Sliter psykisk

[AnonymBruker]

Plutselig en dag så begynte jeg å slite psykisk, ut av det blå. Ble redd for alt, stygge tanker hele dagen, mistet appetitten, på bare under to uker har jeg gått fra 59 til 55 kg, må tvinge i meg mat og veldig ofte må jeg rett på do etterpå, jeg er sliten av lite søvn (sover dårlig), svetter mye om nettene og noen ganger om dagen også (hadde mensen i førrige uke er ferdig nå), ingen glede og alt er bare et ork. Sånn er det dagen lang. Har vært hos legen og tatt blodprøver, alle vitaminer er normale. Legen sier at jeg er deprimert og trenger hjelp, så hen søkte meg inn på Dps (akutt time). Etter vurdering hos dem har jeg nå startet i samtale terapi. Har vært der to ganger og begge gangene maser de om frivillig innleggelse, da får jeg bedre oppfølging og at de kan hjelpe meg å få i meg mat. Jeg tør ikke det og er kjemperedd for at de tvangsinnlegger meg og at uten det får jeg ikke hjelp. Jeg så på behandleren min at hen ble irritert når jeg sa nei.

Jeg har en mann og vi har alltid hatt det godt, vi har det nå også, men det er jeg som sliter nå og han må både se meg slik og høre hvordan jeg har det. Jeg synes synd på han, men jeg kan ikke komme meg ut av dette og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å bli bedre. Jeg føler at jeg mister meg selv mer og mer og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Har dere noen råd? Noen som har opplevd noe lignende og har noen råd?

Anonymkode: 29b29...2cc

[AnonymBruker]

Ta i mot hjelpen du blir tilbydd. Innleggelse er ikke skremmende, men kan hjelpe deg mye. 

Anonymkode: 4e643...296

[AnonymBruker]

Innleggelse er ikke farlig i det hele tatt. Kanskje du kan snakke litt mer med de på DPS om hva innleggelse går ut på og hva du er redd for? Det høres ut som du tror det er eller betyr noe helt annet enn det egentlig er. Du får et rom på sykehuset og bor der noen dager. Du står opp og legger deg til faste tider, får mat til faste tider og du kan få medisiner ved behov hvis du trenger det. Akkurat det er egentlig mye av hva innleggelse består i, fordi akkurat det er så viktig å ha på plass når man sliter psykisk. Så får du snakke med noen hvis du trenger det og samtaler med lege. Det vil bare hjelpe deg, i verste fall er det litt kjedelig. Ta i mot. ❤️ 

Anonymkode: 31a23...832

[AnonymBruker]

Jeg har vært mange ganger innlagt, de fleste på tvang, har aldri opplevd å få hjelp, men blitt bare verre. Jeg har opplevd det som et helvete, å være innelåst på et avdeling, med mange ukjente mennesker, som ikke tar hensyn til det jeg sliter, og diagnoser, særlig helsepersonell som ikke bare ikke tok hensyn til det, men prøvde å gjøre det enda verre. Hvordan opplever dere at dere har fått hjelp av innleggelse, dere som syns at dere fikk hjelp der?

Anonymkode: 8756e...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har vært mange ganger innlagt, de fleste på tvang, har aldri opplevd å få hjelp, men blitt bare verre. Jeg har opplevd det som et helvete, å være innelåst på et avdeling, med mange ukjente mennesker, som ikke tar hensyn til det jeg sliter, og diagnoser, særlig helsepersonell som ikke bare ikke tok hensyn til det, men prøvde å gjøre det enda verre. Hvordan opplever dere at dere har fått hjelp av innleggelse, dere som syns at dere fikk hjelp der?

Anonymkode: 8756e...eb4

men du klarer det

Anonymkode: ace30...189

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg har vært mange ganger innlagt, de fleste på tvang, har aldri opplevd å få hjelp, men blitt bare verre. Jeg har opplevd det som et helvete, å være innelåst på et avdeling, med mange ukjente mennesker, som ikke tar hensyn til det jeg sliter, og diagnoser, særlig helsepersonell som ikke bare ikke tok hensyn til det, men prøvde å gjøre det enda verre. Hvordan opplever dere at dere har fått hjelp av innleggelse, dere som syns at dere fikk hjelp der?

Anonymkode: 8756e...eb4

Var dette på Dps?

Anonymkode: 29b29...2cc

[Purple_Pixiedust]

Det er godt med støtten man får under en innleggelse. Jeg har fått masse hjelp. Og får det nå også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært mange ganger innlagt, de fleste på tvang, har aldri opplevd å få hjelp, men blitt bare verre. Jeg har opplevd det som et helvete, å være innelåst på et avdeling, med mange ukjente mennesker, som ikke tar hensyn til det jeg sliter, og diagnoser, særlig helsepersonell som ikke bare ikke tok hensyn til det, men prøvde å gjøre det enda verre. Hvordan opplever dere at dere har fått hjelp av innleggelse, dere som syns at dere fikk hjelp der?

Anonymkode: 8756e...eb4

Å bli innlagt på tvang er nok en litt annen opplevelse ja, det skjønner jeg. Å bli tvunget til noe er sjelden noe hyggelig samme hva det handler om. Du må jo ha vært svært, svært syk og stått i fare for å skade deg selv siden du ble tvangsinnlagt. Det er ikke noe man gjør for morro skyld. Men det er jo ikke snakk om tvang for TS. Det er snakk om frivillig.

Anonymkode: 31a23...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Å bli innlagt på tvang er nok en litt annen opplevelse ja, det skjønner jeg. Å bli tvunget til noe er sjelden noe hyggelig samme hva det handler om. Du må jo ha vært svært, svært syk og stått i fare for å skade deg selv siden du ble tvangsinnlagt. Det er ikke noe man gjør for morro skyld. Men det er jo ikke snakk om tvang for TS. Det er snakk om frivillig.

Anonymkode: 31a23...832

Det vær samme opplevelse ved frivillig innleggelse 

Anonymkode: 8756e...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det vær samme opplevelse ved frivillig innleggelse 

Anonymkode: 8756e...eb4

Ok. TS er veldig syk og spør om råd til hva hun skal gjøre. Jeg vet ikke om dine innlegg nå er til noen hjelp for henne nå. Jeg tror at behandleren til TS som antagelig er lege eller annet helsepersonell med lang utdanning og erfaring med psykisk sykdom vet bedre hva TS trenger for å bli friskere enn f.eks. en pasient som ikke kjenner TS og som, helt ærlig, ser ut til å mangle litt innsikt i egen sykdom.

Anonymkode: 31a23...832

[AnonymBruker]

Det må være mye du ikke skriver her, for det er virkelig ikke vanlig å bli tilbudt innleggelse. Selv akuttimer er uvanlig. 

Så ja.. Tror du bør følge anbefalingene. 

Anonymkode: 16056...cea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Plutselig en dag så begynte jeg å slite psykisk, ut av det blå. Ble redd for alt, stygge tanker hele dagen, mistet appetitten, på bare under to uker har jeg gått fra 59 til 55 kg, må tvinge i meg mat og veldig ofte må jeg rett på do etterpå, jeg er sliten av lite søvn (sover dårlig), svetter mye om nettene og noen ganger om dagen også (hadde mensen i førrige uke er ferdig nå), ingen glede og alt er bare et ork. Sånn er det dagen lang. Har vært hos legen og tatt blodprøver, alle vitaminer er normale. Legen sier at jeg er deprimert og trenger hjelp, så hen søkte meg inn på Dps (akutt time). Etter vurdering hos dem har jeg nå startet i samtale terapi. Har vært der to ganger og begge gangene maser de om frivillig innleggelse, da får jeg bedre oppfølging og at de kan hjelpe meg å få i meg mat. Jeg tør ikke det og er kjemperedd for at de tvangsinnlegger meg og at uten det får jeg ikke hjelp. Jeg så på behandleren min at hen ble irritert når jeg sa nei.

Jeg har en mann og vi har alltid hatt det godt, vi har det nå også, men det er jeg som sliter nå og han må både se meg slik og høre hvordan jeg har det. Jeg synes synd på han, men jeg kan ikke komme meg ut av dette og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å bli bedre. Jeg føler at jeg mister meg selv mer og mer og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Har dere noen råd? Noen som har opplevd noe lignende og har noen råd?

Anonymkode: 29b29...2cc

Det er overhodet ingenting i din historikk eller i ditt innlegg som gjør at du trenger å frykte en tvangsinnleggelse.

Anonymkode: 76211...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ok. TS er veldig syk og spør om råd til hva hun skal gjøre. Jeg vet ikke om dine innlegg nå er til noen hjelp for henne nå. Jeg tror at behandleren til TS som antagelig er lege eller annet helsepersonell med lang utdanning og erfaring med psykisk sykdom vet bedre hva TS trenger for å bli friskere enn f.eks. en pasient som ikke kjenner TS og som, helt ærlig, ser ut til å mangle litt innsikt i egen sykdom.

Anonymkode: 31a23...832

Jeg rapporterte de innleggene og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Anonymkode: 76211...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Plutselig en dag så begynte jeg å slite psykisk, ut av det blå. Ble redd for alt, stygge tanker hele dagen, mistet appetitten, på bare under to uker har jeg gått fra 59 til 55 kg, må tvinge i meg mat og veldig ofte må jeg rett på do etterpå, jeg er sliten av lite søvn (sover dårlig), svetter mye om nettene og noen ganger om dagen også (hadde mensen i førrige uke er ferdig nå), ingen glede og alt er bare et ork. Sånn er det dagen lang. Har vært hos legen og tatt blodprøver, alle vitaminer er normale. Legen sier at jeg er deprimert og trenger hjelp, så hen søkte meg inn på Dps (akutt time). Etter vurdering hos dem har jeg nå startet i samtale terapi. Har vært der to ganger og begge gangene maser de om frivillig innleggelse, da får jeg bedre oppfølging og at de kan hjelpe meg å få i meg mat. Jeg tør ikke det og er kjemperedd for at de tvangsinnlegger meg og at uten det får jeg ikke hjelp. Jeg så på behandleren min at hen ble irritert når jeg sa nei.

Jeg har en mann og vi har alltid hatt det godt, vi har det nå også, men det er jeg som sliter nå og han må både se meg slik og høre hvordan jeg har det. Jeg synes synd på han, men jeg kan ikke komme meg ut av dette og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å bli bedre. Jeg føler at jeg mister meg selv mer og mer og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Har dere noen råd? Noen som har opplevd noe lignende og har noen råd?

Anonymkode: 29b29...2cc

Frivillig innleggelse en kort periode kan være bra😊 Gjør det!

Du er heldig...vet ikke hvor i landet du er,men her får man ikke innleggelse med mindre man 100% prøve tar sitt liv. Tragisk!!

Anonymkode: 2c935...94d

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (4 timer siden):

Det er godt med støtten man får under en innleggelse. Jeg har fått masse hjelp. Og får det nå også. 

Hvilken støtte? Psykolog? Ble du frivillig innlagt. Her må man være halvdød før man blir tilbudt noe...

Anonymkode: 2c935...94d

[AnonymBruker]

Hei TS, du bør ta imot innleggelse når de anbefaler det. Dersom de har tilbudt frivillig innleggelse og du takker ja så blir den nettopp det: frivillig. 

Jeg har hatt god nytte av innleggelse for depresjon på DPS. Du får gode og trygge rammer, orden på mat og søvn, støtte og behandling. Du får fri fra forpliktelser og kan fokusere 100% på å bli frisk. Hvis de har tilbudt innleggelse betyr det at de oppfatter tilstanden som alvorlig, og du bør høre på behandlers anbefaling. God bedring! 

Anonymkode: 23022...85f

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (På 19.3.2024 den 21.10):

Hvilken støtte? Psykolog? Ble du frivillig innlagt. Her må man være halvdød før man blir tilbudt noe...

Anonymkode: 2c935...94d

Samtaler med behandler og samtaler med miljøpersonalet. Samt å få orden på litt rutiner igjen, evt starte på medisiner. 

Har vært både tvangsinnlagt og frivillig innlagt. Også vært på frivillig tvang. Men mest frivillige innleggelser. 

Jeg hadde en avtale om lav terskel på innleggelse da jeg hadde nokså alvorlig problematikk slik at forebyggende innleggelser ble innført. Det er ikke så vanlig med en slik avtale ifølge behandler jeg hadde. Men jeg hadde behov for det for jeg var så syk. Nå har jeg fått plass både på psykoseposten og på en klinikk for rusavhengighet. De kaster det nesten etter meg etter å ha vært tilsynelatende frisk en stund uten innleggelser. Sikkert for å prøve å unngå at jeg faller tilbake til det gamle. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.3.2024 den 17.22):

Å bli innlagt på tvang er nok en litt annen opplevelse ja, det skjønner jeg. Å bli tvunget til noe er sjelden noe hyggelig samme hva det handler om. Du må jo ha vært svært, svært syk og stått i fare for å skade deg selv siden du ble tvangsinnlagt. Det er ikke noe man gjør for morro skyld. Men det er jo ikke snakk om tvang for TS. Det er snakk om frivillig.

Anonymkode: 31a23...832

Det er tull. Det holder å være psykotisk, mange leger bruker masse unødvendig tvang. Og hvis du ikke gjør som du får beskjed om, blir du beltelagt/ vondt fast. Det er helt jævlig i psykiatrien hvor mye vold som brukes mot syke mennesker

Anonymkode: 08f0f...b43

[Kullsyrevann]

Innleggelse er ikke så ille som det høres ut. Det er ikke sånn at man må være rablende sprø eller i ferd med å ta livet sitt bare fordi man legger seg inn. Det kan også være for å stabiliseres, skjermes og være i omgivelser hvor man selv ikke trenger å ta på seg hverdagsting. Du har mat, du har seng, du har rolige omgivelser, du har rutiner, du har tilgang på noe å prate med. Det kan også være et verktøy for å kartlegge hva du sliter med, og hvorfor du sliter. For noen er det nyttig, for andre er det ikke nyttig. Men farlig er det ikke. De kan ikke tvinge deg til å være der heller, de kan bare komme med anbefalinger. Så du kan altså skrive deg ut når som helst  Å bli innlagt på tvang i Norge, da må man nesten være til fare for seg selv eller andre. Og sånn høres det ikke ut i ditt tilfelle. Ikke kan de tvinge på deg medisiner heller. 

Du er veldig heldig som har fått det tilbudet. Det er få sengeplasser, og at du har fått det som forslag, tyder kanskje på at det kan være en god idé?

For noen kan slike psykiske hendelser bare oppstå helt utav det blå. Typisk når man treffer veggen, eller når kroppen gir beskjed om noe hodet ikke har fått med seg. 

[Kullsyrevann]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er tull. Det holder å være psykotisk, mange leger bruker masse unødvendig tvang. Og hvis du ikke gjør som du får beskjed om, blir du beltelagt/ vondt fast. Det er helt jævlig i psykiatrien hvor mye vold som brukes mot syke mennesker

Anonymkode: 08f0f...b43

Jeg trodde det måtte være ganske ekstremt for å bli beltelagt? At det var vold inni bildet?