Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
Annas1992 skrev (35 minutter siden):

Jeg tenker ar om man ikke klarer leve med en abort, må man ikke ta en. Abort er noe en må leve med resten av livet, og som kan være veldig psykisk belastende om det ikke er noe man ønsker. 

Det kan også en veldig ung alenemor også være.

Anonymkode: 13600...193

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
hallo01246 skrev (48 minutter siden):

Jeg står under et vanskelig valg og jeg holder på bli gal. Jeg fant ut for noen dager siden at jeg er gravid med kjæresten min. Jeg er 18 og han 21, men vi begge har jobb, bil og flytter sammen til sommeren. Han vil jeg skal ta abort og gir meg nesten et valg mellom han og barnet. Jeg er i uke 5 nå og han stresser meg med at han vil absolutt ikke bli far. Jeg klarer ikke tanken på abort engang og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har noen innspill?

Jeg synes du skal følge det som er mest riktig for deg. Hvis du føler abort er helt feil for at deg, så skal du ikke ta det fordi barnets far eller noen andre mener det. Da kommer du bare til å angre.

Samtidig Bør du ha i bakhodet at det kan hende at du risikerer å bli alenemor, siden far ikke virker nor interessert i å ta ansvar for barnet han har vært med på å skape.

Og så flere ting å tenke på:

- har du økonomi til å ivareta barnet alene? Jobber du fulltid? 

- er du klar å gi glipp av resten av ungdomstiden og ung voksen tiden i flere år framover? Du kan glemme mulighet til å kunne være sammen med venner når du vil, eller delta på det meste av sosiale sammenkomster en stund.

- har du noen mulighet for avlastning av og til ? Foreldre? Søsken? Besteforeldre? Venner? Osv

- klar for å alltid sette barnets behov først?

 

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Kjære deg. Ta et valg som er best for deg. 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
enhjørningfis skrev (55 minutter siden):

IKKE vær en av de som tvinger far til å være en pappa iallefall! Det ødelegger livet til mannen og barnet!

Hvorfor veier fars ønsker tyngre enn ønskene til hun som faktisk må gjennom enten en abort eller en fødsel? Dette burde mannen tenkt på før han slengte rundt med kølla. Jeg er generelt for abort altså, men ts skriver jo at det føles helt utenkelig for henne, så hvorfor er ikke det viktigere enn det mannen måtte si?

Anonymkode: 74dbc...484

  • Liker 8
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er bare du som kan bestemme dette ut ifra din situasjon.

Deler min historie. Jeg ble gravid da jeg var 19, under like forutsetninger som deg. En kjæreste som ikke ville ha barn da.

Det var forferdelig vanskelig. Jeg valgte abort.

10 år senere:. Jeg var ikke sammen med daværende kjæreste lenger, det forholdet holdt bare et par år. Jeg tok mastergrad og fikk god økonomi. Jeg møtte en god mann, fikk barn og giftet meg. Angret aldri på aborten. Det var tøft da det stod på og en stund etterpå, men glad for valget jeg tok.

20 år senere: Jeg fikk bare det ene barnet. Var gjennom IVF, men klarte ikke å få flere. Nå er jeg 42 og har gitt opp håpet om flere barn. Noen ganger tenker jeg på at jeg kunne hatt et voksent barn. Føler en svak sorg over dette. Samtidig vet jeg også at livet mitt ville sett helt annerledes ut i dag, og jeg er utrolig takknemlig for vært planlagt barn, stabil økonomi og at vi er en samlet familie som spiser frokost og middag sammen, som bor sammen.

Du står overfor et vanskelig valg. Og samme hva du velger, så er det det rette valget eller vil bli det rette valget. Kanskje vil du noen ganger tenke over hvordan livet ville vært dersom du tok et annet valg, men uansett tror jeg ikke du vil føle at valget var galt. Snakk med en god venninne. Snakk med Amathea. Snakk med kjæresten din. Masse lykke til med valget ❤️

Anonymkode: f91a9...bc4

  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Anonyme-meg skrev (22 minutter siden):

På samme måte som at ingen skaltvinge kvinnen til abort, burde ikke mannen tvinges til å bli far heller. 

Vel, man får ikke til begge deler hvis hun vil beholde og han ikke. Hennes kropp hennes valg!

Anonymkode: eb0a5...0de

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
enhjørningfis skrev (1 time siden):

IKKE vær en av de som tvinger far til å være en pappa iallefall! Det ødelegger livet til mannen og barnet!

Kjære enhjørningfis. Det er ikke det en usikker 18 år gammel jente skal behøve å tenke på. Menn ødelegger for seg selv, de må ta ansvar for hva de har gjort. 

Anonymkode: f0abb...c01

  • Liker 8
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Du må følge intuisjonen din. Jeg var 20 da jeg ble uplanlagt gravid med kjæresten jeg akkurat hadde blitt sammen med. Jeg hadde ingenting på plass. Valgte å beholde til tross for 0 støtte fra alle rundt meg. Det var tøft å stå i, men brikkene falt gradvis på plass likevel og jeg har aldri angret. Har en tenåringsdatter i dag og 2 små. Hun hadde ikke vært her hvis jeg hadde gitt etter for presset og det er litt ekkelt å tenke på 

Anonymkode: 40351...5da

  • Liker 3
  • Hjerte 5
AnonymBruker
Skrevet

Det er ekstremt heftig å få barn, og enda mer om du ikke har en partner som er sammen med deg om det. Personlig er jeg glad jeg hadde 20-årene til andre ting. Men det er jo individuelt hva man ønsker seg i livet og man tilpasser seg og får til det meste. Følg hjertet ditt.

Om du kontakter abortavdelingen på ditt nærmeste sykehus skal du få tilbud om å snakke med sosionom som kan hjelpe deg å sortere tanker før du tar et valg. Jeg gjorde det og syns det var veldig fint. Gjorde meg tryggere i valget mitt da jeg ble uplanlagt gravid. Dit kan du dra både med og uten partner. De har erfaring med deres situasjon, men er helt nøytral part og vil ikke påvirke deg på noen måte.

Anonymkode: 5e83a...e53

  • Liker 1
  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Kjære TS: Det tek to å lage eit barn. Viss kjæresten din ikkje er vaksen nok til å ta ansvaret av å ha sex, er han heller ikkje vaksen nok til å ha noko han skulle ha sagt i denne avgjersla. Og om han går frå deg viss du får barnet, då veit du i alle fall at han uansett ikkje var noko å samle på. 

https://amathea.no

Anonymkode: d0537...3cf

  • Liker 1
  • Nyttig 4
Skrevet
hallo01246 skrev (1 time siden):

Jeg står under et vanskelig valg og jeg holder på bli gal. Jeg fant ut for noen dager siden at jeg er gravid med kjæresten min. Jeg er 18 og han 21, men vi begge har jobb, bil og flytter sammen til sommeren. Han vil jeg skal ta abort og gir meg nesten et valg mellom han og barnet. Jeg er i uke 5 nå og han stresser meg med at han vil absolutt ikke bli far. Jeg klarer ikke tanken på abort engang og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har noen innspill?

Svar på overskriften: Hjertet ditt vet allerede. Behold❤ Aldri la noen presse deg til abort, da vil du mest sannsynlig angre. Men du vil nok trolig aldri angre på at du fikk barnet. Uansett hva du velger å gjøre, så pass på å prate med noen du stoler på, om denne situasjonen. Dere er unge, men likevel i god posisjon. Vil også tilføye at jeg har til tider, noe man kan kalle for svært god intensjon. Og fikk opp tvert, ordet behold, etter å kun ha lest overskriften, altså før jeg gikk inn på selve innlegget. (Og dette er ikke det at jeg automatisk har en holdning om at man bør beholde uansett. Så deler definitivt ikke dette, for å fronte motstand mtp abort) Har stor tro på at dette kommer til å gå bra, og du vil bli veldig lykkelig❤Ønsker deg lykke til, uansett hva du velger!

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg var i liknende posisjon som deg for mange år siden. Jeg var enda yngre enn deg da, jeg var 16 (17 da barnet ble født). 

Du har svaret ditt når du sier at du ikke greier tanken på abort en gang. Det er du som kjenner dette på kroppen og ikke minst på psyken etterpå. 

Man skal aldri presses til å ta abort. Kun ditt valg. Hva er viktigst for deg av barnet og han? 

Bare så det er sagt så er jeg for selvbestemt abort. Men da skal det faktisk være selvbestemt og ikke presset frem fra noen andre. 

Klem ❤️

Anonymkode: eb0a5...0de

Takk for fine ord❤️Klem

  • Hjerte 1
Skrevet
Lykkehjerte skrev (7 timer siden):

Svar på overskriften: Hjertet ditt vet allerede. Behold❤ Aldri la noen presse deg til abort, da vil du mest sannsynlig angre. Men du vil nok trolig aldri angre på at du fikk barnet. Uansett hva du velger å gjøre, så pass på å prate med noen du stoler på, om denne situasjonen. Dere er unge, men likevel i god posisjon. Vil også tilføye at jeg har til tider, noe man kan kalle for svært god intensjon. Og fikk opp tvert, ordet behold, etter å kun ha lest overskriften, altså før jeg gikk inn på selve innlegget. (Og dette er ikke det at jeg automatisk har en holdning om at man bør beholde uansett. Så deler definitivt ikke dette, for å fronte motstand mtp abort) Har stor tro på at dette kommer til å gå bra, og du vil bli veldig lykkelig❤Ønsker deg lykke til, uansett hva du velger!

Tusen takk for betryggende og fine ord🥺

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kjære TS: Det tek to å lage eit barn. Viss kjæresten din ikkje er vaksen nok til å ta ansvaret av å ha sex, er han heller ikkje vaksen nok til å ha noko han skulle ha sagt i denne avgjersla. Og om han går frå deg viss du får barnet, då veit du i alle fall at han uansett ikkje var noko å samle på. 

https://amathea.no

Anonymkode: d0537...3cf

Takk for betryggende ord🥺helt sant

  • Hjerte 3
Skrevet
Nonish91 skrev (10 timer siden):

Det sku vel han ha tenkt på?!! 

Det burde vel strengt talt de begge to !

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor veier fars ønsker tyngre enn ønskene til hun som faktisk må gjennom enten en abort eller en fødsel? Dette burde mannen tenkt på før han slengte rundt med kølla. Jeg er generelt for abort altså, men ts skriver jo at det føles helt utenkelig for henne, så hvorfor er ikke det viktigere enn det mannen måtte si?

Anonymkode: 74dbc...484

Men for all del så må hun da bare få barnet, er ikke det jeg mener! Men da syntes jeg hun må påbelage seg å ha dette barnet alene, å ikke forvente/tvinge mannen til å være pappa for barnet! Hun må da forvente at hun er alene om omsorgen.. for en mann som blir tvungen til å være pappa, er vel ikke særs bra for barnet eller? Eller mener du/flere her at mannen bare får steppe up, ta seg sammen å leke den perfekte far når han selv ikke ønsker det? Skal hun som kvinne ha så mye makt over han som mann mener dere?

AnonymBruker
Skrevet
hallo01246 skrev (11 timer siden):

Jeg står under et vanskelig valg og jeg holder på bli gal. Jeg fant ut for noen dager siden at jeg er gravid med kjæresten min. Jeg er 18 og han 21, men vi begge har jobb, bil og flytter sammen til sommeren. Han vil jeg skal ta abort og gir meg nesten et valg mellom han og barnet. Jeg er i uke 5 nå og han stresser meg med at han vil absolutt ikke bli far. Jeg klarer ikke tanken på abort engang og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har noen innspill?

Det barnet du har i magen nå er unik og det vil aldri være noen make. Forestill deg om 30 år at barnet har venner, ektefelle og barn- de er samlet i et lokale for å hylle din 50 års dag. Mennesker hvis skjebne har blitt påvirket av deg og barnet ditt- på en positiv måte, de kunne aldri vært deg og barnet ditt foruten. Du ville aldri valgt bort kjærligheten til ditt barn og barnebarn- det er det som er ekte, ren kjærlighet. Menn kommer og går.

 

Ta detfra meg- ikke la kjæresten din bestemme over dette livet, det er ditt valg. Jeg er gammel og har aldri møtt noen som har angret sitt barn. Men tar du abort vil du huske typen presset deg til det selv om du ville han skulle støtte deg, og en slik kjærlighet vil aldri vare. Ta valget for deg og barnet ditt du, menn ombestemmer seg ofte når barnet er født og de innser sitt formål som mann.

Anonymkode: 10692...c12

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Her må du ta valget selv. 

Men: 

Dette forholdet kommer ikke til å vare livet ut - baby eller ikke. 

Ikke tving en mann til å bli far - det ender skjelden bra.

Du kan enten beholde barnet, men da ta utgangspunkt i at du før eller senere, mest sannsynligvis før blir alenemor. 

Du kan ta abort, så spørs det om du kan leve med det valget og det faktum at han ønsket det.. Og mest sannsynlig så tar forholdet slutt. 

Du må gjøre det som er rett for deg, men ikke mal deg selv et glansbilde av at dere vil leve lykkelig dere 3 resten av livet. Eller at han vil endre mening etc. 

Anonymkode: 09b17...bd0

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg var i samme situasjon som deg bare noen måneder før jeg fylte 18.. Jeg valgte abort (litt motvillig) og har aldri angret.. Forholdet til han jeg ventet barn med gikk føyken og jeg fikk tatt utdannelsen jeg hadde drømt om. Nå venter jeg baby men en jeg faktisk ønsker barn med, og som vil ha barn med meg.. 

Tenk deg nøye om før du tar et valg enten det er abort eller beholde. Lykke til. 

Anonymkode: a3065...702

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Amathea. 
Du skal ta det valget som er best for deg. ❤️

Anonymkode: 23902...7be

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...