Tanker rundt karriere og eget selvbilde

[AnonymBruker]

Går jeg inn i meg selv og er ærlig med meg selv, har jeg aldri vært akademisk anlagt. Det ligger ikke i genene heller.

Som " alle" flinke piker, tok jeg allikevel både bachelor og master i tunge akademiske fag.

Jeg går mot slutten av 30-årene og sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål.

Jeg har byttet jobb 3 ganger for å finne et sted der hvor jeg endelig skal bli "sett og oppdaget". Når det på 3. forsøk gir samme resultat, må "feilen" ligge hos meg.

Så nå har jeg gransket meg selv litt. Jeg er ikke fra noe akademikerhjem, noe som gjør at jeg mangler nettverk, aldri har hatt  ytre påvirkning i barndommen som har påvirket valg, ingen " mentor" eller forbilde i akademia eller høystatus jobber i næringslivet. Som barn var jeg den kreative som fikk leke fritt. Jeg ble god nok på skolen til å føle et press på å nå langt, men etter skolen var jeg den som drømte meg bort, sov og helst bare ville drive med noe kreativt og praktisk.

På studiene ble jeg en outsider som ikke skjønte de sosiale kodene. Jeg slet og fikk en del dårlige karakteter. 

Blant kollegaer på jobb når jeg heller ikke opp og har aldri blitt promottert. Oppgavene i stillingen min reflekterer ikke studiet jeg har tatt. Jeg er veldig overkvalifisert, noe som har gått på selvrespekten løs.

Endelig tror jeg at jeg har forsonet meg med tanken på at jeg aldri kommer videre og at det er helt greit.

Jeg kan fortsette å strebe, være lei meg og fortvilet eller "gi opp".

Å måtte fotfølge ledere, ta kurs, vise interesse, være proaktive for så å ikke komme noen vei med det på 10 år er demotiverende. Samtidig ser jeg jo at de med de beste jobbene er flinkere. De har også lange dager og aldri helt fri.

Jeg er den som aldri har ønsket en jobb med mye overtid, men har heller aldri trengt det i stillingene mine.

Så nå lurer jeg litt på om ledere ser det jeg selv nekter å se, at jeg verken har nok kompetanse eller driv til å ta jobbene på høyere nivå. 

Fikk jeg bestemme, hadde jeg kjøpt et sted på landet og levd fra hånd til munn. Jeg finnes jo ikke motivert av penger.

Refleksjoner?

Anonymkode: 9cde5...931

[Gjest takinova]

Høres ut som du har reflektert godt rundt dette selv. 

Hva med å bytte yrke totalt - ikke bry deg om at du ikke får brukt utdanningen din. Folk bytter jobber hele tiden.