Sjalu bestemor (langt innlegg)

[AnonymBruker]

Hun er nok en av de som fikk barn fordi hun tenkte at barn og barnebarn skulle gjøre henne lykkelig og at hun slapp å være ensom når hun blir eldre. 

Anonymkode: 464e1...4e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vi er sammen med familie omtrent hver eneste helg, og noen ganger i ukedagene, og ungene elsker det. Her bor svigers og flere søsken av ham rundt oss og mine foreldre bor like i nærheten. Vi går innom hos hverandre hele tiden og spiser ofte kvelds sammen eller ser programmer som alle følger med på sammen, har spillkvelder, hytteturer, ferier sammen, og føler ikke at det går utover kjernefamilien. Ser på det som en gave for barna og oss - og ikke minst besteforeldre ❤️ Men forstår jo at det kan bli mye hvis man hele tiden får overnattingsgjester som er krevende. Der er jeg enig at de må sette grenser!
————

Ellers synes jeg det er trist at det er så mange som svarer ar de helst ikke vil være med foreldre og at det er mer enn nok å se dem av og til. Tenk når deres egne barn blir voksen og de ikke ønsker å være med dere? For det blir sånn - da lager de seg sin egen kjernefamilie og pliktbesøker dere - for de er jo godt lært opp  Trist  

Anonymkode: c5869...6a4

Dette var utrolig unødvendig av deg å ta med, regner med det er særlig mitt innlegg du sikter til siden jeg er den eneste som har skrevet det du siterer. Du hoppet altså over den biten om at min mor er et veldig krevende menneske å ha rundt seg? En kranglefant? For å utdype enda mer - jeg kan ikke være meg selv rundt henne, og må gå på eggeskall for at det ikke skal bli krangling av hver minste lille ting. Hun respekterer ikke meg og mine grenser, og fortsetter å gjøre ting jeg har bedt henne gjentatte ganger om å ikke gjøre. Hun ser kun ting fra sitt eget synspunkt, og inntar offerrollen for alt. Dersom vi har forskjellig mening så er min mening FEIL og hennes mening RETT, og det blir dårlig stemning. Dette kan dreie seg om noe så banalt som hvilken middagsrett som er best. 

Etter at jeg fikk barn har min største frykt i livet blitt det du beskriver her. Jeg er livredd for at mine barn skal få et like dårlig forhold til meg som det jeg har til min mor, og gjør alt som står i min makt for å unngå at dette skjer. Heldigvis er jeg svært bevisst på dette, og jeg og mor er også veldig forskjellige personer. Og heldigvis har barna også mindre krevende besteforeldre, og øvrig familie som de ser flere ganger i uka. Så de blir absolutt ikke lært opp til å kun dra på "pliktbesøk" til familie "". Skulle også gjerne sett svigers mer, men det er vanskelig når de bor så langt unna.  

Anonymkode: d16b3...fc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ellers synes jeg det er trist at det er så mange som svarer ar de helst ikke vil være med foreldre og at det er mer enn nok å se dem av og til. Tenk når deres egne barn blir voksen og de ikke ønsker å være med dere? For det blir sånn - da lager de seg sin egen kjernefamilie og pliktbesøker dere - for de er jo godt lært opp  Trist

Vel ... Som du sier, vi har jo lært dem opp til å være slik, så da får vi vel leve med det når den tid kommer. Og kanskje gi barna dårlig samvittighet for det attpåtil, slik våre foreldre gjorde med oss.

 

I noen tilfeller, som eksempelvis her, er det som oftest en god grunn til at barna ikke ønsker så mye kontakt med foreldrene. Min svigermor har mye av de samme tendensene, og hun hadde klart å gjøre seg til offer selv om jeg hadde vist henne svart på hvitt at det er henne vi bruker mest tid sammen med. For henne er det fullstendig irrelevant der og da. Det hun henger seg opp i, er de gangene vi skal bruke tid sammen med noen og hun ikke er til stede/blir invitert. Mine egne foreldre har også en del giftige trekk og egenskaper som ikke er bra for meg og søsknene mine, så vi tar avstand for å beskytte oss selv og våre barn.

 

Ja, jeg er helt enig i at det er trist når det blir slik. For det er det. Samtidig blir det for meg feil å plassere (all?) skylden på barnet. Jeg for min del håper at jeg klarer å være/bli den trygge havnen mitt barn trenger, til den grad at barnet i voksen alder kommer hit fordi det har lyst til å komme. Hvis det blir av plikt med tid og stunder, håper jeg at jeg har innsikt nok til å se mitt bidrag til situasjonen.

Anonymkode: 466a2...e64

[AnonymBruker]

Til deg som synes det er trist man ikke vil se familien mer, ikke alle har den fine, trygge opplevelsen av hva en familie skal være. Min familie er preget av en liten gjeng giftige personer, det er som regel jeg som måtte gå på eggeskall. Mye kjefting, høyt volum, baksnakking om andre mennesker, klaging, sure bemerkninger, og alt man ikke kunne reagere på for da var helvete løs. Da er selv 1 dag sammen for mye, og 1 uke en evighet.  Jeg er veldig bevisst på hvordan familien min har vært og skal gjøre alt for at barnet mitt slipper å vokse opp i et sånt miljø. Er livredd for å gå i samme fotspor som min egen mor. Jeg forventer allikevel ikke at barnet mitt skal ønske å bruke all ferie og fritid på meg som voksen, men vil at barnet skal føle det ønsker å være sammen med oss og at det ikke er noe krav eller grunnet at jeg guilt tripper det til å komme hjem. Om det så blir bare 1 uke i året får det være men jeg skal i alle fall forsøke å være den beste moren jeg kan være.

Anonymkode: e1e3f...4c8

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi hun får meg til å føle meg ekstremt urimelig og urettferdig slik hun legger ting frem. Jeg opplever at jeg må forsvare valgene vi tar og likevel får jeg pepper. Synes det er vanskelig å stå opp for meg selv, når jeg blir overkjørt.

Vi sa nei til besøk av henne nå en helg i nær fremtid, fordi vi måtte prioritere svigers. Nå har hun likevel bestemt seg for å være igjen den helga de skal komme. Hun tar inn på hotell (hun skal være i byen den uka i forbindelse med jobb- noe hun ofte har vært). Prøver gi meg dårlig samvittighet for at det var så dyre flybilletter hjem og at hun derfor må bli igjen (er ganske sikker på at jobben betaler de billettene, så er vel bare trussel eller noe). 

Hun får uansett møtt barnet den uka hun skal være her, men bare en eller to ettermiddager. Sålenge hun ikke okkuperer seg innpå svigers i tillegg da.

Så jeg skjønner ikke hvordan jeg skal sette grenser for henne, for hun bryr seg jo ikke om hva jeg sier uansett!

 

TS

Anonymkode: 04c99...3ca

❤️ Forstår. Jeg synes du skal lytte til deg selv, og ingen andre. Jobben du har her er ikke med å bli mer rimelig eller finne bedre svar, de har du funnet i deg selv. Du har en jobb med å gjennomføre og følge opp grensene med din mor. Og det blir nok vanskelig når hun er sånn. Høres veldig tungt ut hvordan hun holder på. 

Samtidig, om du ikke setter gode grenser og følger dem, tror jeg du kommer til å få det verre. For det er vel ikke sånn at din mor plutselig mister interessen for dette med det første? 

Lykke til! 

[AnonymBruker]

Her må du sette grenser tydelig.  For om ikke lenge skal også ungene deres masse i helger. Utallige burdager, kamper osv. 

Så du må si at da kan du ikke komme for da kommer svigers. Osv. 

Er moren dun så hun kommer for å få oppvartning og sitter bare å klager så må hun være sur til det ikke hjelper. 

Kommer hun for å hjelpe til, tar ungene på kvelden så dere kommer dere ut en tur sammen og alene så er jo det noe helt annet. 

Du får si at alt ikke handler om henne og at du gjør det du har kapasitet til. Litt frekt å kreve å komme og ikke hjelpe dere og avlaste dere. Da må det jo bare bli mindre av tid med henne.  Hvis hun kommer for ofte. 

Det er lov å sette grenser selv om noen blir sur. Dere kan jo også si at det hadde vært fint om hun kom en helg dere velger. Drar hun ikke igjen, så bare fortsett med det dere skal og må gjøre. Og ikke ta hensyn til hennes ønsker.  Dette er det vi ser på tv. Støsug og vask gulv. Si hvis du vil hjelpe til kan du lage middag. 

Anonymkode: 40ccd...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2024 den 13.33):

Jeg sitter vel heller å lurer på hvordan svigermor må ha det, uten at hun tørr si noe. Jeg har reist til min mor og vært i både 1 pg 2 uker på besøk i permisjonen med barnebarnet, uten at jeg har gjort det samme til svigers. Svigers har innimellom tatt inn på hotell eller sovet i bobil, fordi vi har hatt begge soverommene i bruk.. dette skjer aldri når moren min kommer, hun bor her.

Så det er ingen tvil om at det er stor forskjellsbehandling, og at svigers til stadig er dem som "ofrer seg". 

TS

Anonymkode: 04c99...3ca

Kan jo tenkes at hun har det helt fint. Det er ikke alle som er så sjalu og eiesyke på andres tid. Kansje svigermor er fornøyd med livet som det er. 

Uansett. Du spurte hvordan gå frem. Da hadde jeg snakket med den som er sjalu, og sagt at " Jeg ble så forvirret når vi snakket sist, og har lyst å snakke med deg om det. Jeg synes det er trist at du føler deg nedprioritert. Og jeg har jo tenkt at du har blitt prioritert mest over svigers. Fordi når jeg teller på dagene så har vi sett dere ca xx ganger i fjor. Gjett hvor mange dager vi var med svigers? ( hun kan gjette ) nei, det er faktisk bare xx antall dager mamma. Så at du føler deg nedprioritert..hva kommer det av da? 

Så kan hun fortelle. Prøv å forstå. Kan være hun er sjalu og stresset over å gå glipp av ting med barnet. Noen gamle damer er sånn når ungene er små. Da er det liksom så viktig å se dem mest mulig for å ikke gå glipp av utviklingen deres og få "bånde" med dem. Min eks svigermor var helt ekstrem på det stadiet. Hun kom innom for å sniffe på babyen en gang i måneden, minst.. 

Anonymkode: 496ed...fce

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (På 14.3.2024 den 13.52):

Hvorfor blir du usikker egentlig?

Ikke bare har du følelsene dine som roper til deg om hva du selv trenger, og føler og mener, men du har også tatt deg tid til å få det svart på hvitt at hun er urimelig. 

Hva stopper deg i å fortelle henne hva du tenker og realitetsorientere henne? 

Gode spørsmål 

Anonymkode: c4cf9...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Kan jo tenkes at hun har det helt fint. Det er ikke alle som er så sjalu og eiesyke på andres tid. Kansje svigermor er fornøyd med livet som det er. 

Uansett. Du spurte hvordan gå frem. Da hadde jeg snakket med den som er sjalu, og sagt at " Jeg ble så forvirret når vi snakket sist, og har lyst å snakke med deg om det. Jeg synes det er trist at du føler deg nedprioritert. Og jeg har jo tenkt at du har blitt prioritert mest over svigers. Fordi når jeg teller på dagene så har vi sett dere ca xx ganger i fjor. Gjett hvor mange dager vi var med svigers? ( hun kan gjette ) nei, det er faktisk bare xx antall dager mamma. Så at du føler deg nedprioritert..hva kommer det av da? 

Så kan hun fortelle. Prøv å forstå. Kan være hun er sjalu og stresset over å gå glipp av ting med barnet. Noen gamle damer er sånn når ungene er små. Da er det liksom så viktig å se dem mest mulig for å ikke gå glipp av utviklingen deres og få "bånde" med dem. Min eks svigermor var helt ekstrem på det stadiet. Hun kom innom for å sniffe på babyen en gang i måneden, minst.. 

Anonymkode: 496ed...fce

Er det ekstremt å ville se babyen som er barnebarnet en gang i måneden! Serr.

Anonymkode: 7e8c6...bdb