Har begynt å mislike mammas personlighet

[AnonymBruker]

Mamma har alltid vært slik, men tror ikke jeg har skjønt hvor ille det er før nå.

Hun er det mest perfekte menneske i verden. Det er noe galt med alle andre. Alt skal kommenteres og prates dritt om. Hun gjør ikke annet enn å snakke nedlatende om andre og kommentere alt mulig merkelig som ingen andre tenker over. Dette er alt fra personer vi kjenner, familie, hennes venner, mine venner, min samboer, folk på tv, you name it. Den siste tiden har dette irritert meg mer og mer (har blitt veldig bevisst på det), og jeg har begynt å si imot henne. Da blir hun sur på meg, sier ting om at jeg har forandret meg og at jeg ikke er til å kjenne igjen osv. Kjenner at jeg begynner å bli drittlei av denne praten, og det hjelper ikke å si noe, for hun har null selvinnsikt og tåler ikke at noen er uenig med henne.

Mulig jeg har blitt ekstra var på dette fordi jeg nå er gravid, og jeg kjenner at jeg gruer meg til tiden framover med å måtte Skåne ungen min for sin egen bestemor. Jeg vil ikke at min unge skal vokse opp med slik snakk rundt seg, men dette kommer ikke min mor til å forstå. 
 

Noen som har vært borti noe lignende, har erfaringer eller tanker om situasjonen?

Anonymkode: fa862...cc7

[AnonymBruker]

Hun høres giftig ut ja.. 

Hvis hun ikke skjerper seg med barnebarnet må du skjerme barnet. Å snakke stygt om alle er oppskrift på å gi dårlig selvfølelse til barn. Hvis ingen er gode nok, er det inneforstått at du heller ikke er god nok

Anonymkode: d447b...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun høres giftig ut ja.. 

Hvis hun ikke skjerper seg med barnebarnet må du skjerme barnet. Å snakke stygt om alle er oppskrift på å gi dårlig selvfølelse til barn. Hvis ingen er gode nok, er det inneforstått at du heller ikke er god nok

Anonymkode: d447b...6c1

Er akkurat det. Jeg er vokst opp med å aldri være god nok, og den følelsen er grusom, særlig når den kommer fra egen mor. Uansett hva jeg har sagt og gjort i oppveksten har jeg fått kommentaren «hva tror du folk kommer til å tenke om deg nå?». Den kommentaren spinner stadig i hodet mitt, og har hindret meg fra å gjøre mye i livet, noe jeg ikke ønsker for mitt eget barn.

Anonymkode: fa862...cc7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er akkurat det. Jeg er vokst opp med å aldri være god nok, og den følelsen er grusom, særlig når den kommer fra egen mor. Uansett hva jeg har sagt og gjort i oppveksten har jeg fått kommentaren «hva tror du folk kommer til å tenke om deg nå?». Den kommentaren spinner stadig i hodet mitt, og har hindret meg fra å gjøre mye i livet, noe jeg ikke ønsker for mitt eget barn.

Anonymkode: fa862...cc7

Tragisk egentlig.. Moren din har vel følt seg ekstremt underlegen og ikke god nok, og har overført samme tankesett til deg. 

Tror du får det bedre uten nær kontakt med henne. Hun vil aldri gi deg positiv oppbacking fordi hun er redd for at du skal feile, og at det speiler seg dårlig på henne igjen. 

Anonymkode: d447b...6c1

[AnonymBruker]

Kjenner igjen dette ja. Kanskje dumt å skape forhåpninger for deg, for din mor er ikke min mor... Men utrolig nok så snakker ikke min mor negativt om noen når barnebarnet hører på. Når sønnen min ikke er tilstede så er det baksnakking av gud og hvermann. Utrolig slitsomt. 

Anonymkode: a6b68...26f

[AnonymBruker]

Lurer på om det er en generasjonsgreie?

 

har opplevd flere kvinner midt i livet og eldre som er sånn. Virker nesten som de tenker det er en måte å være fortrolig med andre når de baksnakker. 
 

Det er sykt slitsomt og ødelegger stemningen helt 

Anonymkode: 0d6d8...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er akkurat det. Jeg er vokst opp med å aldri være god nok, og den følelsen er grusom, særlig når den kommer fra egen mor. Uansett hva jeg har sagt og gjort i oppveksten har jeg fått kommentaren «hva tror du folk kommer til å tenke om deg nå?». Den kommentaren spinner stadig i hodet mitt, og har hindret meg fra å gjøre mye i livet, noe jeg ikke ønsker for mitt eget barn.

Anonymkode: fa862...cc7

Jepp. Har slitt med det samme og har liksom ikke helt klart å komme meg ut av det nå heller. Grubler hele tiden over hva folk tenker om meg, og min mor har overbevist meg om at alle baksnakker hele tiden,og at folk er sykt opphengt i hva jeg gjør, sånn på detaljnivå. Hun og et par nabokjerringer har oversikt over bygda og har en kommentar om alle.  "Hore", "Hun er ikke helt frisk som gjør sånn og sånn".

Altså, jeg skjønner jo at folk baksnakkernå og da  men at alle skal være så sykt opptatt av hva tremenningen til naboen/tanta til kollegaen driver med og ikke ha annet å drive med på fritiden enn å snakke dritt? Rent logisk så vet jeg at de fleste driter i hva jeg gjør, men jeg klarer ikke å koble ut mantraet "Tenk på folkesnakket". 

Anonymkode: a6b68...26f

[AnonymBruker]

«Godt» å høre at det ikke bare er min mor. Er så lei av det, alt blir så negativt. Om jeg ikke er med på drittpraten så blir hun på ekte sur og fornærma. Hun har noen helt forferdelige holdninger, og jeg orker ikke høre på det mer. Er det noen av dere som har klart å få mødrene deres til å forstå alvoret?

Anonymkode: fa862...cc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

«Godt» å høre at det ikke bare er min mor. Er så lei av det, alt blir så negativt. Om jeg ikke er med på drittpraten så blir hun på ekte sur og fornærma. Hun har noen helt forferdelige holdninger, og jeg orker ikke høre på det mer. Er det noen av dere som har klart å få mødrene deres til å forstå alvoret?

Anonymkode: fa862...cc7

Nei. Min mor er samme sorten. Jeg hadde null selvtillit i barndommen. Jeg tror ikke den generasjonen har lært helt hva SELVINNSIKT er. For det er noe de mangler til gangs. Og sier man noe om det så blir de sure. 

Mye av dette kjennetegner det som kalles emosjonelt umodne foreldre. Jeg hadde to av dem. De var da glad i meg, men det var mye jeg manglet også - og mye som jeg har måttet lære meg selv gjennom årene. 

Jeg tror det ofte er vanskelig for dem å endre seg i det hele tatt. 

Anonymkode: 8bd31...049

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

«Godt» å høre at det ikke bare er min mor. Er så lei av det, alt blir så negativt. Om jeg ikke er med på drittpraten så blir hun på ekte sur og fornærma. Hun har noen helt forferdelige holdninger, og jeg orker ikke høre på det mer. Er det noen av dere som har klart å få mødrene deres til å forstå alvoret?

Anonymkode: fa862...cc7

Du kan ikke bry deg om at hun blir sur. Du må sette en grense. 

Anonymkode: 0d6d8...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du kan ikke bry deg om at hun blir sur. Du må sette en grense. 

Anonymkode: 0d6d8...da6

Bryr meg om at hun blir sur fordi hun blir direkte barnslig og utrolig vanskelig å ha med å gjøre.

Anonymkode: fa862...cc7

[AnonymBruker]

Kunne vært meg og min mor det der. Hun benytter alle anledninger til å komme med dritt om andre. Tror nesten hun gjør det fordi det får henne til å føle seg bedre selv. Hun unner sjelden andre noe positivt, og viser ingen glede om andre lykkes med noe. Da trekker hun istedet fram alt det negative ved den personen. Hun kan til og med snakke nedsettende om ting andre gjør uten å se at hun gjør det samme selv (f.eks snakke om ei venninne som har så dårlig forhold til sin svigersønn, samtidig som min mor nærmest ikke er på talefot med sine egne svigersønner). Veldig slitsomt, og det gjør det veldig vanskelig å være sammen med henne lenge av gangen. Hun viser lite interesse for det jeg driver med, og de gangene hun gjør det, virker det bare tilgjort (kan plutselig ringe og spørre mye som om hun husker at det er noe man bør gjøre, uten at det egentlig faller seg naturlig for henne). Kan ikke si annet enn at disse trekkene har blitt sterkere med årene og at jeg ikke tror det vil bli annerledes….

Anonymkode: d4005...77a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kunne vært meg og min mor det der. Hun benytter alle anledninger til å komme med dritt om andre. Tror nesten hun gjør det fordi det får henne til å føle seg bedre selv. Hun unner sjelden andre noe positivt, og viser ingen glede om andre lykkes med noe. Da trekker hun istedet fram alt det negative ved den personen. Hun kan til og med snakke nedsettende om ting andre gjør uten å se at hun gjør det samme selv (f.eks snakke om ei venninne som har så dårlig forhold til sin svigersønn, samtidig som min mor nærmest ikke er på talefot med sine egne svigersønner). Veldig slitsomt, og det gjør det veldig vanskelig å være sammen med henne lenge av gangen. Hun viser lite interesse for det jeg driver med, og de gangene hun gjør det, virker det bare tilgjort (kan plutselig ringe og spørre mye som om hun husker at det er noe man bør gjøre, uten at det egentlig faller seg naturlig for henne). Kan ikke si annet enn at disse trekkene har blitt sterkere med årene og at jeg ikke tror det vil bli annerledes….

Anonymkode: d4005...77a

Høres veldig kjent ut, ja! Synes også det virker som om de trekkene bare blir sterkere og sterkere, men kan jo også være at jeg er mer var enn tidligere.

Hun er også veldig selvsentrert, om vi snakker om tlf i en time snakker hun minst 50 minutter om seg selv og sitt, og ikke minst hvor fæle alle andre er. Hun kommer stadig med kommentarer som «sikker på at du skal ha barn med han der?» om min samboer, noe som er sårende og ekkelt av henne. Da jeg fikk en jobb som samtaleterapeut i min kommune, slang hun med kommentaren «tviler på at jeg ville snakket med noen som deg, du som er så ung og ikke har noen erfaring». Altså hva er det å si? Var jo en grunn til at jeg fikk jobben. Hun er så nedlatende, og jeg merker at hun gjør meg til en person jeg ikke ønsker å være!

Anonymkode: fa862...cc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nei. Min mor er samme sorten. Jeg hadde null selvtillit i barndommen. Jeg tror ikke den generasjonen har lært helt hva SELVINNSIKT er. For det er noe de mangler til gangs. Og sier man noe om det så blir de sure. 

Mye av dette kjennetegner det som kalles emosjonelt umodne foreldre. Jeg hadde to av dem. De var da glad i meg, men det var mye jeg manglet også - og mye som jeg har måttet lære meg selv gjennom årene. 

Jeg tror det ofte er vanskelig for dem å endre seg i det hele tatt. 

Anonymkode: 8bd31...049

Veldig trist å høre at du også har opplevd det. Helt forferdelig å vokse opp slik..

Anonymkode: fa862...cc7

[AnonymBruker]

Les om narssissisme. Kan godt hende du kjenner igjen beskrivelsen i din mor. Skjult narssissist.

Anonymkode: a7f01...049

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Les om narssissisme. Kan godt hende du kjenner igjen beskrivelsen i din mor. Skjult narssissist.

Anonymkode: a7f01...049

Har tenkt tanken, men føler ikke hun er helt der. Tror ikke dette handler om noen diagnose, er nok bare hennes personlighet. 

Anonymkode: fa862...cc7

[AnonymBruker]

Du har min fulle medfølelse! Bra du ser det så tydelig så du kan skjerme barnet når den tid kommer. Mest sannsynlig kommer hun ikke til å forandre seg.

Som den over meg skriver, dette ligner på skjult narsissisme.

https://psykopaten.info/2020/05/30/den-skjulte-narsissisten-blant-oss/

https://veientilhelse.no/hvordan-gjenkjenne-en-skjult-narsissist/

 

Anonymkode: 82824...99f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Mamma har alltid vært slik, men tror ikke jeg har skjønt hvor ille det er før nå.

Hun er det mest perfekte menneske i verden. Det er noe galt med alle andre. Alt skal kommenteres og prates dritt om. Hun gjør ikke annet enn å snakke nedlatende om andre og kommentere alt mulig merkelig som ingen andre tenker over. Dette er alt fra personer vi kjenner, familie, hennes venner, mine venner, min samboer, folk på tv, you name it. Den siste tiden har dette irritert meg mer og mer (har blitt veldig bevisst på det), og jeg har begynt å si imot henne. Da blir hun sur på meg, sier ting om at jeg har forandret meg og at jeg ikke er til å kjenne igjen osv. Kjenner at jeg begynner å bli drittlei av denne praten, og det hjelper ikke å si noe, for hun har null selvinnsikt og tåler ikke at noen er uenig med henne.

Mulig jeg har blitt ekstra var på dette fordi jeg nå er gravid, og jeg kjenner at jeg gruer meg til tiden framover med å måtte Skåne ungen min for sin egen bestemor. Jeg vil ikke at min unge skal vokse opp med slik snakk rundt seg, men dette kommer ikke min mor til å forstå. 
 

Noen som har vært borti noe lignende, har erfaringer eller tanker om situasjonen?

Anonymkode: fa862...cc7

Er moren din i overgangsalderen?

Anonymkode: 2edab...676

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun. Jeg har en inntrykk at det er flere fra generasjonen født på 50-tallet, og spesielt av de som er født og fortsatt bor i mindre byer, det er eneste måte de kan å bånde, er å dele negativitet. Alt er så ille, vet du, at var så mye bedre før, dette går vare gale veien, og absolutt alle rundt er så rare og dumme.

Jeg sa ifra en gang til svigermor da jeg ikke lenger klarte å høre på. At alle er så rare men hun tror liksom ikke at hennes egne barn er så rare? Gjengen til sønnen hennes f.eks  (altså samboeren min) de er jo de rareste, nerdeste i hele byen. 🤣 og poenget mitt var ikke å rakke ned på de, bare å påpeke at alle er jo rare, på sin måte, ingen er bedre enn andre. Men tror ikke det ga noe effekt for det fortsetter bare. Spesielt glad i å kommentere tjukke folk. Men at hun selv har røyk i 50 år, neida, det er verken rart, dumt eller harry. 🤣

Anonymkode: 367bd...39a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er moren din i overgangsalderen?

Anonymkode: 2edab...676

Ja, men hun har alltid vært slik, så er ingen unnskyldning😅

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor gammel er hun. Jeg har en inntrykk at det er flere fra generasjonen født på 50-tallet, og spesielt av de som er født og fortsatt bor i mindre byer, det er eneste måte de kan å bånde, er å dele negativitet. Alt er så ille, vet du, at var så mye bedre før, dette går vare gale veien, og absolutt alle rundt er så rare og dumme.

Jeg sa ifra en gang til svigermor da jeg ikke lenger klarte å høre på. At alle er så rare men hun tror liksom ikke at hennes egne barn er så rare? Gjengen til sønnen hennes f.eks  (altså samboeren min) de er jo de rareste, nerdeste i hele byen. 🤣 og poenget mitt var ikke å rakke ned på de, bare å påpeke at alle er jo rare, på sin måte, ingen er bedre enn andre. Men tror ikke det ga noe effekt for det fortsetter bare. Spesielt glad i å kommentere tjukke folk. Men at hun selv har røyk i 50 år, neida, det er verken rart, dumt eller harry. 🤣

Anonymkode: 367bd...39a

Hun er født i starten av 70-tallet. 
haha, interessant hvordan man ikke ser seg selv i det hele tatt😅

Anonymkode: fa862...cc7