Adoptert bort mitt barn.

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg adopterte bort mitt barn for 8 år siden da jeg var i utrolig vanskelig situasjon og så ingen annen utvei enn å adoptere bort barnet så barnet kunne få kun det beste h*n trengte ❤️ Valget var ufattelig vanskelig men for det beste. 

Familien og jeg ble enige om at jeg skulle få samvær og dette pågikk i 4 nesten 5 år. Hadde god kontakt med familien. Dem kalte meg også mor. 
Plutselig begynte adoptivforeldrene å ignorere meg. Svarer ikke på meldinger eller telefon. Dette er nå 3 år siden og jeg prøver enda å få kontakt.. Det gjør fryktelig vondt.  
Når jeg valgte å adoptere bort sa jeg bort mine rettigheter og dem kan bestemme om jeg skal se barnet eller ikke, men synes det er både rart og vondt at plutselig ut av det blå så skal jeg bli ignorert.  

Det var utrolig vondt i seg selv å måtte adoptere bort sitt barn men det er ENDA  vondere da jeg får bli kjent med barnet i flere år og plutselig er det brå stopp. 

Jeg tenker ekstra mye på barnet nå som biologisk barnefar har fått uhelbredelig kreft da det flyr i hodet på meg om det kan være i gener og slik.. 


Er det noen her inne som har opplevd noe lignende?

Takk for svar 🖤

Anonymkode: e6849...8fe

[AnonymBruker]

Har barnet først vært i fosterhjem og så blitt adoptert?  Ellers ville du vel ikke kjent til familien?

Skjønner det er veldig vondt og vanskelig for deg♥️

Anonymkode: d885f...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har barnet først vært i fosterhjem og så blitt adoptert?  Ellers ville du vel ikke kjent til familien?

Skjønner det er veldig vondt og vanskelig for deg♥️

Anonymkode: d885f...646

Jeg er TS.

Familien var i realiteten et midlertidig fosterhjem til barnevernet skulle finne en familie som kunne adoptere men med tiden ville denne midlertidig familien adoptere barnet.  

Ja det er ufattelig tungt og vanskelig, går ikke en dag uten jeg tenker på barnet mitt.. ❤️

Anonymkode: e6849...8fe

[AnonymBruker]

Herregud jeg får vondt av deg, TS. Jeg har ikke adoptert bort barnet mitt, men jeg er selv adoptert. Jeg mistenker at barnet ditt etterhvert har begynt å spørre om deg, og interessere seg for biologisk opphav. Kun spekulasjoner selvsagt, men jeg og flere i adopsjons-miljøet begynte å kjenne på dette så tidlig som i 4-5-årsalderen. Så det er ikke usannsynlig. Synes det er dårlig gjort av adoptivfamilie å først si ja til at du kunne være i barnets liv, for så å ta det vekk. Hjerterått, både for deg og for barnet.

Anonymkode: 111e0...559

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Herregud jeg får vondt av deg, TS. Jeg har ikke adoptert bort barnet mitt, men jeg er selv adoptert. Jeg mistenker at barnet ditt etterhvert har begynt å spørre om deg, og interessere seg for biologisk opphav. Kun spekulasjoner selvsagt, men jeg og flere i adopsjons-miljøet begynte å kjenne på dette så tidlig som i 4-5-årsalderen. Så det er ikke usannsynlig. Synes det er dårlig gjort av adoptivfamilie å først si ja til at du kunne være i barnets liv, for så å ta det vekk. Hjerterått, både for deg og for barnet.

Anonymkode: 111e0...559

Jeg er ts:

Det er som jeg har "mistet" barnet 2 ganger.. En ufattelig fryktelig følelse.
Jeg synes også det er dårlig gjort, ikke bare for meg men også for barnet som har blitt kjent med meg og omtalt meg som mor så plutselig er jeg ikke der lenger.  
Samboeren og meg snakket om dette om barn som er adoptert om dem blir nysgjerrig om hvem de biologiske foreldrene er og om kanskje med tiden da barnet blir eldre om barnet vil prøve finne meg, noe jeg håper så mye! Men er redd for at adoptivforeldrene bare skyver meg under teppet om barnet spør om meg. 
Jeg fant et bilde på google av barnet mitt i fjor der h*n var i en katalog om håndball, det gjorde meg SÅ godt å kunne se barnet igjen...❤️ 


 

Anonymkode: e6849...8fe

[AnonymBruker]

Du vet jo hvem og hvor de er. Send et brev/mail/ melding og spør. Si du savner kontakten.

Jeg tenker barnet har blitt urolig av kontakten, så de ønsker å «skjerme» det.

Anonymkode: f0488...f30

[AnonymBruker]

Er det ikke en samværsavtale i omsorgsovertakelsen? Barn i fosterhjem har alltid en samværsavtale med foreldre, selv om.omfanget er redusert til et minimum.

Anonymkode: a1497...b79

[Fighter83]

Du får skrive brev/kort til barnet. Pass på at du skriver om deg selv og ditt liv, lurer på hva barnet gjør og at du savner kontakt. 

Inntil du får noen god redegjøre for hvorfor du ikke får samvær så får du ihvertfall vise interesse via å sende barnet brev/kort. 

[AnonymBruker]

Burde du ikke ta dette via barnevernet?

Anonymkode: 6f4a5...9c0

[AnonymBruker]

Barnet reagerte sikkert på dette og det kan jo føre til mye forvirring og tilknytningsissues? Send et brev og spør?

 

Men tenk mest på barnet og at den skal ha det stabilt og rolig.

Anonymkode: b5ebb...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du vet jo hvem og hvor de er. Send et brev/mail/ melding og spør. Si du savner kontakten.

Jeg tenker barnet har blitt urolig av kontakten, så de ønsker å «skjerme» det.

Anonymkode: f0488...f30

Mest sannsynlig det siste ja

Anonymkode: 2a185...997

[Snedig]

Det kan være kontakten dere hadde var forvirrende for barnet. Du hadde gode grunner til at det ble som det ble, men et lite barn kan fort undre over hvorfor dere kan ha kontakt men at du måtte gi han/hun fra deg. Og det er ikke så lett for adoptivforeldre å gi barna en forklaring som gir mening for små barn. Det kan godt være barnet tar kontakt med det når hun/han blir eldre. 

[AnonymBruker]

Syns det høres rart ut at de bare har ghostet deg. Det er så ondskapsfullt.

Var det da adopsjonen ble offisiell, at de kuttet all kontakt?

De kunne vært ærlige med deg. Det går an å si at de ikke ønsker å ha mer kontakt.

 

Anonymkode: decee...8ad

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (56 minutter siden):

Du får skrive brev/kort til barnet. Pass på at du skriver om deg selv og ditt liv, lurer på hva barnet gjør og at du savner kontakt. 

Inntil du får noen god redegjøre for hvorfor du ikke får samvær så får du ihvertfall vise interesse via å sende barnet brev/kort. 

Det syns jeg ikke hun skal gjøre. Det kan være svært belastende for barnet. Det er en grunn til at denne vurderingen er tatt, selv om man kanskje ikke forstår hvorfor. "mor" har ingen juridisk rett til dette barnet når det er adoptert bort. 

Anonymkode: cee61...cdf

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er ts:

Det er som jeg har "mistet" barnet 2 ganger.. En ufattelig fryktelig følelse.
Jeg synes også det er dårlig gjort, ikke bare for meg men også for barnet som har blitt kjent med meg og omtalt meg som mor så plutselig er jeg ikke der lenger.  
Samboeren og meg snakket om dette om barn som er adoptert om dem blir nysgjerrig om hvem de biologiske foreldrene er og om kanskje med tiden da barnet blir eldre om barnet vil prøve finne meg, noe jeg håper så mye! Men er redd for at adoptivforeldrene bare skyver meg under teppet om barnet spør om meg. 
Jeg fant et bilde på google av barnet mitt i fjor der h*n var i en katalog om håndball, det gjorde meg SÅ godt å kunne se barnet igjen...❤️ 


 

Anonymkode: e6849...8fe

Har du vært til psykolog for dette? Det er jo et stort traume, kanskje et av de største jeg kan tenke meg. Og du opplevde det to ganger. 

Anonymkode: 111e0...559

[AnonymBruker]

1 hour ago, Fighter83 said:

Du får skrive brev/kort til barnet. Pass på at du skriver om deg selv og ditt liv, lurer på hva barnet gjør og at du savner kontakt. 

Inntil du får noen god redegjøre for hvorfor du ikke får samvær så får du ihvertfall vise interesse via å sende barnet brev/kort. 

Det tror jeg ikke hun kan. Da kan isåfall adoptivforeldrene i verste fall opprette sak mot henne, om de absolutt ikke vil ha den kontakten. Slik jeg har forstått det; jeg som adoptert kan ta kontakt hvis jeg finner mor, men mor skal som hovedregel ikke ta kontakt med meg hvis hun over all formodning skulle finne meg. Hun har ikke "rett" på meg mer, og da er det evt opp til meg å gjenopprette kontakt hvis jeg skulle finne henne. 

Anonymkode: 111e0...559

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har barnet først vært i fosterhjem og så blitt adoptert?  Ellers ville du vel ikke kjent til familien?

Skjønner det er veldig vondt og vanskelig for deg♥️

Anonymkode: d885f...646

Det er noe som heter åpen adopsjon i dag. Da får biologisk mor og ev far vite hvem som får barnet og ofte avtale om noe samvær (treff) årlig. 

Anonymkode: 113aa...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du vet jo hvem og hvor de er. Send et brev/mail/ melding og spør. Si du savner kontakten.

Jeg tenker barnet har blitt urolig av kontakten, så de ønsker å «skjerme» det.

Anonymkode: f0488...f30

Kan også være familien går gjennom noe vanskelig som sykdom eller skilsmisse og det enten pga energi eller skam ikke ønsker noen tett på, eller som klandrer dem for ev brudd.

Anonymkode: 113aa...79f

[AnonymBruker]

Jeg er litt todelt ang. adopsjon og det du forteller.

Jeg forstår ditt behov og jeg forstår adoptivforeldrene.

Du har adoptert ditt barn,dermed gitt ifra deg alle rettigheter ang. barnet. Det er raust av adoptivforeldre at de har godtatt at du har hatt samvær, noe de ikke har hatt noen forpliktelse til.

Det kan være forvirrende for et adoptivbarn å forholde seg både til det at du er mor,samt at de har fått nye foreldre. Det kan også være vanskelig for foreldrene. Det har antageligvis blitt vanskeligere for dem og evt. barnet ettersom det har blitt eldre.

Det er den vonde, men også en sannhet,at du har adoptert bort ditt barn, og ikke kan forvente å ha både i 'pose og sekk', adoptere bort,samtidig som du skal ha kontakt mm.

Når det gjelder bekymring ang. sykdom, så bør du gi beskjed til adoptivforeldrene ang. dette, så er de informert og kan forholde seg til dette.

Ja, jeg forstår at det er vondt og vanskelig for deg, men det er barnet det handler om først og fremst.

 

 

Anonymkode: 5992e...0d1

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

J

Ja, jeg forstår at det er vondt og vanskelig for deg, men det er barnet det handler om først og fremst.

 

 

Anonymkode: 5992e...0d1

Stiller meg bak dette. Hvis mors nærvær har skapt problemer for barnet, er det selvsagt det beste å kutte (ned) kontakten. MEN dette er også noe de burde ha tenkt på før, altså adoptivforeldrene. Dette kurses det om, og jeg kan ikke tenke meg at denne problematikken ikke er tatt opp. De står selvsagt fritt til å gjøre det som passer dem uansett. 

Anonymkode: 111e0...559