Hvor lang tid på vektnedgang?

[AnonymBruker]

Jeg veier over 100 kg, og må ta av ca 40 kg. 

Hvor lang tid bør jeg belage meg på en slik vektnedgang?

Tenkte å ha noen delmål underveis, prøve å motivere meg med premier hvis jeg holder det. Samt føre inn en ønsket dato i en vekt app.

Er likevel usikker hva jeg bør tenke. Jeg vil jo helt klart gå ned i vekt kjappere i starten. Men mot slutten vil det bli verre. Det kan jo også tenkes at jeg realistisk sett går på noen smeller. Ferie, påske, jul? 

Hvis jeg går ned 1 kg i uken, så vil jeg nå mitt mål på julaften. 40 uker til jul. Men er det egentlig realistisk?

Anonymkode: 92a05...b8d

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvordan du tenker å leve.

Jeg veide 120 kg i mars i fjor. Nå veier jeg 98. Sto stille en stund i høst pga sykdom, og det går selvfølgelig alltid fortere i starten.

Ut fra mine erfaringer tenker jeg ca to år. Men jeg har endret livsstil, jeg går ikke på "slankekur"... Lever sånn at jeg skal klare å fortsette etter at jeg har nådd en bedre vekt.

For andre funker det å være skikkelig streng i et år, og gå ned alt på den tiden. Men jeg orker ikke det. To år er jo ikke så lang tid, tok meg en GOD del lenger tid å få de 120 PÅ, liksom...

Anonymkode: 22f77...321

[AnonymBruker]

Jeg veide 95kg i starten på januar og har gått ned 10kg til nå, de første 10kg går ganske lett. Mitt første delmål var 88kg, det var bmi grensen for fedme/overvekt for min høyde. Å komme inn i overvekt er bedre helse enn fedme. Jeg prøver å holde motivasjonen oppe med at jeg ikke skal gå opp igjen, å holde vekten er bedre enn å gå opp når vekten står stille. Jeg skal ned til ca 65-70kg.
 

Jeg vil tro du bruker ca 2år på 40kg nedgangen din. Mye vil skje første året så du kommer til å merke stor forskjell, så gjelder å ikke miste motet når det går sakte. Viktigste er å ikke gå opp igjen ved feks påske, jul osv, fokus på å holde vekten i perioder den ikke går ned. 

Anonymkode: 57931...aa3

[AnonymBruker]

Det første jeg ville gjort var å sette målvekten høyere. Det er helt urealistisk at du skal klare å bli 60kg og deretter holde den vekten resten av livet. Du har gjort ekstremt mye for egen helse om du kommer deg ned til 80kg. Det er overkommelig og da har du et relativt høyt vedlikeholdsbehov slik at du som er vant til å spise som en person på 100kg bedre vil tåle i lengden. Hvis du presser deg for langt ned, er det mye høyere risiko for å virkelig sprekke og gå opp alt (og ofte litt til). 

Anonymkode: 29c80...dbd

[AnonymBruker]

Gikk ned 40 kilo over flere år, tror jeg regnet ut av det ble 150 gram i uken  

Det gikk sakte, men jeg gikk jevn og trutt ned. Vanene endret seg underveis. og jeg holder vekten bra. 

Anonymkode: a0892...979

[AnonymBruker]

Jeg har gått fra 92 til 62 på 10 mnd, de første 20 var 5 mnd. Så 1 kg i uken ca. Da lå jeg minst 1000 kcal i underskudd daglig. Det betyr jo også at de neste 10 tok 5 mnd, så omtrent dobbelt så lang tid, vært i underskudd såklart, men ikke så mye. Nå har jeg blitt litt utålmodig og gått over til 1000 i kcal underskudd daglig igjen for å ta de siste få litt kjappere, skal bare ned 4 kg til, så er bare 4 uker med strengt regime så er jeg ferdig. 
Jeg har brukt periodisk faste. Har maks 8 timer spisevindu, noen ganger bare 6-7. Spiser maks to måltider, og ikke noe voldsomme mengder, helt normalt. Men blir god og mett. Spiser mye grønnsaker. Drikker mye vann. Lifesum har vært gull, da ser jeg fort hva jeg har fått i meg, ikke bare kcal, men også proteiner foreks, med tanke på trening. Jeg trener 4-5 ganger i uken og elsker det. (Sånn helt seriøst, blitt avhengig av høy puls. Får masse glede, energi og overskudd!) Pga aktivitet kan jeg da også spise en stripe sjokolade når jeg føler for det. Men jeg er sånn irriterende selvregulert person, har aldri hatt problemer med å begrense slikt, har en sjokoladeplate i mange uker (så lenge jeg gjemmer den godt nok for andre). Er man ikke slik vil jeg heller anbefale å ha en (EN ja) dag i uken med utskeielser, som fortsatt er begrenset. Så da er det lurt å velge en dag man er mye i aktivitet, da har man fler kcal å gå på. 
Lykke til! 

Anonymkode: f48b8...5fa

[aazy]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Det første jeg ville gjort var å sette målvekten høyere. Det er helt urealistisk at du skal klare å bli 60kg og deretter holde den vekten resten av livet. Du har gjort ekstremt mye for egen helse om du kommer deg ned til 80kg. Det er overkommelig og da har du et relativt høyt vedlikeholdsbehov slik at du som er vant til å spise som en person på 100kg bedre vil tåle i lengden. Hvis du presser deg for langt ned, er det mye høyere risiko for å virkelig sprekke og gå opp alt (og ofte litt til). 

Anonymkode: 29c80...dbd

Dette! Drit i vekta som mål, jobb deg heller gradvis til ein livsstil du kan leve med heile livet, der du ikkje «går på ein smell» kvar einaste gong det er ferie, jul, påske, eller bursdag fordi du har tileigna deg ein restriksjon/overspisingssyklus du ikkje kjem deg ut av. Helsegevinst ved å kome ned på overvekt versus normalvekt er *null*; fordelen er heller det reint praktiske, som å kunne handle på «standard» klesbutikk, passe i små seter osv, og det punktet vil du nå langt før du kjem ned til «normalvekt».

Mitt råd, etter 50kg ned på to år etterfulgt av vedlikehald i to år, er å ta ein og ein vane, eit og eit triks, heilt til du ikkje gidder å gjere meir eller det vil gå utover livskvaliteten din. Finn ut kva som er viktig for deg, unn deg sjølv litt luksus, finn ein fysisk aktivitet som er meiningsfylt og som kjennest bra, få inn litt kvardagsaktivitet, og generelt ta grep som funker for deg i lengden. Ta deg gooood tid, jobb systematisk, ver grei og ærleg med deg sjølv.

Endret 21. mars av aazy

[AnonymBruker]

aazy skrev (6 timer siden):

Dette! Drit i vekta som mål, jobb deg heller gradvis til ein livsstil du kan leve med heile livet, der du ikkje «går på ein smell» kvar einaste gong det er ferie, jul, påske, eller bursdag fordi du har tileigna deg ein restriksjon/overspisingssyklus du ikkje kjem deg ut av. Helsegevinst ved å kome ned på overvekt versus normalvekt er *null*; fordelen er heller det reint praktiske, som å kunne handle på «standard» klesbutikk, passe i små seter osv, og det punktet vil du nå langt før du kjem ned til «normalvekt».

Mitt råd, etter 50kg ned på to år etterfulgt av vedlikehald i to år, er å ta ein og ein vane, eit og eit triks, heilt til du ikkje gidder å gjere meir eller det vil gå utover livskvaliteten din. Finn ut kva som er viktig for deg, unn deg sjølv litt luksus, finn ein fysisk aktivitet som er meiningsfylt og som kjennest bra, få inn litt kvardagsaktivitet, og generelt ta grep som funker for deg i lengden. Ta deg gooood tid, jobb systematisk, ver grei og ærleg med deg sjølv.

Jeg er ikke TS, men vil bare si tusen takk for gode tips! 

Når du sier vaner og triks kunne du nevnt noen ting eksplisitt der? 

 

Anonymkode: f6a42...8b2

[aazy]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er ikke TS, men vil bare si tusen takk for gode tips! 

Når du sier vaner og triks kunne du nevnt noen ting eksplisitt der? 

 

Anonymkode: f6a42...8b2

For meg gjekk det på ting som å auke skritt og aktivitetsnivå ekstremt gradvis, og bytte ut ein og ein ting i kosten (typ gå frå heilmelk til lettmelk til ekstra lett, bytte ut ein og ein ting i fredagstacoen med eit magert alternativ, bytte ut ost med lettost, periodevis fokusere på fiberinntak eller protein eller grønnsaker eller you name it til det kjem av seg sjølv, gå frå maks eit til fire heimlaga fullverdige måltid om dagen). Det har tidvis gått månadsvis mellom kvar «nye» ting, fordi eg opplevde enkelte av endringane som meir «stress» enn andre. Med kostendringar så var alt på ein gong for mykje for meg, og eg merka at eg ikkje klarte å bli skikkeleg mett om eg gjekk rett frå «standard» taco til «megasunn» taco. Det som tok lengst tid var å få opp aktivitetsnivået, der måtte eg starte heilt på bunnen med minimum 2000 skritt/dagen heilt fram til det var null stress, og auke til eg kom meg til 8000 to år seinare(!). Om eg satte meg eit mål og ikkje nådde det, utsatte eg eller droppa det målet alt etter grunnen til at eg ikkje fekk det til. Målet var ikkje å bli supersprek og -sunn, men i atterkant kjennest det ut som at det «gjekk av seg sjølv» fordi det gjekk så sjukt sakte og gradvis. Det hjalp å innsjå at eg var eit totalt vrak og at bokstaveleg talt kvar lille mikroskopiske ting var eit digert framskritt. Ikkje minst måtte det mykje prøving og feiling til for å finne ut kva eg klarte å leve utan, og kva eg måtte få plass til. Enkelte kan nok godt droppe helgekosen eller finne alternativ, men for meg gjekk ikkje det i lengden så då måtte eg bite det sure eplet og berre jobbe rundt det. Er vanskeleg å gje spesifikke råd i ein så individuell prosess, men dette var iallfall i grove trekk det som funka for meg!

[AnonymBruker]

aazy skrev (1 time siden):

For meg gjekk det på ting som å auke skritt og aktivitetsnivå ekstremt gradvis, og bytte ut ein og ein ting i kosten (typ gå frå heilmelk til lettmelk til ekstra lett, bytte ut ein og ein ting i fredagstacoen med eit magert alternativ, bytte ut ost med lettost, periodevis fokusere på fiberinntak eller protein eller grønnsaker eller you name it til det kjem av seg sjølv, gå frå maks eit til fire heimlaga fullverdige måltid om dagen). Det har tidvis gått månadsvis mellom kvar «nye» ting, fordi eg opplevde enkelte av endringane som meir «stress» enn andre. Med kostendringar så var alt på ein gong for mykje for meg, og eg merka at eg ikkje klarte å bli skikkeleg mett om eg gjekk rett frå «standard» taco til «megasunn» taco. Det som tok lengst tid var å få opp aktivitetsnivået, der måtte eg starte heilt på bunnen med minimum 2000 skritt/dagen heilt fram til det var null stress, og auke til eg kom meg til 8000 to år seinare(!). Om eg satte meg eit mål og ikkje nådde det, utsatte eg eller droppa det målet alt etter grunnen til at eg ikkje fekk det til. Målet var ikkje å bli supersprek og -sunn, men i atterkant kjennest det ut som at det «gjekk av seg sjølv» fordi det gjekk så sjukt sakte og gradvis. Det hjalp å innsjå at eg var eit totalt vrak og at bokstaveleg talt kvar lille mikroskopiske ting var eit digert framskritt. Ikkje minst måtte det mykje prøving og feiling til for å finne ut kva eg klarte å leve utan, og kva eg måtte få plass til. Enkelte kan nok godt droppe helgekosen eller finne alternativ, men for meg gjekk ikkje det i lengden så då måtte eg bite det sure eplet og berre jobbe rundt det. Er vanskeleg å gje spesifikke råd i ein så individuell prosess, men dette var iallfall i grove trekk det som funka for meg!

Tusen takk! Ja, veien er nok forskjellig for oss alle. Satt pris på konkrete tips for å forstå litt hva du mente med steg/triks. Og føler jeg forstod det godt nå. Og så får jeg tilpasse det til mitt liv. Veldig god tilnærming og inspirerende å høre at det også fungerer!!!

Anonymkode: f6a42...8b2