Dette overrasket meg. Menn skiller seg eller går hvis partner blir alvorlig syk.

[GrønnNellik68]

Etter jeg så denne tik tok snutten søkte jeg på norske sider og fant en artikkel i forskning.no som beskrev det samme som tik tok videoen. Syns det var litt skremmende lese. For tenkt tanken mange ganger at om en blir alvorlig syk i ett forhold er vel kjærligheten så sterk at han ville vel ikke bare ditche deg?  Dette fikk meg til å tvile.  Og de menn som faktisk blir og støtter ikke er en selvfølge.

Tik tok snutten er for lang men den handlet om tre søstre som kom med moren sin til sykehus og legene ble glad for å se at det var dem da de ellers hadde måttet fortelle moren at det er 6 ganger større sjansen for at mannen hennes vil bryte hvis hun blir diagnostisert med en alvorlig sykdom som MS eller kreft.

Dette er hva det sto i artikkelen 

https://www.forskning.no/aldring-kreft/flere-brudd-nar-kvinnen-blir-syk/886884

 

[AnonymBruker]

Er du virkelig overrasket? Jeg er ikke det. Heldigvis er ikke svogeren min slik nå som søsteren min er alvorlig syk. Han er virkelig hel ved. 

Anonymkode: ad2b4...990

[AnonymBruker]

Den Norske studien fra bunnen av forskning.no artikkelen:

»De fleste krefttypene ga små, umiddelbare fall i skilsmisseratene de første årene etter diagnose»

«lavere skilsmisserater for kreftpasienter med dårlige prognoser.»

Men hhv 40% og 20% økning i skilsmisserater for livmorhalskreft og testikkelkreft som kanskje kan knyttes til det seksuelle.

Anonymkode: a02f8...c6e

[AnonymBruker]

Tja, vi er relativt unge (i slutten av 30-årene). Skulle jeg blitt alvorlig syk og med dårlige prognoser eller hatt utsikter til et redusert liv etter gjennomgått sykdom, så hadde jeg syntes det var helt naturlig at vi gikk fra hverandre. Jeg tenker at mannen min ikke skal ofre gode år av livet sitt for å ta vare på meg. Vennskap, støtte og hjelp kunne vi gitt hverandre uansett. Men at han skulle vært min omsorgsperson i overskuelig fremtid hadde jeg ikke vært interessert i faktisk. 

Anonymkode: aafcc...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tja, vi er relativt unge (i slutten av 30-årene). Skulle jeg blitt alvorlig syk og med dårlige prognoser eller hatt utsikter til et redusert liv etter gjennomgått sykdom, så hadde jeg syntes det var helt naturlig at vi gikk fra hverandre. Jeg tenker at mannen min ikke skal ofre gode år av livet sitt for å ta vare på meg. Vennskap, støtte og hjelp kunne vi gitt hverandre uansett. Men at han skulle vært min omsorgsperson i overskuelig fremtid hadde jeg ikke vært interessert i faktisk. 

Anonymkode: aafcc...ee2

Hadde du gått selv hvis det var han som ble syk, eller bekrefter du statistikken?

Anonymkode: c5cb4...760

[GrønnNellik68]

Ja slik sett glad jeg er single. Har hatt kreft i yngre alder og var ingen støtte der da heller. Men for meg hadde d vært en selvfølge å støttet hvis jeg hadde hatt en partner. 

[AnonymBruker]

Ja, har opplevd det. Ektemannen min gjennom et halvt liv forlot meg etter jeg fikk en alvorlig diagnose. Jeg er ikke engang preget av diagnosen, og trenger ikke bli «tatt vare på» på noen som helst måte. Men fremtiden ble for skummel for han likevel. Til gjengjeld hadde jeg aldri gått fra han dersom han ble syk. Så godt kjenner jeg meg selv.

Noen menn er bare flatt ut egoistiske og feige.

Anonymkode: 80ede...eae

[AnonymBruker]

Hvorfor skal en narsissist ta vare på en syk person eller være glad i den? Det er som med mobiltelefonen, de får en ny med en gang den gamle begynner å bli treg og sliten. Narsissistiske folk kan ikke elske oss mer enn de elsker feks mobilen sin. 

Dette gjelder de med strerke trekk også. 

Anonymkode: 15fc7...b7b

[Linazer]

Å være pårørende kan være svært belastende.  I den grad at pårørende selv blir syk, fysisk og mentalt.  

Det er lett å tenke at ordene  "til døden skiller dere ad" trumfer alt. Men så enkelt er det virkelig ikke. 

Hvordan skal man kunne ta vare på, være ansvarlig for en alvorlig og gjerne kronisk syk person hvis man selv møter veggen? Kanskje man er i full jobb,  har barn, har mange andre forpliktelser på toppen av usikkerhet,  redsel, sinne,  skyldfølelse osv. 

Nei, de som ikke har opplevd å være pårørende vet faktisk ikke hva de snakker om. 

Endret 25. mars 2024 av Linazer
Autokorrektur

[AnonymBruker]

Linazer skrev (1 time siden):

Å være pårørende kan være svært belastende.  I den grad at pårørende selv blir syk, fysisk og mentalt.  

Det er lett å tenke at ordene  "til døden skiller dere ad" trumfer alt. Men så enkelt er det virkelig ikke. 

Hvordan skal man kunne ta vare på, være ansvarlig for en alvorlig og fjerne kronisk syk person hvis man selv møter veggen? Kanskje man er i full jobb,  har barn, har mange andre forpliktelser på toppen av usikkerhet,  redsel, sinne,  skyldfølelse osv. 

Nei, de som ikke har opplevd å være pårørende vet faktisk ikke hva de snakker om. 

Poenger her er vel forskjellen på kvinner og menn, ikke at det er slitsomt å være pårørende. 

Anonymkode: dff7a...f54

[AnonymBruker]

Min mann har blitt værende, jeg har gitt han muligheten til å gå. Er kronisk syk, lungesyk, med tilhørende fatigue som egentlig er verre enn selve lungesykdommen.

Anonymkode: be48f...4c7

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Tja, vi er relativt unge (i slutten av 30-årene). Skulle jeg blitt alvorlig syk og med dårlige prognoser eller hatt utsikter til et redusert liv etter gjennomgått sykdom, så hadde jeg syntes det var helt naturlig at vi gikk fra hverandre. Jeg tenker at mannen min ikke skal ofre gode år av livet sitt for å ta vare på meg. Vennskap, støtte og hjelp kunne vi gitt hverandre uansett. Men at han skulle vært min omsorgsperson i overskuelig fremtid hadde jeg ikke vært interessert i faktisk. 

Anonymkode: aafcc...ee2

 

Anonymkode: b389c...1df

[AnonymBruker]

Vel jeg kjenner et par kvinner ( og en mann) som gikk fra forholdet som.den syke. 

Pga den pårørende  parten gjorde seg til offer og  satte seg i martyr- rollen.

"Uuuff  stakkars meg som har denne byrden av en partner"- og selvfølgelig  bitre på fremtiden som må tilrettelegges og forandres på.

Dette er  fra foreningen  min( alvorlig  degrerende  diagonse) 

Altså .ingen  har lyst å bli sett på som en ballast.

Bedre å skilles og for den syke å finne en som er mer kompatibel med nåværende  situasjonen  enn en  bitter partner. 

 

Anonymkode: 62c11...752

[Ebbeliten]

Jeg er ikke overrasket over det. 

Det jeg derimot er mer overrasket over er hvor mange menn som dreper både kone og barn når livsbildet deres trues. 

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor skal en narsissist ta vare på en syk person eller være glad i den? Det er som med mobiltelefonen, de får en ny med en gang den gamle begynner å bli treg og sliten. Narsissistiske folk kan ikke elske oss mer enn de elsker feks mobilen sin. 

Dette gjelder de med strerke trekk også. 

Anonymkode: 15fc7...b7b

Men her gjelder det og mange som ikke har den diagnosen. 

[AnonymBruker]

Synes ikke dette er så overraskende, har aldri møtt en mann som ikke setter seg selv først i alle situasjoner. 

Anonymkode: 3b5e6...d61

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (47 minutter siden):

Jeg er ikke overrasket over det. 

Det jeg derimot er mer overrasket over er hvor mange menn som dreper både kone og barn når livsbildet deres trues. 

Jeg er enda mer overrasket over at folk ser på Melodi Grand Prix men det har heller ikke noe å gjøre med temaet.

Anonymkode: a02f8...c6e

[AnonymBruker]

Min mann ble værende da jeg ble ufør etter invalidiserende bekkenløsning som 25-åring. Men vi opplevde at flere av kameratene hans sa rett ut at de ikke skjønte hvorfor han ikke gikk fra meg.

Anonymkode: a9aae...322

[AnonymBruker]

Min mann har stått stødig som et fjell gjennom mine sykdommer. Han har aldri noen gang latt meg føle meg som en belastning.. så det finnes heldigvis unntak. 

Anonymkode: ce61c...f8e

[AnonymBruker]

Hadde blitt ,men kanskje jeg kunne kose meg litt ekstra på julebordet?😛

Anonymkode: e811e...60b