen god tanke, men dessverre sannheten. 

Anonymkode: 1ddf7...d82

Kjære, du er ikke alene.

Men trøst deg med at det er stort sett sosiopater som har livsglede...

Ikke arbeidsmaur  som deg.

Anonymkode: 2c25c...205