Hva er en god grense for meg selv i denne situasjonen (folk som ikke svarer på meldinger)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Klart jeg er feilbar, som alle andre. Jeg tar likevel ikke til meg svar som påstår at jeg skriver manipulerende meldinger når jeg vet det ikke stemmer. At jeg blir såret av dette vet jeg er 100% et meg problem, derfor vil jeg finne en løsning så jeg ikke havner i den situasjonen støtt. Å IKKE svare på meldingene, og ikke følge opp med lignennde spørsmål tilbake (som er den type dialog min søster legger opp til) ville for meg vært asosialt og frekt. 

TS

Jeg vet ikke TS,

Men jeg styrer ikke sånn som du gjør, når det handle om telefoner og beskjeder fra mine søsken. Jeg kan faktisk ikke huske, at jeg noen gang har gått å vært sur, og at de ikke har svart på en melding. Hvorfor har du det sånn?

Kan jo være at du burde gå inn i deg selv og være litt mer betenkt på hvordan du lar andre påvirke deg i hverdagen. Om du blir veldig sliten av at noen ikke svarer og blir veldig fornærmet eller sur over hvordan andre oppfører seg, så kan det være lurt å prøve å tenke at det ikke har noe med deg direkte å gjøre, og at du i bunn og grunn bare kan kontrollere hvordan dine følelser påvirker deg. Vi kan ikke kontrollere andre og hva de gjør.Jeg synes også at det å "sette folk fri" når de tar avstand fra deg, er fint. Du kan ikke "mase frem" eller "kreve" kjærlighet fra din søster. Hun er "din" søster, men hun er også et fritt menneske, som har lov å ta pauser fra deg om hun vil det. Sånn er det i livet, vi har overskudd noen ganger til andre, men noen perioder så er det veldig mye som skjer i livet. 

Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Jeg har en veninne som sliter med å tilbringe tid alene med barnet sitt, fordi hun blir veldig sliten mentalt av det. Derfor "trenger" hun andre voksne til å være en distraksjon slik at barnet "ikke bare" fokuserer på henne. Det er trist at det er sånn, men sånn er hun. Det som skjer da er at hun søker andre med den intensjonen om at de skal være en distraksjon for barnet. Ikke fordi hun savner en venn men fordi hun selv til ha en pause fra sitt barn. Jeg har ikke alltid overskudd til dette, og egentlig så vil jeg ikke ha venninner som søker meg ut ifra egoistiske grunner. Jeg vil ha venninner som søker meg fordi de er glad i meg. Hun søker jo meg pga egoistiske behov, ikke fordi hun er nyskjerrig på mine behov. Så jeg orker ikke ha henne veldig innpå meg. 

Tenk deg om hvorfor søker du din søster? Antageligvis er du glad i henne. Så hvordan kan du møte HENNE på hennes behov, og ikke bare tenke på dine behov ( altså, svar meg når jeg vil. Jeg er ensom, jeg vil ha en søster til å fylle tomheten jeg føler )

Snu på det. Hva trenger din søster? Hvordan kan du være en ressurs for henne? 

Anonymkode: d2df1...c17

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

De færreste har en jobb der en kan ta en tlf i hytt og pine om vanlige ting og da er melding en utmerket form.

Anonymkode: a3ea0...9c4

Det finnes mange yrker/stillinger med totalforbud mot privat kommunikasjon i arbeidstiden. 

Anonymkode: 3c453...422

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fatter ikke hvordan folk er, jeg er voksen og skriver meldinger med folk hver dag, aldri droppet svare på noen meldinger og alltid fått svar. Meldinger som det er tydelig det skal svares på. Alt annet er frekt, jeg har krevende jobb og har familke med barn. Men jeg skriver medlinger med familie, venner og kollegaer. Og alle er vi like, alle svarer innen rimelig kort tid. Har kun en bror som kan være litt treg ,men han reiser mye i jobb og spesielt i utlandet med tidsforskjeller.

Alt annet enn å svare /få svar hadde v'rt merkelig. Syntes det er en grei kommunikasjonsform for å holde kontakt generelt i hverdagen når en ikke snakker med hverandre.

De som skriver at meldinger er påtrengende måte å ta kontakt på syntes jeg er helt utrolig, og samme med folk som skriver de ikke svarer eller bruker lang tid. De aller fleste i dagens samfunn er på telefon omtrent 24/7, en melding her og der kan en svare på. Handler litt om omtanke for hveranrde også, kannskje den meldingen du svarer på er den eneste kontakten vedkommende i andre enden har med noen akkurat den dagen.

Kontakter jeg noen eller omvendt er det normal folkeskikk og svare. Samfunnet er blitt så kaldt når det å svare folk er blitt så normalt.

Er glad jeg omgås oppegående folk som bryr seg om hverandre, og har tid til andre enn seg selv. Uansett livssistuasjon

Anonymkode: dd227...bf8

 

Jeg lever livet mitt i situasjonen jeg er i fysisk, ikke via en skjerm, på bekostning av det jeg egentlig skal ha fokus på. 

Nå har jeg vært fire timer i fjellet, med følge. Telefonen har ligget godt i sekken, ikke en gang telefoner har blitt besvart.

Nå skal vi spise lunsj om en halvtime. Da blir telefonen liggende i stua, mens vi er ute på altanen. 

I morgen starter jeg første møte kl 8, og vil nok ikke prioritere å svare noe som helst privat før utpå kvelden. 

Men har selvfølgelig et lite øye på hva henvendelsene gjelder, er det noe som haster så får folk svar. 

Anonymkode: 258eb...82e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vet ikke TS,

Men jeg styrer ikke sånn som du gjør, når det handle om telefoner og beskjeder fra mine søsken. Jeg kan faktisk ikke huske, at jeg noen gang har gått å vært sur, og at de ikke har svart på en melding. Hvorfor har du det sånn?

Kan jo være at du burde gå inn i deg selv og være litt mer betenkt på hvordan du lar andre påvirke deg i hverdagen. Om du blir veldig sliten av at noen ikke svarer og blir veldig fornærmet eller sur over hvordan andre oppfører seg, så kan det være lurt å prøve å tenke at det ikke har noe med deg direkte å gjøre, og at du i bunn og grunn bare kan kontrollere hvordan dine følelser påvirker deg. Vi kan ikke kontrollere andre og hva de gjør.Jeg synes også at det å "sette folk fri" når de tar avstand fra deg, er fint. Du kan ikke "mase frem" eller "kreve" kjærlighet fra din søster. Hun er "din" søster, men hun er også et fritt menneske, som har lov å ta pauser fra deg om hun vil det. Sånn er det i livet, vi har overskudd noen ganger til andre, men noen perioder så er det veldig mye som skjer i livet. 

Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Jeg har en veninne som sliter med å tilbringe tid alene med barnet sitt, fordi hun blir veldig sliten mentalt av det. Derfor "trenger" hun andre voksne til å være en distraksjon slik at barnet "ikke bare" fokuserer på henne. Det er trist at det er sånn, men sånn er hun. Det som skjer da er at hun søker andre med den intensjonen om at de skal være en distraksjon for barnet. Ikke fordi hun savner en venn men fordi hun selv til ha en pause fra sitt barn. Jeg har ikke alltid overskudd til dette, og egentlig så vil jeg ikke ha venninner som søker meg ut ifra egoistiske grunner. Jeg vil ha venninner som søker meg fordi de er glad i meg. Hun søker jo meg pga egoistiske behov, ikke fordi hun er nyskjerrig på mine behov. Så jeg orker ikke ha henne veldig innpå meg. 

Tenk deg om hvorfor søker du din søster? Antageligvis er du glad i henne. Så hvordan kan du møte HENNE på hennes behov, og ikke bare tenke på dine behov ( altså, svar meg når jeg vil. Jeg er ensom, jeg vil ha en søster til å fylle tomheten jeg føler )

Snu på det. Hva trenger din søster? Hvordan kan du være en ressurs for henne? 

Anonymkode: d2df1...c17

Jeg blir ikke fornærmet og sur, men jeg går og tenker på det. Dette jobber jeg naturligvis med. Og svaret på slikt er som oftest å sette grenser for seg selv, for å dekke egne behov. Derfor handlet tråden om hvordan. Det har jeg funnet en god løsning på og tenker å forsøke det. 

Kjenner meg ikke helt igjen i situasjonen med din venninne. At jeg ikke ønsker å delta i meldingsutveksling for min søsters del som alltid ender med at hun dropper samtalen midt i tenker jeg er et naturlig behov uten at det betyr at jeg aldri vil møte henne på hennes behov. 

TS

Anonymkode: 2c1f6...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Jeg lever livet mitt i situasjonen jeg er i fysisk, ikke via en skjerm, på bekostning av det jeg egentlig skal ha fokus på. 

Nå har jeg vært fire timer i fjellet, med følge. Telefonen har ligget godt i sekken, ikke en gang telefoner har blitt besvart.

Nå skal vi spise lunsj om en halvtime. Da blir telefonen liggende i stua, mens vi er ute på altanen. 

I morgen starter jeg første møte kl 8, og vil nok ikke prioritere å svare noe som helst privat før utpå kvelden. 

Men har selvfølgelig et lite øye på hva henvendelsene gjelder, er det noe som haster så får folk svar. 

Anonymkode: 258eb...82e

Da er vel ikke dette så relevant for tråden. Du sier du svarer i løpet av noen dager. Det jeg snakker om er at de dropper det på dager og uker, gjentatte ganger. 

Jeg ønsker også å være tilstede der jeg er, og er glad at folk prioriterer å være tilstede der de er. 

TS

Anonymkode: 2c1f6...2d0

[Gjest Gentleman59]

Andro skrev (På 30.3.2024 den 13.46):

Folk som man skal ha kontakt med må forventes å ha samme folkeskikk på melding som ansikt til ansikt. Du krever ikke mye.

Folk som er uforutsigbare i kommunikasjon og kutter å svare for å markere at de kan "la deg henge":
Forklar ansikt til ansikt at "Jeg ser hva du driver med, du lar være å svare fordi du vet at det plager meg. Det er en adferd jeg ikke finner meg i. Hvordan syns du vi skal kommunisere?" Om det leder til brutte forhold: So be it.

Det finnes faktisk folk som finner glede i at du kryper for dem, blir lei deg osv. fordi de ser på kommunikasjon mer som en kampform enn som en måte å holde sammen på. 

Enig.

Kommunikasjon og dialog handler også om skikk og bruk, folkeskikk og oppdragelse. Ville man akseptert at en person man sto og snakket med ikke svarte, eller hadde man gått? Skikk og bruk, folkeskikk og oppdragelse må være den samme i det fysiske og det digitale domenet. De som ikke kan skikk og bruk eller ikke har folkeskikk og oppdragelse - de er ikke noe å ta vare på.
Til ditt andre poeng: De som bruker fraværende svar som et maktmiddel  -  de er heller ikke noe å ta vare på.

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2024 den 13.39):

Livet er for kort til å svare på alle mulige likegyldige meldinger. 

Anonymkode: 3c453...422

Seriøst? Å konsekvent ikke svare er respektløst. 

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Fatter ikke hvordan folk er, jeg er voksen og skriver meldinger med folk hver dag, aldri droppet svare på noen meldinger og alltid fått svar. Meldinger som det er tydelig det skal svares på. Alt annet er frekt, jeg har krevende jobb og har familke med barn. Men jeg skriver medlinger med familie, venner og kollegaer. Og alle er vi like, alle svarer innen rimelig kort tid. Har kun en bror som kan være litt treg ,men han reiser mye i jobb og spesielt i utlandet med tidsforskjeller.

Alt annet enn å svare /få svar hadde v'rt merkelig. Syntes det er en grei kommunikasjonsform for å holde kontakt generelt i hverdagen når en ikke snakker med hverandre.

De som skriver at meldinger er påtrengende måte å ta kontakt på syntes jeg er helt utrolig, og samme med folk som skriver de ikke svarer eller bruker lang tid. De aller fleste i dagens samfunn er på telefon omtrent 24/7, en melding her og der kan en svare på. Handler litt om omtanke for hveranrde også, kannskje den meldingen du svarer på er den eneste kontakten vedkommende i andre enden har med noen akkurat den dagen.

Kontakter jeg noen eller omvendt er det normal folkeskikk og svare. Samfunnet er blitt så kaldt når det å svare folk er blitt så normalt.

Er glad jeg omgås oppegående folk som bryr seg om hverandre, og har tid til andre enn seg selv. Uansett livssistuasjon

Anonymkode: dd227...bf8

Dette er jeg enig i. Meldinger/snap osv er jo en måte å kommunisere på, hvem søren har tid til å drive å ringe folk eller møtes fysisk hele tiden? Det er normal folkeskikk å svare på digital kommunikasjon. Selvsagt kan man glemme i ny og ne, og folk har det travelt, når det skjer hele tiden er det respektløst. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

eg blir ikke fornærmet og sur, men jeg går og tenker på det. Dette jobber jeg naturligvis med. Og svaret på slikt er som oftest å sette grenser for seg selv, for å dekke egne behov. Derfor handlet tråden om hvordan. Det har jeg funnet en god løsning på og tenker å forsøke det. 

Kjenner meg ikke helt igjen i situasjonen med din venninne. At jeg ikke ønsker å delta i meldingsutveksling for min søsters del som alltid ender med at hun dropper samtalen midt i tenker jeg er et naturlig behov uten at det betyr at jeg aldri vil møte henne på hennes behov. 

TS

Ok, det er bra. Men jeg tror ikke du helt forsto hvorfor jeg delte min historie.

Jeg nevnte den fordi jeg synes ikke jeg merker at du er nyskjerrig på hvorfor din søster er som hun er? Men at det er viktigere å få frem hva du skal gjøre for å tilfredstille dine behov, om du forstår? Så da har du en løsning der du ringer, og ikke skriver, fordi da er det vanskeligere for henne å "stikke av". 

Det mest naturlige tenker jeg hadde vært å finne ut hvorfor hun "stenger av" midt i samtalen. Ble hun trigga? Eller har hun glemt det? Har du spurt hva hun har tenkt når hun "stopper" å svare?

Det som kan skje da, om hun er trigga eller stressa, er at hun begynner å "stenger av" i samtaler selv om dere ringer. Så det er ikke sikkert at det er en løsning, faktisk. 

Men om det bare handler om at det er barn som krever hennes oppmerksomhet, sånn at hun glemmer av chatten med deg, så er det noe annet.

 

 

Anonymkode: d2df1...c17

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (3 timer siden):

Dette er jeg enig i. Meldinger/snap osv er jo en måte å kommunisere på, hvem søren har tid til å drive å ringe folk eller møtes fysisk hele tiden? Det er normal folkeskikk å svare på digital kommunikasjon. Selvsagt kan man glemme i ny og ne, og folk har det travelt, når det skjer hele tiden er det respektløst. 

Men vi vet jo ingenting hvordan deres relasjon er. Jeg har 3 søsken, og vi kommuniserer alle forskjellig og har forskjellige forhold. Det kan jo være det er noe betent som gjør at de to her ikke snakker så bra sammen. Det kan være noe psykisk også som gjør at de ikke kommuniserer bra. Jeg synes TS fremstår litt selvsentrert også, for jeg hadde blitt bekymret for min relasjon med min bror om han bestandig ghoster meg. Evt bekymret for han, eller om han er sur på meg eller noe.

Anonymkode: d2df1...c17

[AnonymBruker]

Andro skrev (På 30.3.2024 den 13.46):

Folk som man skal ha kontakt med må forventes å ha samme folkeskikk på melding som ansikt til ansikt. Du krever ikke mye.

Folk som er uforutsigbare i kommunikasjon og kutter å svare for å markere at de kan "la deg henge":
Forklar ansikt til ansikt at "Jeg ser hva du driver med, du lar være å svare fordi du vet at det plager meg. Det er en adferd jeg ikke finner meg i. Hvordan syns du vi skal kommunisere?" Om det leder til brutte forhold: So be it.

Det finnes faktisk folk som finner glede i at du kryper for dem, blir lei deg osv. fordi de ser på kommunikasjon mer som en kampform enn som en måte å holde sammen på. 

"Du lar være å svare for å plage meg " Her antar du at det er dette som er motivet. Det vet man strengt tatt ikke. "Dette finner jeg meg ikke i " Denne kommunikasjonen legger ikke opp til en god dialog. Hadde jeg fått en slik påstand etter meg hadde jeg trodd personen ikke var ved sine fulle fem. Du råder ts til å gå frem slik og hvis de ikke bøyer seg så godt "no contact" . Dette er søsteren til ts , ikke en bekjent. Meget dårlige råd du kommer med, du bør ikke gi råd om dette, det kan være direkte skadelig for den det gjelder. 

Anonymkode: c4be7...861

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2024 den 15.39):

Jeg tenker litt likt som deg, samtidig ser jeg at andre ikke nødvendigvis tenker likt. Tror ikke det er beste løsning å anta at dette gjøres i vond vilje for det tror jeg det ikke er. Tror ikke at de gjør det med vilje, eller liker at jeg blir lei meg. Tror det er ubetenksomhet, at disse menneskene ikke tenker over hvordan det er respektløst o.l. 

Jeg trenger å sette en grense for meg selv, men synes brutte forhold er å dra det litt langt i første omgang. 

Setter pris på å høre at det er andre også som tenker at en skal ha samme folkeskikk på melding som ansikt til ansikt. Det verste er vel at dette kunne min søster funnet på å gjøre ansikt til ansikt også, bare plutselig begynne å snakke med noen andre om noe annet. 

TS

Anonymkode: 2c1f6...2d0

Har en søster som er sånn og . Starter kommunikasjon men slutter å svare . Vet at hun er sånn , om det er bevisst eller ubevisst vet jeg ikke . Men har bare innfunnet meg med at hun er sånn , å sluttet å fokusere på det. Du har kanskje opplevd mye avvisning i livet , og er derfor ekstra sår . Mulig du trenger andre venner som gir deg litt mer Feedback 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok, det er bra. Men jeg tror ikke du helt forsto hvorfor jeg delte min historie.

Jeg nevnte den fordi jeg synes ikke jeg merker at du er nyskjerrig på hvorfor din søster er som hun er? Men at det er viktigere å få frem hva du skal gjøre for å tilfredstille dine behov, om du forstår? Så da har du en løsning der du ringer, og ikke skriver, fordi da er det vanskeligere for henne å "stikke av". 

Det mest naturlige tenker jeg hadde vært å finne ut hvorfor hun "stenger av" midt i samtalen. Ble hun trigga? Eller har hun glemt det? Har du spurt hva hun har tenkt når hun "stopper" å svare?

Det som kan skje da, om hun er trigga eller stressa, er at hun begynner å "stenger av" i samtaler selv om dere ringer. Så det er ikke sikkert at det er en løsning, faktisk. 

Men om det bare handler om at det er barn som krever hennes oppmerksomhet, sånn at hun glemmer av chatten med deg, så er det noe annet.

 

Anonymkode: d2df1...c17

Hm, skal være obs på dette fremover når jeg heller ringer! Tror ikke det ligger særlig mer bak enn at hun glemmer av det, at jeg er lett å glemme og at hun blir opptatt med livet der og da, ubetenksom.

Hvis det handler om noe annet så er det vel egentlig ikke min sak å grave i, med mindre hun ønsker å dele det med meg. 

TS

Anonymkode: 2c1f6...2d0

[AnonymBruker]

Jeg tar sånt med knusende ro.

Det hender rett som det er at jeg får en melding med spørsmål "Hva tenker du om dette", og lignende. Jeg svarer, og det blir helt stille. Da vet jeg at hun/han er opptatt med et eller annet, og derfor ikke svarer, og jeg fortsetter med det jeg holder på med. Tenker ikke mer over det. Er det viktige ting det gjelder, så må man jo bare ringes, men det er som regel sånt som ikke haster, og jeg tenker ikke mer over det. Plutselig kommer det en melding/svar etter en time. 

Skjønner ikke at du tar dette så seriøst. Når det ikke haster mer for den som sendte spørsmålet/meldingen, så kan du da bare slappe av og holde på videre med det du sysler med?

Anonymkode: 881ff...23b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hm, skal være obs på dette fremover når jeg heller ringer! Tror ikke det ligger særlig mer bak enn at hun glemmer av det, at jeg er lett å glemme og at hun blir opptatt med livet der og da, ubetenksom.

Hvis det handler om noe annet så er det vel egentlig ikke min sak å grave i, med mindre hun ønsker å dele det med meg. 

TS

Anonymkode: 2c1f6...2d0

Men om du vet at hun glemmer det, hvorfor bli fornærmet? Da er det jo ikke noe hun gjør med vilje. 

Folk med adhd glemmer sånt forresten. Har hun adhd? 

Anonymkode: d2df1...c17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Skjønner ikke at du tar dette så seriøst. Når det ikke haster mer for den som sendte spørsmålet/meldingen, så kan du da bare slappe av og holde på videre med det du sysler med?

Jeg skjønner ikke det jeg heller. Men noen mener at det bare er korrekt å være på en måte som passer normen best fordi deres hjerne foretrekker det. Og så tenker de ikke på at andre har hjerner som fungerer på en annen måte. 🤷

Anonymkode: d2df1...c17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Da er vel ikke dette så relevant for tråden. Du sier du svarer i løpet av noen dager. Det jeg snakker om er at de dropper det på dager og uker, gjentatte ganger. 

Jeg ønsker også å være tilstede der jeg er, og er glad at folk prioriterer å være tilstede der de er. 

TS

Anonymkode: 2c1f6...2d0

Jeg svarer om det er et spørsmål. Ellers, så godt som aldri. 

Anonymkode: 258eb...82e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg skjønner ikke det jeg heller. Men noen mener at det bare er korrekt å være på en måte som passer normen best fordi deres hjerne foretrekker det. Og så tenker de ikke på at andre har hjerner som fungerer på en annen måte. 🤷

Anonymkode: d2df1...c17

Jeg forstår ikke helt hvorfor du fortsetter å messe på dette i denne tråden? Min søster har ikke adhd, det finnes dessuten uendelig mange grunner til hvorfor folk gjør ting forskjellig. Bare preferanse er god nok grunn. En trenger ingen "unnskyldning". Jeg må uansett forholde meg til meg selv og egne behov, selv om jeg vet min søster ikke mener vondt ender jeg med å tenke på det. Derfor har jeg funnet en god løsning for meg selv. Hva er problemet med det? 

TS

Anonymkode: 2c1f6...2d0

[AnonymBruker]

Har det slik med søsteren min jeg også ts. Hun sender melding og starter en dialog, for så å plutselig forsvinne. Da har hun gjerne fått svar på det hun trengte å vite, så da svarer hun ikke mer, ganske enveis. Prøver jeg å ringe tar hun ofte ikke telefonen. Hadde hun vært en venninne hadde jeg nok ikke orket. 
 

Ikke et voksent råd- men når det har vært noen slike episoder synes jeg det er litt godt å ta igjen. Da svarer jeg ikke på meldinger, er skikkelig kostbar eller svarer på andre ting enn hun lurer på. Skikkelig barnslig, men det gjør faktisk litt godt. Feks: «Svarer deg senere, er litt opptatt nå» for så å ikke svare. 

Anonymkode: 3efd1...2ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har det slik med søsteren min jeg også ts. Hun sender melding og starter en dialog, for så å plutselig forsvinne. Da har hun gjerne fått svar på det hun trengte å vite, så da svarer hun ikke mer, ganske enveis. Prøver jeg å ringe tar hun ofte ikke telefonen. Hadde hun vært en venninne hadde jeg nok ikke orket. 
 

Ikke et voksent råd- men når det har vært noen slike episoder synes jeg det er litt godt å ta igjen. Da svarer jeg ikke på meldinger, er skikkelig kostbar eller svarer på andre ting enn hun lurer på. Skikkelig barnslig, men det gjør faktisk litt godt. Feks: «Svarer deg senere, er litt opptatt nå» for så å ikke svare. 

Anonymkode: 3efd1...2ae

Hehe, ja, det er barnslig, men jeg skjønner godt det behovet. 😅 

Jeg tror også at hvis det hadde vært en venninne at jeg hadde falt litt fra. Jeg tror nok ikke min søster mener det vondt, at vi bare er forskjellige her. Men jeg orker bare ikke at det skal skje hele tiden, så er glad jeg har funnet en ny måte å forholde meg til det på. 

TS

Anonymkode: 2c1f6...2d0