Gå til innhold

Mitt liv har ingen verdi.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Ja det er akkurat slik det føles om dagen. Jeg har en dårlig betalt jobb og hadde jeg slutta hadde en ny person vært på plass dagen etter. Alle kan gjøre jobben min. Jeg har lite familie og ingen venner. Så om jeg ble borte hadde få savnet meg. Ungene hadde sikkert savna meg en stund og samboeren hadde sikkert sett alt jeg faktisk gjør i huset når det plutselig ikke ble gjort. Så hvilken verdi har jeg?! Hva betyr jeg for samfunnet? Konklusjonen min er at jeg og mitt liv er veldig lite verdt. Ingen god tanke, men dessverre sannheten. 

Anonymkode: 1ddf7...d82

  • Hjerte 5
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det er akkurat slik det føles om dagen. Jeg har en dårlig betalt jobb og hadde jeg slutta hadde en ny person vært på plass dagen etter. Alle kan gjøre jobben min. Jeg har lite familie og ingen venner. Så om jeg ble borte hadde få savnet meg. Ungene hadde sikkert savna meg en stund og samboeren hadde sikkert sett alt jeg faktisk gjør i huset når det plutselig ikke ble gjort. Så hvilken verdi har jeg?! Hva betyr jeg for samfunnet? Konklusjonen min er at jeg og mitt liv er veldig lite verdt. Ingen god tanke, men dessverre sannheten. 

Anonymkode: 1ddf7...d82

Du levere jo drømmen min da😅, må være hyggelig å ha barn🙂, håper det er meg en dag.

Anonymkode: 82b25...887

Skrevet

Du er viktig og verdifull for dine barn og mest sannsynlig også for samboeren. Jobb er gjerne kun et nødvendig onde for å få inn penger til å leve, kanskje dere bør sette dere ned og se på hva dere prioriterer med pengene og om det er noe dere kan endre på for at livet skal føles mer verdifullt? Bedre å være viktig for noen få enn å være en superstjerne som fort blir glemt av alle så snart en ny spennende person med talent dukker opp

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som du er litt deprimert. Kanskje du skal begynne gjøre litt ting for deg selv. Finne deg sjøl litt. Nye interesser, gå litt ut av bobla ?

Anonymkode: fa4a2...036

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

At du og ditt liv er lite verdt er ikke sannheten, nei. Slike tanker er et ganske typisk symptom på depresjon. Anbefaler deg å snakke med fastlegen din om hvordan du har det.

Ungene dine ville fått livene sine endret for alltid og savnet deg hver eneste dag om du ble borte. Jeg mistet pappa som voksen (og vi hadde ikke engang noe spesielt godt forhold), men likevel har det preget meg, mamma og mine søsken veldig. Det fortsetter å prege oss 10 år etterpå. Det går ikke over. Din verdi for dine barn er enorm, vær så snill, ikke undervurder det.

Anonymkode: 37dd6...3be

AnonymBruker
Skrevet

Du må slutte å trykke deg selv ned! Du har alle muligheter til å føle at du betyr noe! 

Anonymkode: 0c7a9...05b

AnonymBruker
Skrevet

Du lever ett helt vanlig liv, hvorfor er ikke det verdifullt? 

Hva er det som gjør at ett liv er verdifullt? 

Anonymkode: b1459...fa9

AnonymBruker
Skrevet

Du spør ikke om hjelp engang....

Hva med en veldedig organisasjon eller være støttekontakt for noen?

Eller frivillig arbeid på arrangementer?

Anonymkode: 40c38...53d

Skrevet

Hva slags verdi har livet ditt for deg? Hvis du ikke har noe i livet ditt som gjør det verdt å leve, kan du begynne der? Er det noe du kan glede deg til framover? Møte en venninne du har mistet kontakten med men som du egentlig syntes var en gøyal person? Reise til et sted i Norge som du kunne ha tenkt deg å se?

Når gledet du deg sist over noe?

AnonymBruker
Skrevet

En slik selvgranskning fører sjeldent noe godt med seg.  De fleste av oss er så selvkritiske at man kan bli deprimert av mindre.

Vend blikket utover i stedet for innover (kort sagt, slutt å lete etter feil hos deg selv).  Vær den beste du kan være for deg selv og alle menneskene rundt deg, og du vil se at du har verdi!

Anonymkode: ba792...29a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja det er akkurat slik det føles om dagen. Jeg har en dårlig betalt jobb og hadde jeg slutta hadde en ny person vært på plass dagen etter. Alle kan gjøre jobben min. Jeg har lite familie og ingen venner. Så om jeg ble borte hadde få savnet meg. Ungene hadde sikkert savna meg en stund og samboeren hadde sikkert sett alt jeg faktisk gjør i huset når det plutselig ikke ble gjort. Så hvilken verdi har jeg?! Hva betyr jeg for samfunnet? Konklusjonen min er at jeg og mitt liv er veldig lite verdt. Ingen god tanke, men dessverre sannheten. 

Anonymkode: 1ddf7...d82

Hm, jeg tenker du bør gå tik fastlegen med dette. Du må være deprimert. Det er hjelp å få!
 

Man er sin egen lykkes smed her i livet. Hva gjør du for å endre på det du er misfornøyd med da?
For å ta meg selv som eksempel, jeg har lite familie egentlig. Iaf som jeg har kontakt med. Det er mine foreldre, en time unna, som jeg ikke ser så ofte uansett, og en bror som jeg ser et par ganger i året. Det bare ble slik, så familie er det ikke så mye av. Da jeg var 19 flyttet jeg fra hjemstedet mitt og til Oslo, dønn alene. Kjente ikke en sjel. Måtte jo legge ned innsats for å bygge opp et nettverk. Gjennom jobb og studier ble det nettverk, så lenge jeg jo bidro til å opprettholde det. Traff mannen min i studietiden. Da vi ventet første barn endel år senere røsket vi igjen opp alt og flyttet til et sted der ingen av oss kjente noen i det hele tatt. Mannen er utenlandsk, hans familie er større, men veldig langt unna, så ikke noe å belage seg på i hverdagen. Så da sto vi jo igjen på et helt ukjent sted med bare ukjente folk. Det er nå 8 år siden, og nå har vi masse nettverk. Å ha barn hjalp jo mye, men vi bosatte oss også nokså sosialt i et godt nabolag med mye folk. Ikke ensomme ute på landet. Så nå er noen av mine beste venner også mine naboer. Vi har det helt knall. Men vi har jo gått inn for å få nettverk. Vi har invitert, aget utallige middager og invitert folk på besøk over en lav sko, samlet naboer til fest osv osv. Og nå må vi fortsette å vedlikeholde det som har blitt veldig gode relasjoner med tiden. Vi har det kjempefint! Men det skjedde ikke av seg selv. Det krevde innsats. Så å ikke ha mye familie trenger ikke stå i veien for å ha det bra med gode folk rundt seg. Det kommer bare ikke av seg selv når man er voksen...så du må ta litt tak selv.

Men først av alt bør du snakke med legen din og få litt hjelp, for depresjon gjør det ikke lett å gjøre bra ting for seg selv dessverre.

Anonymkode: 4f337...7d1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ja det er akkurat slik det føles om dagen. Jeg har en dårlig betalt jobb og hadde jeg slutta hadde en ny person vært på plass dagen etter. Alle kan gjøre jobben min. Jeg har lite familie og ingen venner. Så om jeg ble borte hadde få savnet meg. Ungene hadde sikkert savna meg en stund og samboeren hadde sikkert sett alt jeg faktisk gjør i huset når det plutselig ikke ble gjort. Så hvilken verdi har jeg?! Hva betyr jeg for samfunnet? Konklusjonen min er at jeg og mitt liv er veldig lite verdt. Ingen god tanke, men dessverre sannheten. 

Anonymkode: 1ddf7...d82

Så gjør det verdifullt da kjære deg

Anonymkode: 36a3f...17b

AnonymBruker
Skrevet
Nymerïa skrev (8 minutter siden):

Hva slags verdi har livet ditt for deg? Hvis du ikke har noe i livet ditt som gjør det verdt å leve, kan du begynne der? Er det noe du kan glede deg til framover? Møte en venninne du har mistet kontakten med men som du egentlig syntes var en gøyal person? Reise til et sted i Norge som du kunne ha tenkt deg å se?

Når gledet du deg sist over noe?

Ts: Jeg tenkte på det senest i går at jeg tviler på at jeg blir 50 år. Kanskje ikke engang 45 år pga dårlig helse (er i 40 åra nå.) Er ikke det at jeg ikke har noe å leve for fordi det har jeg og har ingen planer om noe annet, men jeg føler ikke at jeg tilfører andres liv noe. Jeg er kjedelig, stygg, veldig overvektig, ikke intelligent, ingen bra jobb eller bra utdannelse. Jeg er veldig introvert og kjedelig. Livet handler om å jobbe, betale regninger, lage mat og vaske klær. Sørge for at familielivet går rundt. Reise har jeg ikke råd til. Ikke hatt venner på godt over 20 år. 

Anonymkode: 1ddf7...d82

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hm, jeg tenker du bør gå tik fastlegen med dette. Du må være deprimert. Det er hjelp å få!
 

Man er sin egen lykkes smed her i livet. Hva gjør du for å endre på det du er misfornøyd med da?
For å ta meg selv som eksempel, jeg har lite familie egentlig. Iaf som jeg har kontakt med. Det er mine foreldre, en time unna, som jeg ikke ser så ofte uansett, og en bror som jeg ser et par ganger i året. Det bare ble slik, så familie er det ikke så mye av. Da jeg var 19 flyttet jeg fra hjemstedet mitt og til Oslo, dønn alene. Kjente ikke en sjel. Måtte jo legge ned innsats for å bygge opp et nettverk. Gjennom jobb og studier ble det nettverk, så lenge jeg jo bidro til å opprettholde det. Traff mannen min i studietiden. Da vi ventet første barn endel år senere røsket vi igjen opp alt og flyttet til et sted der ingen av oss kjente noen i det hele tatt. Mannen er utenlandsk, hans familie er større, men veldig langt unna, så ikke noe å belage seg på i hverdagen. Så da sto vi jo igjen på et helt ukjent sted med bare ukjente folk. Det er nå 8 år siden, og nå har vi masse nettverk. Å ha barn hjalp jo mye, men vi bosatte oss også nokså sosialt i et godt nabolag med mye folk. Ikke ensomme ute på landet. Så nå er noen av mine beste venner også mine naboer. Vi har det helt knall. Men vi har jo gått inn for å få nettverk. Vi har invitert, aget utallige middager og invitert folk på besøk over en lav sko, samlet naboer til fest osv osv. Og nå må vi fortsette å vedlikeholde det som har blitt veldig gode relasjoner med tiden. Vi har det kjempefint! Men det skjedde ikke av seg selv. Det krevde innsats. Så å ikke ha mye familie trenger ikke stå i veien for å ha det bra med gode folk rundt seg. Det kommer bare ikke av seg selv når man er voksen...så du må ta litt tak selv.

Men først av alt bør du snakke med legen din og få litt hjelp, for depresjon gjør det ikke lett å gjøre bra ting for seg selv dessverre.

Anonymkode: 4f337...7d1

Ts: Veldig vanskelig å skaffe nettverk som introvert. Jeg går sjelden ut og jobber hjemmefra. De få gangene jeg har blitt kjent med noen dabber det av fordi jeg er så kjedelig. 

Anonymkode: 1ddf7...d82

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

En slik selvgranskning fører sjeldent noe godt med seg.  De fleste av oss er så selvkritiske at man kan bli deprimert av mindre.

Vend blikket utover i stedet for innover (kort sagt, slutt å lete etter feil hos deg selv).  Vær den beste du kan være for deg selv og alle menneskene rundt deg, og du vil se at du har verdi!

Anonymkode: ba792...29a

Ts: Ser jeg utover ser jeg jo hva alle andre har fått til og sammenligner meg med de. Og hva har jeg fått til?! Ikke veldig mye. Jeg har feila mye så handler ikke om tafatthet eller at jeg ikke har prøvd. Føler meg usynlig i mengden. Veldig blass og kjedelig. Ingen ting spennende eller interessant ved meg. 

Anonymkode: 1ddf7...d82

Skrevet (endret)

Du er nok ikke alene om å tenke slik, og du har jo også rett i at for mange av oss så hadde det spilt liten rolle om vi hadde forsvunnet. Og du er ikke alene om å ha få venner, dårlig lønn etc etc. Hvis man vil ha endringer så man i stor grad prøve å gjøre det selv. Gjør i det minste noe som gleder deg i hverdagen. Hva du betyr for din samboer vet jeg ikke, men jeg håper jo at han setter pris på deg for annet en hushold. Hvorfor bryr du deg så mye om hva andre tenker om deg, det viktigste er jo hva du selv tenker om deg og at du har det bra. Siden jeg har få venner så er det lite folk som kjenner meg, og jeg har vært utenfor arbeidslivet i 4 år. Men jeg bryr meg fint lite om det, siden jeg stort sett trives alene og har endel interesser. Hvis du mener du er en kjedelig person, er dette noe du ønsker å endre på? Begynn å trene, få mestringsfølelse.

Endret av Diry72
ekstra info
AnonymBruker
Skrevet
Diry72 skrev (6 minutter siden):

Du er nok ikke alene om å tenke slik, og du har jo også rett i at for mange av oss så hadde det spilt liten rolle om vi hadde forsvunnet. Og du er ikke alene om å ha få venner, dårlig lønn etc etc. Hvis man vil ha endringer så man i stor grad prøve å gjøre det selv. Gjør i det minste noe som gleder deg i hverdagen. Hva du betyr for din samboer vet jeg ikke, men jeg håper jo at han setter pris på deg for annet en hushold.

Ts: Han setter pris på at jeg tar meg av ungene med tanke på levering, møter, lekser osv. spurte han engang hva han hadde gjort hvis jeg ikke bodde her. Da hadde han kjøpt takeaway og leid vaskehjelp. 
 

Jeg er en person som alltid har følt meg i veien og til bry. Må jeg spørre om hjelp noe jeg nesten aldri gjør føler jeg meg som en idiot etterpå fordi jeg er opplært til at man klarer seg selv. 

Anonymkode: 1ddf7...d82

AnonymBruker
Skrevet

De aller fleste er erstattelige for jobben. Det betyr ikke at du ikke gjør en god jobb og en viktig jobb. Og kollegaer setter sikkert pris på deg. For familien er du uerstattelig. Tror du må lete litt mer etter hva som betyr noe for deg. 

Anonymkode: abb70...c26

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ts: Ser jeg utover ser jeg jo hva alle andre har fått til og sammenligner meg med de. Og hva har jeg fått til?! Ikke veldig mye. Jeg har feila mye så handler ikke om tafatthet eller at jeg ikke har prøvd. Føler meg usynlig i mengden. Veldig blass og kjedelig. Ingen ting spennende eller interessant ved meg. 

Anonymkode: 1ddf7...d82

Når du sammenligner deg ned andre vender du blikket tilbake på deg selv, og leter etter feil. 
 

Hvorfor ikke være takknemlig for det du har, det du er, og det du kan, i stedet for å se på alt du ikke har, ikke er, og ikke kan?

 

Anonymkode: ba792...29a

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ts: Han setter pris på at jeg tar meg av ungene med tanke på levering, møter, lekser osv. spurte han engang hva han hadde gjort hvis jeg ikke bodde her. Da hadde han kjøpt takeaway og leid vaskehjelp. 
 

Jeg er en person som alltid har følt meg i veien og til bry. Må jeg spørre om hjelp noe jeg nesten aldri gjør føler jeg meg som en idiot etterpå fordi jeg er opplært til at man klarer seg selv. 

Anonymkode: 1ddf7...d82

Høres ikke ut som han verdsetter deg. Vurdert å flytte? Hvis han ikke verdsetter deg så sørg i det minste for at han ikke får sex. Så blir han litt frustrert, faren er vel at han begynner å slenge drittmeldinger til deg.

Endret av Diry72
ekstra info
  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...