Farmor forskjellsbehandler barnebarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når hun ikke viser noen interesse i barnet, jeg sender bilder en gang iblant, og hun aldri spør mannen hvordan hun har det, så føler jeg ikke at interessen er tilstede.

Greit nok at den ene sønnen trenger henne mer, men hun har tross alt to barn. Min bror er dårligere stilt enn meg, men mine foreldre gjør ikke forskjell. 

Anonymkode: 8689d...c43

Nå er det jo slik at alle har en grense for hva men klarer i hverdagen. Og å forvente at besteforeldre skal spørre etter oppdatering på barnet deres synes jeg ikke noe om.

Hva med å lage en liten gruppe der dere sender litt bilder og oppdateringer selv til farmor, da gir dere litt selv også.

Har selv måtet sagt fra at jeg er ingen takeleser og å forvente resten av livet at det er foreldre/besteforeldre som skal være den som er på tilbudssiden er heller ikke ok.

 

 

Anonymkode: 3bf97...869

[Olsen]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har samme situasjon i min familie. Min mor har til og med satt hele sin oppsparing i å kjøpe et hus til min bror. Min bror og svigerinne er det så synd på, de må jo kunne få si opp jobben fordi de ikke gidder mer og de må jo ha råd til hytte må vite. Min mor har spinket og spart et helt liv, og nå blir hun jo da i praksis minstepensjonist siden alle penger er bundet opp i min brors hus. 

Jeg og mannen betaler flere 100000 i renter i året, min bror gidder ikke jobbe så da må han jo få slippe dette. De betaler bare omkostninger på huset som vi andre jo også har. Han bodde med kone og barn i min mors gamle hus gratis i årevis så min mor knapt hadde et rom til seg selv, han har gratis bil også. Nå maste de seg til å selge det gamle huset og i stedet få henne til å kjøpe et hus til dem som hun egentlig ikke har råd til.

Min mor snakker også om at  min bror skal arve mer enn meg også. Det skal sies at min bror og svigerinne er helt normale, friske og oppegående, de er bare ganske mye mer sløve og glad i forbruk enn oss andre, så glade at de ikke gidder spare og ikke får lån i banken, stakkars.

Jeg har nå lyst til å kutte ut hele gjengen. Jeg har et litt bedre betalt jobb, men jeg har ikke hytte og banken eier jo halve huset vårt, så jeg synes det er urettferdig og dårlig gjort av min mor. Og så synes jeg det er forkastelig at min bror og svigerinne setter henne i en slik situasjon at hun må leve på ingenting og være ansvarlig for alt av utleie og vedlikehold på deres hus resten av livet sitt.

Mulig dere synes jeg er urimelig.

Anonymkode: 5fa14...5c1

Du er ikke urimelig! Det må være tøft å se på dette. Det er forskjell på å ikke få til og å ikke gidde. Broren din og hans kone virker som ekte parasitter. Jeg begriper ikke hvordan voksne personer kan sette egne, aldrende foreldre i en slik situasjon. 

Du har sikkert forsøkt å snakke med din bror og din mor.  Jeg hadde ikke klart å la være å komme med noen kommentarer/stikk i passende anledninger. Når din mor allerede nå planlegger mer arv til din bror må det være ok å spørre hva som er bakgrunnen for det. Din mor føler seg sikkert nærmere din  bror - slik han henger på henne og krever. 

Du kan jo snakke med en person (profesjonell eller en fornuftig person) for å lufte og få tips til å håndtere situasjonen for egen del.

Sympati herfra. Det var lignende situasjon hos oss, men det utartet ikke på den måten det har gjort hos dere.

Endret 3. mars 2024 av Olsen
tilføyd ett ord

[AnonymBruker]

Olsen skrev (4 timer siden):

Du er ikke urimelig! Det må være tøft å se på dette. Det er forskjell på å ikke få til og å ikke gidde. Broren din og hans kone virker som ekte parasitter. Jeg begriper ikke hvordan voksne personer kan sette egne, aldrende foreldre i en slik situasjon. 

Du har sikkert forsøkt å snakke med din bror og din mor.  Jeg hadde ikke klart å la være å komme med noen kommentarer/stikk i passende anledninger. Når din mor allerede nå planlegger mer arv til din bror må det være ok å spørre hva som er bakgrunnen for det. Din mor føler seg sikkert nærmere din  bror - slik han henger på henne og krever. 

Du kan jo snakke med en person (profesjonell eller en fornuftig person) for å lufte og få tips til å håndtere situasjonen for egen del.

Sympati herfra. Det var lignende situasjon hos oss, men det utartet ikke på den måten det har gjort hos dere.

Tusen takk for gode ord ❤️ Ja, det er veldig tøft. Opplever at min mor er såpass hjernevasket at det til og med er meg som er grådig og kjernen i problemet inni hodet hennes, når alt jeg har sagt er at hun må passe på pengene sine og ikke sette seg i en slik situasjon at hun ikke har råd til å eksistere. Får bare kjeft når jeg nevne noe som helst om penger. Hun sitter forøvrig i uskifte, så dette kan jo potensielt bli veldig stygt.

Men det har snart gått så langt at jeg ikke gidder mer, jeg klarer meg nok. Synes det er horribelt og virkelig urettferdig at mine barn skal straffes for at jeg har tatt en utdanning og står på på jobben og i alle år har droppet dyre ferier, gaver, dyre klær og restaurantbesøk for å spare til bolig. Har til og med betalt min mors reiser til oss mange mange ganger. Og så bare gir hun mange millioner til min bror bort (ok, de står i hennes navn og de betaler litt leie). Vet ikke om jeg skal le eller gråte, blir snart nødt til å bare kutte ut hele greia for å håndtere det inni hodet mitt. Man trenger kanskje ikke være bestevenner bare fordi det er familie?

Anonymkode: 5fa14...5c1

[fru Alving]

Vet du Ts, jeg skjønner godt at du reagerer på dette.

Dine barns farmor favoriserer det ene kullet med barnebarn med både tid og penger. Det er nok svært krevende for foreldrene når voksne barn ender opp i veldig ulik livssituasjon. Og på en måte kan jeg forstå at hun er mer behøvd og sikkert en stor ressurs for din svoger. Hun er kanskje redd for at de og kan komme til å miste omsorgen for sitt barn, hennes barnebarn. Og det kan jeg forstå.

Det at hun bruker all sin tid og penger på den ene siden gjør jo at det blir lite igjen til dere. Det blir litt som de som har et søsken med store ekstra behov, de blir ofte litt usynlige i familien de som er friske da. Og klart det oppleves urettferdig.

Jeg tenker og at det er for lettvint å si at "de behøver det mer" livet deres er og et resultat av valg de selv har tatt.

Endret 3. mars 2024 av fru Alving

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk for gode ord ❤️ Ja, det er veldig tøft. Opplever at min mor er såpass hjernevasket at det til og med er meg som er grådig og kjernen i problemet inni hodet hennes, når alt jeg har sagt er at hun må passe på pengene sine og ikke sette seg i en slik situasjon at hun ikke har råd til å eksistere. Får bare kjeft når jeg nevne noe som helst om penger. Hun sitter forøvrig i uskifte, så dette kan jo potensielt bli veldig stygt.

Men det har snart gått så langt at jeg ikke gidder mer, jeg klarer meg nok. Synes det er horribelt og virkelig urettferdig at mine barn skal straffes for at jeg har tatt en utdanning og står på på jobben og i alle år har droppet dyre ferier, gaver, dyre klær og restaurantbesøk for å spare til bolig. Har til og med betalt min mors reiser til oss mange mange ganger. Og så bare gir hun mange millioner til min bror bort (ok, de står i hennes navn og de betaler litt leie). Vet ikke om jeg skal le eller gråte, blir snart nødt til å bare kutte ut hele greia for å håndtere det inni hodet mitt. Man trenger kanskje ikke være bestevenner bare fordi det er familie?

Anonymkode: 5fa14...5c1

Det er begrensninger på hva din mor kan gjør med arven om hun sitter i uskifte. Det er vel derfor hun og har kjøpt dette huset, da utsetter hun hele problemet.

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Det handler vel om kapasitet. Praktisk så vel som emosjonelt. Svigermor bruker sikkert enormt med krefter på dette. 

Du virker som om du har bestemt deg for at svigermor gjør dere urett. Hun gjør nok sitt beste, og må prioritere sin tid og kapasitet der hvor det trengs mest. 

Anonymkode: cefc4...fe4

Både jeg og samboer reagerer på det, ja. Men da får vi bare akseptere det oh lære barnet vårt at farmor alltid dessverre er for opptatt for h*n.

Anonymkode: 8689d...c43

[Thyra]

Du tenker at barnet ditt vil kjenne på forskjellsbehandlingen etterhvert når det gjelder gaver. Altså at ditt barn vil se sitt søskenbarn få flere gaver fra farmor. Men ditt barn har jo sannsynligvis flere fine ting enn søskenbarnet uansett. Forskjellen er at ditt barn har fått det fra foreldrene sine, søskenbarnet har fått det fra farmor.

[Thyra]

fru Alving skrev (24 minutter siden):

Vet du Ts, jeg skjønner godt at du reagerer på dette.

Dine barns farmor favoriserer det ene kullet med barnebarn med både tid og penger. Det er nok svært krevende for foreldrene når voksne barn ender opp i veldig ulik livssituasjon. Og på en måte kan jeg forstå at hun er mer behøvd og sikkert en stor ressurs for din svoger. Hun er kanskje redd for at de og kan komme til å miste omsorgen for sitt barn, hennes barnebarn. Og det kan jeg forstå.

Det at hun bruker all sin tid og penger på den ene siden gjør jo at det blir lite igjen til dere. Det blir litt som de som har et søsken med store ekstra behov, de blir ofte litt usynlige i familien de som er friske da. Og klart det oppleves urettferdig.

Jeg tenker og at det er for lettvint å si at "de behøver det mer" livet deres er og et resultat av valg de selv har tatt.

Ikke helt enig. Ikke alle har kapasitet til å ta høyere utdannelse. Å være kronisk syke er ihvertfall ikke et valg. Og barnet deres har ikke hatt noe valg.

Dessuten er det jo slik at de fleste tar noen dårlige valg i livet, men det får ikke like store konsekvenser for alle.

[Odine]

Tror ikke barnet deres kommer til å legge merke til at hun prioriterer det andre barnet økonomisk , men dersom farmor favoriserer barnet med kjærlighet foran ditt kommet det til å legge merke til det. Men det er uansett ikke noe du burde bruke energi på , for du kommer nok ingen vei med det. Jeg har selv vært barnebarnet som har stått og sett på at egen bestemor har favorisert i form av kjærlighet, og det gjør vondt. Men det er liksom ingenting å gjøre med det… Man høster det man sår forstår du, og den som nesten ikke har kontakt med denne bestemoren i voksen alder er meg. Hun får flere besøk av min kusine , og hun er nok fornøyd med det.  

[fru Alving]

Thyra skrev (1 minutt siden):

Ikke helt enig. Ikke alle har kapasitet til å ta høyere utdannelse. Å være kronisk syke er ihvertfall ikke et valg. Og barnet deres har ikke hatt noe valg.

Dessuten er det jo slik at de fleste tar noen dårlige valg i livet, men det får ikke like store konsekvenser for alle.

De fleste har kapasitet til mer enn en lavtlønnsjobb. Det er og feil å sette barn til verden hvis ikke folk kan ta vare på dem, det høres ut som om dette er et sånt par som kanskje skulle vært fornøyd med å ha funnet hverandre. Så da trer farmor  inn i rollen som bank, barnepasser, ekteskapsrådgiver og har lite overskudd til sitt andre barn sin familie. 

Jeg synes ikke det er riktig nei. Helt klart at noen trenger mer hjelp enn andre, sånn er det jo med egen barn og noen klarer seg stort sett greit andre trenger masse hjelp, støtte og oppfølging. Men vi kan ikke bruke all energien på ett barn og la det andre klare seg selv.

[AnonymBruker]

1 hour ago, fru Alving said:

Vet du Ts, jeg skjønner godt at du reagerer på dette.

Dine barns farmor favoriserer det ene kullet med barnebarn med både tid og penger. Det er nok svært krevende for foreldrene når voksne barn ender opp i veldig ulik livssituasjon. Og på en måte kan jeg forstå at hun er mer behøvd og sikkert en stor ressurs for din svoger. Hun er kanskje redd for at de og kan komme til å miste omsorgen for sitt barn, hennes barnebarn. Og det kan jeg forstå.

Det at hun bruker all sin tid og penger på den ene siden gjør jo at det blir lite igjen til dere. Det blir litt som de som har et søsken med store ekstra behov, de blir ofte litt usynlige i familien de som er friske da. Og klart det oppleves urettferdig.

Jeg tenker og at det er for lettvint å si at "de behøver det mer" livet deres er og et resultat av valg de selv har tatt.

Det er det jeg føler også. Jeg hadde ikke fått et barn i deres livssituasjon, men de om det. Du har rett i at det oppleves sårt at et barn og barneba4n prioriteres bort i så stor grad. Hun omtrent pålegger mine foreldre å stille opp. Hver gang vi spør om hjelp, sier hun at vi kan spørre xxx...😊

Anonymkode: 8689d...c43

[AnonymBruker]

50 minutter siden, fru Alving said:

De fleste har kapasitet til mer enn en lavtlønnsjobb. Det er og feil å sette barn til verden hvis ikke folk kan ta vare på dem, det høres ut som om dette er et sånt par som kanskje skulle vært fornøyd med å ha funnet hverandre. Så da trer farmor  inn i rollen som bank, barnepasser, ekteskapsrådgiver og har lite overskudd til sitt andre barn sin familie. 

Jeg synes ikke det er riktig nei. Helt klart at noen trenger mer hjelp enn andre, sånn er det jo med egen barn og noen klarer seg stort sett greit andre trenger masse hjelp, støtte og oppfølging. Men vi kan ikke bruke all energien på ett barn og la det andre klare seg selv.

Selv svigermor mener det er rart at moren til barnet ikke kan jobbe i barnehage, men hadde barnet hjemme i tre år. Jeg dømmer ingen på bakgrunn av sykdom, men tenker at dersom jobb og livet er tungt på så mange måter, så er ikke det bra for barnet. 

Anonymkode: 8689d...c43

[AnonymBruker]

Hun må få gjøre som hun vil, hva skal du liksom gjøre med det? Du får ikke gjort noe. 

Anonymkode: 5f8d4...7da

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Odine said:

Tror ikke barnet deres kommer til å legge merke til at hun prioriterer det andre barnet økonomisk , men dersom farmor favoriserer barnet med kjærlighet foran ditt kommet det til å legge merke til det. Men det er uansett ikke noe du burde bruke energi på , for du kommer nok ingen vei med det. Jeg har selv vært barnebarnet som har stått og sett på at egen bestemor har favorisert i form av kjærlighet, og det gjør vondt. Men det er liksom ingenting å gjøre med det… Man høster det man sår forstår du, og den som nesten ikke har kontakt med denne bestemoren i voksen alder er meg. Hun får flere besøk av min kusine , og hun er nok fornøyd med det.  

Ja, jeg har uansett ikke planer om å unnskylde henne den dagen barnet merker det.

Anonymkode: 8689d...c43

[AnonymBruker]

1 hour ago, Thyra said:

Du tenker at barnet ditt vil kjenne på forskjellsbehandlingen etterhvert når det gjelder gaver. Altså at ditt barn vil se sitt søskenbarn få flere gaver fra farmor. Men ditt barn har jo sannsynligvis flere fine ting enn søskenbarnet uansett. Forskjellen er at ditt barn har fått det fra foreldrene sine, søskenbarnet har fått det fra farmor.

Jeg tror de fleste legger merke til forskjellsbehandling. Min mormor har forskjellsbehandlet og det kjenner flere barnebarn på idag.

Anonymkode: 8689d...c43

[Thyra]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror de fleste legger merke til forskjellsbehandling. Min mormor har forskjellsbehandlet og det kjenner flere barnebarn på idag.

Anonymkode: 8689d...c43

Det kommer jo an på hva slags gaver det er. Om den ene får flere og finere gaver på julaften, merkes det.

Men om den ene får nytt barnesete, ny vinterdress eller nye vintersko av farmor ved behov og den andre får det av mor og far, då tror jeg ikke det merkes av barnet på samme måte, nei.

 

Endret 3. mars 2024 av Thyra

[AnonymBruker]

Just now, Thyra said:

Det kommer jo an på hva slags gaver det er. Om den ene får flere og finere gaver på julaften, merkes det.

Men om den ene får nytt barnesete, ny vinterdress eller nye vintersko av farmor ved behov og den andre får det av mor og far, då tror jeg ikke det merkes av barnet på samme måte, nei.

 

Vi snakker om morsomme klær, leker osv, ikke bare nødvendige ting.

Vi også gir en del klær til dem.

Anonymkode: 8689d...c43

[AnonymBruker]

Premisset med å «gi etter behov» lager ikke mening så lenge en av de som mottar hjelp jobber deltid uten å være syk. Man må kunne forutsette at vedkommende når sitt inntektspotensial før h*n mottar almisser, så dette faller på egen urimelighet.

Har dessverre ingen råd, TS, da vi har samme situasjon her, bare at her har søskenet som har blitt forsørget 15+ år på overtid, fått leilighet osv., langt bedre økonomi enn oss. Situasjonen nå er at søskenet eier både enebolig og utleieleilighet i Oslo, samtidig som vi, som ikke har fått samme hjelp, bor i en skoeske uten eget soverom til barna utenfor byen. Det er faktisk ikke stort å gjøre med det enn å nikke og smile. Det er det voksne barnet som er eier av relasjonen til sine foreldre, og som partner behøver man ikke legge seg opp i det, for husfredens og familiefredens skyld. Bare nikk og smil og hold kontakten til et høflig minimum. 

Anonymkode: 223e1...c5d

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre gjør også forskjell. Slik har det alltid vært. Svogeren min har sikkert fått et par millioner de siste årene, fordi han roter det til for seg selv. Jeg tror mannen min hadde akseptert det mer hvis han virkelig trengte pengene, men her dreier det seg om typiske problemstillinger som å kjøpe motorsykkel fremfor å betale regninger. Likevel hadde nok mannen min akseptert dette, dersom de fikk samme emosjonelle støtte. Dessverre går det også kun til broren. Og nå har dette forflyttet seg til neste generasjon. Brors barnebarn betyr mye mer enn vårt.

Jeg legger meg ikke opp i det. Jeg later som om jeg ikke ser forskjellsbehandlingen og oppfører meg som normalt. Og så prøver jeg heller å trøste mannen min når det blir for tungt. Nylig tok han et valg om å distansere seg fra foreldrene sine. Det er trist, for de er gamle, og broren er ikke mye til hjelp. Men jeg skjønner mannen min godt. Han har valgt å ikke ta det opp med dem, det blir bare en stille utfasing.

Anonymkode: 59aed...02b