Psykisk nede

[AnonymBruker]

Hei

For litt over en mnd siden så begynte det å skje ting med meg. Jeg har alltid slitt med angst men jeg har liksom klart å leve med det så normalt som mulig. Jeg var er glad og full av liv person. Plutselig oppdaget jeg en dag at min hund er blitt gammel, jeg innså det ikke før, eller hjernen ville ikke innse det. Jeg begynte å bli trist og lei meg, nesten hver dag. Slik var jeg i et par dager og plutselig ble hunden min syk. Jeg var bekymret men etterhvert ble han bra igjen. Så fikk jeg mensen og blødde mye at jeg nesten ikke turte å sove, ble kjemperedd. Så en dag fikk jeg varme utslett i ansiktet og brystpartiet og ble redd for hva som skjer, og ofte så jeg meg i spesielt for å se om jeg hadde utslett eller ikke, når jeg følte den varmen. Så plutselig ut av det blå begynte jeg å slite med nattesøvnen, slet hver natt med søvnen, sov litt og våknet, så begynte jeg å slite med nattesvette, og innimellom om dagen også, dagene var verst, alt jeg gjorde var et ork, uansett hva jeg tok meg til så var jeg urolig og ingenting hjalp. Jeg ble veldig nedstemt, trist hver dag og det gjorde vondt å se andre mennesker glade og fulle av liv. Nå har alt dette roet seg litt ned, men fortsatt sliter jeg med følelser, føler meg tom og trist, føler ingen glede og denne tiden har jeg gått ned 5 kilo, fordi jeg mistet all matlyst.

Hva er dette som har skjedd meg? Psykisk påkjenning? Mye som har skjedd? Hva tror dere?

Anonymkode: 4d2de...169

[Etk]

Hvor gammel er du? 

[AnonymBruker]

Etk skrev (1 minutt siden):

Hvor gammel er du? 

41.

Anonymkode: 4d2de...169

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å være nedstemt eller lettere deprimert i perioder. Det er en del av livet og egentlig ingenting sykelig for det er som en psykisk forkjølelse bare. Gjør noe som gjør deg glad og trim av og til slik at hjernen din får endorfiner. Spis sunt! 

Anonymkode: 44543...4bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er helt normalt å være nedstemt eller lettere deprimert i perioder. Det er en del av livet og egentlig ingenting sykelig for det er som en psykisk forkjølelse bare. Gjør noe som gjør deg glad og trim av og til slik at hjernen din får endorfiner. Spis sunt! 

Anonymkode: 44543...4bb

Problemet er at jeg gjør alt jeg gjorde før, men det gir meg ingenting  Å spise sunt er også utrolig vanskelig fordi jeg nettopp har dårlig matlyst. Frustrerende.

Anonymkode: 4d2de...169

[Etk]

Tidlig overgangsalder? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Problemet er at jeg gjør alt jeg gjorde før, men det gir meg ingenting  Å spise sunt er også utrolig vanskelig fordi jeg nettopp har dårlig matlyst. Frustrerende.

Anonymkode: 4d2de...169

Prøv å få i deg frukt og grønt og hjernevennlig mat som inneholder mye omega 3. Gå turer for frisk luft. Du må ta veien ut og opp steg for steg og få nok hvile uten å grave deg ned i for mye grubling for da kan du bli verre. 

Anonymkode: 44543...4bb

[AnonymBruker]

Det kan være hormonendringer i perinemopausen (ca 10 år før overgangsalder), når progesteronet går ned. Leger kan ofte ikke all verdens om dette, men les litt om det og se om det kan være noe. Sier ikke at det er det, men hvis du aldri har hatt denne angsten før, og det plutselig kom, så _kan_ det være hormonelt. Man kan da bruke progesteronkrem, f.eks. Håper du finner ut av det!

Anonymkode: 43a2e...1ac

[AnonymBruker]

Hei. Det hørtes ikke godt ut å ha det slik. Du skriver du har slitt med angst over tid. Nå kjenner du i tillegg på nedstemthet, lite matlyst og søvnproblemer. Jeg tenker alle disse tingene samlet gjør at det er lurt å bestille en legetime. Kanskje har legen noen gode råd. Trenger du noen å snakke med.. noen ganger hjelper det å prate om ting høyt og få god støtte og hjelp av profesjonelle (eller andre støttepersoner), alt blitt verre uten god søvm... kanskje sovemedisiner i en periode? Evt melatonon dersom det er oppvåkninger du sliter med og ikke innsovning?Hva med å skrive ned hva du føler på? Når du kjenner det nedstemt eller får mye angst skriv ned hva det handler om.. sjekk gjerne ut om ditt område har et ambulant akutteam (aat) de er veldig gode å snakke med når man er nede for telling.. det er ofte psykiatriske sykepleiere man kan snakke med, sov både forstår og er gode på å gi råd for angst. Anbefaler eller sidetmedord.no og mental helse sin telefon eller chat.Lykke til 🌸

Anonymkode: f53a7...3f1

[AnonymBruker]

Vil forresten også anbefale å prate med legen ang. blodprøver for å utelukke noe somatisk. Ta gjerne med et ark med symptomer som har oppstått den siste tiden. 

Anonymkode: f53a7...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Det kan være hormonendringer i perinemopausen (ca 10 år før overgangsalder), når progesteronet går ned. Leger kan ofte ikke all verdens om dette, men les litt om det og se om det kan være noe. Sier ikke at det er det, men hvis du aldri har hatt denne angsten før, og det plutselig kom, så _kan_ det være hormonelt. Man kan da bruke progesteronkrem, f.eks. Håper du finner ut av det!

Anonymkode: 43a2e...1ac

Hvis d ikke slår ut på blodprøver?

Anonymkode: 94077...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Prøv å få i deg frukt og grønt og hjernevennlig mat som inneholder mye omega 3. Gå turer for frisk luft. Du må ta veien ut og opp steg for steg og få nok hvile uten å grave deg ned i for mye grubling for da kan du bli verre. 

Anonymkode: 44543...4bb

Spiser frukt og grønnsaker, tar fiskekapsler, d vitamin og b kompleks. Går tur når jeg kan selv om det er ett ork og føler det ikke gi meg noe, slitsomt. Ikke meningen å være sær men ingenting gir like mye mening som før.  

Anonymkode: 4d2de...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det kan være hormonendringer i perinemopausen (ca 10 år før overgangsalder), når progesteronet går ned. Leger kan ofte ikke all verdens om dette, men les litt om det og se om det kan være noe. Sier ikke at det er det, men hvis du aldri har hatt denne angsten før, og det plutselig kom, så _kan_ det være hormonelt. Man kan da bruke progesteronkrem, f.eks. Håper du finner ut av det!

Anonymkode: 43a2e...1ac

Jeg har vært hos gynekolog for to år siden og alt var normalt, tok også blodprøve når hen sa at jeg skulle komme og den var normal, hen sa ikke engang i nærheten av overgangsalder.

 

Anonymkode: 4d2de...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Det hørtes ikke godt ut å ha det slik. Du skriver du har slitt med angst over tid. Nå kjenner du i tillegg på nedstemthet, lite matlyst og søvnproblemer. Jeg tenker alle disse tingene samlet gjør at det er lurt å bestille en legetime. Kanskje har legen noen gode råd. Trenger du noen å snakke med.. noen ganger hjelper det å prate om ting høyt og få god støtte og hjelp av profesjonelle (eller andre støttepersoner), alt blitt verre uten god søvm... kanskje sovemedisiner i en periode? Evt melatonon dersom det er oppvåkninger du sliter med og ikke innsovning?Hva med å skrive ned hva du føler på? Når du kjenner det nedstemt eller får mye angst skriv ned hva det handler om.. sjekk gjerne ut om ditt område har et ambulant akutteam (aat) de er veldig gode å snakke med når man er nede for telling.. det er ofte psykiatriske sykepleiere man kan snakke med, sov både forstår og er gode på å gi råd for angst. Anbefaler eller sidetmedord.no og mental helse sin telefon eller chat.Lykke til 🌸

Anonymkode: f53a7...3f1

Jeg har vært hos legen men alt hen ville gi meg var antidepressiva og det vil jeg ikke. Føler ikke at jeg får noe hjelp og er overlatt til meg selv. Har også vært på time hos dialog og mestring i kommunen og det spørs om de tar meg inn, det var bare en samtale og de skal ha inntak, eller noe sånt. Så jeg venter. Føler meg så alene og ensom. Takk for dine råd, allikevel.

Anonymkode: 4d2de...169

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Problemet er at jeg gjør alt jeg gjorde før, men det gir meg ingenting  Å spise sunt er også utrolig vanskelig fordi jeg nettopp har dårlig matlyst. Frustrerende.

Anonymkode: 4d2de...169

Gjør ting du liker ! Kom deg ut og nyt frisk luft ! Det klarner tankene og fysisk aktivitet er ekstremt bra også for den psykiske helsen. Merker det selv når jeg blir for opptatt av jobb og alt rundt dagliglivet som gjør at turene blir for sjelden. Da kan man bli litt resignert. Ta med deg hunden din ut på tur, nyt tiden dere har sammen. Hunder lever mye kortere en mennesker, og da er det å nyte tiden sammen med den noe som gir glede, i stedet for å frykte det som en gang kommer til å skje uten at du kan kontrollere det. Det du kan kontrollere er det som skjer i dag ! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har vært hos gynekolog for to år siden og alt var normalt, tok også blodprøve når hen sa at jeg skulle komme og den var normal, hen sa ikke engang i nærheten av overgangsalder.

 

Anonymkode: 4d2de...169

Det er ikke alt som dukker opp på blodprøver, du burde i så fall vært hos endokrinolog og tatt flere prøver ila syklusen. Likevel kan man ha nokså store utslag. Men, det er ikke sikkert det er dette for din del. Det jeg snakker om er forøvrig ikke overgangsalderen, men endringene som starter i kvinnekroppen ca 10 år før overgangsalder. Denne boken synes jeg er veldig god på dette: 

https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/hormone-repair-manual?gad_source=1&gclid=Cj0KCQjwqpSwBhClARIsADlZ_TlDvHZ1fhtsgkcLy7Dgiu5QHi-1kbvEeahabvSUIxqMF7EYeZBTTyIaAtOTEALw_wcB

Anonymkode: 43a2e...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Likevel kan man ha nokså store utslag.

Anonymkode: 43a2e...1ac

Skrev dette litt klønete ser jeg, jeg mener at man kan ha symptomer uten at det slår ut på prøver.

Anonymkode: 43a2e...1ac