Sorg over oppsigelse, men sa opp pga risiko

[AnonymBruker]

Har flere år tatt vakter på en barnevernsinstitusjon, enkelte perioder har jeg jobbet der tilnærmet hundre prosent. Har siste årene hatt en annen hovedjobb, og institusjonen har bare vært på si, så er ikke et stort økonomisk tap. 

Jeg sørger fordi denne jobben har betydd mye for meg, det har vært så mange fine menneskemøter med ungdommer og kollegaer.

Siste årene har det vært mye hendelser der, kniv trusler og utagerende atferd under bilkjøring. Jeg valgte å si opp fordi jeg ikke kan si nei til å for eksempel kjøre bil med enkelte ungdom. Har små barn og ønsker ikke sette meg selv i risiko over en jobb jeg har hatt bare fordi jeg selv har hatt lyst.

Trenger bare dele dette, selv om det er en styrke å se når nok er nok. Andre som har valgt å slutte på institusjon?

Anonymkode: 8ed35...d26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har flere år tatt vakter på en barnevernsinstitusjon, enkelte perioder har jeg jobbet der tilnærmet hundre prosent. Har siste årene hatt en annen hovedjobb, og institusjonen har bare vært på si, så er ikke et stort økonomisk tap. 

Jeg sørger fordi denne jobben har betydd mye for meg, det har vært så mange fine menneskemøter med ungdommer og kollegaer.

Siste årene har det vært mye hendelser der, kniv trusler og utagerende atferd under bilkjøring. Jeg valgte å si opp fordi jeg ikke kan si nei til å for eksempel kjøre bil med enkelte ungdom. Har små barn og ønsker ikke sette meg selv i risiko over en jobb jeg har hatt bare fordi jeg selv har hatt lyst.

Trenger bare dele dette, selv om det er en styrke å se når nok er nok. Andre som har valgt å slutte på institusjon?

Anonymkode: 8ed35...d26

Jeg jobber i motsatt ende av deg.. Spesialisert fosterhjem til nettopp disse ungdommene. Jeg kunne aldri hatt den jobben du snakker om, i alle fall ikke akuttinstu eller rus/atferd høy. Det holder med én ungdom av gangen. Å stå i det kaoset med flere ungdommer hver dag, nei... Det er ikke for hvem som helst!! 

Anonymkode: b1361...99a

[AnonymBruker]

Jeg forstår sorgen over å si opp en jobb som er mer enn en jobb. Jeg måtte slutte i den beste jobben jeg har hatt grunnet at kontrakten ble sagt opp (driften av institusjonen). Veldig trist, men jeg vet at det å fortsette å jobbe der hadde vært en enorm emosjonell belastning. Men jeg vet godt hvordan det er å jobbe et sted hvor kolleger og brukere er nærmest som familie.

Nå har jeg en helt vanlig kontorjobb og det er helt ok det også. 

Anonymkode: a2e9a...300

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg jobber i motsatt ende av deg.. Spesialisert fosterhjem til nettopp disse ungdommene. Jeg kunne aldri hatt den jobben du snakker om, i alle fall ikke akuttinstu eller rus/atferd høy. Det holder med én ungdom av gangen. Å stå i det kaoset med flere ungdommer hver dag, nei... Det er ikke for hvem som helst!! 

Anonymkode: b1361...99a

💙

Det var ikke akutt, men siste årene har det jo vært mye blandet mtp plassering uansett type institusjon. 

Jeg sitter å tenker at det ville jo trolig ikke skje noe, det var jo mest rolig der, men tenk om. Mange kollegaer har jo opplevd trusler, vold, så hvorfor skulle ikke jeg kunne oppleve det samme?

Anonymkode: 8ed35...d26

[AnonymBruker]

Er også fosterhjem for disse. Det har vært tøfft nok. Har jobbet flere år i motsatt ende, med foreldre med rus/psyk. Også en potensiell farlig jobb. Har sjelden vært redd på jobb, men ganske mentalt utslitt.

Anonymkode: 72850...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er også fosterhjem for disse. Det har vært tøfft nok. Har jobbet flere år i motsatt ende, med foreldre med rus/psyk. Også en potensiell farlig jobb. Har sjelden vært redd på jobb, men ganske mentalt utslitt.

Anonymkode: 72850...e85

Man er jo på vakt, og klar for hva som helst.

Anonymkode: 8ed35...d26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er også fosterhjem for disse. Det har vært tøfft nok. Har jobbet flere år i motsatt ende, med foreldre med rus/psyk. Også en potensiell farlig jobb. Har sjelden vært redd på jobb, men ganske mentalt utslitt.

Anonymkode: 72850...e85

PS, synes faktisk vi burde fått pensjonert oss litt tidligere ( som enkelte andre yrkesgrupper) etter å ha stått i vold, trusler og mental påkjenning i årevis, men det skjer ikke.

Anonymkode: 72850...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

PS, synes faktisk vi burde fått pensjonert oss litt tidligere ( som enkelte andre yrkesgrupper) etter å ha stått i vold, trusler og mental påkjenning i årevis, men det skjer ikke.

Anonymkode: 72850...e85

Tror det er få som står i disse jobbene til pensjonsalder. Ser at på de institusjonene jeg har vært i kontakt med, gjennom mine ungdommer, er det mye yngre mennesker og ofte litt høyt gjennomtrekk av ansatte. Nyansatte sosionomer, barnevernsutdannede etc. Mye vikarbruk og ufaglærte også. De er ofte flinke, men jeg tror ikke det er menneskelig mulig å stå i en så belastende jobb over tid. 

Anonymkode: b1361...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Tror det er få som står i disse jobbene til pensjonsalder. Ser at på de institusjonene jeg har vært i kontakt med, gjennom mine ungdommer, er det mye yngre mennesker og ofte litt høyt gjennomtrekk av ansatte. Nyansatte sosionomer, barnevernsutdannede etc. Mye vikarbruk og ufaglærte også. De er ofte flinke, men jeg tror ikke det er menneskelig mulig å stå i en så belastende jobb over tid. 

Anonymkode: b1361...99a

Enig i det. Men nettopp derfor burde der vært god bemanning, tidlig pensjon og gode turnusen. Disse pasientgruppene har behov for stabilt personale. Relasjonsbygging betyr alt, og det forsvinner i vikarbruk og utskifting av personale. Det blir ikke bedre, helst verre, men man kan jo drømme.

Anonymkode: 72850...e85