Noen som har "snudd livet rundt"?

[AnonymBruker]

Det er et kjent sitat som går omtrent slik: “Most people overestimate what they can achieve in a year and underestimate what they can achieve in ten years.”  Jeg tror det er mye sannhet i det sitatet.  Nå skal det ikke tas for bokstavelig, det trenger ikke handle om ett år sammenlignet med. 10 år.  Det handler om kort og lang sikt.  Selv om man ikke kan løse alle problemer på kort sikt så er det enormt mange problemer som kan løses på lang sikt. 

Veier man 120 kilo så kommer man ikke til å få løst problemene med overvekt på ett år. Men setter man av nok tid så kommer man til å klare å komme i normalvekt. Sliter man med økonomien så får man kanskje ikke løst alt på kort sikt, men over tid så  kan man ofte bedre økonomien enormt. 

Anonymkode: 92a8c...d2a

[Gjest Bombasi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår mer hva du mener nå. Tusen takk Bombasi! ❤️ 

Da jeg skrev HI var jeg dypt, dypt nede. Nå er jeg ikke så langt nede, og ser at innsatsen jeg har lagt inn siste årene faktisk har gjort noe forskjell. Jeg er faktisk litt glad i meg selv. Og ja, det gjør noe med hvilke mål man setter seg. 

TS

Anonymkode: 06363...6ed

Jeg merket at det var "mørkt" hos deg når du skrev tråden. Det var kanskje en av grunnen til at jeg utbroderte så mye og så ofte om det å gi faen, for ta en realitetssjekk og for å grave etter de små seirene. Mulig jeg ble litt masete av meg, men ett ord førte fort til fire nye ord, så var vanskelig å stoppe  

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det jeg forstår av innlegget ditt er at før jeg setter himmel og jord i bevegelse for å nå "alle målene" så skal jeg være veldig bevisst på hvilke mål som faktisk er viktig for meg.

Korrekt. Og det er kjernen. Det er å lokalisere det viktigste, starte derifra, være realistisk og så ta det steg for steg der du faktisk ser både endringene og feilgropene som skjer rundt deg, slik at du klarer å kalibrere deg igjennom endringene.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette med å gi faen vet jeg ikke om jeg forstår. Det har en lege også sagt til meg. Hvorfor blir ting bedre av å gi faen? Er det ikke bra å bry seg om ting. Eller er det mer å velge å gi faen i f.eks forventninger og krav og hvordan en dømmer seg selv, og andre dømmer deg, den type ting? Fordi noen ting er det vel bra å bry seg om. 

Å gi faen handler om å ikke bry seg på et genuint plan. Det handler om at du lokaliserer det som er negativt i livet ditt, og stopper å bry deg om det. Egne forventninger og bedømmelser av deg selv, samt hvordan andre dømmer deg, er gode eksempler på hva du må prøve å heve deg over. 

Men ikke minst handler det om å gi blaffen i ting som er utenfor din rekkevidde til å gjøre noe med eller påvirke, men som du likevel preges av.

Å gi faen er en kunstform. Det er noe du må øve deg på. Du må lokalisere tankene dine utifra hva som er viktig eller uviktig, og så må du gå inn for å gi blaffen i det som skaper støy for deg. 

F.eks: En venn behandler deg dårlig, noe som preger deg. Du kan velge å bli trist og da grave deg ned for det, eller du kan rette deg opp, bli forbanna og si "fuck henne, jeg klarer meg uten henne!", og så legge tankene ifra deg. Føl kraften i det. 

Ser du forskjellen her? 

Å gi faen inneholder en viss grad av irritasjon bak seg. Irritasjon og sinne fungerer som en utmerket motpol til tristhet. Men å gi faen må du faktisk trene på. Å heve deg over ting og støy med irritasjon og sinne kontra å falle ned i tristhet og sårbarhet (som du kanskje gjorde før) er noe du må jobbe med for å lykkes. Men den dagen du klarer det, så vil dette bli et reaksjonsmønster som skjer mer automatisk. 

Du skal selvfølgelig ikke stoppe å bry deg. Men bry deg om det som er positivt og viktig for deg, og gi faen i det negative støyet.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Livet er her og nå. Mindfullness har vært viktig for meg. Og mindfullness er vel egentlig på en måte det du sier med å sette pris på de små tingene. 

Ja, dette er bra. Det må du fortsette med. Det skaper fokus på hva som er bra og hvor mye det betyr for deg.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Finne roen, jeg antar det betyr egentlig mer av det samme, finne de små tingene å være tilfreds med. Å rett og slett være litt tilfreds med livet sånn det er.

Litt. Hvis du kombinerer roen med å gi faen, så er du på et enda bedre sted. For da blir du tilfreds av det meste.

Men søk gjerne etter forbedringer. Bare vit hva du ser etter, ta ett steg av gangen, se etter endringene og skap deg mestring.

Og ha håp. Tenk framover. Tenk bedring. Alltid ha tro på en bedre morgendag, uansett hvordan du har det. Prøv å innse at håpene ligger der. Ta med deg håpet i hjertet ditt, overalt. Selv om ikke håpet blir realisert tilslutt, så vil håpet i det minste bære deg framover over lang tid. 

Utover det ser jeg helt klart mange nyanser i innlegget ditt nå enn i HI. Du høres ut som et annet menneske. Det er bra. Blir glad av slikt!  

Ta vare på deg selv, du. Gi faen i det negative! Og se framover. Om 5 år kan alt se annerledes ut for deg. Det vil det. For både du, teknologi, økonomi, vitenskap og samfunn endrer seg på 5 år. Og nesten uten unntak til det bedre. Gled deg!  

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (På 8.3.2024 den 17.51):

Jeg merket at det var "mørkt" hos deg når du skrev tråden. Det var kanskje en av grunnen til at jeg utbroderte så mye og så ofte om det å gi faen, for ta en realitetssjekk og for å grave etter de små seirene. Mulig jeg ble litt masete av meg, men ett ord førte fort til fire nye ord, så var vanskelig å stoppe  

Korrekt. Og det er kjernen. Det er å lokalisere det viktigste, starte derifra, være realistisk og så ta det steg for steg der du faktisk ser både endringene og feilgropene som skjer rundt deg, slik at du klarer å kalibrere deg igjennom endringene.

Å gi faen handler om å ikke bry seg på et genuint plan. Det handler om at du lokaliserer det som er negativt i livet ditt, og stopper å bry deg om det. Egne forventninger og bedømmelser av deg selv, samt hvordan andre dømmer deg, er gode eksempler på hva du må prøve å heve deg over. 

Men ikke minst handler det om å gi blaffen i ting som er utenfor din rekkevidde til å gjøre noe med eller påvirke, men som du likevel preges av.

Å gi faen er en kunstform. Det er noe du må øve deg på. Du må lokalisere tankene dine utifra hva som er viktig eller uviktig, og så må du gå inn for å gi blaffen i det som skaper støy for deg. 

F.eks: En venn behandler deg dårlig, noe som preger deg. Du kan velge å bli trist og da grave deg ned for det, eller du kan rette deg opp, bli forbanna og si "fuck henne, jeg klarer meg uten henne!", og så legge tankene ifra deg. Føl kraften i det. 

Ser du forskjellen her? 

Å gi faen inneholder en viss grad av irritasjon bak seg. Irritasjon og sinne fungerer som en utmerket motpol til tristhet. Men å gi faen må du faktisk trene på. Å heve deg over ting og støy med irritasjon og sinne kontra å falle ned i tristhet og sårbarhet (som du kanskje gjorde før) er noe du må jobbe med for å lykkes. Men den dagen du klarer det, så vil dette bli et reaksjonsmønster som skjer mer automatisk. 

Du skal selvfølgelig ikke stoppe å bry deg. Men bry deg om det som er positivt og viktig for deg, og gi faen i det negative støyet.

Ja, dette er bra. Det må du fortsette med. Det skaper fokus på hva som er bra og hvor mye det betyr for deg.

Litt. Hvis du kombinerer roen med å gi faen, så er du på et enda bedre sted. For da blir du tilfreds av det meste.

Men søk gjerne etter forbedringer. Bare vit hva du ser etter, ta ett steg av gangen, se etter endringene og skap deg mestring.

Og ha håp. Tenk framover. Tenk bedring. Alltid ha tro på en bedre morgendag, uansett hvordan du har det. Prøv å innse at håpene ligger der. Ta med deg håpet i hjertet ditt, overalt. Selv om ikke håpet blir realisert tilslutt, så vil håpet i det minste bære deg framover over lang tid. 

Utover det ser jeg helt klart mange nyanser i innlegget ditt nå enn i HI. Du høres ut som et annet menneske. Det er bra. Blir glad av slikt!  

Ta vare på deg selv, du. Gi faen i det negative! Og se framover. Om 5 år kan alt se annerledes ut for deg. Det vil det. For både du, teknologi, økonomi, vitenskap og samfunn endrer seg på 5 år. Og nesten uten unntak til det bedre. Gled deg!  

Jeg er ikke enig i at det er bedre med sinne og frustrasjon istedenfor tristhet. For meg handler å gi faen om å ikke legge noe energi i det. Dvs for den som overtenker, grubler, bekymrer seg, er selvkritisk er det bra å gi mer faen. Gi mer faen i hva andre tenker om en, gi faen i om presentasjonen på jobben ikke gikk så bra som du ønsket osv. Vær snill med deg selv. 

I eksempelet med venninnen ville jeg sagt at å gi faen nettopp handler om å ikke bry seg. Tenke at det er hennes tap også gå videre. Hvorfor er det bedre med sinne? For meg høres det enda mer giftig ut enn tristhet. 

Anonymkode: 327d7...744

[AnonymBruker]

Har vært alvorlig sinnslidende.  Lever idag et greit liv. Ikke velfungerende, men nokså normalt liv.

Anonymkode: 4f82b...21f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.3.2024 den 15.32):

Jeg forstår (tror jeg). Som at den store miljøforandringen gjorde den indre prosessen mer tilgjengelig. Jeg tror ikke jeg kommer til å flytte til et nytt sted, men jeg spekulerer i å flytte fra denne bosituasjonen. Og i tillegg hvis jeg får meg en jobb så håper jeg at det vil gi nødvendig ny miljøforandring. Har jobbet med den indre prosessen i årevis, og synes det er på tide at noe begynner å bære frukter. 

Takk igjen for at du deler med meg. Å gå seg vill her og der er en fin del av livet, synes nå jeg! Har gjort for lite prøving og feiling egentlig, tror det er en del av problemet mitt. En personlighet preget av perfeksjonisme og stress, som har gjort at hvis det ikke var bra så gjorde jeg ingenting. Blitt fastlåst og handlingslammet. Jeg trenger egentlig bare å prøve noe som helst. Just do it. Du beskrev en prosess fra 2016 til nå, det er 8 år, men hvor lang tid fra 2016 tok det før du begynte å føle at ting var bra, om ikke så bra som nå, så i alle fall bra? 

Så glad for å høre at du har mye energi og livsglede, og snudde livet ditt. ❤️ 

TS

Anonymkode: 06363...6ed

I løpet av de 8 årene har vel ting gått litt opp og ned, som jeg beskrev med at man går seg litt vill innimellom. Jeg merket nok en positiv endring kort tid etter jeg flyttet og kurven har nok gått sakte oppover. Nå har jo jeg også fått barn i løpet av de 8 årene, så mye av fokuset mitt har vært på barna og ikke på meg. Nå har de blitt litt større og jeg har tid og energi til å fokusere litt på meg selv igjen. 

Noe av det som gir meg mest energi nå er trening og en jobb som er givende og utfordrende. Men det å ha en familie har nok også gjort at jeg har det veldig bra. 

Jeg hadde nok ikke hatt det like bra om jeg var singel og barnløs for å si det slik. Og hadde nok da slitt mer med å finne mening i livet. 

Anonymkode: 327d7...744