Farmor forskjellsbehandler barnebarn

[AnonymBruker]

Hei

Jeg lurer på om dette er innenfor det man bør akseptere og ikke ta opp, eller om det er ugrei praksis.

Min samboer (36) har en bror (31). Broren og samboer er ikke så ressurssterke (ene jobber deltid i et lavtlønnsyrke og andre er kronisk syk). I tillegg sliter de (såvidt jeg har skjønt) med økonomien og moren til samboeren min har både kjøpt bil til dem, samt gitt broren egenkapital til bolig. Samboeren min tjener svært godt og har aldri bedt om økonomisk eller annen praktisk støtte.

Såvidt jeg har oppfattet har de problemer på flere områder, og moren bidrar med alt fra samlivsråd til hyppig barnepass. Hun har vært en stabil og trygg person i livet til barnet deres - det er fint og stort av henne. 

Jeg og samboer bor ca en time unna. Hun tar aldri initiativ til å møte barnet vårt, invitere eller komme på besøk. Barnet vårt har en god relasjon til henne de gangene de møtes. 

Barnet til samboers bror får et hav av gaver i løpet av året, barnet vårt får ingenting utover julegave- og bursdagsgave (eller, det var en gang hun kjøpte noe foran meg, da vippset hun samme sum til barnet vårt). Nå trenger barnet vårt forsåvidt ingenting, men jeg er bekymret for at barnet vil kjenne forskjellsbehandlingen på kroppen etter hvert.

Hun har passet brorens barn en- to ganger i uken siden h*n ble født, vårt barn har hun passet to ganger på to år og jeg opplever at hun ikke ønsker det. Jeg tror det har sammenheng med at hun føler barnet er yngre, men hun passet brorens barn på den alderen og yngre (2 år).

Mine foreldre bor mange timer unna, men resultatet er at de ofte besøker oss/jeg og barnet reiser dit. De gir barnet like mye som farmor gir det andre barnet av både tid, oppmerksomhet og gaver. 

Det har selvfølgelig ført til at jeg foretrekker å være hos foreldre i høytider og lignende heller enn å bli hjemme for et kort dagsbesøk, spesielt siden hun ikke en gang tar initiativ. 

Det oppleves sårt at det gjøres så stor forskjell helt fra fødsel av. 

 

 

Anonymkode: 8689d...c43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hei

Jeg lurer på om dette er innenfor det man bør akseptere og ikke ta opp, eller om det er ugrei praksis.

Min samboer (36) har en bror (31). Broren og samboer er ikke så ressurssterke (ene jobber deltid i et lavtlønnsyrke og andre er kronisk syk). I tillegg sliter de (såvidt jeg har skjønt) med økonomien og moren til samboeren min har både kjøpt bil til dem, samt gitt broren egenkapital til bolig. Samboeren min tjener svært godt og har aldri bedt om økonomisk eller annen praktisk støtte.

Såvidt jeg har oppfattet har de problemer på flere områder, og moren bidrar med alt fra samlivsråd til hyppig barnepass. Hun har vært en stabil og trygg person i livet til barnet deres - det er fint og stort av henne. 

Jeg og samboer bor ca en time unna. Hun tar aldri initiativ til å møte barnet vårt, invitere eller komme på besøk. Barnet vårt har en god relasjon til henne de gangene de møtes. 

Barnet til samboers bror får et hav av gaver i løpet av året, barnet vårt får ingenting utover julegave- og bursdagsgave (eller, det var en gang hun kjøpte noe foran meg, da vippset hun samme sum til barnet vårt). Nå trenger barnet vårt forsåvidt ingenting, men jeg er bekymret for at barnet vil kjenne forskjellsbehandlingen på kroppen etter hvert.

Hun har passet brorens barn en- to ganger i uken siden h*n ble født, vårt barn har hun passet to ganger på to år og jeg opplever at hun ikke ønsker det. Jeg tror det har sammenheng med at hun føler barnet er yngre, men hun passet brorens barn på den alderen og yngre (2 år).

Mine foreldre bor mange timer unna, men resultatet er at de ofte besøker oss/jeg og barnet reiser dit. De gir barnet like mye som farmor gir det andre barnet av både tid, oppmerksomhet og gaver. 

Det har selvfølgelig ført til at jeg foretrekker å være hos foreldre i høytider og lignende heller enn å bli hjemme for et kort dagsbesøk, spesielt siden hun ikke en gang tar initiativ. 

Det oppleves sårt at det gjøres så stor forskjell helt fra fødsel av. 

 

 

Anonymkode: 8689d...c43

Da lærer du barnet ditt at noen trenger mer hjelp enn andre. Sånn fungerer det i samfunnet vårt. Vil dere ha oftere besøk så får dere invitere henne, da. Kanskje hun tror det ikke vil ha henne på besøk ofte eller at dere er for opptatte. 

Anonymkode: 5cf74...182

[AnonymBruker]

Noen trenger mer hjelp enn andre. Farmor virker som en flott dame som hjelper de som trenger det mest, jeg ville aldri blandet meg borti om min mor ga mer til min bror om han trengte mer hjelp enn meg.

Så bra at ditt barn har god relasjon til farmor når dere møtes, kanskje dere oftere enn nå kan dra på besøk og hjelpe henne eller bare være med henne?

Anonymkode: 16fa9...6a8

[AnonymBruker]

Hun behandler vel både barn og barnebarna rettferdig ut fra behov? Hun hadde sikkert støttet samboeren din med noe økonomisk, om han plutselig skulle få behov for det. Og du skriver selv at deres barn ikke mangler noe, så da blir vel ting fra farmor bare overflødig? 

Er dere flinke til å invitere henne eller høre om dere kan komme på besøk besøk?

Jeg skjønner ikke helt hvordan dette har sammenheng med at du foretrekker å feire høytider hos dine foreldre? Er det sånn at dere ikke får overnatte om dere kommer på julaften? Eller er det slik at du mener at hun skal invitere dere? Kanskje er svigermoren din lik min mor der, som tar det for gitt at vi vet at det bare er å feire jul og andre høytider hos henne, så det er bare for oss å si i fra om vi kommer? 

Anonymkode: 28236...68c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Da lærer du barnet ditt at noen trenger mer hjelp enn andre. Sånn fungerer det i samfunnet vårt. Vil dere ha oftere besøk så får dere invitere henne, da. Kanskje hun tror det ikke vil ha henne på besøk ofte eller at dere er for opptatte. 

Anonymkode: 5cf74...182

Når hun ikke viser noen interesse i barnet, jeg sender bilder en gang iblant, og hun aldri spør mannen hvordan hun har det, så føler jeg ikke at interessen er tilstede.

Greit nok at den ene sønnen trenger henne mer, men hun har tross alt to barn. Min bror er dårligere stilt enn meg, men mine foreldre gjør ikke forskjell. 

Anonymkode: 8689d...c43

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig med de andre som svarer. I min familie har det også vært forskjell med tanke på hjelp, både økonomisk og praktisk. Besteforeldrene viser selvsagt like mye interesse for alle barnebarna allikevel! Og de inviterer/besøker alle barnebarna sine. De ser selvsagt noen barnebarn oftere enn andre, men er veldig bevisst på å kompensere for dette. 
 

Til TS: jeg tror ikke du får gjort så mye med det. Svigermor har antagelig et nærmere forhold til broren. Da er hun selv blind for forskjellsbehandlingen hun bedriver. 

Anonymkode: 0cf3e...35e

[AnonymBruker]

Jeg syns du virker sjalu, og uten forståelse for at hun hjelper der det trengs mest. Men inviterer dere henne da? Sier dere at deres barn savner å tilbringe tid med farmor? Hvilken relasjon har hun og din mann? Det har faktisk mye å si her.

Anonymkode: d9afb...7a3

[AnonymBruker]

Hva har du med økonomiforvaltningen innad i familien til din samboers familie? 

Og hvorfor ser vi aldri noen menn opprette slike tråder som dette? På kvinneguiden eller andre forum. 

Når det er sagt, hadde mine foreldre forskjellsbehandlet meg og min søster økonomisk og uten at hun var berettiget til noe mer fordi hun hadde stilt opp mer etc så hadde jeg gitt beskjed til mine foreldre.

Men jeg hadde da aldri lagt meg opp i min samboers families økonomi. 

Anonymkode: 87ef5...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg syns du virker sjalu, og uten forståelse for at hun hjelper der det trengs mest. Men inviterer dere henne da? Sier dere at deres barn savner å tilbringe tid med farmor? Hvilken relasjon har hun og din mann? Det har faktisk mye å si her.

Anonymkode: d9afb...7a3

Hvorfor mener du at foreldre skal bedrive solidarisk sosialpolitikk innad i familien? 

 

Anonymkode: 87ef5...069

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er to separate problemstillinger. På det økonomiske planet så er det OK å stille opp for de som faktisk har behovet. 
 

Når det gjelder samvær så tenker jeg at vi bare har ditt synspunkt, men jeg lurer på om dette handler om en ond sirkel hvor du heller forholder deg til dine foreldre fordi du ikke har et så godt forhold til svigermor. Hun ser denne forskjellsbehandlingen og tolker den, med den konsekvens at hun får et bedre forhold til den andre sønnen. Hvis dere bor lengre unna så er det også en forskjell som rent praktisk påvirker samværet. 
 

Gitt hvordan du problematiserer at hun hjelper den andre sønnen i så stor grad og hvordan det skinner gjennom at du har problemer med henne, så tenker jeg at hun nok kjenner på misnøyen din og at det også påvirker hennes ønske om å tilbringe tid med deg. 

Anonymkode: 35362...cce

[AnonymBruker]

Det er klart at svigermor hjelper de som trenger det mest !!!! Dere har alt det dere trenger både økonomisk og helsemessig. Har svigersøster egne foreldre på sin side ?

Anonymkode: 258ee...cdb

[AnonymBruker]

Vi har samme situasjon i min familie. Min mor har til og med satt hele sin oppsparing i å kjøpe et hus til min bror. Min bror og svigerinne er det så synd på, de må jo kunne få si opp jobben fordi de ikke gidder mer og de må jo ha råd til hytte må vite. Min mor har spinket og spart et helt liv, og nå blir hun jo da i praksis minstepensjonist siden alle penger er bundet opp i min brors hus. 

Jeg og mannen betaler flere 100000 i renter i året, min bror gidder ikke jobbe så da må han jo få slippe dette. De betaler bare omkostninger på huset som vi andre jo også har. Han bodde med kone og barn i min mors gamle hus gratis i årevis så min mor knapt hadde et rom til seg selv, han har gratis bil også. Nå maste de seg til å selge det gamle huset og i stedet få henne til å kjøpe et hus til dem som hun egentlig ikke har råd til.

Min mor snakker også om at  min bror skal arve mer enn meg også. Det skal sies at min bror og svigerinne er helt normale, friske og oppegående, de er bare ganske mye mer sløve og glad i forbruk enn oss andre, så glade at de ikke gidder spare og ikke får lån i banken, stakkars.

Jeg har nå lyst til å kutte ut hele gjengen. Jeg har et litt bedre betalt jobb, men jeg har ikke hytte og banken eier jo halve huset vårt, så jeg synes det er urettferdig og dårlig gjort av min mor. Og så synes jeg det er forkastelig at min bror og svigerinne setter henne i en slik situasjon at hun må leve på ingenting og være ansvarlig for alt av utleie og vedlikehold på deres hus resten av livet sitt.

Mulig dere synes jeg er urimelig.

Anonymkode: 5fa14...5c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei

Jeg lurer på om dette er innenfor det man bør akseptere og ikke ta opp, eller om det er ugrei praksis.

Min samboer (36) har en bror (31). Broren og samboer er ikke så ressurssterke (ene jobber deltid i et lavtlønnsyrke og andre er kronisk syk). I tillegg sliter de (såvidt jeg har skjønt) med økonomien og moren til samboeren min har både kjøpt bil til dem, samt gitt broren egenkapital til bolig. Samboeren min tjener svært godt og har aldri bedt om økonomisk eller annen praktisk støtte.

Såvidt jeg har oppfattet har de problemer på flere områder, og moren bidrar med alt fra samlivsråd til hyppig barnepass. Hun har vært en stabil og trygg person i livet til barnet deres - det er fint og stort av henne. 

Jeg og samboer bor ca en time unna. Hun tar aldri initiativ til å møte barnet vårt, invitere eller komme på besøk. Barnet vårt har en god relasjon til henne de gangene de møtes. 

Barnet til samboers bror får et hav av gaver i løpet av året, barnet vårt får ingenting utover julegave- og bursdagsgave (eller, det var en gang hun kjøpte noe foran meg, da vippset hun samme sum til barnet vårt). Nå trenger barnet vårt forsåvidt ingenting, men jeg er bekymret for at barnet vil kjenne forskjellsbehandlingen på kroppen etter hvert.

Hun har passet brorens barn en- to ganger i uken siden h*n ble født, vårt barn har hun passet to ganger på to år og jeg opplever at hun ikke ønsker det. Jeg tror det har sammenheng med at hun føler barnet er yngre, men hun passet brorens barn på den alderen og yngre (2 år).

Mine foreldre bor mange timer unna, men resultatet er at de ofte besøker oss/jeg og barnet reiser dit. De gir barnet like mye som farmor gir det andre barnet av både tid, oppmerksomhet og gaver. 

Det har selvfølgelig ført til at jeg foretrekker å være hos foreldre i høytider og lignende heller enn å bli hjemme for et kort dagsbesøk, spesielt siden hun ikke en gang tar initiativ. 

Det oppleves sårt at det gjøres så stor forskjell helt fra fødsel av. 

 

 

Anonymkode: 8689d...c43

Desverre er det sånn hos noen Farmoren her og holder på sånn. Tar datteren sine barn og passer hele tiden, hjelper, betaler, shopper til de og tar de med på hytten osv. Våre har hun aldri gjort noe med eller aldri passet! 

Kan ikke tvinge sånne til å gjøre det. Har dere prøvd å snakke med hun?

Anonymkode: cf891...cb1

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker at dette er to separate problemstillinger. På det økonomiske planet så er det OK å stille opp for de som faktisk har behovet. 
 

Når det gjelder samvær så tenker jeg at vi bare har ditt synspunkt, men jeg lurer på om dette handler om en ond sirkel hvor du heller forholder deg til dine foreldre fordi du ikke har et så godt forhold til svigermor. Hun ser denne forskjellsbehandlingen og tolker den, med den konsekvens at hun får et bedre forhold til den andre sønnen. Hvis dere bor lengre unna så er det også en forskjell som rent praktisk påvirker samværet. 
 

Gitt hvordan du problematiserer at hun hjelper den andre sønnen i så stor grad og hvordan det skinner gjennom at du har problemer med henne, så tenker jeg at hun nok kjenner på misnøyen din og at det også påvirker hennes ønske om å tilbringe tid med deg. 

Anonymkode: 35362...cce

Det blir usaklig å gå inn på detaljene og veldig igjenkjennelig, men da jeg hadde fødselsdepresjon og samboeren inviterte henne eller ønsket å dra dit med barnet for at jeg skulle få slite var det plagsomt. 

Utover det mener jeg at voksne mennesker i stor grad velger eget liv. For meg virker det merkelig at de som står på og jobber hardt, skal bli straffet for det. For å si det sånn: man kunne jobbet redusert i mange år for noen millioner. Ikke at det hadde vært et alternativ, men jeg vet at samboeren min synes det er litt sårt.

Anonymkode: 8689d...c43

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er klart at svigermor hjelper de som trenger det mest !!!! Dere har alt det dere trenger både økonomisk og helsemessig. Har svigersøster egne foreldre på sin side ?

Anonymkode: 258ee...cdb

Jeg ønsker ikke å utdype så mye, da blir problemstillingen igjenkjennelig, men foreldrene er døde og hun har tre andre barn hun har mistet omsorgen for.

Anonymkode: 8689d...c43

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker at dette er to separate problemstillinger. På det økonomiske planet så er det OK å stille opp for de som faktisk har behovet. 
 

Når det gjelder samvær så tenker jeg at vi bare har ditt synspunkt, men jeg lurer på om dette handler om en ond sirkel hvor du heller forholder deg til dine foreldre fordi du ikke har et så godt forhold til svigermor. Hun ser denne forskjellsbehandlingen og tolker den, med den konsekvens at hun får et bedre forhold til den andre sønnen. Hvis dere bor lengre unna så er det også en forskjell som rent praktisk påvirker samværet. 
 

Gitt hvordan du problematiserer at hun hjelper den andre sønnen i så stor grad og hvordan det skinner gjennom at du har problemer med henne, så tenker jeg at hun nok kjenner på misnøyen din og at det også påvirker hennes ønske om å tilbringe tid med deg. 

Anonymkode: 35362...cce

Hun har fått beskjed om at de er velkommen når som helst og blir invitert jevnlig. Ofte passer det ikke.

Anonymkode: 8689d...c43

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg syns du virker sjalu, og uten forståelse for at hun hjelper der det trengs mest. Men inviterer dere henne da? Sier dere at deres barn savner å tilbringe tid med farmor? Hvilken relasjon har hun og din mann? Det har faktisk mye å si her.

Anonymkode: d9afb...7a3

Ja, vi inviterer henne. De har en helt ok relasjon. 

Jeg finnes ikke sjalu, for min del er det godt å kunne dra mer til egne foreldre , men det er synd for samboer og barn.

Anonymkode: 8689d...c43

[AnonymBruker]

Fra ditt perspektiv er det sikkert urettferdig. 

For oss som leser om to barn. Ett som har ippejp foreldre med god råd, og et barn som har foreldre som strever på mange plan. Du skjønner at vi unner det barnet med dårligst utgangspunkt en god bestemor som utnevner skåren? 

For dere ville bestemor vært en bonus, for det andre barnet er hun kanskje den som gjør at barnet får det bra. 

Anonymkode: cefc4...fe4

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Fra ditt perspektiv er det sikkert urettferdig. 

For oss som leser om to barn. Ett som har ippejp foreldre med god råd, og et barn som har foreldre som strever på mange plan. Du skjønner at vi unner det barnet med dårligst utgangspunkt en god bestemor som utnevner skåren? 

For dere ville bestemor vært en bonus, for det andre barnet er hun kanskje den som gjør at barnet får det bra. 

Anonymkode: cefc4...fe4

Hvorfor skal kjærlighet deles så ulikt? Jeg skjønner at det ene barnet blir prioritert mer, men betyr det at vårt barn skal bli utelatt? Litt initiativ, om enn bare et møte og svar på bilder jeg deler hadde vært hyggelig. Det går jo ikke på bekostning av noen. 

 

Anonymkode: 8689d...c43

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hvorfor skal kjærlighet deles så ulikt? Jeg skjønner at det ene barnet blir prioritert mer, men betyr det at vårt barn skal bli utelatt? Litt initiativ, om enn bare et møte og svar på bilder jeg deler hadde vært hyggelig. Det går jo ikke på bekostning av noen. 

 

Anonymkode: 8689d...c43

Det handler vel om kapasitet. Praktisk så vel som emosjonelt. Svigermor bruker sikkert enormt med krefter på dette. 

Du virker som om du har bestemt deg for at svigermor gjør dere urett. Hun gjør nok sitt beste, og må prioritere sin tid og kapasitet der hvor det trengs mest. 

Anonymkode: cefc4...fe4