Lærerjobb - hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

Jeg er fascinert av alt engasjement tråder om lærerjobben vekker. Uansett hvilken del av yrket som taes opp i hi, ender tråden opp med hetsing og forsvaring fra hhv ikke-lærere og lærere. Sett utenfra virker tydeligvis lærerjobben som enkel og med mye (ufortjent) fri. Innleggene fra lærere vitner om det motsatte, og synkende søkertall/lærerflukt er i media. Hva tenker du? Hva frister deg med dette yrket, og hvorfor ble du ikke lærer likevel? 

Anonymkode: 97239...b4a

[AnonymBruker]

Jeg er lærer. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde en annen jobb. Det er dårlig økonomi, mye stress og press, og mye bråk, utagering, mobbing osv. Men jeg blir fordi jeg har en snever utdanning og det er derfor mange jobber jeg ikke kan få.

Alltid fri i jula, påska, lang sommerferie osv er også en av grunnene til at jeg blir. Det er veldig greit nå som vi har små barn. Lønna er ok. Jeg vil ikke jobbe innen NAV eller noe sånt, men drømmer noen ganger om å bare jobbe på Rema 1000 eller på CircleK. Men det er ikke akkurat bedre betalt sånne steder. Så da blir jeg. Men når barna er større og huslånet mindre, kan det hende jeg prøver å søke jobb på et museum, som omviser, museumspedagog eller noe. Tror lønna er omtrent lik eller lavere. Spørs nok helt. Men tror ikke jeg orker være lærer når jeg er gammal og sliten. Evt får jeg gå ned i stilling. 

Jeg tror nok all klagingen blir litt misforstått. Jeg KAN lempe på krava og slappe mer av på jobben. Dra hjem tidligere og ikke ha så mye prøver, droppe å ringe hjem til foreldre osv så jeg skal få mer fritid og ikke føle meg så overarbeidet og stresset. Men det vil jo gå utover barna som ikke får det de trenger. Og når jeg klager, klager jeg på vegne av de. Lærere bør få bedre arbeidsforhold for at barna skal få det bedre. Ja det er slitsomt med elever som utagerer og mobber for MEG, men det verste stresset handler jo om at det går mest ut over de andre barna. JEG har en fast jobb, penger, hus, venner og et liv. Jeg kan velge å bare ignorere de som utagerer og mobber og la de seile sin egen sjø. Det vil ikke gå utover MEG. Men for barna så må vi gjøre en innsats. Og det kan være veldig stress og press til tider. Og når folk tror vi bare klager på våres EGNE vegne, så blir jeg litt provosert for å være ærlig. Vi ønsker jo bare at barn skal få gode læringsmiljø og slippe å bli mobbet. 

Vi har lang sommerferie, ja. Men det hjelper da ikke de barna som sliter om lærerne tar til takke med hvordan det er i skolen i dag fordi de tross alt har lang ferie og fri hver jul. 

Anonymkode: 79cd0...491

[AnonymBruker]

Læreryrket er langt meir komplisert enn folk flest har grunnlag til å forstå. Du skal ikkje berre overbringe kunnskap - du skal tilpasse han nivået til elevane, i hovudsak på ein måte som aktiviserer dei og skaper engasjement for noko dei er ti år for unge til å forstå korfor dei treng lære det. Du skal observere læringa til kvar enkelt, gje dei konkrete tilbakemeldingar på læringsarbeidet som dei (i ei perfekt verd) skal bruke til å styre si eiga læring vidare og bruke det til å setje ei sluttvurdering som vil bestemme ein del av framtida deira. 

Samtidig er du ansvarleg for det uhyre kompliserte sosiale samspelet som er ein skuleklasse. Mellom deg sjølv og enkeltelevane, deg sjølv og gruppa, elevar i mellom og i dynamikken i klassen som heilheit. Du skal sanksjonere dei som bryt reglane, helst rose dei som arbeider godt, og aktivt arbeide for å bygge ein god gruppedynamikk - samtidig som du skal lære dei fagstoff, observere og vurdere dei. 

Og så har du arbeidet med å planlegge undervisninga - både på lang sikt og i detalj til kvar enkelt time. Her skal du ta høgde for korleis elevane lærer best (basert på erfaring og observasjon av gruppa), enkeltelevar som treng noko anna enn resten av gruppa, utstyr tilgjeleg, og eventuelle føringar lagt av skuleeigar/skule/avdeling. Ikke usannsynleg skal du samarbeide med ein kollega i eit anna fag, eller med ein annan klasse. 

Derpå kjem planlegging, gjennomføring og retting av vurdering. (karakterar, for dei som ikkje snakkar skolsk i dagleglivet). 

Derpå kjem dokumentering av arbeidet, føring av fråvære, overvåke fråværsprosenten og sende varsel når det nærmar seg raudt nivå, samtalar med elevar, samtalar med foreldre, dokumentering av at desse er gjennomførte, samarbeid med eventuelt andre instansar som er involvert rundt enkeltelevar, og litt fagleg eigenutvikling sånn på toppen. 

Eg tviler oppriktig på at folk som ikkje har stått i det kan forstå kor mykje arbeid som ligg foran og bak kvar einaste undervisningstime som blir gjennomført, eller kor mykje av lærararbeidet som skjer utanfor klasserommet. Det kan vere ein utruleg gjevande jobb, og er i alle fall aldri kjedeleg - men "enkelt" er ikkje eit ord eg ville brukt om arbeidet mitt. 

(og så noko om at det er blitt eit lavstatusyrke, at alle og einkvann veir betre enn oss korleis vi skal gjere jobben vår sidan dei eingong har gått på skule sjølv, at vi har fått ein foreldregenerasjon som har lagt så mykje av seg sjølv i dei unge håpefulle at dei ikkje kan la dei unge gå på den figurative snørra utan at ein må ta ein bekymra telefon til læraren etter middag, og dessutan oppdratt ein barnegenerasjon der vi ser ein epedemi av vald og utagering i dei yngre trinna. Eg liker jobben min, men eg forstår smerteleg godt korfor folk ikkje vil ha han)

Anonymkode: 18c5b...363

[AnonymBruker]

Jeg stortrivdes i læreryrket og så ingen grunn til å klage hverken på lønna eller arbeidet. Jeg kjenner folk i det private næringsliv som jobber mye mer og hardere enn lærere og så lenge man ikke skaffer seg lærerjobb i områder hvor oppdragelsen på ungdommene er fraværende, er det helt greit. Jeg koste meg med rettearbeid av prøver på kveldstid og det var trivelig å være i klasserommet og undervise. 

Anonymkode: 8408c...cbc

[AnonymBruker]

Jeg gir meg etter 20 år. Dette året er mitt siste i skolen. 2004-2024; 24 år-44 år. Har viderutdannelse/master/lektor m.tillegg så ca. 800.000 i årslønn. Sånn ca. fornøyd med det, men jeg kan ikke mer. Jeg må enten skru meg av for å komme gjennom dagene, eller droppe alt annet i livet mitt. Det har vært en enormt stor sorg, men den begynner å gå over til aksept og vissheten om at dette er større enn meg. Jeg er verdt mer enn en jobb. Likevel; et stort tankekors her er at JEG som voksen kan slutte for å ta var på meg selv, ungene mine, altså elevne mine, kan ikke det. Skolen er ikke et bra sted for elever sånn som den er nå. Denne sannheten drunker ofte i andre faktorer. Likevel, hadde foreldre visst hvordan barna hadde det på skolen, hadde de tatt dem ut. Isolert sett er tilstanden skolen den største krisen Norge står ovenfor i dag. Vold i skolen øker skremmende fort, og adferd er et språk. Skolen er et direkte speil på samfunnet. Dette tror jeg vi gjør lurt i å ta inn over oss.

Anonymkode: 3bcde...664

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg gir meg etter 20 år. Dette året er mitt siste i skolen. 2004-2024; 24 år-44 år. Har viderutdannelse/master/lektor m.tillegg så ca. 800.000 i årslønn. Sånn ca. fornøyd med det, men jeg kan ikke mer. Jeg må enten skru meg av for å komme gjennom dagene, eller droppe alt annet i livet mitt. Det har vært en enormt stor sorg, men den begynner å gå over til aksept og vissheten om at dette er større enn meg. Jeg er verdt mer enn en jobb. Likevel; et stort tankekors her er at JEG som voksen kan slutte for å ta var på meg selv, ungene mine, altså elevne mine, kan ikke det. Skolen er ikke et bra sted for elever sånn som den er nå. Denne sannheten drunker ofte i andre faktorer. Likevel, hadde foreldre visst hvordan barna hadde det på skolen, hadde de tatt dem ut. Isolert sett er tilstanden skolen den største krisen Norge står ovenfor i dag. Vold i skolen øker skremmende fort, og adferd er et språk. Skolen er et direkte speil på samfunnet. Dette tror jeg vi gjør lurt i å ta inn over oss.

Anonymkode: 3bcde...664

Det er så trist å lese dette. Min datter har vært plaget av en gutt på skolen siden hun begynte for 5 år siden. Vi har hatt utallige møter uten å komme så langt. Det har heldigvis bedret seg mye, men innimellom skjer det nok enda. Denne gutten kommer fra et hjem hvor han ikke har det gått, det er diagnoser med i bildet også og skolen klarer ikke å ta tak i dette.

Har tenkt tanken mange ganger om å ta henne ut av skolen. Men så har hun venner, er en veldig populær jente og trives ellers godt. Men det jeg har gjort og brukt mye tid og ressurser på er å styrke henne, jobbe med henne. Vi reiser en del og jeg har null dårlig samvittighet når hun tar fri fra skolen utenom ferier. Så hun kommer nok til å klare seg fint, men det kan ikke sies om veldig veldig mange andre barn som blir mobbet, slått og plaget.

Jeg er helt enig med deg, det er helt krise i norsk skolesystem i dag. Og jeg tror dessverre ikke at det blir bedre med det første. Når elever får lov å slå lærer med balltre uten at læreren har lov å verken si eller gjøre noe så er det noe virkelig galt. 

Håper du finner noe du trives bedre med ❤️

 

Anonymkode: 11ef3...3e0