Hvorfor folk får barn...

[monikabrx]

Jeg er lykkelig gift og 32, men har ikke barn.

Det som skremmer meg er alle kjente og ukjente, som spør meg hvorfor jeg ikke har barn.

Jeg syntes det er gøy å vri det rund.....

Når jeg spør dem hvorfor de har barn, er gjerne en av de aller første argumentene att er du ikke redd for å bli gammel alene?

Ingen som kan ta seg av deg når du blir gammel, sitte alene på julaften osv.

Blir skikkelig skremt jeg......

Tror folk att å få barn er en garanti mot ensomhet????

[Gjest Gjesta]

Tviler ikke på at endel får barn pga det, men også fordi "alle andre gjør det".

Jeg vet ikke om jeg vil ha barn. jeg tror det, men jeg tror også jeg fint kan leve et liv uten barn, og heller låne andres dersom behovet skulle melde seg en helg eller noe.

Men jeg håper at dersom jeg får barn, at det er gjennomtenkt og av litt bedre grunner enn det du nevner

[monikabrx]

Jeg vet jo ikke hvor gammel du er, men opplever du det samme?

[Gjest Gjesta]

Jeg vet jo ikke hvor gammel du er, men opplever du det samme?

←

Jeg er 25 og singel, de aller fleste venninnene mine har samboer og barn, eller planlegger, flere er faktsik på god vei med nummer 2 nå.

Jeg vil relaisere meg selv først, jeg vil ta utdannelse og gjøre de tingene jeg har lyst til, for resten av livet har man faktisk barn eller også barnebarn.

Opplever vel ikke det samme sånn riktig ennå, men mamma maser om å bli mormor da

Men holdningene blant de fleste er jo at man ikke er "hel" før man får barn, og de regner sterkt med at jeg skal få en gang jeg og.

Da vi var yngre, altså gikk på vgs og sånn, så tenkte vi alle at vi skulle leve livet, reise, være singel, pule rundt og ikke stifte familie før om leeeeenge. Nå, bare noen år senere sitter de der da, med ungene og samboerene sine. Jeg sier ikke at det er negativt, men så fort de fikk seg kjæreste/samboer så begynte klokken å tikke føler jeg. Det håper jeg ikke skjer med meg.

Såvidt jeg husker har kun EN av mine venninner har vært det jeg vil kalle veldig flink til å ikke la det å få barn "ødelegge" for livet til seg og samboeren sin. Hun reiste til Kina for å ta et kurs, de reiser andre steder, både sammen med barn og uten barn. Hun holder på med masteroppgave nå, og hun har vært utrolig flink til å kombinere familieliv og sitt eget liv. Hun studerer i en annen by, men er mye hjemme her, og da er mormor barnevakt og hun drar ut med gamle venninner.

Mange av de andre sitter hjemme med ungene sine dag ut og dag inn. Meget mulig det er like greit for de, at de trives slik, men jeg håper jeg blir mer som overnevnte venninne dersom jeg skulle få barn noen gang.

[Gjest gjest1]

Jeg tror faktisk at mange får barn rett og slett fordi det er en del av "pakka". Det er ikke nødvendigvis et bevisst valg, det bare blir sånn, og er forventet.

Det skal mer bevissthet til å velge å ikke få barn...

Nei, jeg sa ikke at de som får barn er bevisstløse.

[Innocent]

Når jeg en gang i fremtiden skal ha barn (for det vil jeg) så skal jeg sørge for at jeg er klar for det.. Å være mamma er ikke noe man kan gjøre halvhjerta eller på deltid, så jeg skal vente til jeg greier å innse ansvaret og forandringene. I tillegg må jeg ha grei økonomi og et stabilt forhold. Men det viktigste man burde lære seg (synes jeg) før man får barn er å sette sine egne behov til side, sånn at man kan gi barnet (eller barna) en trygg og bra oppvekst med maaasse kjærlighet!

Dagens moral