Gå til innhold

Holder snart ikke ut mer. Barn i Bup systemet


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Skal vi ha et samfunn det alle er pasienter ?

og til deg som nevner innleggelse; hva i all verden skulle det være godt for? 
 

Det at man har foreldre som modellerer at «dette ordner seg -‘litt motgang er ikke livsfarlig - vi er mennesker er resilliente og klarer oss stort sett og vokser på kriser»-fokus, komobinert med varme , åpenhet , mulighet for gode samtaler , i stedet for å tenke diagnoser, pleiepenger og tilrettelegging er nok lurt. 
 

jeg er 30 år og da jeg var barn , fantes ikke dette fenomenet. 

Anonymkode: 5d26c...232

Takk for at du spør. Innleggelse for ungdom er en god hjelp for å avlaste foreldre som er på kanten av stupet, slik det høres ut som mor er her. Å få kyndig hjelp, snu et mønster, eventuelt ECT om det er nødvendig vil gjøre at denne ungdommen om noen år kan fortsette utdanningen sin og bli et deltagende medlem av samfunn, i stedet for at hun/han havner utenfor samfunnet på langvarig basis. Mor kan også gå tilbake til jobb, i stedet for å være hjemmeværende og føle seg mindre og mindre frisk selv. 

Innleggelse for ungdom medfører at man er rundt et team som hjelper deg. Skole blir prioritert. Man er rundt andre som har erfart litt av det samme, og man ser at det finnes et annet type liv. 

At du tror at dette "fenomenet" ikke fantes da du var barn sier ikke noe om virkeligheten, men noe om hvordan du selv har hatt skylapper på. Jeg er like gammel som deg, og vi var mange som var innlagt på ungdomsavdeling, og som endte som deltagende medlem av samfunnet. 

Anonymkode: ee9df...d42

  • Liker 1
  • Hjerte 5
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Barn legges ikke inn ved en døgnpost pga denne problematikken. Det løser ikke utfordringene, men kan føre til større vansker. 

Anonymkode: cad13...173

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barn legges ikke inn ved en døgnpost pga denne problematikken. Det løser ikke utfordringene, men kan føre til større vansker. 

Anonymkode: cad13...173

Hva vet du om det og hvordan kan du spå hvordan det vil påvirke vedkommende? 

Jeg har stor tro på at det kan hjelpe. Oppfølging på ungdomspost er veldig god, og det trenger ikke være en langvarig innleggelse i første omgang. Det kan snu et vondt mønster og gi mor nødvendig pusterom til å komme ovenpå og angripe situasjonen på en ny måte. 

Jeg ser ingen grunn til at innleggelse på ungdomspost vil føre til større vansker. 

Anonymkode: ee9df...d42

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Skal vi ha et samfunn det alle er pasienter ?

og til deg som nevner innleggelse; hva i all verden skulle det være godt for? 
 

Det at man har foreldre som modellerer at «dette ordner seg -‘litt motgang er ikke livsfarlig - vi er mennesker er resilliente og klarer oss stort sett og vokser på kriser»-fokus, komobinert med varme , åpenhet , mulighet for gode samtaler , i stedet for å tenke diagnoser, pleiepenger og tilrettelegging er nok lurt. 
 

jeg er 30 år og da jeg var barn , fantes ikke dette fenomenet. 

Anonymkode: 5d26c...232

Virkelig? For jeg er 40. Vi hadde ikke mindre enn to elever i en klasse som var akkurat som sønnen til ts. 

Det gikk ikke bra med noen av dem, fordi man tenkte det «gikk over». Barn er ikke mindreverdige - de er fullverdige mennesker  og har plikt på fullverdig helsehjelp. Det er ikke uten grunn at aldersgruppen 18-24 er en alder der folk flest har gått i begravelser til sine skolekamerater. Det er fordi voksne som deg ikke tar barn på alvor. 

Og om du sier «vel, men det fantes ikke i generasjonen over!» Vel. Du bør nok bla i statistikken. De døde skriver nemlig ikke på Facebook.  For «dette fenomenet» fantes da du var barn. Kanskje bør du sjekke hvor mange av trinnet ditt på barneskolen som ikke klarte seg? Og realitetsorientere deg litt?

Anonymkode: 0fc75...e10

  • Liker 3
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kanskje funksjonsfallet og angsten kommer av enorm mistrivsel på den skolen? 

Selv om mobbingen er slutt så føler han seg neppe inkludert og velkommen? 

Tenker litt parallelt til oss voksne. Hvis vi hadde opplevd mobbing og utfrysing på jobb lenge før det ble tatt tak i. Selv om mobbingen tok slutt, så ville det ikke vært enkelt å gå tilbake til jobben og følt seg ok. Forskjellen er at voksne kan bytte jobb og starte på ny...

Anonymkode: 889d2...305

Barnet har gode venner både i klassen og på trinnet, de gir uttrykk for å savne barnet, men barnet sier at det er selve skolen som gir angst. Ptsd har vært nevnt, og jeg vet at behandling kan hjelpe, og er litt redd for at et skolebytte vil gjøre vondt verre, i den grad det er mulig, siden vennene er så gode. De har ikke gitt opp barnet mitt, og tar daglig kontakt, selv om de ikke alltid får respons, men hvor lenge gdder de det...

Anonymkode: 34e9c...583

  • Hjerte 2
Gjest casca
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en tenåring som ble mobbet, mobbingen ble stoppet den dagen jeg fikk vite det. Tenåringen fungerte tilsynelatende ok, sosial med venner osv, men skolevegringen økte og problemene kom for dagen. Ble henvist til Bup da problemene var av alvorlig art. Vært gjennom 2 utredninger på ett år, venter nå på svar ang type behandling. Det går sakte, og tenåringen min blir dårligere og dårligere. Ingen skole, eller samvær med venner, fritidsaktiviteten blir også valgt vekk.  Daglig gråting og destruktive tanker. Jeg har pleiepenger, og prøver så godt jeg kan å stå i dette, men vet ikke om jeg klarer mer, kjenner jeg er på randen nå etter ett år i systemet, og ingen behandling ennå.

Har noen erfaring med dette som har noen tips og råd? Kan vi legges inn noe sted? Er så sliten av å være på vakt 24/7.

Anonymkode: 34e9c...583

Har ikke noe fasit, men kommunikasjon er noe av det viktigste du kan gjøre. Dere skal ha flaks om du kan betale deg ut av problemene med fagkyndig hjelp, det kan ta lang tid og finne riktig behandler som har ressurser, tid og vilje til å sette seg inn i og hjelpe tenåringen over lang tid. Mental helsesystemet er også ikke lagt opp til at man skal ha pasienter over flere år med progressiv utvikling, jo raskere de får noe som kan se ut som en løsning og skrive tenåring ut, gjør de fleste det. Med unntak.

Anbefaler å lære så mye du kan selv om problemstillingene. Kjøp anerkjente bøker basert på forskning, les opp som om du var til eksamen (antar at livet til barnet ditt er viktigere enn en eksamen) og når du har nok innsikt og kompetanse innen problemene så jobber du med å forbedre kommunikasjonen med barnet ditt. Krever også ekstremt mye tålmodighet og empati fra din side, bare så det er sagt.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Han kyndige vurdert innleggelse på psykriatisk?

Det høres tungt ut ♡♡♡♡

Anonymkode: 4a3d0...8b0

Dette er veldig tungt å stå i ja. Vi har ikke snakket med bup om dette ennå, da vi venter svar på utredning. Fælt å si det, men jeg håper nesten vi kan bli innlagt et sted.

Anonymkode: 34e9c...583

AnonymBruker
Skrevet

Møt opp personlig på bup! Vis deg rasende og si at NOK ER NOK!!!! NÅ MÅ DU FÅ HJELP!!!

Anonymkode: 47af4...240

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en tenåring som ble mobbet, mobbingen ble stoppet den dagen jeg fikk vite det. Tenåringen fungerte tilsynelatende ok, sosial med venner osv, men skolevegringen økte og problemene kom for dagen. Ble henvist til Bup da problemene var av alvorlig art. Vært gjennom 2 utredninger på ett år, venter nå på svar ang type behandling. Det går sakte, og tenåringen min blir dårligere og dårligere. Ingen skole, eller samvær med venner, fritidsaktiviteten blir også valgt vekk.  Daglig gråting og destruktive tanker. Jeg har pleiepenger, og prøver så godt jeg kan å stå i dette, men vet ikke om jeg klarer mer, kjenner jeg er på randen nå etter ett år i systemet, og ingen behandling ennå.

Har noen erfaring med dette som har noen tips og råd? Kan vi legges inn noe sted? Er så sliten av å være på vakt 24/7.

Anonymkode: 34e9c...583

Må innlegges via BUP. 

AnonymBruker
Skrevet

Samme problematikk her også. 9.klassing. men vi kom fort inn på behandling på Bup da barnet ikke lenger ønsket å leve (sier ikke dette som tips, men da ble virkelig alt av maskineri satt i gang). Var ukentlig til samtaler, og jeg og mannen hadde også samtaler alene. Sluttet på skolen til jul i 8.klasse, men startet på skolen i 9.klasse.

Barnet manglet jern og folat så måtte gå på tilskudd også. Bup hjalp til med skolen, det ble oppretter ansvarsgruppe, og vi fikk en fast miljøarbeider inn hver førstetime som møtte oss om morgenen og tok henne med inn. Halve dager. Vi måtte få henne i aktivitet 30 minutter hver dag, enten ute eller noe i huset. Barnet var deprimert og hadde angst. 

Nå et år senere har vi avsluttet på bup, men barnet går fortsatt bare halve dager. Mange fag med IV tross at det er flink faglig. Rett og slett for få timer på skolen, der ikke alle fag ligger. Har ingen kapasitet til lekser.

Vi får ikke til økning på skoletilstedeværelse, fordi skolen ikke har ressurser å sette inn. Så vi er på en måte på et mye bedre sted, men stoppet helt opp. Bup anbefaler SRRI preparater. Vi er veldig usikre, med tanke på bivirkningene i starten. Ønsker for alt i verden ikke en suicidal og deprimert unge igjen. Ingen konfirmasjon her, dessverre. 

Jeg håper Bup kan være en hkelp for dere, i allefall som en støttespiller opp mot skole og ppt. Det er beinhardt å stå i dette som familie alene! Sender deg en god klem! 

 

Anonymkode: e0138...1fa

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Har du noen forslag til hvordan jeg skal få barnet fysisk ut døren? Barnet er større enn meg

Anonymkode: 34e9c...583

Gjør noe lystbetont. Kjøp interrailbilletter, dra på campingtur/fisketur/haiketur hva som helst som får ungen ut av senga og ut i livet. Ikke tving på miljøer med mobberne. Hjemmeskole er en mulighet. Å sykeliggjøres i offentlig «behandling» har ikke akkurat vært positivt, ingen grunn til å pushe på mer av det 🤨

Anonymkode: d4a9e...fc3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Har du noen forslag til hvordan jeg skal få barnet fysisk ut døren? Barnet er større enn meg

Anonymkode: 34e9c...583

Du må legge press på barnet. Snakk om at løsningen på helseproblemer kan starte ved fysisk aktivitet. Og så må du presse på litt. Det er ikke ett alternativ å ligge hjemme. 

Barnet må selv gjøre jobben for å bli frisk, det er den tyngste jobben. Og den må barnet bære. Du skal støtte barnet, oppmuntre, presse,etc. 

Hva tror du bup skal gjøre? Alt som har med psykisk helse å gjøre medfører ofte at pasienten selv må gjøre en stor, tøff jobb. Det krever sin innsats, og det er ett slit.

Det enkleste er å bli liggende i sengen. Men det er den sjansen som gir laveste mulighet for å bli frisk,eller....komme seg tilbake i hverdagssporet.

Du tror at press betyr at du skal bære barnet ut. Det betyr ikke nødvendigvis det. Ett annet ord er masing....jækla kjedelig for begge parter. 

Jeg har måttet mase mye på eget barn, få det til å ta grep. Det er ikke noe alternativ.  Til slutt løsner det. 

Men det er jo ikke sikker at det løsner første dagen....kanskje på dag nr 6-7 begynner ting å skje. 

Jeg tenker derfor at du må sette litt hardt mot hardt. Ønsker ikke barnet å gå på skolen, så må barnet gjøre andre ting. Fysisk aktivitet, eller hard skolejobbing.

Lar du barnet ligge i sengen, så sender du barnet ned i en enda mer depresiv og meningsløs tilværelse. Barnet trenger å kjenne litt på å presse seg,da kommer mestringsfølelsen.

Om du synes det er ekstra vanskelig å presse barnet og alt er fastlåst, så hadde jeg fått en god venn til å hjelpe til. 

 

Anonymkode: 629bc...26a

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

 

Hei❤️ Høres tøft og vanskelig ut for både ungdommen og dere som familie. Jeg var selv en ungdom som opplevde mobbing og var i mange år i bup. Jeg ble tatt på alvor og fikk hjelp, men foreldrene mine opplevde ikke disse endringene som behandler beskrev før jeg var voksen. De var slitne og leie, men de holdt ut og vi alle slapp innleggelse  mens jeg var barn/ ungdom. Jeg ble derimot innlagt som ung voksen. I dag er jeg gift, har barn og jobber fullt. Jeg har erfart at ting blir bedre laaaaaaaangt der fremme. Jeg har hatt voksne rundt meg som har tålt meg både mens jeg har selvskadet, låst meg inne, tatt overdoser osv… Meningen med mitt innlegg er at det med stor sannsynlig vil bli bedre for både barnet og dere på sikt❤️ Men ting tar tid fordi det er masse prosesser underveis. 

Ellers fant jeg dette, men vet ikke hvor relevant det er: 

https://ostbytunet.no/avdelinger/familieavdelingen/

Det blir bedre, jeg lover! Hold ut og hvil når dere kan❤️ Ta vare!

Anonymkode: 0589f...dd0

AnonymBruker
Skrevet

Start med hjemmeskole og lov barnet at det aldri må tilbake til et sted som utløser ptsd.

Ta små steg. En biltur. En gåtur. 

Ta blodprøver for å utelukke at fra vitaminmangel til stoffskifteproblemer.

Les om nevrodivergens. Se tiktok/reels om autisme og adhd. Er det noe der som kan minne om de utfordringene barnet har? Ofte kan autisme og/eller adhd ha sterk angst som tilleggsproblematikk. 

Hvis du sliter med å nå inn, kan du vurdere å kjøpe et par PC-er. Last ned online multiplayer-spill og lag dere Discord-brukere. Spill med barnet. Vurder også Gamingkontakten. Fagfolk som hjelper barn og unge med lignende problematikk via gaming. Genialt opplegg. 

Det skal ikke ta så mye som et år for BUP. Her må det ha skjedd noe. Ring dem og spør. De har en oppstartsfrist. Hvis de ikke finner noe, og at det er årsaken, så bytt bup og be om second opinion. 

Anonymkode: 7d727...f9b

AnonymBruker
Skrevet

Heste-terapi. Mestring og terapi i ett.

Anonymkode: 3b847...a93

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for at du spør. Innleggelse for ungdom er en god hjelp for å avlaste foreldre som er på kanten av stupet, slik det høres ut som mor er her. Å få kyndig hjelp, snu et mønster, eventuelt ECT om det er nødvendig vil gjøre at denne ungdommen om noen år kan fortsette utdanningen sin og bli et deltagende medlem av samfunn, i stedet for at hun/han havner utenfor samfunnet på langvarig basis. Mor kan også gå tilbake til jobb, i stedet for å være hjemmeværende og føle seg mindre og mindre frisk selv. 

Innleggelse for ungdom medfører at man er rundt et team som hjelper deg. Skole blir prioritert. Man er rundt andre som har erfart litt av det samme, og man ser at det finnes et annet type liv. 

At du tror at dette "fenomenet" ikke fantes da du var barn sier ikke noe om virkeligheten, men noe om hvordan du selv har hatt skylapper på. Jeg er like gammel som deg, og vi var mange som var innlagt på ungdomsavdeling, og som endte som deltagende medlem av samfunnet. 

Anonymkode: ee9df...d42

Ingen i min klasse sluttet plutselig å komme på skolen. Samme med klassene til mine søsken. Så nei - opplevde ikke fenomenet skolevegring. 
 

 

Anonymkode: 5d26c...232

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Virkelig? For jeg er 40. Vi hadde ikke mindre enn to elever i en klasse som var akkurat som sønnen til ts. 

Det gikk ikke bra med noen av dem, fordi man tenkte det «gikk over». Barn er ikke mindreverdige - de er fullverdige mennesker  og har plikt på fullverdig helsehjelp. Det er ikke uten grunn at aldersgruppen 18-24 er en alder der folk flest har gått i begravelser til sine skolekamerater. Det er fordi voksne som deg ikke tar barn på alvor. 

Og om du sier «vel, men det fantes ikke i generasjonen over!» Vel. Du bør nok bla i statistikken. De døde skriver nemlig ikke på Facebook.  For «dette fenomenet» fantes da du var barn. Kanskje bør du sjekke hvor mange av trinnet ditt på barneskolen som ikke klarte seg? Og realitetsorientere deg litt?

Anonymkode: 0fc75...e10

Virkelig. 

Og alle har klart seg bra nogenlunde bra når jeg tenker meg om
 

Ikke helt utenkelig at det kan skje. 
 

Selv med innslag av mobbing , mistrivsel. - for ja, det skjedde! For faktisk de fleste i perioder !

Anonymkode: 5d26c...232

AnonymBruker
Skrevet

Har dere FactUng-team der dere bor? 

Anonymkode: 342e4...7fa

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barn legges ikke inn ved en døgnpost pga denne problematikken. Det løser ikke utfordringene, men kan føre til større vansker. 

Anonymkode: cad13...173

Enig.

Ser ikke hva det skal føre til annet enn mer sykeliggjøring, 

Anonymkode: 5d26c...232

Skrevet

Det finnes videregående skoler rundt om i landet myntet på elever som sliter med psykiske lidelser, skolevegring. Hvis det skulle være aktuelt å flytte på et senere tidspunkt for å få ungdommen tilbake i skolegang. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...