Venninne som ALLTID må ha med barna

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og 2 venninner har kjent hverandre og vært bestevenner siden barneskolen. Nå har hun ene fått 2 unger, mens vi andre har ikke fått barn enda. Problemet er at uansett hva vi skal finne på så skal ungene vær med, fordi typen hennes (barnefar) er helt ubrukelig og orker/klarer ikke å sitte «barnevakt» for sine egne unger. Det er et irritasjonsmoment som begynner å tære på vennskapet. Hvis vi skal på shopping, ut og spise, bowling, gå tur osv så tar hun alltid med ungene. Skal vi finne på noe på ettermiddagen/kveld må vi finne på noe hos henne slik at hun får passet ungene og lagt dem. Jeg og andre venninnen uten barn har snakket om dette og begynner begge å bli ganske lei. Vi prøvde for noen helger å arrangere en liten jentekveld hjemme hos meg der vi skulle lage god mat og ha en liten spa-kveld. Hun sa kunne komme etter at ungene hadde sovnet, så hun kom halv 9. Og halv 10 ringte barnefar og fortalte at ene ungen hadde våket, så da måtte hun dra hjem igjen. Er helt sinnsykt irriterende.

Vil ikke at vennskapet skal vi helt ødelagt, har vært venner så lenge. Vi tenkte kanskje å prøve å foreslå aktiviteter der ungene ikke KAN vær med og der det ikke er så lett å bare «stikke av». Tenkte kino hadde vært en god idé, men er ingen filmer som hadde passet for oss i nærmeste fremtid. Vi drikker heller ikke alkohol, så ingen festing. Noen tips til hva vi kunne funnet på?

Anonymkode: 4d1e6...d25

[AnonymBruker]

Vi hadde ingen til å ha ungene her da de var små. Men her så tok nå gubben seg av ungene hvis jeg skulle bort. Men måtte da planlegge ut fra når mannen var hjemme på perm, eller så måtte ungene være med på det jeg skulle.

Her virker det egentlig som at mannen skulle hatt et litte spark med å kunne ha ungene litt uten kjerringa hjemme.

Anonymkode: 0ec4a...1c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei!

Jeg og 2 venninner har kjent hverandre og vært bestevenner siden barneskolen. Nå har hun ene fått 2 unger, mens vi andre har ikke fått barn enda. Problemet er at uansett hva vi skal finne på så skal ungene vær med, fordi typen hennes (barnefar) er helt ubrukelig og orker/klarer ikke å sitte «barnevakt» for sine egne unger. Det er et irritasjonsmoment som begynner å tære på vennskapet. Hvis vi skal på shopping, ut og spise, bowling, gå tur osv så tar hun alltid med ungene. Skal vi finne på noe på ettermiddagen/kveld må vi finne på noe hos henne slik at hun får passet ungene og lagt dem. Jeg og andre venninnen uten barn har snakket om dette og begynner begge å bli ganske lei. Vi prøvde for noen helger å arrangere en liten jentekveld hjemme hos meg der vi skulle lage god mat og ha en liten spa-kveld. Hun sa kunne komme etter at ungene hadde sovnet, så hun kom halv 9. Og halv 10 ringte barnefar og fortalte at ene ungen hadde våket, så da måtte hun dra hjem igjen. Er helt sinnsykt irriterende.

Vil ikke at vennskapet skal vi helt ødelagt, har vært venner så lenge. Vi tenkte kanskje å prøve å foreslå aktiviteter der ungene ikke KAN vær med og der det ikke er så lett å bare «stikke av». Tenkte kino hadde vært en god idé, men er ingen filmer som hadde passet for oss i nærmeste fremtid. Vi drikker heller ikke alkohol, så ingen festing. Noen tips til hva vi kunne funnet på?

Anonymkode: 4d1e6...d25

Hvor gamle er barna?

Først og fremst så tenker jeg at dere bare bør invitere som vanlig, men tydeliggjøre at det skal være kun dere 3.

F.eks «Hei, vil du være med på jentekveld lørdag? Vi tenkte det hadde vært hyggelig om vi hadde en kveld bare oss 3, begynner å bli en stund siden😊 Si fra om du har lyst og mulighet , eventuelt om det er en annen kveld som passer bedre med tanke på barnefri» 

 

Dere bør også ha i bakhodet at det ikke nødvendigvis er bare barnefar sin skyld, men at venninnen deres kanskje ikke ønsker å prioritere tid uten barna (hvis de er veldig små enda). 

 

 

Anonymkode: f5067...443

[I Grosny]

Jeg tenker at den gubben muligens er ubrukelig fordi han ikke blir brukt. 

[AnonymBruker]

Når man får barn så endrer ting seg, å man er ikke lenger like fri som før. Nå ser jeg bort ifra at mannen til hun med barn ikke kan være alene hjemme med barna, men sånn generelt. Dessuten så heter det ikke at han er barnevakt for sine egne barn, men at han er hjemme med barna.

Dessverre for hun med barna, så er hun først ut med å få barn, samtidig så har hun venninner som enda ikke har fått barn, å som har null forståelse for at livet hennes er endret. Dere får aldri den frie ungdomstiden tilbake, dere er voksne nå å må ta hensyn til jobb, familier, nye relasjoner osv.  

Anonymkode: a1a15...ff2

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Hvis det er snakk om baby kan det i enkelte tilfeller være vanskelig for mor å være borte flere timer.

Hvis barna er litt eldre er det en helt annen situasjon..

Anonymkode: 48120...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gamle er barna? Hvis det er snakk om baby kan det i enkelte tilfeller være vanskelig for mor å være borte flere timer.

Hvis barna er litt eldre er det en helt annen situasjon..

Anonymkode: 48120...405

Barna er 6 og 3 år

ts

Anonymkode: 4d1e6...d25

[lillevill]

Stakkars venninna deres. Får hun ikke hjelp av noen? 

[AnonymBruker]

Tror jeg så deg på Jodel også hehe

Anonymkode: 16206...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hei!

Jeg og 2 venninner har kjent hverandre og vært bestevenner siden barneskolen. Nå har hun ene fått 2 unger, mens vi andre har ikke fått barn enda. Problemet er at uansett hva vi skal finne på så skal ungene vær med, fordi typen hennes (barnefar) er helt ubrukelig og orker/klarer ikke å sitte «barnevakt» for sine egne unger. Det er et irritasjonsmoment som begynner å tære på vennskapet. Hvis vi skal på shopping, ut og spise, bowling, gå tur osv så tar hun alltid med ungene. Skal vi finne på noe på ettermiddagen/kveld må vi finne på noe hos henne slik at hun får passet ungene og lagt dem. Jeg og andre venninnen uten barn har snakket om dette og begynner begge å bli ganske lei. Vi prøvde for noen helger å arrangere en liten jentekveld hjemme hos meg der vi skulle lage god mat og ha en liten spa-kveld. Hun sa kunne komme etter at ungene hadde sovnet, så hun kom halv 9. Og halv 10 ringte barnefar og fortalte at ene ungen hadde våket, så da måtte hun dra hjem igjen. Er helt sinnsykt irriterende.

Vil ikke at vennskapet skal vi helt ødelagt, har vært venner så lenge. Vi tenkte kanskje å prøve å foreslå aktiviteter der ungene ikke KAN vær med og der det ikke er så lett å bare «stikke av». Tenkte kino hadde vært en god idé, men er ingen filmer som hadde passet for oss i nærmeste fremtid. Vi drikker heller ikke alkohol, så ingen festing. Noen tips til hva vi kunne funnet på?

Anonymkode: 4d1e6...d25

Etter å ha vært venner så lenge så har dere vel mødre, fedre, søsken som kjenner venninnen deres? Hva med å introdusere den for barna og så få hjelp til barnevakt fra en av dem slik at dere kan finne på noe i lag.

 

Anonymkode: ce5cd...d1d

[AnonymBruker]

Har dere tatt opp bekymringen med venninnen deres?

Generelt er det sånn at man går gjennom flere livsfaser i livet. Når (om) man får barn så endres livet drastisk. I et vennskap tar man hensyn til at man kanskje ikke befinner seg i samme livsfase til samme tid, man legger til rette og prioriterer annerledes. Vennskapet går altså også inn i en ny fase, eller vennskapet kan forringe dersom man ikke klarer å ta hensyn og respektere at man lever forskjellige liv. 

Jeg tror dere er for unge og egoistiske til å forstå hva er voksent vennskap innebærer, og hvordan et familieliv utgjør en meget stor endring i dagliglivet, spesielt når det kommer til vennskap og sosiale relasjoner. 

Når det kommer til venninnens (muligens) ubrukelige mann, så er det venninnen deres som må stå i det. Hun må plages av det, føle på det og eventuelt ta det opp med sin mann. Er dere bekymret for hvordan han behandler henne, ta det opp med henne. Hun må selv ta ansvar for eget forhold. 

Anonymkode: 6a983...8f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hei!

Vil ikke at vennskapet skal vi helt ødelagt, har vært venner så lenge. Vi tenkte kanskje å prøve å foreslå aktiviteter der ungene ikke KAN vær med og der det ikke er så lett å bare «stikke av». Tenkte kino hadde vært en god idé, men er ingen filmer som hadde passet for oss i nærmeste fremtid. Vi drikker heller ikke alkohol, så ingen festing. Noen tips til hva vi kunne funnet på?

Anonymkode: 4d1e6...d25

Jeg tenker at dere er egoistiske ved å tvinge fram en aktivitet der barna ikke kan være med. Hva om venninnen ønsker å tilbringe tiden med barna? Hvorfor er det så ille at hun må/ vil ha med barna?

Hvor gamle er dere?

Anonymkode: a1a15...ff2

[AnonymBruker]

Det er en del som blir sånn når de får barn, eller for den saks skyld kjæreste. Av og til må de bare forklares at det ikke nytter å forsvinne fullstendig eller forvente at alle møter skal være på deres premisser, før alt de har av venner og kjente bare gir opp.

Anonymkode: a3add...351

[AnonymBruker]

Herlighet, så egoistisk av dere venninnene. Jeg har en nær venninne som har en sønn på to år. Hun er først ut, og foreløpig eneste med barn i min omgangskrets. Da tilpasser jo vi vennene oss henne når vi skal henge. Feks kommer vi mye oftere på besøk til henne enn omvendt, for da kan barna sove søtt mens vi andre er våkne. Eller vi går søndagstur i skogen, sammen med barna også. Sånn er det i en periode når man har småbarn.

Anonymkode: 46ab9...408

[AnonymBruker]

Jeg kunne vært denne venninnen, til en viss grad. 

Min samboer sliter psykisk og er svært ustabil i sin fungering. Jeg kan aldri stole på at han kan ta barna. Derfor må jeg enten si nei, eller at barna må være med. Det er ikke så lett å finne barnevakt samtidig som faren til barnet er hjemme. Sånn sett hadde det vært "lettere" om jeg var aleine med dem. 

Men - dere kaller dere venninner? Tilbyr dere henne barnepass, slik at hun kan få egentid? Jeg kan ta ungene, mens du og Turid går på teater, også neste månede tar Turid barna, mens du og jeg går å bowler - også får du og Turid av og til finne på noe uten henne om dere vil gjøre noe som krever at det ikke er barn. 

Det er vanskelig å leve med en mann som av ulike grunner ikke kan stille opp slik som alle forventer, og det blir enda værre av å ikke ha folk rundt seg som viser forståelse.

Anonymkode: 9a4fb...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kunne vært denne venninnen, til en viss grad. 

Min samboer sliter psykisk og er svært ustabil i sin fungering. Jeg kan aldri stole på at han kan ta barna. Derfor må jeg enten si nei, eller at barna må være med. Det er ikke så lett å finne barnevakt samtidig som faren til barnet er hjemme. Sånn sett hadde det vært "lettere" om jeg var aleine med dem. 

Men - dere kaller dere venninner? Tilbyr dere henne barnepass, slik at hun kan få egentid? Jeg kan ta ungene, mens du og Turid går på teater, også neste månede tar Turid barna, mens du og jeg går å bowler - også får du og Turid av og til finne på noe uten henne om dere vil gjøre noe som krever at det ikke er barn. 

Det er vanskelig å leve med en mann som av ulike grunner ikke kan stille opp slik som alle forventer, og det blir enda værre av å ikke ha folk rundt seg som viser forståelse.

Anonymkode: 9a4fb...7c2

Dette kan også være en forklaring.

 

Eller at et (eller begge) barna har utfordringer som gjør det vanskeligere. Ikke nødvendigvis noe man snakker så åpent om med andre. 

Anonymkode: f5067...443

[lillevill]

Spørs om de bare er "venninner" når livet smiler da. 🤔

[AnonymBruker]

Altså, jeg mista de fleste vennene mine da jeg fikk barn. Var først ut og de fleste andre var mer opptatt av fest. Jeg ble rett og slett ikke invitert med lenger. Samtidig har jeg fått nye venner med barn, og vi møtes jo (ikke nødvendigvis ofte) men uten barn. Jeg kan godt forstå «irritasjonen» ved at en ALLTID har med barna. Man får rett og slett ikke snakket ordentlig sammen med barn rundt seg. Jeg tenker at her må man gi og ta. Prøv å inviter ved å spør når det passer i forhold til barnefri osv. mens andre ganger må dere tåle at barna er med. 
 

Anonymkode: 5f552...aed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg kunne vært denne venninnen, til en viss grad. 

Min samboer sliter psykisk og er svært ustabil i sin fungering. Jeg kan aldri stole på at han kan ta barna. Derfor må jeg enten si nei, eller at barna må være med. Det er ikke så lett å finne barnevakt samtidig som faren til barnet er hjemme. Sånn sett hadde det vært "lettere" om jeg var aleine med dem. 

Men - dere kaller dere venninner? Tilbyr dere henne barnepass, slik at hun kan få egentid? Jeg kan ta ungene, mens du og Turid går på teater, også neste månede tar Turid barna, mens du og jeg går å bowler - også får du og Turid av og til finne på noe uten henne om dere vil gjøre noe som krever at det ikke er barn. 

Det er vanskelig å leve med en mann som av ulike grunner ikke kan stille opp slik som alle forventer, og det blir enda værre av å ikke ha folk rundt seg som viser forståelse.

Anonymkode: 9a4fb...7c2

Dette!

Hadde ikke jeg hatt mammaen min, så hadde dette vært meg❤️

Jeg kan GARANTERE, at hun synes det er kjipere enn dere😩

Jeg levde i ett grusomt eksteskap med vold, og min beste venninne gjennom 26 år, hadde INGEN IDÉ! Jeg fortalte kanskje 2% først ETTER at jeg hadde flyttet! Og da viste hun ikke at jeg hadde flyttet en gang! 
Hun var sjokkert!!
 

Ex mannen min er verdens skjønneste UTENFOR huset! Og jeg verken sa eller sier noe vondt om han den dag i dag!

De som har levd med en ‘’ubrukelig’’ mann uansett grunn, de vet hvor mye sjelen og livsgnisten dør❤️😭
 

Sier IKKE det er sånn med henne, men om hun konstant MÅ ha med barna, OG dra hjem om han ringer, så føler hun mer på det enn dere!

Igjen, sier IKKE det er sånn med henne, men utad hadde jeg og ex mannen verdens beste ekteskap, jeg passet godt på å ‘’skryte’’ av han når vi var med andre.. Og det er ofte sånn i voldelige relasjoner💔❤️‍🩹

Jeg lærte på den harde måten, å ikke dømme eller mene noe om andres forhold eller livsstil, jeg ANER IKKE hva som foregår innen for andres vegger❤️

Anonymkode: 867b2...f50

[AnonymBruker]

Utover det, så skjønner jeg det er kjipt at barna alltid er med!

Dere kan jo invitere henne med på noe uten barna, og sier hun nei, så gjør dere det uansett❤️

Anonymkode: 867b2...f50