Hun hyler!

[Nicky B]

....men det er kanskje greit at ørene detter av, for da slipper jeg å høre hylinga?

Uff, det er ikke morsomt egentlig. Tror jeg blir gal snart! Frøkna mi på 10 måneder har gått i vranglås. Hun skal bare sitte på armen og fikle med alt jeg holder på med, bare spise sånn mat jeg spiser, pirke meg i ørene, nappe øyevippene mine, pelle på tenna mine, dra meg i tunga, klore meg i øya og dra meg i håret. Og spise og dra i kjedet mitt hvis jeg har vært så vågal å ta på meg det. Hun skal ikke leke for seg selv, krabbe litt rundt, dra seg opp, sitte i vogn, sitte i matstol....for da er hylinga i gang. Ikke gråt, det er for pingler. Men ordentlig høylytt hyling og roping som ofte går over i en høy c og gjør meg småkvalm. Er tydelig at dette er for å få oppmerksomhet. Og hun er en sta liten rakker, for hun kan hyle leeeeenge.

Hva kan man gjøre? Er jo ekkelt å være ute blant folk og hun hyler. For folk ser jo på deg som om man skulle være en elendig mor som ikke klarer å få barnet sitt til å være litt stille. Og jeg blir så ør i hodet. Er hun bortskjemt og iferd med å bli litt "drittunge"? Eller er det bare sånn på denne alderen? Vil det gå over? *håpe,håpe*

[Gjest gjest 0]

Vel det som hjelper minst er jo å gi oppmerksomhet... Da skjønner hun at det funker.

Har ingen gode råd til å stoppe hylinga, men anbefaler deg et par ørepropper....

[Nicky B]

Vel det som hjelper minst er jo å gi oppmerksomhet... Da skjønner hun at det funker.

←

Har prøvd å ikke gi oppmerksomhet. Hylingen eskalerte og antok nye høyder og det var da vi oppdaget hvilken seig og sta liten figur hun er....

Håper at det bare er en fase og at det går over!

[Hermula]

Det eneste rådet jeg har er å prøve å gi henne minst mulig oppmerksomhet når hun hyler, og heller mer når hun er rolig. Lett er det ikke. Jeg har selv ei på 10 mnd med vilje. Det høres ofte ut som hun vil dø om hun ikke får viljen sin. Holder jeg likevel ut noen minutter kan hun finne på andre ting å holde på med. Avledningsmanøvre er jo også verdt å prøve.

Dersom det bare fortsetter får du prøve å skaffe litt avlastning, ellers blir jo du totalt utstlitt!!!

Lykke til!!!

[Gjest StoreSky]

Når hun "oppfører" seg slik du ønsker-ikke hyler - MASSE oppmerksomhet, snakk, øye-kontakt!!

Når hun har den "uønskede adferden"- MINST mulig oppmerksomhet...

Se i taket, bruk ørepropper, glo i veggen, se i gulvet - IKKE øye-kontakt.

Vanskelig, bør gjennomføres hjemme...

Bestem deg for en søndag dere skal være hjemme (om nødvendig hele dagen, er ikke noe stas på trikken akkurat...) Både du og resten av familien må gjøre det sammen.

Hardt og brutelt høres og kjennes det, men..det funker. Siden hun er så liten så skal det nok ikke så mange runder til.

hilsn Førskolelær'n!

[Gjest firebarnsmamma]

Det finnes en del varianter av denne oppførselen, de som nekter å sove om natta er vel den mest vanlige.

Førskolelæreren over gir den eneste oppskriften som nytter.

Hyler hun, ikke gi henne det hun hyler etter. Sett henne i lekegrind på eget rom, gå og gjør noe annet. Tror ikke det skader å vise at du faktisk blir sint av denne adferden heller. Jeg ville sagt: skal du hyle sånn, kan du sitter her til du har hylt ferdig.

Gi heller masse kos og positiv oppmerksomhet når hun IKKE hyler.

Og det er veldig viktig at ikke andre i familien motarbeider opplegget med å ile til så snart sirenen starter.

[Gjest vsn]

Velkommen etter

Sønnen vår på 17 mnd har hylt i 2-3 dager nå. Vi kunne vente en reaksjon etter vaksinen (mmr vaksine som han har fått litt seint). Men er det normalt at de hyler sånn da? Har ikke opplevd det med mine andre unger. Jaja, det går vel over...

[Elle Melle]

Datteren din mener jo ikke å være slem med deg, hun gjør bare det hun klarer for å skaffe seg det hun trenger: Deg!

Når verden blir større og skumlere i den alderen søker barna det som er trygt, mamma og pappa.

Jeg ville ikke ignoerert henne i det hele tatt, men tvert i mot forsøkt å overvelde henne med oppmerksomhet. Kom henne i forkjøpet, tilby det hun ønsker seg før hun rekker å be om det. Da er det godt mulig at hun slapper litt av etter hvert og skjønner at hun ikke trenger å gå bananas for å få den omsorgen hun trenger.

Kjøp deg en Ergosele ( http://www.babyslynga.no/ergo.htm ) eller en eller annen bæregreie og ha henne på ryggen mens du gjør det som må gjøres i heimen. Det er da ikke SLEMT av så små barn å kreve trygghet og nærhet? Jeg kan ikke skjønne at de behovene skal være mindre legitime enn behovet for mat og tørr bleie...

Jeg måtte flire litt av innlegget ditt da, jeg har også en liten frøken som er enormt opptatt av innsiden av munnen min, og håret mitt og nesen min m.m. for tiden. Hun skal sikkert bli tannlege når hun blir stor.

Endret 5. februar 2006 av Elle Melle

[Elle Melle]

Bare et lite tips om du skal bære et lite troll på ryggen: Hettegenser! Ellers er håret farlig nært...

[monja]

De har den verste trassalderen i spedbarnsstadiet i 9 - 10 mnd alderen, så det er forbigående. Men det er en utfordring for både mor og far.

Lykke til.

[Vimsevips]

De har den verste trassalderen i spedbarnsstadiet i 9 - 10 mnd alderen, så det er forbigående. Men det er en utfordring for både mor og far.

Lykke til.

←

Jeg er enig med Elle Melle jeg. Overøs barnet med oppmerksomhet, og ligg i forkant. Da tror jeg ørene dine får det litt fredligere.

Å ignorere er et godt råd, selv om det er vanskelig å gjennomføre..

Noen barn er allikevel av det slaget som nekter å godta ignoreringen,- uansett hvor flinke dere er på det. Tro meg, har en av de..

[Gjest StoreSky]

Vimsevips: da er jo spørsmålet, hvem er mest trassig; moren/faren som har som oppgave å oppdra eller barnet som gjerne vil være den som bestemmer.

..og det er strengt tatt foreldrene som skal bestemme!

[Gjest Maddy]

Her har vi det på samme måte. Vesla på 7 mnd har begynt å teste stemmen og viljen sin nå. 2 åringen har begynt å hive seg ned og kaster ting veggimellom når ting går mot henne. Jepp trassalder det har vi for fullt her også. Prøver å ikke gi for mye oppmerksomhet til noen av de når det står på. Skal ikke være enkelt heller.

[Gjest en mor på besøk]

Helt enig med ellemelle. Litt småsjokka over folk som vil ignorere en liten unge som skriker på foreldrene sine...

Jo er kjærlighet man gir sine barn, jo bedre mennesker blir de:)

Hilsen firebarnsmor.

[Gjest Maddy]

Det er også stor forskjell på hyling og gaping må jeg legge til. Merker fort hvilken type det er. Springer dere til ungen med en gang h*n knirker litt ?

[Bobeline]

Har ikke barn og kvalifiserer således kanskje ikke til å skrive et innlegg her, men prøver likevel... Jeg ser hvordan mine venninner oppdrar sine barn, og det ligger noe i at det er lett å oppdra andres barn. For meg er det ingen kunst å ignorere deres barn når jeg passer dem, men det er bare for en dag eller to så jeg slipper konstant hyling.

Å ignorere trassgråt og trasshyling er bra synes mine venninner, selv om det ikke er bestandig de holder ut en lang tokt. Å ignorere redsel og sult gråt til foreldrene er slemt. Det er forskjell på hvilken adferd dere ønsker å ignorere vel?

Å gi seg litt når barnet er rundt ett eller to år synes jeg ikke er så ille. Det er verre med foreldre som lar femåringer og eldre barn bestemme hvor skapet skal stå. Da er det vanskeligere å fjerne den uønskede adferden, for eldre barn er smarte nok til å vite hva som gjøres for at de skal få gjennomslag for viljen sin. Jeg har en mistanke om at barn i ett års alderen også vet hva de skal gjøre for å påkalle foreldrenes oppmerksomhet, det er nok en del av overlevelsesstrategien vi alle er utstyrt med...

Jeg synes ikke foreldre som ignorerer trassgråt og hyling er slemme eller dårlige foreldre. Derimot tenker jeg at det må forferdelig å være den som skal ta seg at et hylende barn på trikken hvor det er fullt av andre mennesker som sikkert ikke setter pris på hylingen. Jeg synes det er bra gjort at dere holder ut skrikingen

[Elle Melle]

Jeg synes vel i grunnen ikke at det er ok å ignorere barn som er for små til å forstå hvorfor de blir ignorert.

Barn som ennå kun har gråt som språk har ikke mye å stille opp med hvis foreldrene ikke forsøker å forstå dem når de gråter, men tvert i mot mener de er "slemme" og må "oppdras".

Selvsagt hender det at jeg ignorerer trassgråt, men bare fordi jeg ikke orker å leve opp til idealene mine, ikke fordi jeg mener det er riktig...

Hvis hovedinnlegger er interessert i et litt anderledes perspektiv enn "vis hvem som er sjefen"-perspektivet, så kan du sikkert få gode råd her:

http://ap-norge.com/forum/

Her har jeg funnet interessante korrektiv til min egen "instinktive" oppdragelse, noe som av og til er ganske nyttig.

[Vimsevips]

Vimsevips: da er jo spørsmålet, hvem er mest trassig; moren/faren som har som oppgave å oppdra eller barnet som gjerne vil være den som bestemmer.

..og det er strengt tatt foreldrene som skal bestemme!

←

Å ligge i forkant betyr ikke at barnet alltid får viljen sin. Og hvem som er mest trassig her i familien er Vesla, men foreldrene er staere. Trassigheten vokste vi voksne av oss som barn. Det betyr at her i huset er det foreldrene som er sjefene, ikke Vesla på 3,5.

Å ignorere fungerer bare ikke alltid på alle barn, selv om alle bøkene sier at de gjør det. Tro meg,- har svelget en kamel der, ja..

Og noen barn må ignoreres i det uendelige, de lades opp bare man er i samme rom som dem..

[Gjest lilletroll]

Har prøvd å ikke gi oppmerksomhet. Hylingen eskalerte og antok nye høyder og det var da vi oppdaget hvilken seig og sta liten figur hun er....

←

Da er hele poenget å vise HVEM som er staest.....ikke gi etter for henne uansett, så skal dere se at hun etterhvert skjønner at slik oppførsel ikke nytter. De er ikke store før de skjønner det nemlig. Og ikke store før de skjønner at mor og far gir etter hvis de bare hyler lenge nok heller....

[Nicky B]

Oi, tusen takk for svar alle sammen!!!

Innlegget skrev jeg i går etter en lang hyletokt, pappaen var borte og hadde vært borte en stund og dagen startet klokka halv 6 så jeg var rimelig sliten... I litt mer uthvilt tilstand, klarer jeg å se noe mer nyansert på situasjonen. Tror jeg.

Jeg slites litt med hvilken tilnærmingsmåte som er best i dette tilfellet her. Å ignorere har vi jo prøvd, som nevnt tidligere i tråden. Kanske ikke helt konsekvent da det gjør så vondt i mammahjertet mitt og la henne hyle...

Svigermor mener jeg skjemmer henne bort etter noter, jeg var selv et meget bortskjemt og trassig barn som liten og det vil jeg ikke at snuppa mi skal bli.

Jeg vil hun skal bli et trygt og tillitsfullt barn, så det er veldig vanskelig å se hvilke situasjoner hun hyler fordi hun vil ha oppmerksomhet og de tilfellene hvor hun bare hyler for å hyle.

Nå var det ingen som sa at det å være mor skulle være enkelt..

Datteren din mener jo ikke å være slem med deg, hun gjør bare det hun klarer for å skaffe seg det hun trenger: Deg!

←

Jeg har aldri oppfattet henne som slem, selv om jeg må innrømme at jeg i mørke stunder har tenkt at hun er en liten drittunge til tider.

Jeg vet at hun er liten og jeg tror dette er en veldig frustrerende tid for henne. Hun vil nok mer enn det hun får til og det er ikke alltid enkelt å tolke signalene hun sender ut.

Hun er ei veldig aktiv jente i bunn og grunn, så hun kjeder seg nok endel hjemme med meg tror jeg. Vi har en ganske liten leilighet og ikke så mange barn i nærheten hun kan få brent opp litt energi med. Og å være med ut i butikker ol syns hun er skikkelig kjedelig, hun vil helst ned å slikke gulv og utforske. Håper at hylingen vil avta når hun da lærer å gå.

Vi sliter litt om dagen, føler jeg. Men det går seg vel til som alt annet?