monikabrx Skrevet 6. februar 2006 #1 Skrevet 6. februar 2006 Det er vedig mange som sier att de absolutt ikke vil gå i terapi, sammtidig som jeg kjenner mange som går eller har gåt i terapi. Har selv gåt i terapi, efter å ha sliti med deperasjon i flere år. stritta imot i flere år, før jeg gikk med på å prøve psykoterapi. Det var nokk det aller smarteste jeg noen gang har gjordt. Nå lurer jeg rett og slett på hvor vanlig det er.... Har du gåt i terapi? uansett form.
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2006 #2 Skrevet 6. februar 2006 Jeg har ikke gått i terapi, men har vært inne på tanken ved et par anledninger.
Gjest Nemesis Skrevet 6. februar 2006 #3 Skrevet 6. februar 2006 Ja, det har jeg. Jeg gjør det ikke nå for tiden og har ikke gjort det på noen år, men tidligere gikk jeg i terapi i flere år.
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2006 #4 Skrevet 6. februar 2006 Nei, men det var absolutt en periode i sene tenårene at jeg hadde et ønske om å lufte/drøfte mine tanker og synspunkt i forhold til barndomsbetraktninger med en psykolog. Men det var kø i systemet å jeg gadd ikke likevel. Det gikk helt fint å bearbeide tankene selv uten bistand, men det er nok en tyngre vei å gå. Men så er man ferdig med det og blir sterk mentalt sett som person, og det er et gode
Gjest Jalileh Skrevet 6. februar 2006 #5 Skrevet 6. februar 2006 (endret) Ja, men psykologen var en tulling. Begynte å ta ut strikken av håret mitt og si at jeg var finere med håret løst (og nei, jeg var ikke der pga komplekser for utseendet mitt). Skal ikke til en psykolog igjen i allefall. Ble skikkelig skuffa. Endret 6. februar 2006 av Seniorita_
Gjest GreenSky Skrevet 6. februar 2006 #7 Skrevet 6. februar 2006 Begynte å ta ut strikken av håret mitt og si at jeg var finere med håret løst (og nei, jeg var ikke der pga komplekser for utseendet mitt). ← Den var drøy. Det spiller jo ingen rolle for terapien om du har løst hår eller ikke. Kjedelig at han ødela tillitten til psykologer for deg. Ja, jeg går til psykolog.
Gjest Jalileh Skrevet 6. februar 2006 #8 Skrevet 6. februar 2006 ← sånn ble jeg også da det skjedde...
Gjest Jalileh Skrevet 6. februar 2006 #9 Skrevet 6. februar 2006 Den var drøy. Det spiller jo ingen rolle for terapien om du har løst hår eller ikke. Kjedelig at han ødela tillitten til psykologer for deg. Ja, jeg går til psykolog. ← Vet. Syns det var skikkelig uproft.
monikabrx Skrevet 6. februar 2006 Forfatter #10 Skrevet 6. februar 2006 var han virkelig psykolog??? Nei. da forstår jeg godt att du ikke gikk tilbake, det hadde sikkert ikke jeg gjordt heller da....
Gjest King James VI Skrevet 6. februar 2006 #11 Skrevet 6. februar 2006 Det er noen som mener jeg burde gå til en psykolog. Men det er jeg ikke enig i så jeg har aldri gjort det.
mixci Skrevet 6. februar 2006 #12 Skrevet 6. februar 2006 Det er ofte jeg kunne trengt å gå til psykolog, men jeg har aldri kommet meg så langt ennå... Men noe jeg sikkert burde gjøre.. Egentlig..
Gjest 2324 Skrevet 6. februar 2006 #13 Skrevet 6. februar 2006 Ja, jeg gikk i terapi et par år på vgs, på BUP..
aline Skrevet 6. februar 2006 #15 Skrevet 6. februar 2006 ja, har vært i terapi (psykolog) tidligere og skal antagelig inn igjen om ikke lenge, når jeg bare kommer inn til noen. for meg har det vært avgjørende, første gangen hjalp meg å plassere utrolig mye dritt på rett plass, lærte meg masse om meg selv og begynte jobben med å snu endel vrangforestillinger. dessverre ble jeg ikke helt frisk, gikk noen år før jeg nådde bånn igjen. her er jeg nå, og hadde begynt i terapi igjen i morgen den dag om det var opp til meg. det er ikke så enkelt, med ventetider og trege leger (selv om legen min er en knupp, så er han ikke nødvendigvis kjapp...) så tar det tid før man kommer inn noen plass. kjenner utrolig mange som har vært i terapi en eller flere ganger, av forskjellige årsaker, så uvanlig er det ihvertfall ikke. men folk snakker kanskje ikke om det overalt til alle.
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2006 #16 Skrevet 6. februar 2006 Det er noen som mener jeg burde gå til en psykolog. Men det er jeg ikke enig i så jeg har aldri gjort det. ← Vel, det skader vel aldri å vurdere med jevne mellomrom.
lillesky Skrevet 6. februar 2006 #17 Skrevet 6. februar 2006 Ja, jeg går til psykolog og er kjempefornøyd!
monikabrx Skrevet 6. februar 2006 Forfatter #18 Skrevet 6. februar 2006 Så bra å se att andre også har hat god av profesjonell hjelp. Forstår ikke att det er så mange som ser på det som et stort nederlag. Selvom jeg stritta imot selv da... Ehh... Men nå som folk kan se hvor vanlig det er , tør kansje noen andre av tvilerne ta skrittet ut..
Gjest Fruktkake Skrevet 6. februar 2006 #19 Skrevet 6. februar 2006 Jeg går i samtaleterapi. Tidligere prøvde jeg psykolog for spiseforstyrrelser, men følte ikke jeg ble tatt på alvor. Jeg har uendelig mye å takke "veilederne" mine for, som jeg velger å kalle dem. han ene er psykiatrisk sykepleier, hun andre er ? vet ikke?? Jeg er bare 25 år, og fikk nok på jobb før jul. Jeg fikk komme til dem, og de har fått meg til å se ting på andre måter, tenke annerledes, og lært meg ulike teknikker som gjør at jeg klarer å holde fokus og la jobb være jobb. Jeg er kjempeglad for at jeg kom inn så tidlig. Det holdt med 2 ukers sykemelding, og jeg har aldri hatt det så bra på jobb som etter at jeg begynte hos dem.
Gjest Gitte Skrevet 6. februar 2006 #20 Skrevet 6. februar 2006 Nei gjør ikke det, har aldri gjort.. Min kjære gjør, og jeg er glad han gjør det. All respekt til de som går til psykolog.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå