Samvær med fare for omsorgssvikt

[Anonymaaaa]

Lurer på om faren har noe sykdom som gjør at han er så ustabil?

[Anonymaaaa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan dere flytte langt bort? Så langt at det gjør regelmessig samvær umulig?

Anonymkode: f7ff4...de6

Har vurdert det, men da tar han det i retten og barna blir flyttet til han. De trives her vi bor så de vil ikke flytte. Barna klarer seg fint.

[AnonymBruker]

Det eneste du da kan gjøre er å fortsette å be folk melde om de føler det er grunn til det. Og å vente på at barna skal bli 12-13 år. 

Hvis de etter den alderen ikke vil til far så er det ingen som kan tvinge dem. 

Men da er det stor sjanse for at far endrer taktikk og det feks blir null grenser hos han noe ungdommer som regel liker. 

Kjenner til flere tilfeller der den ustabile forelderen kjører på med null grenser for barn i ungdomskolealder. Ingen innetider, null lekser, lar dem drikke og snuse osv. Kjøper gjerne til dem også for å gjøre seg populær. 

 

Anonymkode: c0907...acb

[AnonymBruker]

Barnet kan skru på lydopptak på mobilen. Så lenge barnet selv er tilstede så er det lov. Det er ikke lov å legge igjen mobilen i et annet rom. 

Anonymkode: 1ad55...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og der kan det gå fars vei dessverre, har opplevd noen horrible tilfeller, det er så du nesten ikke tror det du leser hva dommeren kan skrive/mene. 

Anonymkode: 3b21f...b78

Kan tingene TS beskriver sannsynliggjøres? Hvis ikke er det riktig at saken kan gå begge veier. Det avhenger av partenes evne til å være åpen og fokusere på hva saken gjelder. Barna.

Desverre så er det alt for mange slike saker der hovedfokuset forsvinner på grunn av foreldrenes manglende evne til å holde fokus. Munnhuggheri, personangrep og manglende evne til å tenke barna. Da er det klart at det er vanskelig å finne en god løsning.

Jeg har selv sittet i en slik rettsak. Motparten (mor) var mest opptatt av seg selv og hvor udugelig jeg var. Jo dårligere saken gikk i hennes favør, jo mer alvorlig ble påstandene. Skjenket ikke barna en tanke ila hele saken.

Jeg valgte å sitte helt stille, kun ha fokus på barna og bare åpne munnen når jeg ble bedt om det. Ikke en eneste mening om mor. Det lot jeg være opp til sakkyndig, barneverntjenesten og mer.

Utgangspunktet for saken var å vurdere begge for å finne hvilket samvær som var best hos hvem.

Jeg har nå barna alene.

Til TS: Jeg håper du klarer å holde fokus på barna og glemme personlige meninger om barnefar. Jeg håper han klarer det også.

Føler barna seg utrygg hos han har du absolutt mulighet til å holde de unna dersom du kan dokumentere det, eller sannsynliggjøre årsaken til utryggheten.

Ønsker deg lykke til. 

 

Anonymkode: abd2c...966

[AnonymBruker]

Anonymaaaa skrev (2 timer siden):

Har vurdert det, men da tar han det i retten og barna blir flyttet til han. De trives her vi bor så de vil ikke flytte. Barna klarer seg fint.

Barna skjuler kanskje hvordan de egentlig har det og føler det i forhold til deg så du ikke skal ha mer å beskymre deg for eller far! Tro meg barn kan instille seg på mye om de MÅ! Ditt ansvar er å få de VEKK! Gjør det du MÅ!

Anonymkode: 9291c...ddb

[AnonymBruker]

Advokat og be om full omsorg for barna. 
I retten så kommer det andre instanser inn enn kun Barnevernet. 
Barnevernet gjør av og til for lite , spesielt de i Bergen  

Anonymkode: 9521e...212

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Advokat og be om full omsorg for barna. 
I retten så kommer det andre instanser inn enn kun Barnevernet. 
Barnevernet gjør av og til for lite , spesielt de i Bergen  

Anonymkode: 9521e...212

Jeg tror mange misforstår hva barneverntjenesten gjør. Hovedoppgaven er hjelpetiltak. Ut over det kan de anbefale omsorgsovertakelse om de ser det som en nødvendighet for barnas beste.

Den viktigste rollen i barneverntjenesten er foreldrene selv. Utfallet av en barnevernssak av Avhengig av foreldrenes evne til å samarbeide. BV kan ikke kreve at barna skal være mer der enn der, men de kan anbefale.

Anonymkode: abd2c...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Advokat og be om full omsorg for barna. 
I retten så kommer det andre instanser inn enn kun Barnevernet. 
Barnevernet gjør av og til for lite , spesielt de i Bergen  

Anonymkode: 9521e...212

En tilleggskonmentar. Enig med at de kan gjøre for lite. Jeg har sett de gjøre for lite når de burde gjort mer. Og gjort for mye når det var for sent.

Selv har jeg opplevd barneverntjenesten som en god støtte. Jeg kan med hånden på hjertet si at de som gjør noe galt tilhører unntakene. Ja, under barnevernets paraply. De har en jobb å gjøre med å sikre at prosessen blir gjort riktig.

Anonymkode: abd2c...966

[AnonymBruker]

Du har rukket å få flere barn med ham, så du kjenner ham vel litt?

Den lille informasjonen du gir høres for meg ut som en far som vil, og som har noe å gi når han har overskudd, men som kommer i energiunderskudd og da ikke følger opp og ikke styrer irritasjonen og impulsene sine når han er sliten og frustrert. 

Hvis totalen ikke er så ille at du får medhold i å stoppe samvær, må du bare gjøre det beste ut av det for å skape et godt liv for barna.

Far og jeg bor sammen. Jeg gjør nesten alt relatert til barnet, men han har også sterke og fine sider som er viktige for barnet vårt.Hvis vi splittet opp ville vi hatt en ordning hvor han kunne tilpasse samvær, at jeg avlastet noe ifht tilrettelegging hos ham, at han hadde mindre hverdager, og at samvær ble utelatt eller kunne være ting som å ta barnet ut på middag eller tur i skogen, mens rutiner og lekser osv ble fulgt opp hos meg på kveld. 

Far her er ressurssterk og ville benyttet dette til beste for barnet. Det krever godt samarbeid fra begge, og far må kunne se an og være ærlig når han har lav kapasitet. 

Anonymkode: 98ebb...75f

[AnonymBruker]

Jeg har vært der i alle år. Det er helt grusomt og jeg har dessverre ingen trøstende ord. 
vi var i retten 5 ganger og han fikk samvær annenhver helg hver gang på tross av vold og grov omsorgssvikt. 
Nå er barnet voksen og har dessverre mange Traumer pga dette 🙁 

Alle valgte å se bort fordi jeg hadde god omsorgsevne og fars rett til samvær er sterkere enn barnets rett til trygghet. 
 

Når jeg forteller min historie er det så folk nesten ikke tror på det. 
Politi, barnevern, retten osv osv skal jo beskytte barnet, men det motsatte skjer 😢 

Ville flyttet langt langt bort var jeg deg…. 
 

Anonymkode: 78304...d3a

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Er de 12 år eller eldre, vil det jo tas hensyn til hvor barna selv ønsker å bo. Jeg er selv et barn som har vokst opp i omstendigheter som du beskriver, med alvorlig psykisk omsorgssvikt, barnevernet ble involvert og det ble en rettssak. I den saken ble min mor rådet til å ikke kjempe om 100% omsorg, fordi hun da ville risikere å miste de 80 prosentene hun allerede hadde. Er jo heller ikke så lett å få barn til å uttrykke hvor de vil bo, spesielt hvis det er manipulasjon fra far. Det er også noe merkelig som skjer med et barns samvittighet, i den forstand at man nesten føler mer lojalitet ovenfor den forelderen som svikter mest, og som man anser som "svakest".. 

Er det kun du som melder inn bekymringsmeldinger, eller er det meldt inn bekymringsmeldinger fra helsesykepleier, politi, fastlege osv? I mitt tilfelle så hentet jo barnevernet inn politirapporter, hvor min far hadde blitt tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand, og noen andre tilfeller, og selvom han ikke mistet retten til å se meg annenhver helg, så bidro nok det til at han ikke fikk mer samvær. 

Anonymkode: e92fe...396

[Anonymaaaa]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvor gamle er barna? Er de 12 år eller eldre, vil det jo tas hensyn til hvor barna selv ønsker å bo. Jeg er selv et barn som har vokst opp i omstendigheter som du beskriver, med alvorlig psykisk omsorgssvikt, barnevernet ble involvert og det ble en rettssak. I den saken ble min mor rådet til å ikke kjempe om 100% omsorg, fordi hun da ville risikere å miste de 80 prosentene hun allerede hadde. Er jo heller ikke så lett å få barn til å uttrykke hvor de vil bo, spesielt hvis det er manipulasjon fra far. Det er også noe merkelig som skjer med et barns samvittighet, i den forstand at man nesten føler mer lojalitet ovenfor den forelderen som svikter mest, og som man anser som "svakest".. 

Er det kun du som melder inn bekymringsmeldinger, eller er det meldt inn bekymringsmeldinger fra helsesykepleier, politi, fastlege osv? I mitt tilfelle så hentet jo barnevernet inn politirapporter, hvor min far hadde blitt tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand, og noen andre tilfeller, og selvom han ikke mistet retten til å se meg annenhver helg, så bidro nok det til at han ikke fikk mer samvær. 

Anonymkode: e92fe...396

Veldig mye likt med det du skriver her dessverre. 

[AnonymBruker]

Slike saker kan være krevende for barneverntjenesten da det er begrenset hva de kan gjøre. Barneverntjenesten kan ikke frata kym en forelder omsorgen. Alternativet som er igjen da er å tilby frivillige hjelpetiltak. Om omsorgen ikke er god nok hos samværsforelder (selv med hjelpetiltak) eller samværsforelder ikke samtykker til tiltak, kan bare barneverntjenesten anbefale den andre forelderen å ta saken for retten (etter lov om barn og foreldre). Barneverntjenesten kan evt vitne i en slik rettsak om sine vurderinger. 

Om den andre forelderen ikke gjør dette men fortsetter å sende på samvær (vitende om at barnet blir utsatt for omsorgsvikt) og dermed ikke skjermer barnet, kan barneverntjenesten lande på at ingen av foreldrene utøver forsvarlig omsorg og fremmsak om omsorgsovertakelse i Barnvern- og helsenemnda hvor da begge foreldrene kan miste omsorgen.

Anonymkode: 84244...9f8