Min søster er egoistisk og nedprioriterer familie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun sier hun er syk. Hun har ikke hatt jobb på mange år. Hun sier "jeg har dessverre ikke kapasitet" og sliter med "utmattelse". Men greia er at hun har alltid slitt siden tenårene. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

«Hun sier hun er syk..»

og har siden tenårene ikke møtt forståelse av sin egen familie. Er det rart hun har tatt avstand. Men du tenker vel at alle på nav, er snyltere og bare late. Eller er det kun din søster som er det?

Fy søren så trist, at ikke ens egen søster kan ha mere empati. Ikke rart hun burde klare mere enn deg når du kun ser verden fra egen navle.

Anonymkode: 51b41...313

[xQueenKx]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Blir du trigget eller noe, for jeg ser ikke hvordan det er hensiktsmessig å møte opp i tråden på denne måten. Jeg forsøker å forstå. Det er mye å ta inn. 

Ja, jeg er kanskje virkelighetsfjern på det som var min oppvekst. I nærmere 40 år har det vært normalt for meg. Du skjønner vel at det tar ikke bare noen timer å snu opp ned på. 

Nei, det er helt utenkelig å rope til eller slå i bordet. Og her hjemme snakker vi om at alle har noe å bidra med, alle har viktige følelser og behov. Og hvis de hadde opplevd å bli ertet på skolen hadde vi tatt det med skolen og anerkjent at det er vondt. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Ja. Selvfølgelig. For du har jo bare snakket ned søstera di, og så kommer det frem hva som er greia. Da får jeg jo sinnsykt vondt av søstera di. Skikkelig vondt å tenke på hvordan dere alle har behandlet henne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

❤️ Dette høres jo ikke bra ut i det hele tatt. Kan dette stemme selv om det du beskriver bare skjedde en sjelden gang? Som sagt snakket de som oftest med henne når hun var lei seg, men noen ganger sa hun at hun ble bare forlatt til seg selv. 

Jeg synes det er et interessant poeng dette med at det var nok vondt å bli definert som lettkrenkelig hvis hun hadde helt legitime og gode grunner til å være "krenket" og trist. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Hvor ofte er en sjelden gang? Det er jo også ikke sikkert du husker helt riktig hvor ofte det skjedde, mine søsken husker at vonde ting som bare gikk ut over meg skjedde mye sjeldnere enn sånn jeg husker det.

Min personlige erfaring er at det er veldig vondt å få høre at man er "krenket" når man egentlig er veldig lei seg. Er man "krenket" så er det liksom tåpelig og dumt og ikke berettiget, og det insinuerer at man skyver andre fra seg. Du sier jo at hun ble erta på skolen og, hva om hun var lei seg fordi de andre var stygge mot henne på skolen, også kom hun trist hjem og fikk høre at nå er hun "krenket og følsom" igjen.

Anonymkode: 8c39b...cab

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg tror 100 % at din søster har en HELT annen oppfatning av virkeligheten enn deg. Kanskje hun til og med ikke liker deg og resten av familien. 

Anonymkode: bb88e...058

Bingo. Ts sitt innlegg kunne vært skrevet av søsteren min. Hun er, fra mitt perspektiv, en utrolig grunn og følelsesløs dame. Veldig lite reflektert, lite dybde, lite autensitet. Men veldig korrekt og A4, da. Det skal hun ha. VI liker ikke hverandre. Det er meg barna hennes kommer til, når de trenger å snakke om noe sårt og krevende....

Anonymkode: ef305...9dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes du skal ha kred, TS, for å være villig til å lytte. Det kan ikke være lett å få hele virkelighetsoppfatningen snudd på hodet.

Anonymkode: 9b804...4ef

Takk. Ja, jeg forstå at HI er veldig malplassert nå. Jeg har fått mye å tenke på. Nesten så jeg tror at dere som svarer troller med meg. Vanskelig å ta inn. Men det er 3+ som har sagt at det jeg nevnte som vold er vold og ille, så jeg vet ikke hva jeg skal tenke nå. 

xQueenKx skrev (3 minutter siden):

Fint. Skjønner det er overveldende. Virkelig. Men husk på din egen rolle oppi alt dette, ikke alt ligger på søstera di. Kanskje du kan begynne å vise henne mer forståelse fremover. Hun trenger det. Folk tar livet sitt av mindre.

Hmm, hva mener du med husk på min egen rolle i dette og ikke alt ligger på søstera mi? 

Jeg tror jeg må forstå ting litt bedre før jeg snakker med henne, tenker at det ikke kan ha vært lett hvis hun har følt slik som dere beskriver, at jeg har vært så blind, jeg føler ikke jeg greier å ta det på alvor enda, og at det da kan skade. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[xQueenKx]

Just now, AnonymBruker said:

Takk. Ja, jeg forstå at HI er veldig malplassert nå. Jeg har fått mye å tenke på. Nesten så jeg tror at dere som svarer troller med meg. Vanskelig å ta inn. Men det er 3+ som har sagt at det jeg nevnte som vold er vold og ille, så jeg vet ikke hva jeg skal tenke nå. 

Hmm, hva mener du med husk på min egen rolle i dette og ikke alt ligger på søstera mi? 

Jeg tror jeg må forstå ting litt bedre før jeg snakker med henne, tenker at det ikke kan ha vært lett hvis hun har følt slik som dere beskriver, at jeg har vært så blind, jeg føler ikke jeg greier å ta det på alvor enda, og at det da kan skade. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Du virker å ha en oppfatning om at søstera di er tverr og vanskelig og egoistisk, når hun i realiteten garantert er skikkelig syk. Hun har ikke blitt det av seg selv, men miljøet hun vokste opp i. Et miljø du også var, og fortsatt er, en del av. Tror du på mange måter kan ha traumatisert henne videre ved å ikke tro på henne, men istede være sint for at hun ikke lever opp til dine og familiens forventninger. Samtidig så ser jeg jo massevis av traumeresponser hos deg også. Ikke de samme som søstera di, men definitivt noe jeg ville anbefalt å jobbe med sammen med en fagpersonel. Det at du fnyser over at hun har det vanskelig, er jo ikke normalt, at du ikke klarer å se at de tingene hun opplever som vold, faktisk ER vold, er ikke normalt. Du har blitt så nummen for det, fordi du også vokste opp i dette miljøet. 

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg gjør det ikke med egne barn fordi de kunne jo blitt skremt om jeg skrek og ba de om å "tie stille", og å kommentere på mat kan føre til at de får dårlig forhold til kropp. Og å tvinge de til å spise høres jo bare helt sykt ut. 😅

Men ... eller jeg vet ikke noe men egentlig. Føler meg litt dårlig. 

Høres forferdelig ut det du opplevde. 

Er det forferdelig selv om hun bare opplevde det noen få ganger med maten, hun nevnte bare en gang det var skjedd. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Det var ikke hver dag med meg heller  

[xQueenKx]

Just now, Forvirret23 said:

Det var ikke hver dag med meg heller  

Og det er egentlig verre. Er det hver dag, vet man hvertfall hva som kommer. Er det ikke hver dag, går man rundt og er i høyspenn på hva som  kan  komme. Blir jo helt nervevrak av sånt.

[AnonymBruker]

xQueenKx skrev (19 minutter siden):

Hvorfor tror du så mange millenials bryter med familiene sine, eller går i terapi?

Det har jeg aldri visst at de gjør? Jeg har trodd flere gikk i terapi fordi det var tilgjengelig nå, men du har kanskje et annet svar? 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

«Hun sier hun er syk..»

og har siden tenårene ikke møtt forståelse av sin egen familie. Er det rart hun har tatt avstand. Men du tenker vel at alle på nav, er snyltere og bare late. Eller er det kun din søster som er det?

Fy søren så trist, at ikke ens egen søster kan ha mere empati. Ikke rart hun burde klare mere enn deg når du kun ser verden fra egen navle.

Anonymkode: 51b41...313

Nei, faktisk er det bare min søster jeg har sett på den måten. Noe som er veldig utypisk meg. Så det er jo veldig rart, og jeg må gå i meg selv og se på hvorfor jeg tilsynelatende har hatt et slikt hat mot min søster, og fjerne det. Det kan jo virke som hun aldri har fortjent, og kanskje det egentlig hører til hos noen andre. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor ofte er en sjelden gang? Det er jo også ikke sikkert du husker helt riktig hvor ofte det skjedde, mine søsken husker at vonde ting som bare gikk ut over meg skjedde mye sjeldnere enn sånn jeg husker det.

Min personlige erfaring er at det er veldig vondt å få høre at man er "krenket" når man egentlig er veldig lei seg. Er man "krenket" så er det liksom tåpelig og dumt og ikke berettiget, og det insinuerer at man skyver andre fra seg. Du sier jo at hun ble erta på skolen og, hva om hun var lei seg fordi de andre var stygge mot henne på skolen, også kom hun trist hjem og fikk høre at nå er hun "krenket og følsom" igjen.

Anonymkode: 8c39b...cab

Takk for at du deler. Det gir 100% mening. Det er jo bagatellisering! Det er jo 100% at man ikke får den beskyttelsen man trenger. Om mine barn blir mobbet så blir det "månelyst", da skal jeg sette ting i gang. Og det skjedde aldri noe med det. Hun ble bare kalt "annerledes", og "vanskelig" og "tålte lite". Det er jo ganske sykt egentlig. Veldig leit at du opplevde den samme bagatelliseringen. For det er jo det det er? 

Sjelden gang med maten sa hun det var 1 gang at hun ble tvunget. Det med at de gikk når hun gråt vet jeg ikke, jeg var jo ikke der. Jeg vet jo bare om at veldig ofte brukte foreldrene våre mye tid med henne fordi hun "maste" og "var redd". Så jeg har alltid tenkt at hun ble møtt mye. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

F.eks hevet stemme. At det ble slått i bordet. At hun ble ertet på skolen. At foreldre kommenterte hva hun spiste. At foreldre sa hun måtte passe hva hun spiste. Å bli tvunget til å spise opp maten. At hun fikk høre at hun var vanskelig. At foreldre gikk om hun gråt. Veldig milde ting. Sånt alle opplever. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Sånt opplever vel ikke alle. Jeg har aldri opplevd dette du nevner fra mine foreldre, og det har da jammen  ikke barna mine heller, Foreldrene drev psykisk mishandling og trigget frem spiseforstyrrelser. Dritt foreldre har du. Ser du ikke dette selv så er det fryktelig trist å tenke på at du selv har barn

Anonymkode: 39b5d...bf8

[xQueenKx]

Just now, AnonymBruker said:

Det har jeg aldri visst at de gjør? Jeg har trodd flere gikk i terapi fordi det var tilgjengelig nå, men du har kanskje et annet svar? 

 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Jeg har flust med bekjente som har vokst opp med denne harde måten å bli oppdratt på. Boomersene har feilet mange. Og det er kjempebra at folk tar tak i det, bryter mønstrene, og blir bedre foreldre for sine egne barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk. Ja, jeg forstå at HI er veldig malplassert nå. Jeg har fått mye å tenke på. Nesten så jeg tror at dere som svarer troller med meg. Vanskelig å ta inn. Men det er 3+ som har sagt at det jeg nevnte som vold er vold og ille, så jeg vet ikke hva jeg skal tenke nå. 

Hmm, hva mener du med husk på min egen rolle i dette og ikke alt ligger på søstera mi? 

Jeg tror jeg må forstå ting litt bedre før jeg snakker med henne, tenker at det ikke kan ha vært lett hvis hun har følt slik som dere beskriver, at jeg har vært så blind, jeg føler ikke jeg greier å ta det på alvor enda, og at det da kan skade. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Jeg har en søster som deg, som alltid vet bedre enn alle andre, som alltid er den feilfrie, som alltid har rett uansett. 
 

du setter deg så høyt over alle andre, og bare fordi ho ikke gjør som deg da er ho lat eller ikke tar ansvar. Di valgte å få barn, ikke hun, dermed ditt ansvar. Ho har ingen forpliktelser for dine barn.

mest sannsynlig har ho et helt annet syn på barndommen enn det, så er det nok MANGE grunner til hvorfor ho gjør som ho gjør

Anonymkode: 13a1e...dfc

[AnonymBruker]

xQueenKx skrev (2 minutter siden):

Du virker å ha en oppfatning om at søstera di er tverr og vanskelig og egoistisk, når hun i realiteten garantert er skikkelig syk. Hun har ikke blitt det av seg selv, men miljøet hun vokste opp i. Et miljø du også var, og fortsatt er, en del av. Tror du på mange måter kan ha traumatisert henne videre ved å ikke tro på henne, men istede være sint for at hun ikke lever opp til dine og familiens forventninger. Samtidig så ser jeg jo massevis av traumeresponser hos deg også. Ikke de samme som søstera di, men definitivt noe jeg ville anbefalt å jobbe med sammen med en fagpersonel. Det at du fnyser over at hun har det vanskelig, er jo ikke normalt, at du ikke klarer å se at de tingene hun opplever som vold, faktisk ER vold, er ikke normalt. Du har blitt så nummen for det, fordi du også vokste opp i dette miljøet. 

JA, det tenkte jeg også på nå før du skrev det. Jeg har ikke dårlig oppfatning av folk på nav, eller folk som er syk. Men når dere skrev her om følelser, jeg ble så sint. Jeg må virkelig gå i meg selv og finne ut av hva det er. Jeg forstår ikke hvorfor jeg tilsynelatende har så mye negative følelser mot min søster, og det skinte jo gjennom her. Jeg har jo egentlig ingen grunn til å være sint på henne. Hun har ikke hatt noe ansvar overfor meg. 

Du må nesten slutte å finne på ting, jeg har ikke fnyset over at hun har det vanskelig. Ikke noe sted gjennom tråden. Men jeg har nok unormalt og upassende mye misnøye og negative følelser rettet mot henne. Men aldri har jeg latterliggjort eller fnyst av at hun har det vanskelig. Det er vondt at hun har det vanskelig. Og jeg ønsker henne alt det beste. Og det er feil og bommert å tenke at det handler om å delta mer i familien. Og særlig nå om det jeg oppdager nå kan stemme. Men uansett, så er det ikke opp til meg å avgjøre hva hun trenger. Og før jeg har mer kontakt med henne vil jeg ta mange runder med meg selv, og fokusere på å møte henne som den hun er og ikke den som jeg opplever stjal oppmerksomhet fra meg i barndommen og lignende ting. For det er ikke hennes ansvar. 

Ja, det jeg vil le av er at jeg liksom skal ha blitt utsatt for vold, det er noe av det dummeste jeg har hørt. Samtidig innser jeg jo at det kan jo også være mulig, fordi jeg erfarte jo mange av de samme tingene. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

…

Altså jeg skal ikke forsvare det om det er så ille, og jeg har nok en blind flekk her, jeg er åpen for at noe er alvorlig feil i virkeligshetsforståelse min her, at jeg har en helt blind flekk. Samtidig så går det ikke opp for meg. Og jeg tenker jo at jeg skal gå noen runder med meg selv før jeg har kontakt igjen med søsteren min så jeg ikke bagatelliserer det noe mer. Jeg prøver å forstå. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Jeg har skrevet noen ganske krasse innlegg tidligere i tråden, men jeg er imponert over deg nå ❤️

Ble selv utsatt for omsorgssvikt og vold, men søsknene mine opplevde ikke det samme (delvis fordi jeg var eldst og klarte å skjerme). Ble også mobbet på skolen. Klarte meg lenge greit i voksen alder, frem til det smalt. Da måtte jeg begynne å ta innover meg hvordan jeg egentlig hadde det.

Ett av søsknene mine har reagert litt slik du skriver i tråden, og jeg klandrer han ikke for det. Han er lojal mot foreldrene mine og skeptisk til meg fordi det er det han har lært gjennom hele oppveksten. 

Jeg tenker slik: det er lett å tenke at det er enten-eller. At søsteren din enten har rett på alle punkter, eller tar helt feil. Ikke gå i den fella. Her kan du lære mye av å studere dynamikken i familien din litt utenfra, slik det virker som at du har begynt med allerede. Jeg hadde veldig god nytte av en episode av podcasten SinnSyn som handlet om psykologi og familiestrukturer. Kan se om jeg finner den igjen, dersom du er interessert? 

I mitt tilfelle har nok ikke familien min ønsket meg noe vondt, og jeg er glad i dem alle sammen. Men dynamikken mellom oss er ikke bra, og det har påvirket meg og mine søsken negativt (på ulike måter).

Jeg sier ikke at det er dette som har skjedd hos dere, men det er verdt å ta i betraktning.

Støtter deg også i å ta en tenkepause. Det skjer sannsynligvis mye i hodet ditt nå, og det kan være lurt med litt distanse en periode. 

Anonymkode: ec0b6...bd8

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (6 minutter siden):

Det var ikke hver dag med meg heller  

Men noen av tingene var bare sånn 1 gang, er det likevel ille? Jeg spør ikke for å bagatellisere, men fordi min standard for normal er forskjøvet. Hva jeg selv ville gjort med egne barn ser jeg på som en dårlig målestokk for de ville jeg naturligvis ikke gjort noe av dette med. Utenkelig. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for at du deler. Det gir 100% mening. Det er jo bagatellisering! Det er jo 100% at man ikke får den beskyttelsen man trenger. Om mine barn blir mobbet så blir det "månelyst", da skal jeg sette ting i gang. Og det skjedde aldri noe med det. Hun ble bare kalt "annerledes", og "vanskelig" og "tålte lite". Det er jo ganske sykt egentlig. Veldig leit at du opplevde den samme bagatelliseringen. For det er jo det det er? 

Det mest problematiske her er vel egentlig at det høres ut som om de la skylden på mobbinga på søsteren din. Det var ikke mobberene som var slemme, men hun som var "annerledes", og "vanskelig" og "tålte lite". 

Det er også problematisk å forteller barnet at det har en annen følelse enn det egentlig har. Og da en følelse som man egentlig burde skamme seg litt over (krenka). Det er jo gjerne viktig at man hjelper barn med å håndtere de følelsene de har, å fortelle de at de har andre følelser enn de faktisk har gjør jo det motsatte.

Anonymkode: 8c39b...cab

[xQueenKx]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

JA, det tenkte jeg også på nå før du skrev det. Jeg har ikke dårlig oppfatning av folk på nav, eller folk som er syk. Men når dere skrev her om følelser, jeg ble så sint. Jeg må virkelig gå i meg selv og finne ut av hva det er. Jeg forstår ikke hvorfor jeg tilsynelatende har så mye negative følelser mot min søster, og det skinte jo gjennom her. Jeg har jo egentlig ingen grunn til å være sint på henne. Hun har ikke hatt noe ansvar overfor meg. 

Du må nesten slutte å finne på ting, jeg har ikke fnyset over at hun har det vanskelig. Ikke noe sted gjennom tråden. Men jeg har nok unormalt og upassende mye misnøye og negative følelser rettet mot henne. Men aldri har jeg latterliggjort eller fnyst av at hun har det vanskelig. Det er vondt at hun har det vanskelig. Og jeg ønsker henne alt det beste. Og det er feil og bommert å tenke at det handler om å delta mer i familien. Og særlig nå om det jeg oppdager nå kan stemme. Men uansett, så er det ikke opp til meg å avgjøre hva hun trenger. Og før jeg har mer kontakt med henne vil jeg ta mange runder med meg selv, og fokusere på å møte henne som den hun er og ikke den som jeg opplever stjal oppmerksomhet fra meg i barndommen og lignende ting. For det er ikke hennes ansvar. 

Ja, det jeg vil le av er at jeg liksom skal ha blitt utsatt for vold, det er noe av det dummeste jeg har hørt. Samtidig innser jeg jo at det kan jo også være mulig, fordi jeg erfarte jo mange av de samme tingene. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Jeg finner ikke på ting, jeg leser nøyaktig det du skriver. Du sier jo at du aldri har trodd på henne, du setter problemene hennes i gåseøyne, du ler når vi sier at det et psykisk vold og tror at jeg tuller med deg. Da viser du jo at du ikke tar det på alvor.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Sånt opplever vel ikke alle. Jeg har aldri opplevd dette du nevner fra mine foreldre, og det har da jammen  ikke barna mine heller, Foreldrene drev psykisk mishandling og trigget frem spiseforstyrrelser. Dritt foreldre har du. Ser du ikke dette selv så er det fryktelig trist å tenke på at du selv har barn

Anonymkode: 39b5d...bf8

Jeg tenker det er stor forskjell å fornekte hva en selv har opplevd og vært en del av, og hvordan man tenker at man skal møte egne barn. Det er vel det som er med blinde flekker. 

xQueenKx skrev (6 minutter siden):

Jeg har flust med bekjente som har vokst opp med denne harde måten å bli oppdratt på. Boomersene har feilet mange. Og det er kjempebra at folk tar tak i det, bryter mønstrene, og blir bedre foreldre for sine egne barn.

Jeg tror dette er en av grunnene til at jeg tenker "ja, sånn har jo alle det". Når du beskriver dette så tenker jeg, ja da var det vanlig da, da var det ikke noe ille. Om så mange har fått uforsvarlig oppvekst av boomersene så var vel det greit da? 

Jeg vil også gjøre bedre for mine barn, og det tror jeg alle foreldre tenker uansett hva de har erfart. Og jeg har aldri tenkt at det at jeg ikke vil gjenta ting mine foreldre har gjort som en grunn til at det de gjorde kunne betegnes som vold. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har en søster som deg, som alltid vet bedre enn alle andre, som alltid er den feilfrie, som alltid har rett uansett. 
 

du setter deg så høyt over alle andre, og bare fordi ho ikke gjør som deg da er ho lat eller ikke tar ansvar. Di valgte å få barn, ikke hun, dermed ditt ansvar. Ho har ingen forpliktelser for dine barn.

mest sannsynlig har ho et helt annet syn på barndommen enn det, så er det nok MANGE grunner til hvorfor ho gjør som ho gjør

Anonymkode: 13a1e...dfc

Kjenner meg ikke igjen i dette. Jeg er langt fra feilfri og har ikke alltid rett. Og i denne tråden har jeg jo innrømmet feil mange ganger. 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker slik: det er lett å tenke at det er enten-eller. At søsteren din enten har rett på alle punkter, eller tar helt feil. Ikke gå i den fella.

Anonymkode: ec0b6...bd8

Bare for å presisere. Det jeg mener er at det viktigste i første omgang er å se på dynamikken dere i mellom, isteden for å vurdere hvem som har «rett». 

Anonymkode: ec0b6...bd8

[xQueenKx]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg tenker det er stor forskjell å fornekte hva en selv har opplevd og vært en del av, og hvordan man tenker at man skal møte egne barn. Det er vel det som er med blinde flekker. 

Jeg tror dette er en av grunnene til at jeg tenker "ja, sånn har jo alle det". Når du beskriver dette så tenker jeg, ja da var det vanlig da, da var det ikke noe ille. Om så mange har fått uforsvarlig oppvekst av boomersene så var vel det greit da? 

 

TS

Anonymkode: 73c27...eca

Før i tiden var den jo normalisert å slå barn også. Alle hadde det jo sånn. Men det var jo like forbanna ille. Bare fordi noe er "normalt" betyr det ikke at det er riktig, og at man ikke blir påvirket av det.