Utbrent? Sykemelding, bytte jobb?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har siden før jul slitt ekstremt med jobben min. Jeg jobber i en tidvis svært krevende jobb med lange arbeidsdager, vanskelige oppgaver og dårlig ledelse. Denne jobben har jeg hatt i ca. 4,5 år, og det begynner å gå utover helsen min.

Ung og dum så steppet jeg inn det første arbeidsåret mitt og jobbet meg "i hjel". Jeg kunne jobbe 20 timer om dagen 6 dager i uken (ulovlig, jeg vet..) da vi var i en oppstart og alle var nye. Det har heldigvis blitt gradvis bedre med årene, men jeg kan fort jobbe opp til 18 timer i de mest hektiske periodene våre enda. Jeg jobber også natt, og blir gjerne ringt på dagtid hvis det er noen problemer i systemet da det er "kun jeg som kan løse det". (Det er lettere å kontakte meg, regner jeg med...)

Teamet jeg jobber i er lite og sammensveiset. Vi er en god gjeng og er gode venner utenfor jobb til tross for aldersforskjeller. Dessverre så sluttet nå lederen vår, og øverste leder har blitt vår nærmeste inntil videre. Han hører ikke på det vi har å si, får med seg kanskje 30% av det du sier og blir så irritert når du "ikke informerer". Han avbryter også ofte for å få inn sitt eget poeng, og får derfor ikke med seg det som blir sagt.

Nå kjenner jeg på hele meg at jeg virkelig er sliten. Kroppen gjør konstant vondt, jeg har ofte hodepine, skygger unna jobben (kommer alltid på jobb, men merker at jeg ikke er like interessert som før. Mailer og oppgaver glemmes oftere), jeg blir fort irritert på kollegaer som spør om hjelp og har kranglet med sjefen. Dette er ting som absolutt ikke er likt meg, og jeg antar det er fordi jeg er overarbeidet til de grader.

Ønsket om en ny jobb er stort, men jeg trives såpass godt med kollegaene mine at jeg synes det er vanskelig. Sykemelding var derfor første tanke jeg hadde, før jeg tar skrittet med å bytte jobb. Problemet er at vi står ovenfor en svært hektisk tid som vil vare frem til midten av juni, og jeg ønsker ikke å la kollegaen min sitte i dette alene.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til med innlegget egentlig. Noen ganger er det kanskje bare godt å lufte tankene og høre hva andre har og si? Kanskje noen har andre synspunkter? Valg er vanskelige å ta alene.

Er jeg helt på tuppa her, eller er det et faktum at jeg har blitt utbrent?

Anonymkode: 81866...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei.

Jeg har siden før jul slitt ekstremt med jobben min. Jeg jobber i en tidvis svært krevende jobb med lange arbeidsdager, vanskelige oppgaver og dårlig ledelse. Denne jobben har jeg hatt i ca. 4,5 år, og det begynner å gå utover helsen min.

Ung og dum så steppet jeg inn det første arbeidsåret mitt og jobbet meg "i hjel". Jeg kunne jobbe 20 timer om dagen 6 dager i uken (ulovlig, jeg vet..) da vi var i en oppstart og alle var nye. Det har heldigvis blitt gradvis bedre med årene, men jeg kan fort jobbe opp til 18 timer i de mest hektiske periodene våre enda. Jeg jobber også natt, og blir gjerne ringt på dagtid hvis det er noen problemer i systemet da det er "kun jeg som kan løse det". (Det er lettere å kontakte meg, regner jeg med...)

Teamet jeg jobber i er lite og sammensveiset. Vi er en god gjeng og er gode venner utenfor jobb til tross for aldersforskjeller. Dessverre så sluttet nå lederen vår, og øverste leder har blitt vår nærmeste inntil videre. Han hører ikke på det vi har å si, får med seg kanskje 30% av det du sier og blir så irritert når du "ikke informerer". Han avbryter også ofte for å få inn sitt eget poeng, og får derfor ikke med seg det som blir sagt.

Nå kjenner jeg på hele meg at jeg virkelig er sliten. Kroppen gjør konstant vondt, jeg har ofte hodepine, skygger unna jobben (kommer alltid på jobb, men merker at jeg ikke er like interessert som før. Mailer og oppgaver glemmes oftere), jeg blir fort irritert på kollegaer som spør om hjelp og har kranglet med sjefen. Dette er ting som absolutt ikke er likt meg, og jeg antar det er fordi jeg er overarbeidet til de grader.

Ønsket om en ny jobb er stort, men jeg trives såpass godt med kollegaene mine at jeg synes det er vanskelig. Sykemelding var derfor første tanke jeg hadde, før jeg tar skrittet med å bytte jobb. Problemet er at vi står ovenfor en svært hektisk tid som vil vare frem til midten av juni, og jeg ønsker ikke å la kollegaen min sitte i dette alene.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til med innlegget egentlig. Noen ganger er det kanskje bare godt å lufte tankene og høre hva andre har og si? Kanskje noen har andre synspunkter? Valg er vanskelige å ta alene.

Er jeg helt på tuppa her, eller er det et faktum at jeg har blitt utbrent?

Anonymkode: 81866...ae5

Første pri er din egen helse, ikke hensynet til dine kollegaer. De kommer ikke til å applaudere deg eller klappe deg på skulderen for å ha ofret din egen helse for de. 
Det du beskriver er i hvertfall røde flagg for en reel utbrenthet. Du må nesten vurdere selv og snakke med legen, det høres ut som du jobber ett sted som kanskje ikke er så villige til å tilrettelegge, samtidig så vet man ikke før man har prøvd. En sykemelding kan være en god mulighet for å sette press på arb giver for å legge til rette for en bedre arbeidshverdag for deg, slik at du kan komme deg opp på hesten igjen. Ellers så høres det jo ut som du burde prøve finne deg en annen jobb, har hatt supre kollegaer på alle mine arbeidsplasser igjennom årene, så om du mister noen gode så vil du helt sikkert få andre gode kollegaer ett annet sted også. 

Anonymkode: 0823b...f11

[AnonymBruker]

For meg synes dette å høres ut som du er utrbrent eller trenger en pause fra akkurat denne jobben. Du kan jo snakke med kollegaene dine om dette at du trives, men at du føler deg utbrent og trenger noe annet for en periode. Du kan jo sikkert komme tilbake til denne jobben når du er bedre igjen.

Ta vare på deg selv og lytt til kroppen. Bedre det enn at plagene skal bli enda verre!

Anonymkode: 9fe40...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2024 den 12.17):

Hei.

Jeg har siden før jul slitt ekstremt med jobben min. Jeg jobber i en tidvis svært krevende jobb med lange arbeidsdager, vanskelige oppgaver og dårlig ledelse. Denne jobben har jeg hatt i ca. 4,5 år, og det begynner å gå utover helsen min.

Ung og dum så steppet jeg inn det første arbeidsåret mitt og jobbet meg "i hjel". Jeg kunne jobbe 20 timer om dagen 6 dager i uken (ulovlig, jeg vet..) da vi var i en oppstart og alle var nye. Det har heldigvis blitt gradvis bedre med årene, men jeg kan fort jobbe opp til 18 timer i de mest hektiske periodene våre enda. Jeg jobber også natt, og blir gjerne ringt på dagtid hvis det er noen problemer i systemet da det er "kun jeg som kan løse det". (Det er lettere å kontakte meg, regner jeg med...)

Teamet jeg jobber i er lite og sammensveiset. Vi er en god gjeng og er gode venner utenfor jobb til tross for aldersforskjeller. Dessverre så sluttet nå lederen vår, og øverste leder har blitt vår nærmeste inntil videre. Han hører ikke på det vi har å si, får med seg kanskje 30% av det du sier og blir så irritert når du "ikke informerer". Han avbryter også ofte for å få inn sitt eget poeng, og får derfor ikke med seg det som blir sagt.

Nå kjenner jeg på hele meg at jeg virkelig er sliten. Kroppen gjør konstant vondt, jeg har ofte hodepine, skygger unna jobben (kommer alltid på jobb, men merker at jeg ikke er like interessert som før. Mailer og oppgaver glemmes oftere), jeg blir fort irritert på kollegaer som spør om hjelp og har kranglet med sjefen. Dette er ting som absolutt ikke er likt meg, og jeg antar det er fordi jeg er overarbeidet til de grader.

Ønsket om en ny jobb er stort, men jeg trives såpass godt med kollegaene mine at jeg synes det er vanskelig. Sykemelding var derfor første tanke jeg hadde, før jeg tar skrittet med å bytte jobb. Problemet er at vi står ovenfor en svært hektisk tid som vil vare frem til midten av juni, og jeg ønsker ikke å la kollegaen min sitte i dette alene.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til med innlegget egentlig. Noen ganger er det kanskje bare godt å lufte tankene og høre hva andre har og si? Kanskje noen har andre synspunkter? Valg er vanskelige å ta alene.

Er jeg helt på tuppa her, eller er det et faktum at jeg har blitt utbrent?

Anonymkode: 81866...ae5

Det er sjeldent/aldri at jeg sier dette, men: sykmelding. Søk ny jobb NÅ. Bruk tidligere leder som referanse. Du er jo et arbeidsjern, ta vare på deg selv; husk du skal stå i arbeidslivet lenge. 

Anonymkode: df8a3...b91

[AnonymBruker]

Dette er en beskrivelse av min arbeidssituasjon for noen år tilbake. Alt du beskriver kjenner jeg igjen: god gjeng, hang på fritiden, jobbet både natt og dag, en sjef som ikke brydde seg.

Jeg hadde en periode det jeg trivdes veldig godt fordi jobben ga meg så mye mestring. I løpet av en periode på et par år jobbet jeg så og si alltid kvelder og helger. Tok aldri pause.
 

Jeg fikk samme type tegn som deg på at det var for mye (sliten, irritabel), men tok det ikke på alvor. Det var først da jeg fikk panikkangst at jeg forstod alvoret og ble sykemeldt før jeg etter hvert sa opp jobben. 

Jeg angrer på at jeg ikke var flinkere til å ta vare på meg selv. Den knekken jeg fikk den gangen preger meg den dag i dag (er helt frisk nå men mistet veldig mye selvtillit og motivasjon/interesse for jobb).

Mitt råd er å sykemelde deg og søke andre jobber. Det går ikke an å ha det sånn uten at helsa blir ødelagt og det er virkelig ikke verdt det! 

 

 

Anonymkode: 41ecd...7e2

[AnonymBruker]

Enig med de andre. Tenk på deg selv, sykmelding og søk deg vekk. Søker andre jobber, jobber med mindre press, kult- og konkurransemiljø. Jeg står forresten i samme situasjon. Jeg har finnet ut at jeg gir f. Underbemanning er leders problem; dårlig ledelse, skjevfordeling, ressursmangel, urettferdig fordeling av goder - et lederproblem (og et lederansvar). 

Anonymkode: 452bc...e73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette er en beskrivelse av min arbeidssituasjon for noen år tilbake. Alt du beskriver kjenner jeg igjen: god gjeng, hang på fritiden, jobbet både natt og dag, en sjef som ikke brydde seg.

Jeg hadde en periode det jeg trivdes veldig godt fordi jobben ga meg så mye mestring. I løpet av en periode på et par år jobbet jeg så og si alltid kvelder og helger. Tok aldri pause.
 

Jeg fikk samme type tegn som deg på at det var for mye (sliten, irritabel), men tok det ikke på alvor. Det var først da jeg fikk panikkangst at jeg forstod alvoret og ble sykemeldt før jeg etter hvert sa opp jobben. 

Jeg angrer på at jeg ikke var flinkere til å ta vare på meg selv. Den knekken jeg fikk den gangen preger meg den dag i dag (er helt frisk nå men mistet veldig mye selvtillit og motivasjon/interesse for jobb).

Mitt råd er å sykemelde deg og søke andre jobber. Det går ikke an å ha det sånn uten at helsa blir ødelagt og det er virkelig ikke verdt det! 

 

 

Anonymkode: 41ecd...7e2

Dette!!

Lytt til kroppen din, den prøver å fortelle deg noe.

Jeg gikk på en sabla smell for noen år siden, og er enda ikke 100% - må ta det mye mere med ro i hverdagen og orker ikke like mye mer. Håper jeg skal bli "meg selv" igjen, men sliter med å finne en god balanse i hverdagen. Jeg lyttet ikke til signalene kroppen sendte meg, og en dag klarte jeg ikke stå opp av senga og gå på jobb. Sykemeldt i et år. Vil ikke anbefale det..

Anonymkode: 9eb68...8da