Vegard Harm og Ida Fladen: Plan Baby - tanker?

[PURE/HONEY]

Hva tenker dere om serien og om situasjonen deres? Dette synes jeg:

- Jeg synes det er interessant at to ufrivillige barnløse lager en serie om situasjonen sin, der de faktisk diskuterer idéen om å få barn med hverandre. Nei, jeg tror ikke det er bare for show, til tross for at det er to kjendiser med og mye humor. Man kan se at det er et sårt tema for dem, spesielt Vegard.

- Fra det man får se fra serien, så virker det som om Vegard til en grad er emosjonelt utilgjengelig, noe som garantert vil by på problemer hos dem som samarbeidspartnere om de får barn sammen. Det burde han fikse, men det er vanskelig å få en emosjonelt utilgjengelig person til å jobbe med seg selv, spesielt når de feier av oppførselen sin bak humor.

- Jeg liker ikke hvordan Vegard snakker til Ida. Han er ofte frekk, men på en humoristisk måte. Ida sier gang på gang at hun ønsker at han kunne gitt henne noen komplimenter, slik hun gir ham hele tiden. Det virker i små øyeblikk som om at Vegard sliter med sjalusi, og at det bryter ut når f.eks. han oppfatter at Ida mestrer foreldrerollen bedre enn ham. I stedet for å rose henne, så blir han passiv aggressiv. Not good. Jeg likte heller ikke måten han tok opp hennes "tidspress", med tanke på at hun er 37. Jeg syntes ikke han tok det opp med ømhet i det helet tatt.

- Jeg synes det kan være egoistisk å få barn uten å i det hele tatt være et par hvis det innebærer at barna må bor til hver forelder, på samme måte som et skilsmissebarn. Jeg vet ikke hvorvidt de har planlagt å egentlig bo sammen. De diskuterte det selvfølgelig, men om det i praksis skulle bli sånn at de ikke skal bo sammen, så synes jeg det blir umoralsk og selvsentrert. 

- Ida sitt problem med å finne seg en mann er en fenomen som bare blir vanligere og vanligere. Ida er jo tilsynelatende en skikkelig catch. Flott, pen, artig dame som er flink med unger og er kjempesnill. Likevel bare hun ikke møtt noen. Hun sier selv at hun er kresen, men damer skal være kresne. Det er slik vi er skapt, biologisk, for å velge oss partnere som er stødige, pålitelige, snille og beskyttende. I stedet for så har hun brent seg på fuckboys på Tinder, som hun selv ikke skjønte var fuckboys først. Nøkkelord: Tinder. Å finne noen ute der i den fysiske verdenen har blitt for vanskelig, fordi folk er generelt mindre ute og mer foran skjerm, helt fra barndom til voksenlivet. Det er i alle fall én stor medvirkende årsak.

- Vegard sitt problem med å finne en partner et en problemstilling jeg kjenner meg selv i som lesbisk. Jeg har også hele livet gått og tenkt at "Ja, men partner, det får alle etter hvert, både homofile og heterofile. Det kommer til å skje snart.", så går bare årene og man har enda ikke partner. For homofile så gir dette mer mening fordi man har rett og slett langt færre å velge i. Det er søren ikke lett å finne seg noen i en sånn situasjon. Jeg kan ikke forestille meg hvor stresset jeg hadde vært om jeg faktisk ville ha barn, slik Vegard vil. Jeg skjønner at både jeg og Vegard kan få barn og oppdra det helt alene, men man vil jo gjerne ha en partner man kan gjøre det med. 

[Ebbeliten]

Ser ikke serien. Harm er for mye til at jeg orker mer enn et minutt av gangen. Det er overveldende. 

Men go for it. Han blir antagelig en knallfin pappa. Han er jo egentlig dame på 40.