Ta mannens etternavn og tanker rundt dette

[Gjest gjesten]

Sambo og jeg har satt dato og i den forbindelse kom diskusjonen om etternavn. Vi har vært innom diskusjonene tidligere og vi ønsker det samme, nemlig at jeg tar hans etternavn.

Det som for meg blir litt sårt er at det aldri gjennom samtalen kom frem noen form for ydmykhet, eller forståelse for at jeg til en viss grad synes det er vanskelig å se for meg, meg selv med en ny identitet (både jeg og mannen er noen og trevde nå). Slik skal det bare være, dermed basta. Savner uttrykk fra mannens side om at han er stolt eller i det minste glad over at jeg vil ta hans etternavn. Kanskje en salg takk også? Litt vanskelig å sette nøyaktige ord på følelsene, men litt mer forståelse fra hans side hadde vært gledelig.

Hvordan har deres menn formulert seg ifm denne diskusjonene?

[Floja Felíz]

Jeg forstår hva du mener. Det er jo en ganske stor ting å gi fra seg sitt eget navn og ta et nytt, for de som gjør det.

Da vi snakket om det sa min samboer at han ville bli veldig glad og stolt dersom jeg tok hans navn, men at han forstod det dersom jeg ikke ville det. Jeg ble veldig glad da han både var forståelsesfull og satte pris på at jeg vil ta hans navn.

Jeg har bestemt meg for å beholde mitt gamle etternavn og ta hans i tillegg, og det er vi begge veldig fornøyde med.

Hva med å si til ham at du skulle ønske han ville snakke litt om det sammen med deg? Kanskje han bare ikke har tenkt så langt. Mange mener jo fremdeles at dette er en selvfølge, og tenker kanskje ikkem oe mer over det av den grunn.

Lykke til med navnebytte og bryllup!