Kunne dere kvinner i jobb blitt sammen med en ufør mann?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde min mann gjennom mange år blitt ufør pga sykdom eller ulykke, hadde jeg selvfølgelig ikke gått fra ham på grunn av det.

Anonymkode: 9ebc8...69d

Det var vel ikke det som var spørsmålet?

Anonymkode: c746d...fd9

[AnonymBruker]

Men hallo, det du egentlig spør om er om du kunne blitt sammen med en mann som er kronisk syk. Sjokkert over svarene her som er sånn "så lenge han stiller opp med husarbeid hjemme, tar seg av familien og har aktiviteter utenfor hjemmet". Er det liksom et alternativ når man har så alvorlig sykdom at det fører til uførhet? Eller er samfunnet blitt helt skakkjørt at vi lar folk med restarbeidsevne motta trygd? 

Det er ikke fordumsfullt å si at man selv ikke har overskudd og reserver til å forsørge og stille opp for en kronisk syk partner. Annerledes når det skjer ila forholdet, men å inngå et nytt forhold blir en helt annen sak. 

Anonymkode: db2e1...dc2

[AnonymBruker]

Vet ikke. Kommer vel an på hvor stor grad sykdom ville påvirket hverdagslivet. Jeg hadde ikke orket om jeg måtte vært hjemme som selskapsdame hver dag etter jobb, men kunne jeg ha fortsatt med mine fritidsinteresser, reist til utlandet og ikke blitt bondefanget i hjemmet så hadde det vel gått fint. 

Anonymkode: 5aebc...dee

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hallo, det du egentlig spør om er om du kunne blitt sammen med en mann som er kronisk syk. Sjokkert over svarene her som er sånn "så lenge han stiller opp med husarbeid hjemme, tar seg av familien og har aktiviteter utenfor hjemmet". Er det liksom et alternativ når man har så alvorlig sykdom at det fører til uførhet? Eller er samfunnet blitt helt skakkjørt at vi lar folk med restarbeidsevne motta trygd? 

Det er ikke fordumsfullt å si at man selv ikke har overskudd og reserver til å forsørge og stille opp for en kronisk syk partner. Annerledes når det skjer ila forholdet, men å inngå et nytt forhold blir en helt annen sak. 

Anonymkode: db2e1...dc2

Vel, det er svært få uføre som må forsørges. Og mange har restarbeidsevne, ja. Man blir ikke ufør basert på arbeidsevne, men inntektsevne. Du kan med andre ord finne deg en helt normal mann med helt normal levestandard som er ufør. Noen ganger handler det kun om visse begrensninger. Det er noe annet å leve enn å jobbe. Det må selv du forstå. Og de aller fleste uføre er ikke sengeliggende, som mange ser ut til å tro.

Så de aller fleste uføre kan altså bidra minst like mye hjemme som en frisk kvinne. Eller en frisk mann for den saks skyld.

Jeg er ganske sikker på at du finner ikke forsørgerpasienter eller pleiepasienter på datingmarkedet uansett, så hvorfor denne uføregraden er så fordomsfull og skyggende for motsatt kjønn er vanskelig for meg å fatte.

Endret 9. mars 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

Nei, det sitter langt inne altså. Da skulle personligheten hans og kjemien vår vært magisk bra.

Jeg traff en ufør mann en gang, og spurte om han ville fortelle hva som hadde skjedd. En ryggoperasjon som gikk litt galt som gjorde at det ble vanskelig å jobbe sa han. Tidligere yrke: megler.  Hva som gjorde det vanskelig å jobbe skjønner jeg ikke, for mannen var aktiv som bare det med sykling og svømming og annen trening. Tenkte at å jobbe som megler må da være relativt "enkelt" ikke mye fysisk slit i det yrket..

Det er dessverre annerledes for uføre menn enn kvinner på datingfronten. Jeg tror fortsatt vi forventer at menn skal være sterke og være en pådriver for ting.

Anonymkode: 418d0...d95

[AnonymBruker]

For meg handler det mye om innstilling. En positiv innstilling til livet og utfordringer man møter. Noen uføre har det, noen graver seg ned i elendigheten og kan knapt snakke om annet. Jeg kunne ikke vært sammen med en ufør som fokuserte på det negative, men det er mange arbeidsføre jeg heller ikke ville vært sammen med av samme grunn. Ingen av oss vet hvor lenge vi har helsa og jobben i behold, men et positivt syn på livet hjelper på absolutt alle utfordringer man møter.

Anonymkode: b09a3...e8b

[William_S]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

I likhet med menn så gjør kvinner i arbeid det lurt å ikke mingle seg med menn som er ufør. 
 

Når alt kommer til alt så vil ikke disse mennene tilføre forholdet stort. 

 

Anonymkode: e8ba5...705

Og hvorfor ikke?  Man kan være uheldig i livet og bli ufør, feks kan man ha fått kreft i ung alder og slitt med langtidsvirkninger etter det og behandlingen. Evt man kan ha blitt utsatt for en ulykke på arbeidsplassen osv. Årsakene til at man blir ufør er omtrent like mange mennesker som er uføre i Norge. 

Endret 10. mars 2024 av William_S

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (3 timer siden):

Vel, det er svært få uføre som må forsørges. Og mange har restarbeidsevne, ja. Man blir ikke ufør basert på arbeidsevne, men inntektsevne. Du kan med andre ord finne deg en helt normal mann med helt normal levestandard som er ufør. Noen ganger handler det kun om visse begrensninger. Det er noe annet å leve enn å jobbe. Det må selv du forstå. Og de aller fleste uføre er ikke sengeliggende, som mange ser ut til å tro.

Så de aller fleste uføre kan altså bidra minst like mye hjemme som en frisk kvinne. Eller en frisk mann for den saks skyld.

Jeg er ganske sikker på at du finner ikke forsørgerpasienter eller pleiepasienter på datingmarkedet uansett, så hvorfor denne uføregraden er så fordomsfull og skyggende for motsatt kjønn er vanskelig for meg å fatte.

Hvorfor er det slik at "de aller fleste uføre har restarbeidsevne, har helt normal levestandard og kan stille opp minst like mye på hjemmefronten"?? Tror det hadde vært et vel så stort rødt flagg som å si nei til å date en pleiepasient. Hvorfor jobber du ikke når du fikser "alt annet", liskom? Sånn på et fundamentalt moralsk nivå så kan det være like uforenelig for dating. 

Og sånn realistisk når menn som faktisk er i jobb går ut i offentlig debatt og sier at kvinner velger dem bort fordi kvinner er så kravstore, og den der klassiske "80% av kvinner har sjans få 20% av mennene på datingmarkedet" eller noe lignende så er det åpenbart at uføre menn vil slite ekstra ekstra mye. Uansett hva folk svarer her for å vise at de er empatiske. 

Anonymkode: db2e1...dc2

[William_S]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, det sitter langt inne altså. Da skulle personligheten hans og kjemien vår vært magisk bra.

Jeg traff en ufør mann en gang, og spurte om han ville fortelle hva som hadde skjedd. En ryggoperasjon som gikk litt galt som gjorde at det ble vanskelig å jobbe sa han. Tidligere yrke: megler.  Hva som gjorde det vanskelig å jobbe skjønner jeg ikke, for mannen var aktiv som bare det med sykling og svømming og annen trening. Tenkte at å jobbe som megler må da være relativt "enkelt" ikke mye fysisk slit i det yrket..

Det er dessverre annerledes for uføre menn enn kvinner på datingfronten. Jeg tror fortsatt vi forventer at menn skal være sterke og være en pådriver for ting.

Anonymkode: 418d0...d95

Du har åpenbart ikke skjønt så mye hva gjelder dette. Selv kreftpasienter på cellegift oppforder man til å være så fysisk aktiv så mye som mulig. Det kan være at denne fysiske aktiviteten demper lidelsen fra ryggoperasjonen som gjør at en kanskje fungerer ok ish,

[Helene1982]

William_S skrev (1 minutt siden):

Og hvorfor ikke?  Man kan være uheldig i livet og bli ufør, feks kan man ha fått kreft i ung alder og slitt med langtidsvirkninger etter det og behandlingen. Evt man kan ha blitt utsatt for en ulykke på arbeidsplassen osv. Årsakene til at man blir ufør er omtrent like mange mennesker som er uføre i Norge. 

Jeg tror et viktig poeng er at man ikke kan bli sammen med noen på grunn av at man synes synd på den (selv om det muligens er det) Men et forhold må være at man både får og gir. det er mange uføre som er fantastiske partnere, og jeg tror de har til felles at selv om deres utfordringer er en del av dem, er det ikke deres personlighet, og de kan tilby mye for den rette partneren.

[AnonymBruker]

Kommer litt an på hvorfor han er ufør. Er jo som regel en grunn til at man er ufør, og det kan fort være et større problem enn det faktum at han er ufør. Kjenner jo folk som er uføre pga diverse psykiske lidelser, og det er jo ikke bare-bare å være partneren deres heller.

Anonymkode: 9de3f...900

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er det slik at "de aller fleste uføre har restarbeidsevne, har helt normal levestandard og kan stille opp minst like mye på hjemmefronten"?? Tror det hadde vært et vel så stort rødt flagg som å si nei til å date en pleiepasient. Hvorfor jobber du ikke når du fikser "alt annet", liskom? Sånn på et fundamentalt moralsk nivå så kan det være like uforenelig for dating. 

Og sånn realistisk når menn som faktisk er i jobb går ut i offentlig debatt og sier at kvinner velger dem bort fordi kvinner er så kravstore, og den der klassiske "80% av kvinner har sjans få 20% av mennene på datingmarkedet" eller noe lignende så er det åpenbart at uføre menn vil slite ekstra ekstra mye. Uansett hva folk svarer her for å vise at de er empatiske. 

Anonymkode: db2e1...dc2

 

Årsaken til at mange av de på tross av skaden/sykdommen faktisk klarer å ha en normal levestandard og bidra hjemme, er vel nettopp fordi de ikke også er yrkesaktive og jobber 40 timer i uka?

Mannen eller dama som hver natt i snitt sover 4 timer på grunn av smerter, klarer faktisk likevel å være en god mor/far og partner, fordi han/henne ikke også skal jobbe 40 timer - men således får flere pauser de kan hente seg inn i?

Hvis du hadde fått en sykdom/skade, hadde det vært lettere for deg å

1. Ha sykdommen/skaden, kombinere sykdommen og skaden med 40 timers ukentlig arbeid, kombinere sykdommen/skaden og 40 timers arbeid og rollen som mor/partner?   Eller

2.  Ha sykdommen/skaden og kombinere den med rollen som mor/partner?

 

 

Det er også mange som er 100 % uføre selv om de ønsker, og også kunne ha jobbet litt hvis noen hadde gitt de en jobb. Hvis du blir syk/får en skade nå som gir deg et opphold på CV-en på 6 år, så hadde du nok blitt servert en annen virkelighet hvis du med en "20-30 %" restarbeidsevne prøvde å  få deg en liten jobb. Du ville da funnet ut at du for de fleste arbeidsgivere er fullstendig uaktuell.

 

Men valg av partner er fritt ut fra ens egne preferanser. Men med en del av holdningene her så er det neppe et tap for personen som avvises fordi de er uføre.

 

 

Anonymkode: 14447...0d4

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (23 timer siden):

Så de aller fleste uføre kan altså bidra minst like mye hjemme som en frisk kvinne. Eller en frisk mann for den saks skyld.

Ikke helt enig med deg her. Som ufør med f.eks fatigue, ME o.l. tilstander så kan man ikke bidra like mye som en frisk på hjemmebane. Det er en årsak til at man er ufør i utgangspunktet,  selv om diagnosene og graden av dem kan variere.

Anonymkode: 9366e...1da

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke helt enig med deg her. Som ufør med f.eks fatigue, ME o.l. tilstander så kan man ikke bidra like mye som en frisk på hjemmebane. Det er en årsak til at man er ufør i utgangspunktet,  selv om diagnosene og graden av dem kan variere.

Anonymkode: 9366e...1da

Nå handler det om alvorlighetsgrad, sykdom og sykdomsbelastning da. 

De med mild til moderat fatigue kan i utgangspunktet bidra like mye hjemme selv om de er syk.

Og de fleste som er ufør har ikke fatigue i det hele tatt, og kan også bidra like mye hjemme selv om de er syk.

Det er også mange sykdommer der aktivitet faktisk gjør den syke godt.

Det er forskjell på funksjonsevne, arbeidsevne og inntektsevne. Det finnes mange som har funksjonsevne, iallfall i en solid grad, men ikke arbeidsevne og da ikke inntektsevne. Noen har attpåtil arbeidsevne også, men ikke inntektsevne. 

Men klart, er du nedsyltet i fatigue så kan du selvfølgelig ikke bidra like mye.
Sant skal sies, så har jeg inntrykk av at det ikke er mange med lav funksjonsevne som er å finne på datingmarkedet. De har som regel nok med seg selv og sitt, og mange skjønner ofte at dating er nytteløst. 

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (2 timer siden):

Nå handler det om alvorlighetsgrad, sykdom og sykdomsbelastning da. 

De med mild til moderat fatigue kan i utgangspunktet bidra like mye hjemme selv om de er syk.

Og de fleste som er ufør har ikke fatigue i det hele tatt, og kan også bidra like mye hjemme selv om de er syk.

Det er også mange sykdommer der aktivitet faktisk gjør den syke godt.

Det er forskjell på funksjonsevne, arbeidsevne og inntektsevne. Det finnes mange som har funksjonsevne, iallfall i en solid grad, men ikke arbeidsevne og da ikke inntektsevne. Noen har attpåtil arbeidsevne også, men ikke inntektsevne. 

Men klart, er du nedsyltet i fatigue så kan du selvfølgelig ikke bidra like mye.
Sant skal sies, så har jeg inntrykk av at det ikke er mange med lav funksjonsevne som er å finne på datingmarkedet. De har som regel nok med seg selv og sitt, og mange skjønner ofte at dating er nytteløst. 

Joda, det er forskjell på funksjonsevne, arbeidsevne og inntektsevne. Og mange som kritiserer de som er uføre forstår gjerne ikke forskjellen på disse tingene (eller vil ikke forstå). 

Jeg svarte deg i den andre tråden om uføre, bare med motsatt fortegn om at jeg er lungesyk og ikke fungerer hjemme engang. For en som meg, så har jeg selvinnsikt nok til å forstå at jeg er heldig som har en mann som fremdeles vil ha meg, (dette er snakk om yrkessykdom), og ville selvsagt heller ikke dratt ut på datingmarkedet for å finne en annen. Jeg ville ikke ha utsatt en annen person for et liv med en syk hvis den personen kan leve godt med en som er frisk. 

Anonymkode: 9366e...1da

[Rucula]

Nei

[Supermerry]

Helst vil jeg ha en mann som er kjekk, rik, snill, morsom, eventyrlysten, arrogant når det trengs, men alltid snill og omsorgsfull med meg når jeg trenger det selv om jeg er sutrete, bortskjemt og selvopptatt; belest, intellektuell, handy og praktisk, flink med min mor, flink på kjøkkenet, seig på lange fjellturer, velstelt og pen i tøyet uten å være jålete. Hensynsfull med gamle damer, dyr og barn, en gentlemann i de fleste sammenhenge. En som løfter opp tunge bager for andre på flyet, finner seg i sure mennesker med et smil, sosial og utadvendt, rolig og ettertenksom, velutstyrt, vesentlig høyere enn meg, selvsikker når vi krangler men alltid gir meg rett likevel...

Avsnittet over er den livsfjerne fanatsien. Her er virkeligheten: Hvis en mann er den rette personen for meg, spiller det ingen rolle hvilken bosituasjon (og implisitt: økonomi) han har.

 

[AnonymBruker]

 Dersom han har et godt forhold til sin uførhet, og ikke lar den ta livsgnist og pågangsmot fra ham, så ja selvsagt. Menn med null engasjement hverken i hverdag eller fest, menn som plumper på skrå ned i sofaen og gameverdenen, som eneste fritidsaktivitet er ikke noe for meg. Ufør eller ikke ufør. 

Anonymkode: 072b6...e95

[AnonymBruker]

Supermerry skrev (5 timer siden):

Helst vil jeg ha en mann som er kjekk, rik, snill, morsom, eventyrlysten, arrogant når det trengs, men alltid snill og omsorgsfull med meg når jeg trenger det selv om jeg er sutrete, bortskjemt og selvopptatt; belest, intellektuell, handy og praktisk, flink med min mor, flink på kjøkkenet, seig på lange fjellturer, velstelt og pen i tøyet uten å være jålete. Hensynsfull med gamle damer, dyr og barn, en gentlemann i de fleste sammenhenge. En som løfter opp tunge bager for andre på flyet, finner seg i sure mennesker med et smil, sosial og utadvendt, rolig og ettertenksom, velutstyrt, vesentlig høyere enn meg, selvsikker når vi krangler men alltid gir meg rett likevel...

Avsnittet over er den livsfjerne fanatsien. Her er virkeligheten: Hvis en mann er den rette personen for meg, spiller det ingen rolle hvilken bosituasjon (og implisitt: økonomi) han har.

 

Det meste av dette er da en selvfølge hos en partner. I alle fall "passe" handy. "passe" rik. Og "passe" høy i forhold til meg. Mannen tikker disse boksene, og en del flere jeg hadde på ønskelista da jeg datet. 

Utrolig hvor lavt enkelte legger lista her inne. 

Anonymkode: 85ee3...ab9

[AnonymBruker]

Det kommer an på mye. Eks hvorfor han er ufør? Hvordan er dagene hans? Hvordan er humøret hans? Hva får an til på tross av sykdom?

Å gå inn i et forhold med en som er syk kan fort bli et ekstra utfordring. Hvis man blir isolert fordi man er ufør så blir forskjellene svært store og det kan bli vanskelig å forstå hverandre i hverdagen. 

Å fortsette å være med en allerede partner som blir ufør er noe helt annet for meg.

Anonymkode: 858d7...d49