Noen som har "snudd livet rundt"?

[AnonymBruker]

Er det noen som følte seg fastlåst i et liv de ikke var tilfreds med? Med f.eks helseproblemer, relasjonsproblemer, økonomiske problemer, usunne uvaner (mat, snus, røyking o.l.), som ikke følte seg vel i kroppen sin, jobben sin, leiligheten sin, og generelt var stuck, og følte seg nedstemt og tenkte  "hva er meningen med livet". Og så har greid å snu dette rundt til et liv de liker, og kanskje til og med elsker? 

Hva gjorde du og hva var de sentrale tingene du gjorde for å endre livet ditt? Hva skulle du ønske du gjorde før, og hva kunne du droppet? 

Jeg er på et skikkelig tungt sted, og setter pris på alt av inspirerende historier fra dere som virkelig har snudd opp ned på livet. ❤️ 

Anonymkode: 06363...6ed

[Bombasi]

Du kan starte med å prøve å snu mentaliteten og slutte å tenke på "mening med livet". 

Det er for min del den største snuoperasjonen jeg har gjort. Å jakte etter meninger, å hele tiden se mot det man ikke har mens man glemmer det man har, at man sammenligner seg med andre, at man tenker begrensninger foran muligheter, at man tenker tap foran seier, at man legger ambisjoner og press på seg selv osv. 

Slutt med det! Da er du i gang med endring. 

Skal du elske livet ditt så må du først og fremst elske deg selv. Og så må du elske situasjonen din. Akkurat slik du og den er. Men du klarer ikke elske deg selv og livet ditt når du hele tiden tenker på det du ikke har og ikke får til.

Sett pris på det du har og det du får til. Ikke bry deg om andre. Finn gleden i de små tingene du har tilgjengelig og kan styre. Se framover ut ifra din realistiske verden. Jekk ned forventningene til deg selv, til omgivelsene og til andre. Bare lær deg å være den du er i den situasjonen du lever i. Finn roen i deg selv. Meningen med livet er en gedigen floskel og eksisterer ikke, det er hva du gjør det til selv. En mening med livet kan være akkurat her og nå, og akkurat det du gjør, der alt annet er oppskrytt. Det er du som bestemmer meningen med livet ditt! En kopp te og en god serie kan være den beste meningen med livet hvis det er det du ønsker.

Javel, så er ikke alt top notch der ting går på skinner. Men sånn er det bare. Mange har det slik. Hev deg over det. Livet er hva du gjør det til selv. Eller rettere sagt, livet ditt er hva du selv tenker om det. Du kan fint ha det bra med helseproblemer, relasjonsproblemer, økonomiske problemer, med usunne vaner, med en kropp du vantrives i, med jobben din, i leiligheten din og i en "meningsløs" tilværelse hvis det er det du går inn for. Møt deg selv i døra, tar et oppgjør med deg selv og finner de gode verdiene som faktisk betyr noe for deg oppi dette.

Gi mer faen. I meninger med livet, i andre, i det du ikke har og i det du ikke får til. I alt. 
Se deg rundt, og smil. Ja smil til deg selv. Klapp deg på skuldra for alt du har og får til. Og så prøver du å kose deg med det.
Tren på det. Tren på smilet. Tren på kosingen. Finn godfølelsen i deg, og dyrk den! Bevisst, dag ut og dag inn. Få det inn i den "tette pappen din" at du er bra og har det bra, der alt annet bare er støy. Drit i støyen, og fokuser på deg selv.

Jeg skrev dette like mye til meg selv som til deg. Forstår du hvor jeg vil?

[AnonymBruker]

Jeg hadde allerede sluttet å røyke, gått i terapi, fått kjøpt meg leilighet, men den store omveltningen kom for omtrent ti år siden, da jeg var så drittlei av å være overvektig, at jeg tok fatt på å gå ned i vekt igjen. Jeg hadde altså gjort dette før, og visste at det fungerte, men jeg hadde ikke lagt to og to sammen og skjønt at jeg ikke skjønte alt jeg trengte å vite - bare det "noen" ville at jeg skulle vite. Så jeg kunne Helsedirektoratets kostholdsråd på rams, kunne lese bakpå emballasje, klarte å logge det jeg spiste - men jeg var ikke klar over at det var fullstendig logisk og med 100% hensikt, at jeg gikk opp igjen hver gang jeg hadde slanket meg. 

For jeg spiste ikke for mye fordi jeg ønsket å gå opp i vekt. Jeg gjorde det som en reaksjon mot påtvunget restriksjon. Et slags "opprør". For det jeg ikke visste, var at kostholdet ikke bare når jeg gjorde opprør, men også når jeg prøvde å spise sunt, var langt under optimalt. Til tross for at jeg fulgte Grete Roede, som markedsfører sitt opplegg som "et sunt, normalt, norsk kosthold".

Jeg trodde dette bare var meg, at det bare var meg som ikke klarte å holde meg til "grovt, grønt og magert". Jeg følte meg så mislykket, at det var noe så fundamentalt feil med meg, at jeg ikke klarte å se at det gjelder de fleste. Jeg stolte på at myndighetene visste hva som var riktig, hva som virket, og hva som var bra for oss. 

Følelsen av avmakt er så snodig - den virker bedøvende. Så jeg oppfattet ikke at jeg gikk rundt i en slags "skyggetilværelse", hvor jeg etterhvert definerte "usunn mat" som "det jeg liker" og "sunn mat" som "det jeg ikke liker". Jeg ble redd for mat, både det jeg likte og for å prøve nye ting. Jeg trøstespiste og trasspiste og smugspiste. Og ble tjukkere og tjukkere. 

På samme måte var det med "trening". Jeg hatet gymtimene på skolen, og jeg syntes lange utmarsjer var kjedelig, men jeg gjorde så godt jeg kunne, og hadde stor respekt for de offisielle anbefalingene (som har variert litt), men dermed også stor følelse av å være mislykket og antok derfor at jeg ikke egentlig brydde meg om helsa mi, siden jeg ikke klarte å følge anvisningene. Dette la en tung bør på min selvfølelse.   

Men så, høsten 2013, startet jeg altså på nytt. Med Grete Roede og lange utmarsjer, denne gangen også. Men før jeg egentlig merket noe på kroppen, merket jeg noe i hodet. Skurringen, som jeg tidligere bare hadde føyset vekk. Alle selvmotsigelsene, om fett (fett er skadelig, men sunt fett er bra), sukker (sukker er farlig, men frukt er bra), om aktivitet (er det å ta bussen på trening, være i intens aktivitet i en time, og så ligge på sofaen resten av dagen, egentlig så smart). Jeg kunne ikke akseptere dette, jeg måtte finne ut hva som stemte. Så jeg lette etter andre kilder, og fant etterhvert MyFitnessPal. Der var det en helt annen tone! Der var det rene fakta og oppegående mennesker. Jeg ble forklart at sukker er sukker, at kalorier inn og ut er det som styrer vekta, og at det er jeg som styrer kaloriene inn og ut. Jeg var himmelfallen. Jeg skjønte ikke hvordan dette kunne ha unngått meg. For jeg er ellers svært nysgjerrig og logisk anlagt. 

Jeg fikk faktisk en rekke større og mindre "drypp". Ett av dem, som kanskje var det som revolusjonerte det hele, var da en venninne fortalte meg at hennes familie bruker bare helmelk og ekte smør. Først fnyste jeg, nærmest instinktivt, for herregud, fett er jo farlig! Men hun er slank, og ops, det er jo ikke jeg. Kanskje det er noe der. Så jeg tenkte at jeg også kunne ha lyst til å drikke litt helmelk og spise litt smør. Men det jeg innerst inne ønsket meg, var å kunne spise og drikke det jeg ville, uten å føle at jeg skadet helsa mi. Jeg var livredd, for det gikk imot alt jeg noensinne hadde hørt, men jeg overlevde, og under over alle undre, gikk ned i vekt og følte meg mye mye bedre.

Noen blindveier ble det opp igjennom herfra også, men kortere enn før. Jeg var innom lavkarbo (ikke noe ekstremt, jeg holdt meg bare til en grense på 100 gram om dagen), som ga meg et vannvittig sug etter brød, grøt, lefser og kjeks; "clean eating", som var vel så restriktivt, men som jeg kunne "oversette" til "enkle råvarer", og dermed gjorde meg uavhengig av mye ferdigmat; "periodisk faste", som jeg også holdt meg nøye til en god stund, før det gikk opp for meg at hensikten ikke var å spise etter et bestemt mønster, men at det å spise regelmessig styrker selvkontrollen, fordi det fjerner behovet for å ta beslutninger når man er minst i stand til å ta gode beslutninger.  

I det hele tatt, å gå ned i vekt har aldri vært noe problem, men nå lærte jeg ting jeg kunne ta med videre - kaloritelling og porsjonskontroll var ikke bare noe midlertidig for å gå ned i vekt, det var en metode for å trene opp sansene til å kjenne igjen passe mengder mat. Jeg utfordret andre myter, som "sparebluss" og "mange små måltider for å holde blodsukkeret jevnt", og kom fram til at alt dette er skremselspropaganda, ment å gjøre det lettere for alle som selger mat og slankeprodukter, og å holde befolkningen opptatt så de ikke stiller spørsmål om viktige ting. 

Ny innsikt kommer hele tiden. Det er ikke mange ukene siden jeg innså at skremselspropaganda ikke bare skremmer, den er jo også propaganda, og effektiv propaganda er kjennetegnet ved at den som er utsatt for den, ikke aner at det er propaganda. Så jeg trodde det jeg ble fortalt var sant, godt og viktig og gjorde alt jeg kunne, og når jeg greide det, forsvant jo frykten! Så da ble det bekreftet at dette var bra. Jeg skjønner omsider hvordan jeg kunne bale med dette så lenge.

Nå har jeg hatt normal vekt i snart ti år, nærmest uanstrengt. Hver dag er det nytt og friskt, hver dag gleder jeg meg til og over det jeg spiser. Jeg er i daglig fysisk aktivitet, men for å gjøre ting, ikke meningsløs tråkking på tredemøller. Det som plager meg nå, er alle årene jeg var blind for det som var rett foran nesa mi, og døv for kroppens egne tilbakemeldinger. Og å se hvordan andre sliter, med den samme misinformasjonen jeg var innprentet med, men også med en motvilje mot å vurdere andre innfallsvinkler. Jeg gremmes over at jeg ikke tok skurringen på alvor mye tidligere, men jeg er også klar over at dette er mye større og mektigere enn meg - jeg kunne ikke ha "knekt koden" tidligere, og det lå nærmest i kortene at jeg aldri skulle klare det, heller. Det er et mirakel, og jeg er så takknemlig overfor alle som hjalp meg. 

Anonymkode: ab148...2f7

[AnonymBruker]

"Nothing tastes as good as skinny feels"

Mulig dette er et sitat som ikke er politisk korrekt i dagens samfunn, men for meg er det veldig illustrativt for det meste man ønsker å endre her i livet.

Du må sette opp det du gjør akkurat nå mot hva og hvordan du ønsker livet ditt skal være. Se for deg to stier fremover. Den ene er hvordan livet ditt blir om du fortsetter som nå og den andre er hvor livet ditt blir om du gjør endringer.

Vet ikke om jeg greier å lire av meg noen inspirerende historier, men jeg har snudd livet mitt rundt som du sier på mange områder ved flere anledninger. Og tror det er tankegangen over som har vært nøkkelen for min del. I dag er mange av de tingene som på ett tidspunkt var en endring helt automatisk. Tenker ikke engang over å trene og spise sunt. Det er noe jeg gjør på samme måte som jeg pusser tennene.

Se på det som en investering. Den biten med sjokolade, snus, røyk eller den timen på sofaen føles kanskje bra nå, men på sikt er det kanskje en dårlig investering?

Hvordan vil du at livet ditt skal se ut, trådstarter? Hva slags person ønsker du å være? Hvilken livsstil ønsker du å ha? Hvordan ser dette ut?

Finn ut dette, se det for deg og start med å bevege deg mot det bildet steg for steg. Aller best er det om du tar ett lite steg i dag mot veien. Dette kan være veldig lite, men hver stor reise starter med ett enkelt steg  

Anonymkode: 7a569...cee

[AnonymBruker]

I 2016 var jeg på kanten til utbrenthet og ble delvis sykemeldt. Da følte jeg at ingenting hadde mening og jeg var generelt lite tilfreds med livet mitt. I den tiden jeg var sykemeldt bestemte jeg meg for å slutte på jobben jeg hadde og flytte til en annen by. Siden den gang har livet bare blitt bedre og bedre og nå i en alder av 36 har jeg så og si alt jeg ønsker meg. Skal ikke si at alt har vært lett hele tiden, jeg har også slitt en del med angst, men jeg kom meg igjennom det. Cluet er å ikke gi opp, og fortsette å finne ut hva som er meningsfullt for akkurat deg. Livet har masse og by på!

Det beste nå er at jeg har masse energi og livsglede. I løpet av disse årene har jeg fått en familie som gir masse glede og stabilitet, og jeg har også tatt meg tid til å dyrke egne interesser. Jeg har på nytt begynt i en ny jobb i et nytt felt som er veldig spennende.

Anonymkode: 327d7...744

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

"Nothing tastes as good as skinny feels"

Mulig dette er et sitat som ikke er politisk korrekt i dagens samfunn, men for meg er det veldig illustrativt for det meste man ønsker å endre her i livet.

Du må sette opp det du gjør akkurat nå mot hva og hvordan du ønsker livet ditt skal være. Se for deg to stier fremover. Den ene er hvordan livet ditt blir om du fortsetter som nå og den andre er hvor livet ditt blir om du gjør endringer.

Vet ikke om jeg greier å lire av meg noen inspirerende historier, men jeg har snudd livet mitt rundt som du sier på mange områder ved flere anledninger. Og tror det er tankegangen over som har vært nøkkelen for min del. I dag er mange av de tingene som på ett tidspunkt var en endring helt automatisk. Tenker ikke engang over å trene og spise sunt. Det er noe jeg gjør på samme måte som jeg pusser tennene.

Se på det som en investering. Den biten med sjokolade, snus, røyk eller den timen på sofaen føles kanskje bra nå, men på sikt er det kanskje en dårlig investering?

Hvordan vil du at livet ditt skal se ut, trådstarter? Hva slags person ønsker du å være? Hvilken livsstil ønsker du å ha? Hvordan ser dette ut?

Finn ut dette, se det for deg og start med å bevege deg mot det bildet steg for steg. Aller best er det om du tar ett lite steg i dag mot veien. Dette kan være veldig lite, men hver stor reise starter med ett enkelt steg  

Anonymkode: 7a569...cee

Svaret på de spørsmålene er at jeg aner ikke. Jeg føler meg bare så jævlig nedfor at svarene deres føles som noe "fremmed". 

Håpet mitt er jo at denne tråden er et slags steg, å stille meg de spørsmålene, å bare si til meg selv at jeg vil snu livet. Jeg sier det høyt nå ... "Jeg vil snu livet". Nei ... ikke bare vil "Jeg snur livet mitt nå". Huff, følelser kommer ... 

Svarer mer til alle senere, takk for alt av svar. Merker jeg ikke helt greier å ta det inn, så skal riste løs litt og ta det inn når jeg ikke føler meg som en oppvridd vaskeklut lenger. 

TS

Anonymkode: 06363...6ed

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (1 time siden):

Du kan starte med å prøve å snu mentaliteten og slutte å tenke på "mening med livet". 

Det er for min del den største snuoperasjonen jeg har gjort. Å jakte etter meninger, å hele tiden se mot det man ikke har mens man glemmer det man har, at man sammenligner seg med andre, at man tenker begrensninger foran muligheter, at man tenker tap foran seier, at man legger ambisjoner og press på seg selv osv. 

Slutt med det! Da er du i gang med endring. 

Skal du elske livet ditt så må du først og fremst elske deg selv. Og så må du elske situasjonen din. Akkurat slik du og den er. Men du klarer ikke elske deg selv og livet ditt når du hele tiden tenker på det du ikke har og ikke får til.

Sett pris på det du har og det du får til. Ikke bry deg om andre. Finn gleden i de små tingene du har tilgjengelig og kan styre. Se framover ut ifra din realistiske verden. Jekk ned forventningene til deg selv, til omgivelsene og til andre. Bare lær deg å være den du er i den situasjonen du lever i. Finn roen i deg selv. Meningen med livet er en gedigen floskel og eksisterer ikke, det er hva du gjør det til selv. En mening med livet kan være akkurat her og nå, og akkurat det du gjør, der alt annet er oppskrytt. Det er du som bestemmer meningen med livet ditt! En kopp te og en god serie kan være den beste meningen med livet hvis det er det du ønsker.

Javel, så er ikke alt top notch der ting går på skinner. Men sånn er det bare. Mange har det slik. Hev deg over det. Livet er hva du gjør det til selv. Eller rettere sagt, livet ditt er hva du selv tenker om det. Du kan fint ha det bra med helseproblemer, relasjonsproblemer, økonomiske problemer, med usunne vaner, med en kropp du vantrives i, med jobben din, i leiligheten din og i en "meningsløs" tilværelse hvis det er det du går inn for. Møt deg selv i døra, tar et oppgjør med deg selv og finner de gode verdiene som faktisk betyr noe for deg oppi dette.

Gi mer faen. I meninger med livet, i andre, i det du ikke har og i det du ikke får til. I alt. 
Se deg rundt, og smil. Ja smil til deg selv. Klapp deg på skuldra for alt du har og får til. Og så prøver du å kose deg med det.
Tren på det. Tren på smilet. Tren på kosingen. Finn godfølelsen i deg, og dyrk den! Bevisst, dag ut og dag inn. Få det inn i den "tette pappen din" at du er bra og har det bra, der alt annet bare er støy. Drit i støyen, og fokuser på deg selv.

Jeg skrev dette like mye til meg selv som til deg. Forstår du hvor jeg vil?

Du skriver godt, Bombasi ❤️ 

Anonymkode: 4aa01...b9c

[AnonymBruker]

Lager en lang historie kort. Vanskelig oppvekst, ptsd og spiseforstyrrelser. Ble ufør etter en ulykke. Ble dårligere og mer tiltaksløs etter flere år hjemme. Begynte på eget initiativ å ta en utdannelse på deltid. Jobber nå 100% i en givende jobb der jeg hjelper andre. Har ikke overskudd til så mye annet enn jobb, men livet føles igjen meningsfylt og det er godt å være sosial, gjøre en forskjell og ha kollegaer igjen!

Anonymkode: c1865...778

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Svaret på de spørsmålene er at jeg aner ikke. Jeg føler meg bare så jævlig nedfor at svarene deres føles som noe "fremmed". 

Håpet mitt er jo at denne tråden er et slags steg, å stille meg de spørsmålene, å bare si til meg selv at jeg vil snu livet. Jeg sier det høyt nå ... "Jeg vil snu livet". Nei ... ikke bare vil "Jeg snur livet mitt nå". Huff, følelser kommer ... 

Svarer mer til alle senere, takk for alt av svar. Merker jeg ikke helt greier å ta det inn, så skal riste løs litt og ta det inn når jeg ikke føler meg som en oppvridd vaskeklut lenger. 

TS

Anonymkode: 06363...6ed

Hvorfor vil du snu på livet da? Hva er det som ikke er bra nå? 

I forhold til trening og kosthold og den biten, så tenker jeg at det ikke nødvendigvis er tingen for deg. Det må du svare på.

For deg kan det være helt andre ting som er viktig og som gir deg lykke  

Anonymkode: 7a569...cee

[AnonymBruker]

For litt over et år siden hadde jeg mistet jobben pga alkoholmisbruk, hadde ikke noe skikkelig sted å bo, var på vei til å miste førerkortet og hadde generelt bare ødelagt for meg selv på veldig mange måter. Jeg dro på avrusning, fikk etterhvert ordna ny leilighet, fikk beholde førerkortet, ordna meg jobb (selv om det bare er litt).. Så jeg har klart å snu veldig mange ting til det bedre. Er fortsatt mye som jeg føler ikke er på plass, men det går sakte fremover. Og det at jeg har vært edru iover ett år er igrunnen ganske sykt siden jeg drakk nesten hver dag.. Har nettopp begynt å trene litt og håper at selvtilliten kan komme seg litt etterhvert. Det sliter jeg fortsatt med. Det eneste jeg kan gjøre et å jobbe med meg selv.

Anonymkode: c86e1...06e

[AnonymBruker]

Jeg har fått snudd livet mitt 360 grader rundt pga bilulykke og skadet kropp og blitt ufør, og ikke nok med det så døde mannen min også.

Ta tak i deg selv og snu tankesettet ditt. Helsen er det viktigste og den har du!

Anonymkode: b9242...7e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har fått snudd livet mitt 360 grader rundt pga bilulykke og skadet kropp og blitt ufør, og ikke nok med det så døde mannen min også.

Ta tak i deg selv og snu tankesettet ditt. Helsen er det viktigste og den har du!

Anonymkode: b9242...7e3

Hæ? Hvordan kan du påstå at jeg har helse. Høres ut som du bør ta ditt eget råd, for du virker ikke som du har så godt tankesett, dette virket mer bittert. 🤷‍♀️

TS

Anonymkode: 06363...6ed

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (9 timer siden):

Du kan starte med å prøve å snu mentaliteten og slutte å tenke på "mening med livet". 

Det er for min del den største snuoperasjonen jeg har gjort. Å jakte etter meninger, å hele tiden se mot det man ikke har mens man glemmer det man har, at man sammenligner seg med andre, at man tenker begrensninger foran muligheter, at man tenker tap foran seier, at man legger ambisjoner og press på seg selv osv. 

Slutt med det! Da er du i gang med endring. 

Skal du elske livet ditt så må du først og fremst elske deg selv. Og så må du elske situasjonen din. Akkurat slik du og den er. Men du klarer ikke elske deg selv og livet ditt når du hele tiden tenker på det du ikke har og ikke får til.

Sett pris på det du har og det du får til. Ikke bry deg om andre. Finn gleden i de små tingene du har tilgjengelig og kan styre. Se framover ut ifra din realistiske verden. Jekk ned forventningene til deg selv, til omgivelsene og til andre. Bare lær deg å være den du er i den situasjonen du lever i. Finn roen i deg selv. Meningen med livet er en gedigen floskel og eksisterer ikke, det er hva du gjør det til selv. En mening med livet kan være akkurat her og nå, og akkurat det du gjør, der alt annet er oppskrytt. Det er du som bestemmer meningen med livet ditt! En kopp te og en god serie kan være den beste meningen med livet hvis det er det du ønsker.

Javel, så er ikke alt top notch der ting går på skinner. Men sånn er det bare. Mange har det slik. Hev deg over det. Livet er hva du gjør det til selv. Eller rettere sagt, livet ditt er hva du selv tenker om det. Du kan fint ha det bra med helseproblemer, relasjonsproblemer, økonomiske problemer, med usunne vaner, med en kropp du vantrives i, med jobben din, i leiligheten din og i en "meningsløs" tilværelse hvis det er det du går inn for. Møt deg selv i døra, tar et oppgjør med deg selv og finner de gode verdiene som faktisk betyr noe for deg oppi dette.

Gi mer faen. I meninger med livet, i andre, i det du ikke har og i det du ikke får til. I alt. 
Se deg rundt, og smil. Ja smil til deg selv. Klapp deg på skuldra for alt du har og får til. Og så prøver du å kose deg med det.
Tren på det. Tren på smilet. Tren på kosingen. Finn godfølelsen i deg, og dyrk den! Bevisst, dag ut og dag inn. Få det inn i den "tette pappen din" at du er bra og har det bra, der alt annet bare er støy. Drit i støyen, og fokuser på deg selv.

Jeg skrev dette like mye til meg selv som til deg. Forstår du hvor jeg vil?

Hei, 

Jeg vet ikke helt om jeg forstår hvor du vil. Jeg tar med meg videre at jeg skal bli glad i meg selv, og sette pris på de små tingene, ikke sette standarden så høyt eller drive for mye selvutvikling. Og gi mer faen. Samtidig forstod jeg det litt som en sånn "du trenger ikke endre noe annet enn å sette pris på det du har" og da tenker jeg at når det jeg har ikke er så bra, så er det vel bedre å forsøke å endre det, enn å lure meg selv til å tro at jeg er superhappy med noe jeg synes suger.  Om det gir mening. Fordi det å finne godfølelsen i en livssituasjon som er ræva, det høres mer destruktivt ut enn zen, om du ser hvor jeg vil? At da er det bedre å brette opp erma og endre noen ting. 

At det jeg kan begynne med å endre er selvverdet mitt, er for så vidt et godt tips. Når jeg sier at man tenker "det er ingen mening" så tenker jeg ikke sånn filosofisk og eksistensialistisk, jeg har innfunnet meg med at det finnes ingen mening utover det jeg selv bestemmer, med mindre jeg følger en filosofisk eller religiøs praksis, det er mer den der depressive følelsen/tanken av at man ikke ønsker å eksistere mer. 

Jeg tror at for å gjennomføre noen av disse tingene du foreslår, å kose meg, å finne roen i meg selv, å bli glad i meg selv så må jeg endre noe praktisk i omgivelsene. Ikke ta til takke, ikke være tilfreds med det jeg har, jeg må bevege meg bort fra det. Men hva som kommer først kan jeg være enig i at det er ikke sikkert jeg har rett. Mye mulig at om jeg gjorde som du foreslår at jeg automatisk hadde gått ut av de relasjonene og situasjonen jeg befinner meg. i. Får forsøke å jobbe litt i begge ender samtidig. Takk for svar, og lykke til på egen reise! 

TS

Anonymkode: 06363...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvorfor vil du snu på livet da? Hva er det som ikke er bra nå? 

I forhold til trening og kosthold og den biten, så tenker jeg at det ikke nødvendigvis er tingen for deg. Det må du svare på.

For deg kan det være helt andre ting som er viktig og som gir deg lykke  

Anonymkode: 7a569...cee

Jeg vil snu livet fordi situasjonene og relasjonene jeg befinner meg i ikke er bra. Det er det meste som ikke er bra. ... Nå er jeg jo oppfordret fra et annet svar til å se det som ER bra, så jeg ser naturligvis at jeg ikke trenger å snu på ALT. Jeg bor i Norge, jeg bor en trygg plass, jeg har råd til mat, jeg får helsehjelp. Jeg røyker ikke. 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

"Nothing tastes as good as skinny feels"

Mulig dette er et sitat som ikke er politisk korrekt i dagens samfunn, men for meg er det veldig illustrativt for det meste man ønsker å endre her i livet.

Du må sette opp det du gjør akkurat nå mot hva og hvordan du ønsker livet ditt skal være. Se for deg to stier fremover. Den ene er hvordan livet ditt blir om du fortsetter som nå og den andre er hvor livet ditt blir om du gjør endringer.

Vet ikke om jeg greier å lire av meg noen inspirerende historier, men jeg har snudd livet mitt rundt som du sier på mange områder ved flere anledninger. Og tror det er tankegangen over som har vært nøkkelen for min del. I dag er mange av de tingene som på ett tidspunkt var en endring helt automatisk. Tenker ikke engang over å trene og spise sunt. Det er noe jeg gjør på samme måte som jeg pusser tennene.

Se på det som en investering. Den biten med sjokolade, snus, røyk eller den timen på sofaen føles kanskje bra nå, men på sikt er det kanskje en dårlig investering?

Hvordan vil du at livet ditt skal se ut, trådstarter? Hva slags person ønsker du å være? Hvilken livsstil ønsker du å ha? Hvordan ser dette ut?

Finn ut dette, se det for deg og start med å bevege deg mot det bildet steg for steg. Aller best er det om du tar ett lite steg i dag mot veien. Dette kan være veldig lite, men hver stor reise starter med ett enkelt steg  

Anonymkode: 7a569...cee

Takk for godt svar!

Jeg har fundert på spørsmålene du stilte gjennom dagen, forsøkt å skrive litt, samle tankene. Jeg kommer ikke egentlig frem til noe, men kom til at jeg kunne starte med å få ned på papiret hva jeg ikke vil. Jeg ønsker ikke å sitte en lørdagskveld og skrive til en fremmed på KG fordi jeg er så misfornøyd med livet mitt og føler meg fastlåst og håpløs f.eks. 😅

"Å se en episode til smaker ikke like godt som god helse føles"

"Å skrolle en time til smaker ikke like godt som en tur i regnet føles"

"Å ha intens og lidenskaplig sex smaker ikke like godt som å føle seg trygg i hverdagen"

Er det på en måte slik du bruker det? At den kortvarige "gleden" eller aktiviteten (følte glede var litt misvisende, for ofte er det bare apati) som er komfortabel den koster deg faktisk noe i form av generelle tilstander på en måte? 

Om de stiene, jeg likte virkelig den tanken, samtidig stien der jeg gjør endringer, jeg ser ikke hvordan det ser ut, jeg frykter jo nettopp at jeg ikke får det til, at det vil skape mer kaos, at la oss si i relasjonene at jeg står opp for meg selv at det blir verre, at jeg ender helt alene osv. Men jeg ser også tydelig at stien der jeg fortsetter som nå, den ender det verste stedet. 

TS

Anonymkode: 06363...6ed

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, 

Jeg vet ikke helt om jeg forstår hvor du vil. Jeg tar med meg videre at jeg skal bli glad i meg selv, og sette pris på de små tingene, ikke sette standarden så høyt eller drive for mye selvutvikling. Og gi mer faen. Samtidig forstod jeg det litt som en sånn "du trenger ikke endre noe annet enn å sette pris på det du har" og da tenker jeg at når det jeg har ikke er så bra, så er det vel bedre å forsøke å endre det, enn å lure meg selv til å tro at jeg er superhappy med noe jeg synes suger.  Om det gir mening. Fordi det å finne godfølelsen i en livssituasjon som er ræva, det høres mer destruktivt ut enn zen, om du ser hvor jeg vil? At da er det bedre å brette opp erma og endre noen ting. 

At det jeg kan begynne med å endre er selvverdet mitt, er for så vidt et godt tips. Når jeg sier at man tenker "det er ingen mening" så tenker jeg ikke sånn filosofisk og eksistensialistisk, jeg har innfunnet meg med at det finnes ingen mening utover det jeg selv bestemmer, med mindre jeg følger en filosofisk eller religiøs praksis, det er mer den der depressive følelsen/tanken av at man ikke ønsker å eksistere mer. 

Jeg tror at for å gjennomføre noen av disse tingene du foreslår, å kose meg, å finne roen i meg selv, å bli glad i meg selv så må jeg endre noe praktisk i omgivelsene. Ikke ta til takke, ikke være tilfreds med det jeg har, jeg må bevege meg bort fra det. Men hva som kommer først kan jeg være enig i at det er ikke sikkert jeg har rett. Mye mulig at om jeg gjorde som du foreslår at jeg automatisk hadde gått ut av de relasjonene og situasjonen jeg befinner meg. i. Får forsøke å jobbe litt i begge ender samtidig. Takk for svar, og lykke til på egen reise! 

TS

Anonymkode: 06363...6ed

Du har fanget opp det viktigste, ja. 

Greia med å sette pris på deg selv, de små øyeblikkene, det du har, det du kan gjøre noe med osv er det som er nøkkelen til å få det bedre. Og da mener jeg ikke i superpositivt forstand, altså at du går rundt og svever herlighet som ikke eksisterer. Men det handler om å finne roen. Senke skuldrene litt. Å gi faen. Og det å gi en blank faen i ting gjør det umiddelbart bedre for deg.

Når du kaster deg ut på en snuoperasjon i livet så er det en fordel at du blir litt mer tilfreds med deg selv og at du justerer ned dine forventninger og verdier til et mer realistisk perspektiv. 

Skal du endre deg i fysisk eller overfladisk tilstand, så bør du først ha funnet ut hva som er riktige forventninger og verdier. Det handler om hva som er godt nok, selv om det ikke er superbra.

Hvis ikke vil du inn i evigheten jakte på noe bedre. Dvs, den bedringen du legger ned klarer du ikke å se eller å slå deg til ro med. Det blir jag etter jag der ingenting er godt nok. Og ironisk nok så kan du ende med å velge bort feile ting av livet ditt, eventuelt finne feil ting i livet ditt, som egentlig ikke er det du vil gjøre eller ha - selv om du med første øyekast tror det er en bedring. 

Dette kan gjelde alt fra jobb til relasjoner til mer overfladiske ting. 

Snus-slutt er også et slikt eksempel. Du mener kanskje nå at det å slutte å snuse er en perfekt anledning til å bli et bedre menneske. Å avvennes snus er en god ting, ikke sant? Men fakta er at slutter du å snuse så sender du deg rett ned i et månedslang abstinensmareritt som få ønsker å stå i, og i verstefall kan du ende med mental ubalanse og gå opp 20 kg. Og det er jo ikke noe du ønsker nå, ikke sant? Dessuten er jo snus kos. Det er jo en av de få tingene du kan kose deg med. Så hvorfor skal du ta bort noe som gir deg noe godt, for så å erstatte det med et mareritt? Har du helseutfordringer i tillegg så kan snusslutt kaste tennvæske på det bålet også. Skjønner? Det er ikke tiden for å gjøre slike grep. 

Så finn "deg selv" først og finn roen, og så gjør du fysiske og overfladiske endringer som kan umiddelbart gjøre noe GODT for deg. Uten negative ringvirkninger. Og når du klarer å jekke ned forventningene til deg selv, så vil du også kreve mindre av de fysiske og overfladiske endringene. 

Og så handler det om å ta det smått og rolig. Du kan ikke gjøre store omveltninger. Ta de små stegene. Istedenfor å kaste deg ut på et enormt slankeprogram som er dømt til å mislykkes og gjøre deg enda mer vondbroten, så ta heller å kutt litt på middagen, spis en salat istedenfor en solskinnsbolle, og dropp den sjokoladen som du unner deg. Da er du i gang. Og så bygger du mestring på veien med flere små endringer etterhvert som tiden går. Og klarer du dèt, samtidig som du har lave forventninger til deg selv, så vil du også finne en stor "mening med livet" i mestringen. Lave forventninger skaper mest mestring, og mestring er roten til å snu alt. Det er kos og velvære i sin egen forstand.

Dette er bare noen eksempler da, men det handler om å snu spiralen din rundt ting du kan gjøre noe med. Okei, du vil sikkert bli rammet av nederlag underveis, men mot deg opp og fortsett. Du klarer dette. Hvis du ellers bare har et realistisk syn på det, og går inn for å stå i det. Bare velg dine kamper, og ikke ta alle på engang. Og igjen, ikke vær så hard mot deg selv og situasjonen din. Kos deg på veien heller. Se på det som en reise. En reise med mening! 

Vet ikke om dette treffer deg, men plukk og ta det du ønsker. Lykke til!  

Endret 2. mars 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.3.2024 den 12.24):

Jeg hadde allerede sluttet å røyke, gått i terapi, fått kjøpt meg leilighet, men den store omveltningen kom for omtrent ti år siden, da jeg var så drittlei av å være overvektig, at jeg tok fatt på å gå ned i vekt igjen. Jeg hadde altså gjort dette før, og visste at det fungerte, men jeg hadde ikke lagt to og to sammen og skjønt at jeg ikke skjønte alt jeg trengte å vite - bare det "noen" ville at jeg skulle vite. Så jeg kunne Helsedirektoratets kostholdsråd på rams, kunne lese bakpå emballasje, klarte å logge det jeg spiste - men jeg var ikke klar over at det var fullstendig logisk og med 100% hensikt, at jeg gikk opp igjen hver gang jeg hadde slanket meg. 

For jeg spiste ikke for mye fordi jeg ønsket å gå opp i vekt. Jeg gjorde det som en reaksjon mot påtvunget restriksjon. Et slags "opprør". For det jeg ikke visste, var at kostholdet ikke bare når jeg gjorde opprør, men også når jeg prøvde å spise sunt, var langt under optimalt. Til tross for at jeg fulgte Grete Roede, som markedsfører sitt opplegg som "et sunt, normalt, norsk kosthold".

Jeg trodde dette bare var meg, at det bare var meg som ikke klarte å holde meg til "grovt, grønt og magert". Jeg følte meg så mislykket, at det var noe så fundamentalt feil med meg, at jeg ikke klarte å se at det gjelder de fleste. Jeg stolte på at myndighetene visste hva som var riktig, hva som virket, og hva som var bra for oss. 

Følelsen av avmakt er så snodig - den virker bedøvende. Så jeg oppfattet ikke at jeg gikk rundt i en slags "skyggetilværelse", hvor jeg etterhvert definerte "usunn mat" som "det jeg liker" og "sunn mat" som "det jeg ikke liker". Jeg ble redd for mat, både det jeg likte og for å prøve nye ting. Jeg trøstespiste og trasspiste og smugspiste. Og ble tjukkere og tjukkere. 

På samme måte var det med "trening". Jeg hatet gymtimene på skolen, og jeg syntes lange utmarsjer var kjedelig, men jeg gjorde så godt jeg kunne, og hadde stor respekt for de offisielle anbefalingene (som har variert litt), men dermed også stor følelse av å være mislykket og antok derfor at jeg ikke egentlig brydde meg om helsa mi, siden jeg ikke klarte å følge anvisningene. Dette la en tung bør på min selvfølelse.   

Men så, høsten 2013, startet jeg altså på nytt. Med Grete Roede og lange utmarsjer, denne gangen også. Men før jeg egentlig merket noe på kroppen, merket jeg noe i hodet. Skurringen, som jeg tidligere bare hadde føyset vekk. Alle selvmotsigelsene, om fett (fett er skadelig, men sunt fett er bra), sukker (sukker er farlig, men frukt er bra), om aktivitet (er det å ta bussen på trening, være i intens aktivitet i en time, og så ligge på sofaen resten av dagen, egentlig så smart). Jeg kunne ikke akseptere dette, jeg måtte finne ut hva som stemte. Så jeg lette etter andre kilder, og fant etterhvert MyFitnessPal. Der var det en helt annen tone! Der var det rene fakta og oppegående mennesker. Jeg ble forklart at sukker er sukker, at kalorier inn og ut er det som styrer vekta, og at det er jeg som styrer kaloriene inn og ut. Jeg var himmelfallen. Jeg skjønte ikke hvordan dette kunne ha unngått meg. For jeg er ellers svært nysgjerrig og logisk anlagt. 

Jeg fikk faktisk en rekke større og mindre "drypp". Ett av dem, som kanskje var det som revolusjonerte det hele, var da en venninne fortalte meg at hennes familie bruker bare helmelk og ekte smør. Først fnyste jeg, nærmest instinktivt, for herregud, fett er jo farlig! Men hun er slank, og ops, det er jo ikke jeg. Kanskje det er noe der. Så jeg tenkte at jeg også kunne ha lyst til å drikke litt helmelk og spise litt smør. Men det jeg innerst inne ønsket meg, var å kunne spise og drikke det jeg ville, uten å føle at jeg skadet helsa mi. Jeg var livredd, for det gikk imot alt jeg noensinne hadde hørt, men jeg overlevde, og under over alle undre, gikk ned i vekt og følte meg mye mye bedre.

Noen blindveier ble det opp igjennom herfra også, men kortere enn før. Jeg var innom lavkarbo (ikke noe ekstremt, jeg holdt meg bare til en grense på 100 gram om dagen), som ga meg et vannvittig sug etter brød, grøt, lefser og kjeks; "clean eating", som var vel så restriktivt, men som jeg kunne "oversette" til "enkle råvarer", og dermed gjorde meg uavhengig av mye ferdigmat; "periodisk faste", som jeg også holdt meg nøye til en god stund, før det gikk opp for meg at hensikten ikke var å spise etter et bestemt mønster, men at det å spise regelmessig styrker selvkontrollen, fordi det fjerner behovet for å ta beslutninger når man er minst i stand til å ta gode beslutninger.  

I det hele tatt, å gå ned i vekt har aldri vært noe problem, men nå lærte jeg ting jeg kunne ta med videre - kaloritelling og porsjonskontroll var ikke bare noe midlertidig for å gå ned i vekt, det var en metode for å trene opp sansene til å kjenne igjen passe mengder mat. Jeg utfordret andre myter, som "sparebluss" og "mange små måltider for å holde blodsukkeret jevnt", og kom fram til at alt dette er skremselspropaganda, ment å gjøre det lettere for alle som selger mat og slankeprodukter, og å holde befolkningen opptatt så de ikke stiller spørsmål om viktige ting. 

Ny innsikt kommer hele tiden. Det er ikke mange ukene siden jeg innså at skremselspropaganda ikke bare skremmer, den er jo også propaganda, og effektiv propaganda er kjennetegnet ved at den som er utsatt for den, ikke aner at det er propaganda. Så jeg trodde det jeg ble fortalt var sant, godt og viktig og gjorde alt jeg kunne, og når jeg greide det, forsvant jo frykten! Så da ble det bekreftet at dette var bra. Jeg skjønner omsider hvordan jeg kunne bale med dette så lenge.

Nå har jeg hatt normal vekt i snart ti år, nærmest uanstrengt. Hver dag er det nytt og friskt, hver dag gleder jeg meg til og over det jeg spiser. Jeg er i daglig fysisk aktivitet, men for å gjøre ting, ikke meningsløs tråkking på tredemøller. Det som plager meg nå, er alle årene jeg var blind for det som var rett foran nesa mi, og døv for kroppens egne tilbakemeldinger. Og å se hvordan andre sliter, med den samme misinformasjonen jeg var innprentet med, men også med en motvilje mot å vurdere andre innfallsvinkler. Jeg gremmes over at jeg ikke tok skurringen på alvor mye tidligere, men jeg er også klar over at dette er mye større og mektigere enn meg - jeg kunne ikke ha "knekt koden" tidligere, og det lå nærmest i kortene at jeg aldri skulle klare det, heller. Det er et mirakel, og jeg er så takknemlig overfor alle som hjalp meg. 

Anonymkode: ab148...2f7

Takk for svar. At du tok deg tid til å beskrive din indre prosess. Det setter jeg pris på. 

Det jeg tar med meg fra dette, siden situasjonene våre kanskje er litt ulike, er å stole mer på "skurringen", en slags indre intuisjon og magefølelse på at man vet hva som er bra selv? Å gjøre ting litt enklere, tenkte at man kan nok, og så bruke tiden på å gjøre det heller enn å være så opptatt av å planlegge, lære nye ting, følge nye planer, gruble osv. Just do it, gjør det som funker, og get busy living, på en måte. 

Det jeg synes er interessant er at du hadde gjort terapi, røykeslutt, kjøpt leilighet, men dette med vekten, eller dette med å gjøre ting enklere for deg selv, det var den store omveltningen. Har du noen tanker om hva som gjorde at dette føltes større enn det andre? Handler det om en eller annen større generell lærdom fra dette, litt som det jeg tok ut av det, stole på seg selv, og indre signal, ikke all propaganda vi omgir oss med? 

En type propaganda jeg har tenkt litt på siste dagene etter jeg leste dette og forsøkte å passe det til mine utfordringer er hvordan vi lærer at "folk kan ikke endre seg", eller at det er så vanskelig å bli frisk fra psykisk sykdom. Jeg vet ikke om det hjelper meg å tenke at det skal være så innmari vanskelig. 

Takk igjen. 

TS

Anonymkode: 06363...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.3.2024 den 12.48):

I 2016 var jeg på kanten til utbrenthet og ble delvis sykemeldt. Da følte jeg at ingenting hadde mening og jeg var generelt lite tilfreds med livet mitt. I den tiden jeg var sykemeldt bestemte jeg meg for å slutte på jobben jeg hadde og flytte til en annen by. Siden den gang har livet bare blitt bedre og bedre og nå i en alder av 36 har jeg så og si alt jeg ønsker meg. Skal ikke si at alt har vært lett hele tiden, jeg har også slitt en del med angst, men jeg kom meg igjennom det. Cluet er å ikke gi opp, og fortsette å finne ut hva som er meningsfullt for akkurat deg. Livet har masse og by på!

Det beste nå er at jeg har masse energi og livsglede. I løpet av disse årene har jeg fått en familie som gir masse glede og stabilitet, og jeg har også tatt meg tid til å dyrke egne interesser. Jeg har på nytt begynt i en ny jobb i et nytt felt som er veldig spennende.

Anonymkode: 327d7...744

❤️ Takk for at du delte. Føler du at det var de to valgene "slutte i jobben og flytte" som gjorde den store forskjellen, eller skjedde det en indre prosess også?

Veldig glad for at det har blitt så mye bedre for deg. Det gir meg håp. Jeg må tenke mer på hva det er jeg vil, hva som er meningsfylt for meg. Lykke til i ny jobb! 

AnonymBruker skrev (På 2.3.2024 den 13.06):

Lager en lang historie kort. Vanskelig oppvekst, ptsd og spiseforstyrrelser. Ble ufør etter en ulykke. Ble dårligere og mer tiltaksløs etter flere år hjemme. Begynte på eget initiativ å ta en utdannelse på deltid. Jobber nå 100% i en givende jobb der jeg hjelper andre. Har ikke overskudd til så mye annet enn jobb, men livet føles igjen meningsfylt og det er godt å være sosial, gjøre en forskjell og ha kollegaer igjen!

Anonymkode: c1865...778

❤️ Imponerende! Takk for at du delte. Gir meg håp! 

AnonymBruker skrev (På 2.3.2024 den 15.06):

For litt over et år siden hadde jeg mistet jobben pga alkoholmisbruk, hadde ikke noe skikkelig sted å bo, var på vei til å miste førerkortet og hadde generelt bare ødelagt for meg selv på veldig mange måter. Jeg dro på avrusning, fikk etterhvert ordna ny leilighet, fikk beholde førerkortet, ordna meg jobb (selv om det bare er litt).. Så jeg har klart å snu veldig mange ting til det bedre. Er fortsatt mye som jeg føler ikke er på plass, men det går sakte fremover. Og det at jeg har vært edru iover ett år er igrunnen ganske sykt siden jeg drakk nesten hver dag.. Har nettopp begynt å trene litt og håper at selvtilliten kan komme seg litt etterhvert. Det sliter jeg fortsatt med. Det eneste jeg kan gjøre et å jobbe med meg selv.

Anonymkode: c86e1...06e

❤️ Takk for at du delte. Imponert over det du har fått til. Gratulerer med 1 års avhold! 

Vi får fortsette å jobbe med oss selv begge to. Kan bare ta en dag av gangen. Og ofte er det nok. Inspirerer meg til å fortsette å forsøke å snu eget liv. 

TS

Anonymkode: 06363...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2024 den 23.08):

❤️ Takk for at du delte. Føler du at det var de to valgene "slutte i jobben og flytte" som gjorde den store forskjellen, eller skjedde det en indre prosess også?

Veldig glad for at det har blitt så mye bedre for deg. Det gir meg håp. Jeg må tenke mer på hva det er jeg vil, hva som er meningsfylt for meg. Lykke til i ny jobb! 

❤️ Imponerende! Takk for at du delte. Gir meg håp! 

❤️ Takk for at du delte. Imponert over det du har fått til. Gratulerer med 1 års avhold! 

Vi får fortsette å jobbe med oss selv begge to. Kan bare ta en dag av gangen. Og ofte er det nok. Inspirerer meg til å fortsette å forsøke å snu eget liv. 

TS

Anonymkode: 06363...6ed

Hei igjen, meg øverst i sitatet. Det indre kom etter hvert men jeg var nok helt avhengig av en endring i form av å begynne helt på nytt med ny plass og ny jobb. Det legger opp til indre endring også hvis du skjønner. Om jeg skulle gjort det på nytt hadde jeg gjort akkurat det samme 😊

Men det er ingen quick fix altså, en større indre endring tar år etter min erfaring 😉 og kanskje man går seg litt vill på veien her og der, men det er kanskje det som må til for å finne frem her i livet?

Anonymkode: 327d7...744

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei igjen, meg øverst i sitatet. Det indre kom etter hvert men jeg var nok helt avhengig av en endring i form av å begynne helt på nytt med ny plass og ny jobb. Det legger opp til indre endring også hvis du skjønner. Om jeg skulle gjort det på nytt hadde jeg gjort akkurat det samme 😊

Men det er ingen quick fix altså, en større indre endring tar år etter min erfaring 😉 og kanskje man går seg litt vill på veien her og der, men det er kanskje det som må til for å finne frem her i livet?

Anonymkode: 327d7...744

Jeg forstår (tror jeg). Som at den store miljøforandringen gjorde den indre prosessen mer tilgjengelig. Jeg tror ikke jeg kommer til å flytte til et nytt sted, men jeg spekulerer i å flytte fra denne bosituasjonen. Og i tillegg hvis jeg får meg en jobb så håper jeg at det vil gi nødvendig ny miljøforandring. Har jobbet med den indre prosessen i årevis, og synes det er på tide at noe begynner å bære frukter. 

Takk igjen for at du deler med meg. Å gå seg vill her og der er en fin del av livet, synes nå jeg! Har gjort for lite prøving og feiling egentlig, tror det er en del av problemet mitt. En personlighet preget av perfeksjonisme og stress, som har gjort at hvis det ikke var bra så gjorde jeg ingenting. Blitt fastlåst og handlingslammet. Jeg trenger egentlig bare å prøve noe som helst. Just do it. Du beskrev en prosess fra 2016 til nå, det er 8 år, men hvor lang tid fra 2016 tok det før du begynte å føle at ting var bra, om ikke så bra som nå, så i alle fall bra? 

Så glad for å høre at du har mye energi og livsglede, og snudde livet ditt. ❤️ 

TS

Anonymkode: 06363...6ed

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (På 2.3.2024 den 21.56):

Du har fanget opp det viktigste, ja. 

Greia med å sette pris på deg selv, de små øyeblikkene, det du har, det du kan gjøre noe med osv er det som er nøkkelen til å få det bedre. Og da mener jeg ikke i superpositivt forstand, altså at du går rundt og svever herlighet som ikke eksisterer. Men det handler om å finne roen. Senke skuldrene litt. Å gi faen. Og det å gi en blank faen i ting gjør det umiddelbart bedre for deg.

Når du kaster deg ut på en snuoperasjon i livet så er det en fordel at du blir litt mer tilfreds med deg selv og at du justerer ned dine forventninger og verdier til et mer realistisk perspektiv. 

Skal du endre deg i fysisk eller overfladisk tilstand, så bør du først ha funnet ut hva som er riktige forventninger og verdier. Det handler om hva som er godt nok, selv om det ikke er superbra.

Hvis ikke vil du inn i evigheten jakte på noe bedre. Dvs, den bedringen du legger ned klarer du ikke å se eller å slå deg til ro med. Det blir jag etter jag der ingenting er godt nok. Og ironisk nok så kan du ende med å velge bort feile ting av livet ditt, eventuelt finne feil ting i livet ditt, som egentlig ikke er det du vil gjøre eller ha - selv om du med første øyekast tror det er en bedring. 

Dette kan gjelde alt fra jobb til relasjoner til mer overfladiske ting. 

Snus-slutt er også et slikt eksempel. Du mener kanskje nå at det å slutte å snuse er en perfekt anledning til å bli et bedre menneske. Å avvennes snus er en god ting, ikke sant? Men fakta er at slutter du å snuse så sender du deg rett ned i et månedslang abstinensmareritt som få ønsker å stå i, og i verstefall kan du ende med mental ubalanse og gå opp 20 kg. Og det er jo ikke noe du ønsker nå, ikke sant? Dessuten er jo snus kos. Det er jo en av de få tingene du kan kose deg med. Så hvorfor skal du ta bort noe som gir deg noe godt, for så å erstatte det med et mareritt? Har du helseutfordringer i tillegg så kan snusslutt kaste tennvæske på det bålet også. Skjønner? Det er ikke tiden for å gjøre slike grep. 

Så finn "deg selv" først og finn roen, og så gjør du fysiske og overfladiske endringer som kan umiddelbart gjøre noe GODT for deg. Uten negative ringvirkninger. Og når du klarer å jekke ned forventningene til deg selv, så vil du også kreve mindre av de fysiske og overfladiske endringene. 

Og så handler det om å ta det smått og rolig. Du kan ikke gjøre store omveltninger. Ta de små stegene. Istedenfor å kaste deg ut på et enormt slankeprogram som er dømt til å mislykkes og gjøre deg enda mer vondbroten, så ta heller å kutt litt på middagen, spis en salat istedenfor en solskinnsbolle, og dropp den sjokoladen som du unner deg. Da er du i gang. Og så bygger du mestring på veien med flere små endringer etterhvert som tiden går. Og klarer du dèt, samtidig som du har lave forventninger til deg selv, så vil du også finne en stor "mening med livet" i mestringen. Lave forventninger skaper mest mestring, og mestring er roten til å snu alt. Det er kos og velvære i sin egen forstand.

Dette er bare noen eksempler da, men det handler om å snu spiralen din rundt ting du kan gjøre noe med. Okei, du vil sikkert bli rammet av nederlag underveis, men mot deg opp og fortsett. Du klarer dette. Hvis du ellers bare har et realistisk syn på det, og går inn for å stå i det. Bare velg dine kamper, og ikke ta alle på engang. Og igjen, ikke vær så hard mot deg selv og situasjonen din. Kos deg på veien heller. Se på det som en reise. En reise med mening! 

Vet ikke om dette treffer deg, men plukk og ta det du ønsker. Lykke til!  

Jeg forstår mer hva du mener nå. Tusen takk Bombasi! ❤️ 

Da jeg skrev HI var jeg dypt, dypt nede. Nå er jeg ikke så langt nede, og ser at innsatsen jeg har lagt inn siste årene faktisk har gjort noe forskjell. Jeg er faktisk litt glad i meg selv. Og ja, det gjør noe med hvilke mål man setter seg. 

Det jeg forstår av innlegget ditt er at før jeg setter himmel og jord i bevegelse for å nå "alle målene" så skal jeg være veldig bevisst på hvilke mål som faktisk er viktig for meg. Det er veldig lurt innspill. Jeg pleide å ha dumme mål. Jeg følte meg verdiløs, og alt av mål handlet om å bli verdt noe. Det har jeg sluttet med. Men jeg har nok en vei igjen å gå på å finne hvilke mål som faktisk er de viktige for meg. Men helse er en av tingene. Så jeg vil ikke slutte med snus/slanke meg for å bli god nok, men for å ha det bedre i kroppen min. Men da er det viktig å se på det store bildet, hva er stegene som gir bedre helse, i stedet for å jobbe med bagateller. Selv om mange bagateller skaper en stor sluttsum. Men noen steg er tross alt mer virkningsfulle. Er litt sånn "paretoprinsippet". 

Dette med å gi faen vet jeg ikke om jeg forstår. Det har en lege også sagt til meg. Hvorfor blir ting bedre av å gi faen? Er det ikke bra å bry seg om ting. Eller er det mer å velge å gi faen i f.eks forventninger og krav og hvordan en dømmer seg selv, og andre dømmer deg, den type ting? Fordi noen ting er det vel bra å bry seg om. 

Jeg tror ikke jeg er der at jeg alltid vil jakte etter noe bedre, jeg var der før. Nå lengter jeg bare etter en helse som gjør at jeg kan skaffe meg noen av de normale tingene. Jeg drømmer veldig om det. Ikke som press, bare en vakker dagdrøm om å kunne få barn f.eks. Jeg vil ikke fortsette med den livsstil der man alltid jager. Livet er her og nå. Mindfullness har vært viktig for meg. Og mindfullness er vel egentlig på en måte det du sier med å sette pris på de små tingene. 

Finne roen, jeg antar det betyr egentlig mer av det samme, finne de små tingene å være tilfreds med. Å rett og slett være litt tilfreds med livet sånn det er. Det gir mye mer mening nå enn forrige uke. Jeg kan ha et godt liv uten mange av tingene jeg håper på, realistiske forventninger. Samtidig gir det mening og noe positivt å jobbe mot noe. Det er vel der balanse kommer inn, balanse mellom ro og aktivitet. Vær aktiv ikke fordi jeg måååå komme et annet sted, men fordi jeg kjenner lyst og motivasjon. Jeg er allerede nok på en måte. 

Takk for dine tanker. ❤️ 

TS

Anonymkode: 06363...6ed