Er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Kunne det ikke heller vært (K) kvinne og (M) mann

 

Anonymkode: 5f540...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, her har jeg vært litt dum.

Noen av det første R sa til meg da jeg konfrontert henne, var at jeg måtte love henne å ikke ta dette opp med M. Samtalen gikk omtrent sånn:

"Hei, jeg hørte at du og M skal på tur sammen."

"Ja, nei... jeg var redd for at dette skulle komme."

"Hva mener du? Høres ut som dere dater i hemmelighet eller noe?" (Sa jeg, og mente det som en spøk.)

"...jeg kan ikke si at vi ikke gjør det."

"Hæ? Hva betyr det?"

"Ja, vi er sammen. Og du må love meg å ikke si noe til M om dette! Du får ikke lov til å slenge dette her i trynet på ham!"

Dette høres dramatisk ut, men jeg overdriver ikke. "Slenge i trynet" er et direkte sitat, for eksempel. Så ja, dum som jeg var, lovte jeg å ikke ta dette opp med M. Men jeg lurte jo veldig på hva i all verden det var som hadde skjedd.

Jeg snakket ikke med M før for noen dager siden. Var litt det som fikk meg til å skrive her. M ble lei seg, og veldig stille. Han sa han skulle tenke over ting, og komme tilbake til meg.

Uff.

Anonymkode: 82c12...8d5

Altså hæ? Hvorfor skal du ikke snakke med han om det? Slenge hva i tryne på han? Det høres veldig rart ut. Hva er hun redd for at skal komme ut om du snakker med han?

Uansett, mtp at hun har gått bak ryggen din, manipulert deg osv, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å snakke med han. Hvorfor skal du være lojal mot henne når hun er stikk motsatte mot deg? Jeg hadde ikke klart å slippe dette, og hadde bare gått og tenkt på det, så spar deg for det, og nøst opp i hva som er greien. Altså, du og han er jo gode venner, så hvorfor skal du ikke snakke med han? Hun har ingenting med å diktere hva du kan og ikke ifht til han og deres vennskap. 

Anonymkode: 9d203...b19

[Million]

Hva var det du snakket med han om her om dagen, og som han sa han skulle komme tilbake til deg? Hva sa du til han? Sa du hva du følte?

[AnonymBruker]

Million skrev (1 time siden):

Hva var det du snakket med han om her om dagen, og som han sa han skulle komme tilbake til deg? Hva sa du til han? Sa du hva du følte?

Dette lurer jeg på også?

Anonymkode: 9d203...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, her har jeg vært litt dum.

Noen av det første R sa til meg da jeg konfrontert henne, var at jeg måtte love henne å ikke ta dette opp med M. Samtalen gikk omtrent sånn:

"Hei, jeg hørte at du og M skal på tur sammen."

"Ja, nei... jeg var redd for at dette skulle komme."

"Hva mener du? Høres ut som dere dater i hemmelighet eller noe?" (Sa jeg, og mente det som en spøk.)

"...jeg kan ikke si at vi ikke gjør det."

"Hæ? Hva betyr det?"

"Ja, vi er sammen. Og du må love meg å ikke si noe til M om dette! Du får ikke lov til å slenge dette her i trynet på ham!"

Dette høres dramatisk ut, men jeg overdriver ikke. "Slenge i trynet" er et direkte sitat, for eksempel. Så ja, dum som jeg var, lovte jeg å ikke ta dette opp med M. Men jeg lurte jo veldig på hva i all verden det var som hadde skjedd.

Jeg snakket ikke med M før for noen dager siden. Var litt det som fikk meg til å skrive her. M ble lei seg, og veldig stille. Han sa han skulle tenke over ting, og komme tilbake til meg.

Uff.

Anonymkode: 82c12...8d5

Dette får jo IALLEFALL lampene til å blinke illrødt!
Dette understreker jo at R også vet selv at hun har handlet veldig ugreit.
Hvorfor hun er så ekstrem på at du ikke skal snakke med M om det lurer jeg på...
Tydeligvis har hun ihvertfall noe å skjule... Som nevnt før her har hun jo da helt sikkert vært manipulerende, minst.
Særlig hvis det "bare" hadde vært at hun tilfeldigvis falt for han og de fikk en greie, uten at hun hadde gått "about it" på en fucked up måte (haha beklager elendig språk av meg i natten :p), hadde det jo ikke vært noen grunn til at du ikke skulle snakke med M... Det bekrefter iallefall mye om R, syns jeg. Lurer veldig på hvorfor hun ikke vil du skal snakke med han, får jo noen ideer/hodet mitt begynner å spekulere... 

Har du hørt tilbake fra M enda? 

Anonymkode: bc2c3...867

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Lang historie, men håper noen gidder å lese: Jeg (kvinne i 30-årene) har to gode venner på samme alder, la oss kalle dem M og R. M er en mann, R er en kvinne. Jeg har kjent M siden jeg var tenåring, og R siden jeg var student, men intill helt nylig kjente de ikke hverandre. 

Ingen av oss bor på samme sted lenger, så vi holder kontakt på nett og telefon. Da pandemien startet, hadde jeg en gruppechat med mange venner på WhatsApp, og inviterte både M og R med. M og jeg har alltid hatt en litt flørtende tone. R oppdaget dette, og synes det var søtt og sjarmerende.

Etter en stund begynte R å spørre og grave om M. Hun lurte på om han og jeg hadde noe på gang. Siden hun ikke ga seg, innrømmet jeg til slutt at jeg var forelsket i M, men at jeg ikke ville gjøre noe med det, for jeg ville ikke ødelegge vennskapet. Jeg var dessuten ikke sikker på om han var interessert. Hun ble over seg av begeistring, og prøvde å overtale meg til å invitere M på date. Dette pågikk over nesten et år. På en måte var det en lettelse å endelig kunne snakke om forelskelsen med noen, så jeg overså de røde flaggene.

Dere skjønner kanskje hvor dette går. Det gjorde ikke jeg. 

I starten av pandemien drømte M og jeg oss bort til fjerne strøk, og avtalte at så snart det var mulig, skulle vi dra på backpacking sammen en hel måned. Det ble med praten, ikke unaturlig det. Vi spoler frem til i fjor høst. Plutselig ringer M meg, og sier at han skal på backpacking med R! Jeg blir både overrasket og såret, for jeg ante ikke at de i det hele tatt snakket sammen utenom chatten. Og så skal de plutselig på ferie sammen??

Jeg konfronterer R, og hun innrømmer at hun og M har noe på gang, så det er "viktig at de får litt tid sammen". Jeg spør henne hvorfor i huleste hun ikke sa noe til meg om dette, tatt i betraktning at hun visste at jeg hadde følelser for R. 

Det som verre er: helt frem til den dagen jeg konfronterte henne, har R fortsatt å mase på meg om at jeg må invitere M på date. Hun ba meg om å ikke gi opp, og sa hun heiet på oss to. Dette mens hun selv altså ikke bare flørtet med M, men planla ferie med ham?!

R mente jeg overreagerte, og vil at vi skal være venner alle tre. Etter samtalen sendte hun meg en lang epost der hun snakket om hvor glad hun var i oss begge to, og at jeg ikke hadde noe krav på M, så dermed hadde jeg ikke lov til å være lei meg eller sint. Hun fortsatte å sende eposter om dette til jeg blokkerte henne.

Jeg er såret og lei meg, og føler jeg har mistet to gode venner. Men våre felles venner skjønner ikke min reaksjon. I deres øyne er jeg smålig og sjalu. Så på mange måter har jeg mistet litt kontakten med dem også. En av disse felles vennene skal gifte seg i sommer, og nå gruer jeg meg til å dra, for jeg vet at R kommer. 

M er bare forvirret, for han ante jo ikke noe om mine følelser. 

Er det meg som er sær??

Anonymkode: 82c12...8d5

Nei det er du ikke.

Fy faen, og dette er liksom en venninne???

Anonymkode: 19fd2...4cf

[AnonymBruker]

Om dette er en reell historie, så er vel vennskapet over.

Men, du må jo bare finne deg i at han fyren heller ønsket seg venninnen din enn deg, han valgte henne. Han har en fri vilje og kunne tatt initiativ overfor deg selv, men det gjorde han ikke, og ble i stedet sammen med eks-venninnen din.

Det er bare å gå videre.

Anonymkode: 11418...520