Misliker så sterkt denne urnorske (anti-)sosiale kulturen...

[AnonymBruker]

Kanskje litt ulikt iforhold til hvor man er aldersmessig. Som voksen så opplever jeg at det krever ganske mye å bli kjent med nye mennesker. Så en kveld man skal kose seg med gamle venner hadde det blitt litt mere anstrengt. Man må jo anstrenge seg litt mere i samtalen,spørre ,være interessert etc. En haug med overfladiske bekjentskaper er blitt uinteressant i min alder.

Anonymkode: 4bad4...f3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje litt ulikt iforhold til hvor man er aldersmessig. Som voksen så opplever jeg at det krever ganske mye å bli kjent med nye mennesker. Så en kveld man skal kose seg med gamle venner hadde det blitt litt mere anstrengt. Man må jo anstrenge seg litt mere i samtalen,spørre ,være interessert etc. En haug med overfladiske bekjentskaper er blitt uinteressant i min alder.

Anonymkode: 4bad4...f3f

Men klarer du sette deg inn i situasjonen til en som er ny til stedet du bor. Hva om det var deg, at du måtte flytte til et nytt sted. Hadde du tatt det for gitt at alle har nok med seg selv her jeg bor, så da må jeg være uten venner her? Den energien som du føler at du som er i et trygt nettverk bruker når det kommer en ny inn er ingenting mot det den nye vil føle. 

Det at det blir "anstrengt" tror jeg ikke er sant om man er åpen. Kanskje dette nye mennesket har mer til felles med deg enn det de gamle vennene dine har. Kanskje denne nye til syvende og sist kan inspirere livet ditt.

Anonymkode: 2be1d...b16

[AnonymBruker]

Det greieste er å holde seg til det som er avtalt og sagt ja til. Skal man treffes to stk treffes man to stk, er dere fire så er dere ikke fem osv. Er det en stor fest med mange spiller det ingen rolle med en ekstra.

Anonymkode: 3d3e9...e63

[AnonymBruker]

Jeg har en Jobb hvor jeg treffer mye nye folk som jeg må bli kjent med. 

Så på fritiden er jeg ikke interessert å mer bli-kjent samtaler.. Å snakke med venner jeg kjenner er faktisk en stor glede i livet. 

Tøff hun venninnen din som da i fra

Anonymkode: 9ea20...017

[AnonymBruker]

Jeg hater det når jeg har avtalt med en eller to for å catche up siden sist og så dukker det opp ukjente.  Da forsvinner hele fortroligheten og praten blir kunstig og stiv. 

Det betyr ikke at jeg aldri vil møte nye folk. Det gjør jeg gjerne på fest osv.

Anonymkode: 929a9...c94

[AnonymBruker]

TS: Ok. Svarene var vel som forventet, og det er også derfor jeg respekterer venninnen min som sa hun var ukomfortabel med at jeg tok med en ny inn i fellesskapet. Men jeg vil aldri slutte å syns at disse holdningene er en ukultur som skaper utenforskap og ensomhet i samfunnet. 

Igjen: det at samtalen plutselig må bli anstrengt og bare handle om å bli kjent - det trenger jo ikke være sånn. Man kan bli kjent uten å legge ut om hele livshistorien sin. Gjennom prat om interesser, familie, generelle medmenneskelige erfaringer, latter, nysgjerrighet utover egen boble. Kanskje den vennen din du har kjent i 20 år har utviklet seg i en annen retning enn deg, kanskje den nye er mer kompatibel med den du er i dag?

Jeg inviterte ikke kollegaen før jeg hørte med de andre, men kanskje de er åpne for det neste gang. Håper det. 

Anonymkode: 2be1d...b16

[AnonymBruker]

Dessverre en ukultur i Norge å være sine egne nærmest, og ekskludere andre/nye. Vet ikke om en får gjort noe med den klikkmentaliteten.

Anonymkode: 67523...8cb

[AnonymBruker]

Så dere skal sitte og mimre om gamle opplevelser og felles referanser.... Og hun nye skal liksom synes at det er hyggelig? 

Jeg hadde ikke likt å være hun nye i en sånn setting.

 

Anonymkode: 9681c...a73

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så denne helgen planla jeg og 3 venninner jeg har kjent siden ungdommen å gå ut og spise. Vi har hatt god kontakt ila voksenlivet, men selvfølgelig har man vært mer nær enkelte i perioder, og ikke hatt like tett kontakt i perioder som ved i småbansperioder eller i mitt tilfelle lengre utenlandsopphold. Jeg har blitt kjent med en veldig kjekk kollega som jeg foreslo å invitere med. Hun hadde glidd rett inn. Det var ikke populært. Fikk kommentarer på "trodde det bare skulle være oss". Hadde det vært en hyttetur eller reise så kunne det kanskje ha vært annerledes, men dette er en middag på byen. 

Hva er faren med å invitere nye mennesker inn i et sosialt fellesskap? Er ikke det bare en berikelse? Jeg har alltid elsket når andre har tatt med nye mennesker på samlinger, spennende å bli kjent med folk. Da jeg bodde i utlandet var jeg den fremmede, og uten en sosial kultur hvor mange av de jeg tilfeldig møtte tok imot meg og inviterte meg med så hadde jeg vært ensom og isolert. 

Hvorfor er vi så opptatt av å værne slike små lukkede nettverk og gjøre dem uinntrengelige for andre? 

Droppet å invitere kollegaen denne gang, men skal ha en prat med venninnene mine om det. De er i grunnen gode damer, men bare påvirket av denne norske ukulturen. 

Anonymkode: 2be1d...b16

Noen gode, gamle og fortrolige venner pleier iblant å snakke om private ting når de møtes. Ting de ikke vil dele med en de ikke kjenner. Hvis dere har et slikt vennskap, skjønner jeg godt at de reagerer: da må de la være å snakke om slike ting som dere ellers pleier å snakke om, og som de sikkert har glede av.

Har dere ikke en slik relasjon, er jeg enig i at reaksjonen er negativ. Nå må vi likevel også huske at en del mennesker er både sjenerte, introverte og/eller svært nøye med hvem de orker å bruke tid på. Og de har like stor rett til å være slik, som andre har til å være ekstroverte og sosiale. Sosiale møter er ingen plikt, men noe man velger etter hva man har lyst til. Har man ikke lyst, så har man ikke lyst; så enkelt.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kanskje litt ulikt iforhold til hvor man er aldersmessig. Som voksen så opplever jeg at det krever ganske mye å bli kjent med nye mennesker. Så en kveld man skal kose seg med gamle venner hadde det blitt litt mere anstrengt. Man må jo anstrenge seg litt mere i samtalen,spørre ,være interessert etc. En haug med overfladiske bekjentskaper er blitt uinteressant i min alder.

Anonymkode: 4bad4...f3f

Tror det har lite med alder å gjøre. Jeg har alltid vært introvert, stille og litt sjenert, men utviklet meg andre veien. Tror det har noe å gjøre med at jeg flyttet til et nytt land hvor kulturen er mer sosial og imøtekommende, og giftet meg med ei som kommer fra et land som er next level supersosial, også i forhold til folk flest i landet vi bor i.

Jeg har nok "varmet meg opp" en del og har fått flere venner de siste tre årene her, enn jeg hadde i løpet av de 20 siste årene i Norge. Vil absolutt ikke kalle det overfladiske bekjentskaper, det er heldigvis fullt mulig å få nye venner også som voksen mann. Det er nok ikke umulig i Norge heller, men langt mer krevende enn det er i mange andre kulturer.

Anonymkode: 49f4a...f57

[AnonymBruker]

Trist. 

Lurer også på hvorfor det er greit å dra på tur med noen du ikke kjenner, altså være fanget med dem over tid. Men én middag aom tar kort tid er for intimt? Gir ikke det motsatte mer mening? Ikke at det er dumt å ta med nye på hyttetur, men det krever jo mer sosialt enn det en middag gjør. 

Håpet du får lurt henne med inn i gjengen 😊

Anonymkode: cabae...42b

[AnonymBruker]

Man inviterer ikke med ekstra folk i en slik setting. Hadde det vært hjemme hos deg selv eller på en typ fest der du er arrangør er det ok at du bestemmer selv, men når man avtaler en sammenkomst i en etablert gjeng avtaler man på forhånd dersom det skal være med andre. DU synes det er gøy, andre, som meg, er faktisk ikke interessert i å bli kjent med nye. Jeg ønsker å pleie de vennskapene jeg har, som jeg allerede synes får for lite tid. Å kaste bort en tusenlapp på mat på restaurant for å sitte å tomsnakke med "fremmede" er ikke noe jeg har lyst til å verken bruke tid eller penger på. For meg er personlige samtaler essensen i det å treffe vennene mine.

Anonymkode: 82389...0fa

[Daria]

Jeg diskuterte nylig med en venninne det et at en del utatvendte og ekstroverte personer ser ut til å mene at deres måte er den beste og riktige å være på og ikke vil eller klarer å ta inn over seg at det faktisk ikke er sånn for alle, og TS er vel et godt eksempel på det. Jeg er inadvent, litt sjenert og trives best i mindre grupper, jeg har ikke noe stort mål om flest mulig nye venner og synes ikke nødvendigvis det er så stas å treffe nye folk. Hvis jeg hadde avtalt å treffe noen få venner jeg hadde kjent i årevis og en av dem ville ha med seg en som var helt ukjent for oss andre, ville jeg faktisk blitt ganske sur, det ville blitt en helt annen og mer slitsom kveld enn jeg hadde gledet meg til. Det handler ikke om hvorvidt denne ukjente er en hyggelig person eller ikke, det handler om at det er en vi andre ikke kjenner.

Så er det selvfølgelig situasjonsavhengig, det er settinger hvor det både er naturlig og hyggelig å ta med flere, og jeg har blitt kjent med nye, fine mennesker i sånne sammenhenger. Jeg har ikke problemer på generell basis med å treffe fremmede, men det er heller ikke noe jeg trakter etter ved enhver anledning - jeg vil være med å bestemme når og hvordan.

[AnonymBruker]

Er så enig med TS.  Vi må bli flinkere til å utvide flokken. Og å invitere inn nye til tradisjoner. Her vi bor er det helt umulig å komme inn i etablerte gjenger. Foreldre som traff hverandre da barna gikk i bhg. Nå er "ungene" ferdig med VGS, men foreldrene feirer fremdeles 17.mai sammen. Osv.... Uten å invitere inn de nye i nabolaget.... 

Anonymkode: 5150b...9c4

[AnonymBruker]

Må gå an å respektere at folk er forskjellige. Når jeg treffer venner er det for personlig prat så hadde det dukka opp andre så hadde jeg bare gått. 

Heldigvis er mine venner på samme mening som meg. 

Anonymkode: 86f7a...52f

[Aleksandra1]

Som person med utenlandsk bakgrunn har jeg kjent veldig mye på det å ikke bli inkludert. Har bodd her i 15 år og har faktisk kun 2 venninner som selv ikke er norske. Jeg hadde også tenkt om at det er kanskje noe i veien med meg, men de jeg er venn/familie med har ikke et slikt inntrykk. Har også mange gode venner og bekjentskaper der jeg kommer fra, som jeg klarte å få i voksenalder. Kunne egentlig tenkt meg å flytte, men sitter litt fast akkurat nå (barn, jobb o.l.) 

[Mor-til-null]

Jeg pleier å ta en prat med mine gamle og nye venner i ny og ne og spørre hvordan deres sosiale batteri er, og hvor komfertabel de er med om jeg bare tar med noen fler i ulike sammenhenger eller om de trives best i mindre kjente lag. Dette syns jeg er fint å snakke om, og ha litt åpen kommunikasjon om, og da vet jeg godt når og med hvem jeg lett kan invitere med flere folk. Det har fungert veldig godt å gjøre det sånn for meg som er en ekstrovert med både ekstrovert og introverte veninner

[MissJolie]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2024 den 16.54):

Så denne helgen planla jeg og 3 venninner jeg har kjent siden ungdommen å gå ut og spise. Vi har hatt god kontakt ila voksenlivet, men selvfølgelig har man vært mer nær enkelte i perioder, og ikke hatt like tett kontakt i perioder som ved i småbansperioder eller i mitt tilfelle lengre utenlandsopphold. Jeg har blitt kjent med en veldig kjekk kollega som jeg foreslo å invitere med. Hun hadde glidd rett inn. Det var ikke populært. Fikk kommentarer på "trodde det bare skulle være oss". Hadde det vært en hyttetur eller reise så kunne det kanskje ha vært annerledes, men dette er en middag på byen. 

Hva er faren med å invitere nye mennesker inn i et sosialt fellesskap? Er ikke det bare en berikelse? Jeg har alltid elsket når andre har tatt med nye mennesker på samlinger, spennende å bli kjent med folk. Da jeg bodde i utlandet var jeg den fremmede, og uten en sosial kultur hvor mange av de jeg tilfeldig møtte tok imot meg og inviterte meg med så hadde jeg vært ensom og isolert. 

Hvorfor er vi så opptatt av å værne slike små lukkede nettverk og gjøre dem uinntrengelige for andre? 

Droppet å invitere kollegaen denne gang, men skal ha en prat med venninnene mine om det. De er i grunnen gode damer, men bare påvirket av denne norske ukulturen. 

Anonymkode: 2be1d...b16

Jeg er en av dem som hadde helst likt at man ikke tok med seg andre på den type middager som du nevner. Dvs dere ikke sees ofte og har lang historie. Jeg er introvert som menneske og har en jobb som involverer mye menneskelig kontakt (markedsaktiviteter, nettverking, middager osv…). Jeg blir ofte tappet for energi og ønsker derfor å ikke alltid å forholde meg til det i privat sammenheng også. Jeg senker skuldrene med venner. Jeg sier ikke at det aldri er hyggelig å møte nye mennesker i privat sammenheng, men det handler om tid og anledning. Jeg har hatt venner som har tatt med folk uten å si i fra eller har sagt i fra i siste liten, og det har gått greit selvsagt, men det har gått over til mer overflatiske emner for min del, og ikke de private tingene jeg helst hadde ønsket å snakke med mine venner om. 

Jeg er forresten Asiat og elsker sånn sett det du kaller den «norske kulturen». Selv om jeg har vokst opp her, så kjenner mine foreldre mange. I min oppvekst har det alltid vært mange besøk og mange mennesker, det har ikke «herdet» meg, tvert i mot. Man bør kunne ha forståelse for at mennesker er forskjellig, og det er ingen grunn til å sette ting opp mot hverandre slik som bedre/verre. 
 

 

 

 

Endret 16. mars 2024 av MissJolie

[AnonymBruker]

Hele ideen om at «i utlandet» er alle så ekstremt sosiale og inkluderende, er jo litt feil. De som er innadvendte og sjenerte møter du ikke på like ofte, mens de som er veldig frampå er de du treffer i slike situasjoner. Det har og noe med generell rikdom å gjøre, hvis man har mindre og må kjempe mer sammen så er man automatisk mer sammen. Nordmenn har mye penger, er mindre avhengige av hverandre, og er dermed ikke like konstant nødt for å ha flokken. 

Så kommer det jo og veldig an på situasjonen. Jeg har små barn, og dermed lite fritid (ulempen med å ikke ha flokk). Uansett hvor hyggelig noen syns en kollega er, så er jeg ikke veldig gira på å bruke en av få frikvelder på et fremmed menneske. Ikke fordi jeg tror vedkommende ikke er hyggelig, eller at jeg er sjenert eller ikke liker folk, men fordi jeg vil bruke denne kvelden på venninner jeg har kjent lenge. Folk jeg har mye felles historie med. 

Du er heller ikke den eneste som har bodd i utlandet TS, og min erfaring fra de tre landene jeg har bodd i utenom Norge er at veldig mange har nok med seg selv. For å finne folk må man finne dem som er i samme situasjon som en selv. Utlendinger finner ofte andre utlendinger, uansett land. Småbarnsforeldre finner andre småbarnsforeldre. Single og festglade finner andre single og festglade. 

Ut fra mine erfaringer kunne jeg like godt spurt «Hvorfor er indere/canadiere/briter/islendere/kenyanere/franskmenn/pakistanere/tunisiere/svensker så antisosiale?». Jeg har jo på ingen måte møtt alle, men da jeg var ny og alene i land X var det folk fra disse nasjonalitetene som framsto for meg som usosiale… Og selvfølgelig fant jeg venner blant alle disse, når jeg til slutt klarte å finne de som var i samme situasjon som meg 😃

Anonymkode: dd18a...b8c

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde sett fram til en kveld med noen få venner jeg ikke ser så ofte hadde jeg syns det var kjipt å plutselig skulle ha med noen andre man ikke kjenner. Jeg syns rett og slett ofte bli kjent delen ikke så veldig givende, og jeg snakker mye mindre åpent med nye mennesker. Både siden man ikke vil lempe ut om det personlige, men også siden jeg ikke vet hvor de står og hva de mener.

Er det venner jeg stadig møter syns jeg det har mindre å si at noen tar med noen, men det betyr jo også at sannsynligheten for at jeg vil møte denne personen igjen er mye større. I tillegg vet jeg også at jeg vil se disse vennene igjen på egenhånd snart.

Bare for å legge det til, jeg er utadvent og i møte kommende med folk som blir tatt med. Men noen ganger har man faktisk behov for være med folk man kjenner godt. 

Anonymkode: e0039...67b