Lykken er mange - blogg

[Anim92]

Yodas skrev (37 minutter siden):

Jeg har inntrykk av at selv blant oss som har ingen, ett eller to søsken, så er det 50/50 om barna føler de har hatt en god barndom eller ikke.

Det har du nok helt rett i🤗

[Ebbeliten]

Jeg har én søster og har hatt en ræva barndom. 

Dere snakker som om det kun er elendighet når foreldre har mange barn. Som om det ikke finnes fordeler å ha mange barn. Og det gjør det. 

Våre 7 er i alderen 10-29, og her er det både mine, dine, våre og fosterbarn. De har nok absolutt opplevd å bli litt tilsidesatt når det har kommet yngre søsken. Og selvsagt har det ikke vært mulig å være helikopterforeldre for en stadig voksende barneflokk. De eldre har måttet hjelpe til når vi ikke hadde nok armer eller ben. Jeg tror nok at noen av barna våre, som yngre, kunne ønsket seg mer fokus på kun seg selv. 

Vi får ikke alltid det vi ønsker oss. Noen ganger får vi noe annet istedet. Våre har fått en flokk. De har fått samhold. Evne til å dele, sette pris på de små tingene, glede seg over å være sammen og vise omsorg og omtanke. De vil også ha hverandre å lene seg på når de får aldrende foreldre som har behov for hjelp og støtte. 

Jeg skulle gjerne hatt fler, men kroppen tålte det siste svangerskapet dårlig og jeg begynte å bli eldre, og det tar man på alvor. Så jeg gleder meg til barnebarna begynner å ankomme. 

Endret 5. mars 2024 av Ebbeliten

[Heymakaroni]

Jeg har 4 barn, og her spør barna stadig vekk, om vi ikke kan få flere unger🙈 Men jeg kjenner mine begrensninger. Så her er det 4 som er perfekt. Heldige som har mange søsken, det er noe jeg savner selv. Men når en har 12 barn, så lurer jeg på hvor mange barnebarn dem kommer til å få😅 Er jo så koselig å få være med besteforeldre, men jeg kan ikke se for meg hvordan en skal klare å få tid til alle de fremtidige barnebarna🙊

[Cookie123]

Det må da være fryktelig dyrt å ha så mange barn?? Og de 3 eldste er gutter, bare vent noen år - de kommer til å spise som hester!! Har ei venninne med ÈN sønn på nesten 18, hun er helt sjokkert over hvor mye han har begynt å spise det siste året! Og bare det å lage middag til 12 barn?? 

Ikke for alle, men det virker jo som de har det fint. 🙂 

[Grønt blad]

Ebbeliten skrev (4 timer siden):

Jeg har én søster og har hatt en ræva barndom. 

Dere snakker som om det kun er elendighet når foreldre har mange barn. Som om det ikke finnes fordeler å ha mange barn. Og det gjør det. 

Våre 7 er i alderen 10-29, og her er det både mine, dine, våre og fosterbarn. De har nok absolutt opplevd å bli litt tilsidesatt når det har kommet yngre søsken. Og selvsagt har det ikke vært mulig å være helikopterforeldre for en stadig voksende barneflokk. De eldre har måttet hjelpe til når vi ikke hadde nok armer eller ben. Jeg tror nok at noen av barna våre, som yngre, kunne ønsket seg mer fokus på kun seg selv. 

Vi får ikke alltid det vi ønsker oss. Noen ganger får vi noe annet istedet. Våre har fått en flokk. De har fått samhold. Evne til å dele, sette pris på de små tingene, glede seg over å være sammen og vise omsorg og omtanke. De vil også ha hverandre å lene seg på når de får aldrende foreldre som har behov for hjelp og støtte. 

Jeg skulle gjerne hatt fler, men kroppen tålte det siste svangerskapet dårlig og jeg begynte å bli eldre, og det tar man på alvor. Så jeg gleder meg til barnebarna begynner å ankomme. 

Det er absolutt fordeler med å ha mange barn, men det er naivt å ikke innse utfordringene ved det, spesielt når de er så tette at man har fått 10 barn før eldstemann er ferdig med barneskolen. 

Jeg tenker det er et stort sprang fra det til din situasjon, der dere bl.a. både har færre barn og ikke minst har fordelt barna over 19 år (stor forskjell!). I tillegg hadde kanskje de eldste barna i din flokk de første leveårene på hver sin kant. Eldstemann i flokken din hadde antakelig ikke fire yngre søsken før hen begynte på skolen, eller 9-11 yngre søsken før hen begynte på ungdomsskolen. 

Endret 5. mars 2024 av Grønt blad

[Aintnofun]

Jeg er selv oppvokst med 4 søsken og ville såklart ikke vært foruten noen av dem, men det jeg opplever i voksen alder er at ingen av oss har hatt noe særlig ambisjoner om utdannelse osv. Og det er en ting jeg tenker mine foreldre har feilet litt med. De har ikke gjort oss selvstendige og flinke nok til å ta egne valg. Og det tror jeg kunne vært annerledes om de f.eks bare hadde hatt to barn å ta seg av. Hver enkelt av våres interesser har liksom ikke blitt ivaretatt. Og det blir jo enda vanskeligere med 12 barn. Det er viktig for et barn å føle seg sett.

[IDGAF]

Jeg er i en en søskenflokk på "bare" 9 barn. Vi er voksne nå alle sammen. Både jeg og min eldste søster (vi er jente nr. 1 og 2) flyttet ut som 17-åringer. Hun klarte ikke mer av å bli brukt som barnevakt, og flyttet ut for å få ha et eget liv. Da gikk rollen som ekstra-mamma over til meg, jeg holdt ut i to år før jeg også flyttet ut som 17-åring. Jeg måtte slutte på fritidsaktiviteten min som 15-åring, for å ha tid til småsøsknene mine hjemme. Foreldrene mine mener selv at de er fantastiske foreldre som har gitt alle barna en god oppvekst. De eldste barna deres er meget uenig. De yngste barna mener de har hatt en god oppvekst, men at det er mye takket være de eldste søsknene.

Jeg har null tro på at man klarer å gi hver og en av barna det de fortjener i oppveksten med så mange barn. Og jeg har hvert fall null tro på foreldre som SELV mener de klarer det, det interessante er jo å høre fra barna i situasjonen. 

Endret 5. mars 2024 av IDGAF

[Yodas]

9 minutter siden, Aintnofun said:

Jeg er selv oppvokst med 4 søsken og ville såklart ikke vært foruten noen av dem, men det jeg opplever i voksen alder er at ingen av oss har hatt noe særlig ambisjoner om utdannelse osv. Og det er en ting jeg tenker mine foreldre har feilet litt med. De har ikke gjort oss selvstendige og flinke nok til å ta egne valg. Og det tror jeg kunne vært annerledes om de f.eks bare hadde hatt to barn å ta seg av. Hver enkelt av våres interesser har liksom ikke blitt ivaretatt. Og det blir jo enda vanskeligere med 12 barn. Det er viktig for et barn å føle seg sett.

Igjen: Jeg hadde bare ett søsken, men likevel føler jeg ikke at mine interesser ble ivaretatt. Det kan like gjerne være en generasjonsgreie, foreldre i dag er mye mer involvert i barnas skolegang og fritidsaktiviteter enn foreldre var for en generasjon siden.

Jeg har tatt en utdanning allikevel, takket være lånekassen som sørger for at man har mulighet til å studere selv om man ikke har rike foreldre eller foreldre som bryr seg om utdanning.

[Ebbeliten]

Grønt blad skrev (17 minutter siden):

Det er absolutt fordeler med å ha mange barn, men det er naivt å ikke innse utfordringene ved det, spesielt når de er så tette at man har fått 10 barn før eldstemann er ferdig med barneskolen. 

Jeg tenker det er et stort sprang fra det til din situasjon, der dere bl.a. både har færre barn og ikke minst har fordelt barna over 19 år (stor forskjell!). I tillegg hadde kanskje de eldste barna i din flokk de første leveårene på hver sin kant. Eldstemann i flokken din hadde antakelig ikke fire yngre søsken før hen begynte på skolen, eller 9-11 yngre søsken før hen begynte på ungdomsskolen. 

Kun én som er født mye tidligere enn de andre. 

Resten er ganske tett på i alder og har vokst opp sammen. I tillegg har særkullsbarn også "nye" søsken hos sine andre foreldre. Mellom oss og åre respektive ekser er det nå en liten landsby med mennesker. 🤣

Jeg forstår ikke trangen til å mene noe som helst om valg av antall barn. Å kun ha 1-2 unger er fryktelig nymotens. Store barneflokker var helt vanlig før prevensjonsutviklingen skjøt fart. Og så er det jo heldigvis sånn at man ikke må være hjemmeværende selv med mange barn. Og så er det fullt mulig å trekke inn nettverket for både ekstra hender i hverdagen eller avlastning når det trengs. 

Såvidt jeg har forstått har denne moren en bakgrunn fra en slik storfamilie selv. Jeg tør nesten vedde på at hun og mannen er godt rutinert og har fine strategier for å løse hverdagskabbalen. 

Vi har feks hatt det slik at barna kun har hatt én fritidsaktivitet av gangen. Og flere har hatt samme aktiviteten (feks speider. Fotball, eller instrument på kulturskole/korps) så har vi organisert det slik at det meste kan samkjøres ganske greit. 

Det å ha en ganske stor flokk innebærer at man ofrer mye for andre, absolutt. Jeg har vært mor i 23 år og har først nå det siste året kunnet begynne å dyrke egen hobby, å gjøre ting kun for min egen del. Det var på tide. 🤭

[xUxBenny]

Naboen her har 11 barn, og pappaen der er ganske klar på at det går ut over de eldste barna. De må hjelpe til mye med de minste. 

 

[Ebbeliten]

Siden når ble det å bidra til fellesskapet en negativ ting?

Det er sånne unger som blir gode samfunnsborgere! De som er vant til ta hensyn, vente på tur, ikke få sine ønsker og lyster oppfylt med en gang, som har lært evne til behovsutsettelse osv. 

Skulle jo tro alle født før 1995 var ødelagte inn til beinet fordi de mest sannsynlig ikke hadde helikopterforeldre som gjorde det til sin livsmisjon å være slave eller bestevenn for sitt avkom. 

Jeg tror vel aldri jeg har hørt et voksent menneske klage over at de har mange søsken. 🤣

[baldrian]

IDGAF skrev (5 timer siden):

Foreldrene mine mener selv at de er fantastiske foreldre som har gitt alle barna en god oppvekst. De eldste barna deres er meget uenig. De yngste barna mener de har hatt en god oppvekst, men at det er mye takket være de eldste søsknene.

Akkurat den varianten er ikke uvanlig. De yngste blir født inn i en flokk med mange litt eldre lekekamerater som alltid er der. Men de eldste må bli "store" og ta ansvar tidlig.

[Grønt blad]

Ebbeliten skrev (1 time siden):

Siden når ble det å bidra til fellesskapet en negativ ting?

Det er sånne unger som blir gode samfunnsborgere! De som er vant til ta hensyn, vente på tur, ikke få sine ønsker og lyster oppfylt med en gang, som har lært evne til behovsutsettelse osv. 

Skulle jo tro alle født før 1995 var ødelagte inn til beinet fordi de mest sannsynlig ikke hadde helikopterforeldre som gjorde det til sin livsmisjon å være slave eller bestevenn for sitt avkom. 

Jeg tror vel aldri jeg har hørt et voksent menneske klage over at de har mange søsken. 🤣

Man klager kanskje ikke over mange søsken, men det er da flere som i sin barndom ikke fikk nok oppmerksomhet av foreldrene, og som har måttet ta for mye ansvar for småsøsken for tidlig. 

Og man kan fint lære å måtte ta hensyn, vente på tur m.m. i en mindre familie. Trenger ikke å ha 10-11 søsken for å lære det.

Det er en grunn til at knapt noen får 10 barn på 12 år. Det er ikke fordi man heller vil dyrke egne interesser, men fordi man ser at man ikke klarer å følge opp så mange barn i tilstrekkelig grad og gi dem det de trenger.

 

[Mmmwhatever]

Grønt blad skrev (18 timer siden):

Man klager kanskje ikke over mange søsken, men det er da flere som i sin barndom ikke fikk nok oppmerksomhet av foreldrene, og som har måttet ta for mye ansvar for småsøsken for tidlig. 

Og man kan fint lære å måtte ta hensyn, vente på tur m.m. i en mindre familie. Trenger ikke å ha 10-11 søsken for å lære det.

Det er en grunn til at knapt noen får 10 barn på 12 år. Det er ikke fordi man heller vil dyrke egne interesser, men fordi man ser at man ikke klarer å følge opp så mange barn i tilstrekkelig grad og gi dem det de trenger.

 

Ja, i tillegg til at de færreste orker å være gravid konstant. Ikke er det bra for kroppen, heller. Kroppen er ikke laget for å få så mange barn tett. I «naturlige» kulturer (av typen «isolerte stammer») er det vanlige 3-4 år mellom barna. 

Endret 6. mars 2024 av Mmmwhatever

[Yodas]

27 minutter siden, Mmmwhatever said:

Ja, i tillegg til at de færreste orker å være gravid konstant. Ikke er det bra for kroppen, heller. Kroppen er ikke laget for å få så mange barn tett. I «naturlige» kulturer (av typen «isolerte stammer») er det vanlige 3-4 år mellom barna. 

Nei, i "naturlige" kulturer er det vanlig med 1,5 - 2 år mellom barna. Amming utsetter ikke en ny graviditet med mer enn 6-12 måneder typisk.

[Mmmwhatever]

Yodas skrev (4 timer siden):

Nei, i "naturlige" kulturer er det vanlig med 1,5 - 2 år mellom barna. Amming utsetter ikke en ny graviditet med mer enn 6-12 måneder typisk.

 

Yodas skrev (4 timer siden):

Nei, i "naturlige" kulturer er det vanlig med 1,5 - 2 år mellom barna. Amming utsetter ikke en ny graviditet med mer enn 6-12 måneder typisk.

Kommer nok an på om de er hunter-gatherers eller ikke… 

https://motherhoodinprehistory.wordpress.com/2015/08/31/prehistoric-child-spacing/

 

[Yodas]

17 hours ago, Mmmwhatever said:

 

Kommer nok an på om de er hunter-gatherers eller ikke… 

https://motherhoodinprehistory.wordpress.com/2015/08/31/prehistoric-child-spacing/

 

Interessant. Men det er noen ting jeg ikke helt får til å stemme. Ifølge ammehjelpen fungerer amming bare som prevensjon i 6 mnd, og det under strenge kriterier (amme minst annenhver time døgnet rundt, må ikke ha fått igjen menstruasjon osv.).

 

I tillegg er amming veldig energikrevende, særlig for store barn, så derfor virker det også rart at de skal ha holdt på med det i 4 år i samfunn med lite ressurser.

[ForumMaria]

Jeg tenkte sånn på denne gjengen når jeg var på vei hjem fra jobb i dag faktisk 😆 Hvor dårlig samvittighet jeg hadde for at morgenen var litt stressende og barna måtte ut. Jeg vil hjem og ta barna i fanget og kose med de og høre hvordan dagen har vært? Hvordan går det opp? Hvordan kan hun ha plass til alle barna på fanget for en rolig stund… 
Hvis noen skal ha med seg noen hjem, de skal gjøre lekser, de skal ha mat, det skal ryddes, kjøres til/fra her og der, vaskes klær osv. Jeg skjønner jo at når man er i konstant permisjon og sykemeldt pga barna så går det, men hva når de slutter på jobb kl 1530. Mulig hun ikke har tenkt å jobbe og kun lever på stønad og blogg, men det er jo ikke levedyktig lenge. 

[Melus]

Når venter de disse tvillingene da? Det er jo ekstra skummelt for de som har flere premature barn fra før av. 

[Mmmwhatever]

Yodas skrev (På 7.3.2024 den 11.59):

Interessant. Men det er noen ting jeg ikke helt får til å stemme. Ifølge ammehjelpen fungerer amming bare som prevensjon i 6 mnd, og det under strenge kriterier (amme minst annenhver time døgnet rundt, må ikke ha fått igjen menstruasjon osv.).

 

I tillegg er amming veldig energikrevende, særlig for store barn, så derfor virker det også rart at de skal ha holdt på med det i 4 år i samfunn med lite ressurser.

Det øker vel overlevelsen for barna? Antistoffer i melka etc (virker lokalt i tarmen). Høy kvalitet på proteinene i melka. De hadde nok ikke ammet lenge hvis det ikke hadde vært hensiktsmessig.
Ved energiunderskudd er det vel også mer sannsynlig at man ikke har mensen, kanskje. Kvinner hadde jo ikke mensen så mange ganger i løpet av livet som nå. De fikk mensen senere pga dårligere ernæring, hadde kanskje ikke mensen om vinteren pga dårlig ernæring, hadde flere graviditeter og ammet lenge. Men dette ble en avsporing. 🤣

Som svar på siste melding, på et eller annet tidspunkt må de jo slutte å få barn, og jeg lurer også på hvordan økonomien skal gå rundt da. Heldigvis er ikke det mitt problem!