Kunne dere kvinner i jobb blitt sammen med en ufør mann?

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (På 9.3.2024 den 7.18):

Det verste en kvinne vet er jo å se en mann som ikke gjør noen ting😅

Hvis hun vil se meg gjøre noe så kan jeg runke og deretter klippe tåneglene mine over stuebordet mens jeg sitter i slitne og hullete underbukser.

Anonymkode: 4844d...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

huff da..  jeg skjønner at folk kan være fysisk aktive selv om de er ufør. Har flere venner som er det.

MEN å jobbe som melger fremstår ikke som spesielt vanskelig bare fordi du har ryggproblemer... så det var dealen med han jeg nevnte. Han sa også at han kunne nok ha jobbet, men det var ting i veien. Men det er mange jobber som ikke trenger en god rygg.

så jeg forstår det som trengs å forstå skjønner du 😛 

Anonymkode: 418d0...d95

Det er ikke meg du svarer, men jeg har lyst til å kommentere innlegget ditt.

Jeg har flere venner som er meglere, og jeg tror ikke du helt skjønner hva yrket innebærer. De jobber veldig mye, både hverdag og ofte helg, er ofte ikke hjemme før sent på kveld. Så at megleryrket er noe en som er ufør enkelt kunne hatt, det er en tanke basert på uvitenhet. Du bør være fysisk fit for å jobbe så mye, være på farten mye av dagen.

Det å være syk innebærer at man må prøve å leve mest mulig normalt når man kan, og så ta det med ro når det butter mot. Dette betyr at en ikke kan planlegge at i morgen er jeg klar for jobb, for det er umulig å planlegge sånt når man kan ha en topp dag i blant, og så være for syk til å delta i arbeidslivet omtrent hele resten av uken. Hvordan tror du hverdagen hans som megler ville blitt om han til stadighet måtte melde at han var for dårlig til å dra på jobb? Det er håpløst for en arbeidsgiver å planlegge ut fra en sånn situasjon. Da må han bare kunne komme og gå som han vil, og det finnes vel omtrent ingen arbeidsplasser som har den muligheten.

Som svar på det TS spør om, vil jeg i utgangspunktet svare ja. Men, jeg har aldri prøvd å være sammen med en som er ufør, så jeg vil i hvert fall være skeptisk til om han har psykisk sykdom, det fordi jeg ville ha følt det som veldig belastende om jeg måtte gå og være forsiktig hele tiden fordi han var nedfor og nærtakende. Jeg må ha en rundt meg som er sterk og stabil, og med godt humør, en som klarer å se løsninger fremfor problemer. Og, jeg ville til stadighet vært bekymret for dette med selvmord. Depresjon fører mye tragisk med seg. 

Det virker som at noen tror at man omtrent er evneveik om man er ufør (da har man visstnok ingenting å tilføre forholdet), det er en tankegang jeg stusser veldig over. Ufør kan man bli gjennom hele livet. Jeg kjenner en lege som ble ufør (kreft), vil vel ikke akkurat betegne den personen som en som "ikke kan tilføre forholdet noe", og jeg kjenner en ung idrettsutøver (med god utdannelse) som ble ufør etter en ulykke. Veldig oppegående person. De har begrensninger i livet sitt, men har ikke problem med å leve noenlunde normalt når de får ta alt i eget tempo. De har masse folk rundt seg som er glade i dem.

Anonymkode: 07ea5...db1

[AnonymBruker]

Jeg har vært svært syk i over tjue år på grunn av en alvorlig revmatisk lidelse som gir smerter og ekstremt nedsatt energi. Legen har anbefalt uførhet, jeg har heller kuttet alle ferier og fritidsaktiviteter for å holde meg i jobb. Tror jeg ville slitt med en mann som var like dårlig som meg og ikke jobbet. Ville også slitt med en mann som var dårligere enn meg, da er det rett og slett ingenting igjen til en kjæreste. Så jeg ville ikke valgt en ufør mann. Hadde han hatt psykiske vansker ville det ikke vært forenelig med å etablere familie, og det ville påvirket mitt pågangsmot til å håndtere sykdom. En annen ting hadde vært en delvis uførhet, hos en mann som virkelig hadde prøvd alt for å forsørge seg selv og som forsto at uførhet ikke gjorde han til en baby som fortjente en kvinne som gjorde alt hjemme. Det hadde gått helt fint. Men jeg kan ikke varte opp en dorsk og tiltaksløs mann som velger NAV foran andre alternativer om han ikke absolutt må. 

Anonymkode: 86aa9...44d

[AnonymBruker]

Sannsynligvis ikke. Høy arbeidsmoral er viktig for meg. 

Anonymkode: 03c23...a37

[AnonymBruker]

Helt ærlig? Nei.

Det blir feil i hverdagsdynamikken.

Anonymkode: 69e76...fa8

[Krist1an]

Som ufør mann så er mine erfaringer at det å være ufør ikke er det som er mest avskrekkende for enkelte damer, mange vet at det å være ufør betyr ikke at de er ubrukelige.
Det verste er vel når du får en kald skulder når det kommer til å bli introdusert til venner og familie, alt fra trusler om utfrysing pga. ikke sosialt akseptabelt å skulle date en som er ufør og generelt hat mot uføre. Når varme og kjærlighet går til kulde og avvisning.
All ære til de som ser forbi noen skavanker og kan se personen bak.

 

[Charlene87]

Jeg har datet en ufør mann, så kan vel si at jeg var åpen for det. Det Gikk dessverre ikke så bra for å si det sånn. Han slet både fysisk og Psykisk. trengte masse bekreftelser på utseende. Slet med søvn og hadde masse mareitt. Immunforsvaret hans var langt nede, ble ofte syk og forventet at jeg skulle varte han opp. Så et Stor Nei fra meg. Han var 100% utfør og var hjemme HELE tiden, passer ikke for en introvert som meg som trenger mye alenetid.

Han var for all del veldig snill mot meg, men jeg trenge mer.