Sjalu bestemor (langt innlegg)

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp til å forstå!

Vi fikk vårt første barn for snart 2 år siden, dette er eneste barnebarn på begge sider. Vi bor langt unna all familie, så når vi først møtes må det planlegges i god tid og det inkluderer overnatting over flere dager. 

Vi har følt at vi har blitt "rent ned" av besøk etter barnet vårt kom til verden. Tidvis har vi begge vært dritt lei og bare ønsket å være litt alene for oss selv. Ingen planer, ingen besøk!

Igår snakket jeg med moren min. Da fortalte hun at hun var så såret, skuffet og følte seg nedprioritert. At hun aldri fikk tilbringe ferier alene med oss, og at vi kun prioriterte sambo sin familie. Vi måtte tenke oss nøye om hvordan vi holdt på! 

Jeg var så sjokkert etter denne telefonsamtalen at jeg satt meg ned for å telle dager. Totalt var vi med sambo sin familie 42 dager i hele fjor, mens vi var MINST 64 dager med moren min (da har jeg IKKE regnet med alle gangene hun har bodd hos broren min, men kommet hit på dagsbesøk. Kan nok legge på veldig mange dager her).

Det betyr at vi totalt brukte godt over 100 dager av fjoråret sammen med familien.

Julen 2022 brukte vi med min familie, men avtalte at da skulle julen 2023 tilbringes med hans familie. Men gjett hvem som også dukket opp? Joda, moren min! 

Svigers har sålangt spurt om 3 visse datoer for å reise på besøk til oss, og skammelig nok har vi hver gang svart at moren min hadde planlagt å komme da. Men tilslutt satte vi ned foten for en av datoene,  forklarte moren min at vi ikke alltid kunne prioritere henne. Det kan ikke være slik at svigers kun får komme til jul og sommer, også skal moren min komme "når som helst".

Og dette var da altså det som førte til at hun føler seg nedprioritert og ble skuffet osv.

Altså... jeg blir så usikker! Føler vi gjør alt vi kan for å fordele besøket jevnt, men vi kan jo ikke sette oss ned å begynne telle dager for at alt skal bli likt?? 

Hvordan bør vi gå frem videre? 

Jeg synes bare dette er helt sinnsykt. Og da vi oppdaget at vi hadde brukt godt og vel hundre dager av fjoråret sammen med familie som bor på andre kanten av landet... også sitter de igjen å surmuler fordi ting er skjevt..  er det noe som er feil er det vel at hun grovt regnet har fått dobbelt så mye tid med barnebarnet som svigers... også evner hun virkelig ikke se det!

Og ja: jeg er møkka lei besøk og familie!!!! Finnes ikke kos når det attpåtil blir dårlig stemning og ikke "godt nok" 😨

Anonymkode: 04c99...3ca

[Lauv]

Jeg hadde ihvertfall gitt henne tallene svart på hvitt. Men vær nå likevel litt grei med henne, det er vondt å føle seg bortprioritert selv om hun ikke har grunn til det. Hun elsker dere.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva konkret det er hun er redd for og stresset over? Er det relasjonen med dere? 

Kan du prøve å grave litt i dette? Da finner du fort ut hvor mye selvinnsikt hun egentlig har og hvordan du bør legge opp kontakten. Dess mindre selvinnsikt, dess hardere grenser må du sette. Med hardere grenser må du bruke mindre argumentasjon. "Nå blir det sånn fordi vi har bestemt oss for dette. Aksepter vilkårene eller bli hjemme."

Anonymkode: 896e7...595

[Pås]

Jeg var bare lettet over at det ikke var svigermor som var skurken... igjen!! Jeg synes dere er mye sammen med familien, husker at vi hadde to bestemødre som satt og talt hvor mye den andre bestemoren fikk passe. Veldig slitsomt, men tross alt bedre at der er FOR på enn det motsatte!

[AnonymBruker]

Pås skrev (1 minutt siden):

Jeg var bare lettet over at det ikke var svigermor som var skurken... igjen!! Jeg synes dere er mye sammen med familien, husker at vi hadde to bestemødre som satt og talt hvor mye den andre bestemoren fikk passe. Veldig slitsomt, men tross alt bedre at der er FOR på enn det motsatte!

Jeg sitter vel heller å lurer på hvordan svigermor må ha det, uten at hun tørr si noe. Jeg har reist til min mor og vært i både 1 pg 2 uker på besøk i permisjonen med barnebarnet, uten at jeg har gjort det samme til svigers. Svigers har innimellom tatt inn på hotell eller sovet i bobil, fordi vi har hatt begge soverommene i bruk.. dette skjer aldri når moren min kommer, hun bor her.

Så det er ingen tvil om at det er stor forskjellsbehandling, og at svigers til stadig er dem som "ofrer seg". 

TS

Anonymkode: 04c99...3ca

[AnonymBruker]

Her ville jeg forklart henne at selv om hun føler seg nedprioritert, så er hun ikke det. Følelser er alltid lov å ha, men det er ikke alltid de kommer at realiteter. Vis henne tallene. Og forklar at dere blir slitne, og trenger tid og ro til å være bare familie, dere tre. 

 

Anonymkode: c701c...7b6

[AnonymBruker]

Tar av meg hatten for deg som tilbringer over halve året med familien. Det hadde jeg aldri klart. Nå har jeg en narississtisk mor som jeg ikke har kontakt med lengre, hun mente også hele tiden at hun var et "offer" og var aldri fornøyd. Hver ferie hos henne innebar kun å male hus, klippe gress, luke ugress, være hushjelp osv (nei hun er ikke handikappet!). Kom hun til oss så kom hun alltid uten noe fra eller til-dato og hang med geipen om vi feks ikke ville se det hun så.på tv og satte oss et annet sted en kort stund. Da kunne hun låse seg inn på gjesterommet og furte i timesvis om at hun ikke var velkommen og vi var så kjedelige folk. Svigers er som en drøm, er liksom ordentlig foreldre som elsker barna sine uten noe vilkår. Poenget var vi tilbrakte mer tid med mamma men hun ble så.fornærmet hver gang vi skulle reise til svigers og da var all tiden vi hadde tilbrakt med henne glemt. Jeg vet ikke hvordan moren din er ellers, men har hun noen flere giftige trekk ville jeg vurdert å redusere kontakten. Og sette grenser for når hun kan komme eller ikke, og hun skal for all del ikke drive med guilt-tripping. Det er et typisk narsissist trekk.

Anonymkode: e1e3f...4c8

[AnonymBruker]

Det er umulig å alltid skulle likestille alt hele tiden. 

Jeg ville gitt henne tallene jeg og sagt akkurat hva du føler på. Man skal ikke føles seg forpliktet til å være med familie hele tiden. Vi tilbringer nok mer tid med svigers enn min mor. Men kanskje mer kvalitetstid med min mor enn svigers pga avstand. 

Hadde ikke latt min mor gi meg dårlig samvittighet over det. Familie er Familie - ikke plikt og pålagt. 

Hennes følelser er hennes, de kan ingen si noe om. Alle har rett til sine følelser, men du er ikke ansvarlig for din mors følelser eller å skulle ta ansvar for dem. 

 

Anonymkode: f1b44...b76

[AnonymBruker]

Åfyfaen. Jeg hadde aldri i livet klart å tilbringe så mye tid med familie, de tallene du presenterer er jo helt vanvittige. Vi så ikke mamma så ofte da vi bodde i samme by engang 😂 Ser henne kanskje 15-20 dager i året nå, og det er MER enn nok. Egentlig alt for mye spør du meg, men så er hun også et utrolig krevende menneske å ha rundt seg. En kranglefant som får alt til å handle om seg selv. Mye mer behagelig med svigers, der er ingenting et problem og alle er rolige og avslappet. 

Både min mor og svigers bor på vidt forskjellige kanter av landet. Mamma føler seg også bortprioritert fordi vi kun reiser til svigers på besøk (én gang i året, 2 uker på sommeren), mens mamma må reise til oss. Forklaringen er enkel - hun har bosatt seg på et sted der vi ikke kjenner noen andre, mens svigers bor på samboeren sin hjemplass der han har et nettverk. Da blir det for oss helt naturlig å prioritere å reise dit, når min mor uansett reiser hit flere ganger i året for å treffe sitt nettverk. 

Totalt sett ender mamma opp med å se barnebarna mer enn dobbelt så mye som svigers i løpet av et år, men hun er "såret og skuffet" over at vi kun prioriterer svigers. Er så lei. 

Anonymkode: d16b3...fc0

[AnonymBruker]

Høres ut som det er på tide å sette noen grenser. Dette høres veldig slitsomt ut, for dere. 

Anonymkode: 1c757...839

[Rainstorm2.0]

Hvorfor blir du usikker egentlig?

Ikke bare har du følelsene dine som roper til deg om hva du selv trenger, og føler og mener, men du har også tatt deg tid til å få det svart på hvitt at hun er urimelig. 

Hva stopper deg i å fortelle henne hva du tenker og realitetsorientere henne? 

[AnonymBruker]

Jeg er glad i familieliv, men over 100 dager i året hadde vært uaktuelt. Og det er lang reisevei og nødvendig med overnatting? Hvordan får dere i det hele tatt til dette? Er ingen av dere i jobb?

Anonymkode: 6c7d7...175

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her ville jeg forklart henne at selv om hun føler seg nedprioritert, så er hun ikke det. Følelser er alltid lov å ha, men det er ikke alltid de kommer at realiteter. Vis henne tallene. Og forklar at dere blir slitne, og trenger tid og ro til å være bare familie, dere tre. 

 

Anonymkode: c701c...7b6

Dette. 

Her tenker jeg det er viktig å vise fram regnestykket, som bekrefter at hun tar feil. Hun har tydeligvis fått det for seg at dere er mer sammen med svigers, men det er dere ikke. Dette beror på en misforståelse, og du må få oppklart den så snart som mulig. 

Hvis hun fortsetter å klage selv etter å ha fått tallene, da har du større problemer tror jeg. For da blir det aldri bra nok for henne.

Husk å sette ned foten av og til. Dere kan ikke ha være med familien hele tiden. Ta vare på dere selv. 
 

Anonymkode: 286cb...a47

[Gjest Luksusbia]

Si til begge at de får besøke dere fire helger i året. Du og mannen din MÅ sette grenser og ta vare på deres egen lille familie❤️

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (18 timer siden):

Hvorfor blir du usikker egentlig?

Ikke bare har du følelsene dine som roper til deg om hva du selv trenger, og føler og mener, men du har også tatt deg tid til å få det svart på hvitt at hun er urimelig. 

Hva stopper deg i å fortelle henne hva du tenker og realitetsorientere henne? 

Fordi hun får meg til å føle meg ekstremt urimelig og urettferdig slik hun legger ting frem. Jeg opplever at jeg må forsvare valgene vi tar og likevel får jeg pepper. Synes det er vanskelig å stå opp for meg selv, når jeg blir overkjørt.

Vi sa nei til besøk av henne nå en helg i nær fremtid, fordi vi måtte prioritere svigers. Nå har hun likevel bestemt seg for å være igjen den helga de skal komme. Hun tar inn på hotell (hun skal være i byen den uka i forbindelse med jobb- noe hun ofte har vært). Prøver gi meg dårlig samvittighet for at det var så dyre flybilletter hjem og at hun derfor må bli igjen (er ganske sikker på at jobben betaler de billettene, så er vel bare trussel eller noe). 

Hun får uansett møtt barnet den uka hun skal være her, men bare en eller to ettermiddager. Sålenge hun ikke okkuperer seg innpå svigers i tillegg da.

Så jeg skjønner ikke hvordan jeg skal sette grenser for henne, for hun bryr seg jo ikke om hva jeg sier uansett!

 

TS

Anonymkode: 04c99...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er glad i familieliv, men over 100 dager i året hadde vært uaktuelt. Og det er lang reisevei og nødvendig med overnatting? Hvordan får dere i det hele tatt til dette? Er ingen av dere i jobb?

Anonymkode: 6c7d7...175

Jeg var i permisjon frem til august i fjor i tillegg til at moren min hadde noen reiser har i forbindelse med jobb.

Ts

Anonymkode: 04c99...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Fordi hun får meg til å føle meg ekstremt urimelig og urettferdig slik hun legger ting frem. Jeg opplever at jeg må forsvare valgene vi tar og likevel får jeg pepper. Synes det er vanskelig å stå opp for meg selv, når jeg blir overkjørt.

Vi sa nei til besøk av henne nå en helg i nær fremtid, fordi vi måtte prioritere svigers. Nå har hun likevel bestemt seg for å være igjen den helga de skal komme. Hun tar inn på hotell (hun skal være i byen den uka i forbindelse med jobb- noe hun ofte har vært). Prøver gi meg dårlig samvittighet for at det var så dyre flybilletter hjem og at hun derfor må bli igjen (er ganske sikker på at jobben betaler de billettene, så er vel bare trussel eller noe). 

Hun får uansett møtt barnet den uka hun skal være her, men bare en eller to ettermiddager. Sålenge hun ikke okkuperer seg innpå svigers i tillegg da.

Så jeg skjønner ikke hvordan jeg skal sette grenser for henne, for hun bryr seg jo ikke om hva jeg sier uansett!

 

TS

Anonymkode: 04c99...3ca

Hun er frekk med deg, og da må du nok bare være «frekk» tilbake. 

«Du velger selvsagt selv når du drar hjem, men du må bare være klar over at denne helgen er vi opptatt, og vi kan ikke møte deg da.» 

Også må du stå på ditt og ikke la henne overkjøre deg. Dukker hun opp i helgen til tross for dette, hadde jeg tatt en skikkelig alvorsprat. Om at hvis ikke hun begynner å respektere dere, så kommer dere ikke til å ønske å være sammen med henne i det hele tatt. Tror hardt mot hardt er det eneste som fungerer med sånne folk. 

Anonymkode: 286cb...a47

[AnonymBruker]

Luksusbia skrev (17 timer siden):

Si til begge at de får besøke dere fire helger i året. Du og mannen din MÅ sette grenser og ta vare på deres egen lille familie❤️

Vi er sammen med familie omtrent hver eneste helg, og noen ganger i ukedagene, og ungene elsker det. Her bor svigers og flere søsken av ham rundt oss og mine foreldre bor like i nærheten. Vi går innom hos hverandre hele tiden og spiser ofte kvelds sammen eller ser programmer som alle følger med på sammen, har spillkvelder, hytteturer, ferier sammen, og føler ikke at det går utover kjernefamilien. Ser på det som en gave for barna og oss - og ikke minst besteforeldre ❤️ Men forstår jo at det kan bli mye hvis man hele tiden får overnattingsgjester som er krevende. Der er jeg enig at de må sette grenser!
————

Ellers synes jeg det er trist at det er så mange som svarer ar de helst ikke vil være med foreldre og at det er mer enn nok å se dem av og til. Tenk når deres egne barn blir voksen og de ikke ønsker å være med dere? For det blir sånn - da lager de seg sin egen kjernefamilie og pliktbesøker dere - for de er jo godt lært opp  Trist  

Anonymkode: c5869...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Fordi hun får meg til å føle meg ekstremt urimelig og urettferdig slik hun legger ting frem. Jeg opplever at jeg må forsvare valgene vi tar og likevel får jeg pepper. Synes det er vanskelig å stå opp for meg selv, når jeg blir overkjørt.

Vi sa nei til besøk av henne nå en helg i nær fremtid, fordi vi måtte prioritere svigers. Nå har hun likevel bestemt seg for å være igjen den helga de skal komme. Hun tar inn på hotell (hun skal være i byen den uka i forbindelse med jobb- noe hun ofte har vært). Prøver gi meg dårlig samvittighet for at det var så dyre flybilletter hjem og at hun derfor må bli igjen (er ganske sikker på at jobben betaler de billettene, så er vel bare trussel eller noe). 

Hun får uansett møtt barnet den uka hun skal være her, men bare en eller to ettermiddager. Sålenge hun ikke okkuperer seg innpå svigers i tillegg da.

Så jeg skjønner ikke hvordan jeg skal sette grenser for henne, for hun bryr seg jo ikke om hva jeg sier uansett!

 

TS

Anonymkode: 04c99...3ca

Hun får deg til å føle deg urimelig og urettferdig, og gir deg dårlig samvittighet og pepper. Men du er ikke urimelig og urettferdig, og du burde ikke ha dårlig samvittighet. Da er det jo dårlig gjort at hun stresser deg på denne måten, og gir deg en konstant følelse av å ikke holde mål. Du må først jobbe med å kjenne på hvordan din mor får deg til å føle deg, og hvor ufint og lite respekt hun gir deg. Deretter må du ta henne for deg og sette noen grenser. Det føles ikke så fælt ut når du har jobbet litt med denne dårlige samvittigheten hun har gitt deg, og som du egentlig ikke skal ha. Det er dårlig gjort av en mor! Det er det siste jeg vil gi mine barn; Dårlig samvittighet fordi jeg ikke får alt som jeg vil ha det. Det er pur egoisme. Det er en egenskap som jeg ikke kjenner og forstår, men jeg har møtt det i min svigermor. Mannen min er litt som deg, og svigermor kjører jo samme taktikk på meg, men det faller for døve ører. Jeg er vel bare ikke vokst opp med det. Enten har jeg dårlig samvittighet med god grunn, eller så har jeg faktisk ikke det. Hvis noen prøver å gi meg det, så ser jeg på det som et stygt manipulasjonsforsøk. Det er faktisk ikke greit. 

Du må jobbe med egne grenser og følelser, og i tillegg sette grenser for henne. 

Hva sier mannen din opp i det hele?

Anonymkode: ecdc0...53c

[Mt3]

Om du ser det fra din mors side så hadde hun jo da til tross for 64 dager sammen med barnebarnet, hele 300 dager uten. Så mulig den eneste måten å vise henne at hun prioriteres er å gi henne tallene du kom frem til.