Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2006 #1 Skrevet 6. februar 2006 Vil ikke virke helt idiot, men vi har en liten gutt som kun er 9 dager gammel, og allerede er vi utslitt av våkenettene, føler oss som zombier både mor og far. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å håndtere ham helt alene når far går tilbake på jobb. Ammingen er et slit, teknikken sitter ikke helt hos verken mor eller barn, så det tar ofte over en halv time å bare få ham til å ta brystet. Noen som kan gi noen trøstende/oppmuntrende svar? Emma
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2006 #2 Skrevet 6. februar 2006 Veldig viktig at dere tar hver deres tørn, mens den andre får hvilt seg litt. Dette du gjennomgår er helt grusomt, har vært gjennom det samme. Verste jeg visste var når folk kommenterte hvor koselig det er å ha en baby... Har ikke tid til å skrive mer nå, men kommer igjen.
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2006 #3 Skrevet 6. februar 2006 Det er jo noe feil i "baby-reklamen" når alt framstår som fryd og gammen............. Det er jo nå livet begynner - bekymringer, kos, våkenetter, ammeproblemer Senere når barna blir større så er det andre problemer som overtar .............. 9 dager.......... det blir nok både verre og bedre
shi Skrevet 6. februar 2006 #4 Skrevet 6. februar 2006 Jeg kan nok ikke gi så mange råd. Men en idé som kan være med på å lette ammejobben er pumpe. Både for å hjelpe brystet til å gi ned lettere, for at barnet skal skjønne "poenget" med å suge (hva er vitsen når det ikke kommer noe godt med en gang?) og for at far kan få kose seg med matingen og være en del av den prosessen.
Gjest LoisLane Skrevet 6. februar 2006 #5 Skrevet 6. februar 2006 Har du hatt besøk av helsesøster? Kanskje du kunne få hjelp derfra med teknikken? Pass på å sove mens babyen gjør det, drit i husarbeidet. Soving og amming er de viktigste jobbene nå. Er du sliten, få pappa til å kose seg alene med babyen. Det blir bedre - jeg lover!
La Guapa Skrevet 6. februar 2006 #6 Skrevet 6. februar 2006 Hvis du sliter med ammingen kan det være et alternativ å gå over på NAN. Jeg angrer faktisk litt på at jeg ikke gikk over på morsmelkerstatning fremfor å streve sånn som jeg gjorde. Jeg pumpet fem ganger pr. dag fra hun var tre uker til hun var ti mnd...at jeg orket. Spør venner og familie om litt hjelp i hjemmet.Kan de eldste ungene ligge over hos besteforeldrene ei helg eller to? Det er viktig for dem at forelderen kommer seg også. helsestasjonen kan hjelpe dere med husmorvikar om du sliter skikkelig. Klem
Gjest Maddy Skrevet 6. februar 2006 #7 Skrevet 6. februar 2006 Er det deres første barn ? Husker at jeg hadde samme reaksjon med førstemann. Det blir bedre, men det kan ta litt tid og oftest roer det seg litt når de begynner med fast føde. Sov når småtten sover det hjelper mye det.
Gjest Gjesta Skrevet 6. februar 2006 #8 Skrevet 6. februar 2006 Trøst dere med at dere er to Jeg har fått barn alene to ganger, og kom meg trygt gjennom det. Det er en ende på våkenettene, tro det eller ei
Gjest Gjest_mamma1_* Skrevet 6. februar 2006 #9 Skrevet 6. februar 2006 Burde stått i babyreklamen at barseltiden er et h..... uten like.. men da hadde vel mange vegret seg for å få barn.. Det blir værre og det blir kaotisk.. inntil babyen er 3mnd da blir den litt roligere og derfra går det bedre og bedre dag for dag.. jeg måtte vente 6 måneder før alt roet seg i vårt hjem som nybakte foreldre fordi jeg fikk en baby som var igjennom gulpeperiode, kolikk periode og til slutt "ville ikke sove om natten periode"...
Gjest LoisLane Skrevet 6. februar 2006 #10 Skrevet 6. februar 2006 Burde stått i babyreklamen at barseltiden er et h..... uten like.. men da hadde vel mange vegret seg for å få barn.. Det blir værre og det blir kaotisk.. inntil babyen er 3mnd da blir den litt roligere og derfra går det bedre og bedre dag for dag.. ← Det er da ingen fasit på dette. Barseltida er noe av det fineste jeg har opplevd. Har dere familie og venner som kan avlaste dere? Hva synes pappaen - er det slitsomt for han også?
Gjest Amma Skrevet 6. februar 2006 #11 Skrevet 6. februar 2006 Huffda! Du trenger hjelp med ammeteknikken virker det som. Ikke slit deg ut, det kommer ikke no godt ut av det. Pumping er et god alternativ, da kan pappa/andre gi flaske og du kan hvile deg. Sier som flere andre her; det blir bedre, mye bedre. Har tre selv, ammet nr 1 i 6 uker, og det var mye slit. De to andre ammet jeg i 10 mnd hver. Synes igrunnen at den 1st mnd var den hardeste med alle tre, men du er halveis der snart, og tro meg, det blir lettere etterhvert. Ikke gi opp! Lykke til!
Gjest Maddy Skrevet 6. februar 2006 #12 Skrevet 6. februar 2006 Må bare legge til at barseltia er ikke alltid en dans på roser for enkelte. Noen av oss får kolikkbarn andre får depresjoner og mange sliter faktisk med amming. Vi fikk kolikkbarn med 1 og det varte i 6 mnd. Det er tøft og jeg klarte ikke nyte barseltia. Nå derimot har jeg fått barn 2 og det er helt annerledes. Ikke noe kolikk her i huset og alt har gått på skinner så jeg har vært heldig. Amming kan være vanskelig, men ikke gi opp. Du kan leie elektriske pumper også om det kommer så langt. Lykke til.
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2006 #13 Skrevet 6. februar 2006 Ang. amming så ring ammehjelpen. Du finner dem i katalogen, søk på google eller sol. Dere burde dele på å være oppe med den lille. Da får en av dere hvilt mens den andre tar seg av lille. Jeg satt vognbagen i senga til lille om natta, det ble for åpent rundt henne og bagen gjorde det tett og trygt rundt henne. Så hadde jeg senga hennes inntil min slik at jeg kunne holde handa mi på henne slik at hun kjente at jeg var der. Om du vil amme kan kanskje far gi litt melk på flaske så dere er sikre på at lille er mett. Men jeg vil anbefale deg å ringe ammehjelpen, de er kjempehyggelige og flinke til å gi råd.
Sovesmurf Skrevet 6. februar 2006 #14 Skrevet 6. februar 2006 Den første tiden var helt grusom, jeg elsket babyen over alt på jord, men var nervøs, engstelig, redd for at jeg ikke gjorde ting ordentlig, at han fikk nok mat, søvn osv. Han var stort sett våken hver time de første ukene, sov kanskje to timer på det lengste. Jeg ammet 24 timer i døgnet og hadde nærmest panikk for at det kom til å være sånn bestandig. Nå er han 10 måneder og alt er bare deilig. Skulle ønske jeg visste da det jeg vet nå. Det er kun en periode hvor det står på som verst og så går ting seg til. Dere skal jo bli kjent med hverandre og det tar jo litt tid. Synes vel at det gikk gradvis bedre og fra 3 mnd var det stor forandring, og fra 6 måneder var det meste på plass med søvnrutiner, og da er mye gjort . Mitt råd er å få hjelp til riktig amming. Slet selv veldig med dette. Sov når babyen sover, ikke tenk på alt du skulle ha gjort, besøk du skulle hatt osv. Konsentrer deg kun om baby og pappa. Jeg hadde et sånt bilde av den perfekte KK-mammaen i hodet mitt. Frisk og rask med baby som sover døgnet rundt, nysminket på kafe 2 dager etter fødsel sammen med venninnene sine . Og når jeg ikke hadde det slik så kjente jeg meg litt mislykket, at jeg ikke fikk det til. Sannheten er vel at de aller fleste har det som oss. Enig med en over her, at det skulle blitt mer fokus på selve tiden etter fødsel når man går gravid, enn akkurat bare selve fødselen. Ønsker dere lykke til!
Gjest Qlio Skrevet 6. februar 2006 #15 Skrevet 6. februar 2006 Når babyen får i seg mat roer det seg litt, er min erfaring. Ta kontakt med barselavdelingen, helsestasjonen eller Ammehjelpen (om du vil amme). Betal noen for å vaske, om du blir stresset av hybelkaninene. Få deg litt frisk luft, enten med eller uten vogn. Drikk masse, ta vitaminer, sov og plei deg selv når du kan. Ved ca 3 mnd begynner de små å få noe som ligner en døgnrytme. Inntil da har dere en ny administrerende direktør i huset, som bestemmer hvordan dagen skal være. Men, ikke stress deg syk eller slit deg ut pga amming. Har selv hatt flere i diverse barselgrupper som har mast med amminga slik at de mistet både melk, mot og selvtillit. Det blir barn av flaskebarn også.
Gjest vsn Skrevet 6. februar 2006 #16 Skrevet 6. februar 2006 Legg deg i senga sammen med babyen og amminga blir lettere. Jeg slaper iallefall mer av når jeg ligger i senga og ammer. Og når man er avslappet strømmer også melka. Husarbeid og andre ting får bare vente. Den første tiden er unntakstilstand.
2små Skrevet 6. februar 2006 #17 Skrevet 6. februar 2006 Jeg melder meg på at denne tiden er sltsom. Lite søvn og mye trøtt. Vi har hatt det slik i 6 uker nå, men jeg prøver å sove når hu sover. Legg vekk husarbeidet for en periode, eller få han til å ta det. Mens du slapper av i lag med den lille. Et tips til amminga. Kjøp deg to par ullinnlegg slik at brystene holder seg varme. Melka mi kom mye bedre i gang på denne måten. Jeg har ikke nok melk så jeg supplerer med erstatning etter at jeg har gitt bryst. Slit, men det er verdt det på godt og vondt. Det er også viktig med mye søvn og hvile i denne perioden. Ikke stress, da kommer ikke melka. *Lykke til
Gjest marthepia Skrevet 6. februar 2006 #18 Skrevet 6. februar 2006 Hei hei! Det går nok bedre etter hvert skal du se Tuppa vår var ganske umulig om natta hun å. Hun sovnet ikke før 1- 2 tia på natta og hun kunne våkne 2 ganger etter det også. da gjorde jeg det som var "forbudt". Jeg la henne ved siden av meg om ammet. Begge sovnet og det var supert Men det er kanskje ikke å anbefale da.. Nattrytmen blir etter hvert! Vær tålmodig Jeg sov på dagtid da tuppa sov. Det hjalp!
Gjest Gjest Skrevet 6. februar 2006 #19 Skrevet 6. februar 2006 Forsikre deg om at nurket ikke er allergisk mot kumelk, dvs. alt du spiser som inneholder kumelk går jo rett i melka. Mine 2 var begge allergiske mot dette, så jeg måtte kutte ut ALT med melk, smør, sauser, osv.osv. Det finnes jo melk i ganske mye mat når en tenker etter... Hos meg hjalp det litt, men kolikken varte i mange måneder... men en gang går det over. Det viktigste er å få hvile innimellom. Dere er ikke nødt for å være supersosiale og delta på alt det andre som andre småbarnsforeldre er med på. Prøv å ta det med ro. Ungen har best av at dere ikke stresser. Stress påvirker babyer, det er det ingen tvil om... Lykke til!
Lemming Skrevet 6. februar 2006 #20 Skrevet 6. februar 2006 (endret) Hei! Jeg vil også anbefale Ammehjelpen. (!!!) Ikke vent til du har slitt i en halvtime, ring med en gang du begynner å plages. Stress utløser nemlig adrenalin - som hemmer det hormonet starter utdrivningsrefleksen og får melka til å flyte lett. Vi slet litt i starten vi også, og jeg opplevde at når Skage var sulten og det tok lang tid, så ble han så ifra seg at han nærmest ikke klarte annet enn å gråte.. Og da ble det iallefall ikke noe lettere å få til ammingen..! Å ligge å amme kan også være en god idè. Da slapper dere begge bedre av. Men hvis du gjør det, så bør du bare gjøre det til dere begge får teken på amingen. Når dere begge får det til bør du begynne å venne lille til å sove i sin egen seng. Det tar nemlig ikke lang tid (3 mnd, kanskje) før lille oppdager at det er mye mere koselig å sove i mammas seng, og da kan det være ganske vanskelig å få lille til å sove alene. Min mor tok meg inn i sengen, og jeg sluttet ikke med å sove sammen med henne før jeg sluttet med puppen. Og da må man huske på at jeg ville ha henne der sammen med meg helt fra jeg gikk å la meg - i 7-8 tiden på kvelden. Så hun hadde ikke en eneste "frikveld" før jeg var 14 mnd gammel... Og som så mange her sier: Drit i husarbeid. Konsentrer deg om nok hvile og søvn. Drikk mye vann, og ikke stress. Uansett hvordan rådene du får her funker for deg: Før eller senere går det over! Blir set for ille er det kanskje bedre med MME. Som Qlio sier: Det blir barn av flaskebarn også! Endret 6. februar 2006 av lemming
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå