Lykken er mange - blogg

[Leonaen]

Honningmor skrev (11 timer siden):

Men uansett hvor strukturert man er så er jo alt det ovennevnte kun ting man -må- gjøre. Huslige plikter og nødvendige gjøremål.

Hva med alt man selv eller ungen ønsker å gjøre? En tur på kafé i ny og ne, uplanlagt besøk, en liten gåtur rundt nabolaget, kos i mammas fang eller trøst midt på natta etter et mareritt, en runde UNO, dra til butikken for å bruke pengene fra tannfeen..  spontanitet, og ikke minst alenetid!?

Dette er ikke luksus for et barn, men helt nødvendig oppmerksomhet og omsorg. 

 

 

Jeg har jobbet i barnehage. Det er fullt mulig å ha to på hver side under armkroken i fanget for å lese bok. Ikke alle trenger full oppmerksomhet hele tiden. Barna har forskjellige behov. Man kan ha lesestund for flere. Man kan dele i grupper og gå tur sammen eller i grupper. Om man er løsningsorientert så er det mange behov en kan møte. Jeg er vokst opp i en stor familie og har hatt mye glede av det. Tenk så heldig de er som alltid har noen å leke med hjemme. Tenker ofte også at det er sunt å lære å dele og ta hensyn. Og barn som har søsken lærer også å være selvstendig. Barn nå er vant med fulle og hele oppmerksomhet fra foreldre og det er fordeler og ulemper ved det, akkurat som det er fordeler og ulemper ved å ha mange søsken. Men så lenge foreldre er oppegående, mye kjærlighet å gi og ønsker barna gode opplevelser og oppvekst, så kan man ikke gjøre så mange feil. Feil gjør vi forresten alle sammen i blant, det er en del av det å være forelder. Så trenger ikke vi sitte på vår høye hest og dømme fordi denne familien velger å gå en annen vei enn 98% av norske familier. 

[Honningmor]

Altså. Barn får da ikke full oppmerksomhet hele tiden selv om de er bare to eller tre stykker. 

Det høres ut som mange mener at den eneste måten barn lærer på er å bli overlatt til seg selv, og at det derfor er positivt å bli "oversett". 

 

Å jobbe i barnehage kontra å vokse opp i det som tilsvarer en barnehage kan ikke sammenliknes. 

[Horselady]

Honningmor skrev (21 minutter siden):

Altså. Barn får da ikke full oppmerksomhet hele tiden selv om de er bare to eller tre stykker. 

Det høres ut som mange mener at den eneste måten barn lærer på er å bli overlatt til seg selv, og at det derfor er positivt å bli "oversett". 

 

Å jobbe i barnehage kontra å vokse opp i det som tilsvarer en barnehage kan ikke sammenliknes. 

Må et barn ha full oppmerksomhet hele tiden? Har de ikke litt godt av å lære å dele oppmerksomhet eller ikke få oppmerksomhet hele tiden også? Har ett tantebarn, og hun er en av de ungene hvor foreldrene hele tiden gir henne oppmerksomhet, skal finne på noe, skal svare på alt hun spør om osv. En krevende og bortskjemt unge som ikke kan å være rolig, som ikke tåler å være i selskap hvor hun kanskje må tie stille eller ikke får den oppmerksomheten hun er vant til. 

Alt handler om planlegging og tilrettelegging. 

[Fru Uperfekt]

Honningmor skrev (20 timer siden):

Men uansett hvor strukturert man er så er jo alt det ovennevnte kun ting man -må- gjøre. Huslige plikter og nødvendige gjøremål.

Hva med alt man selv eller ungen ønsker å gjøre? En tur på kafé i ny og ne, uplanlagt besøk, en liten gåtur rundt nabolaget, kos i mammas fang eller trøst midt på natta etter et mareritt, en runde UNO, dra til butikken for å bruke pengene fra tannfeen..  spontanitet, og ikke minst alenetid!?

Dette er ikke luksus for et barn, men helt nødvendig oppmerksomhet og omsorg. 

 

 

Huslige plikter?

Om du tenker på vask/støvsug/rydding så rydder en jo forløpende og barna er flinke til å rydde opp etter seg. (Vi har 2 lekerom og 1 barnestue) Vask og støvsuger går om natten+ hver lørdag har vi 60 min felles rydding/vasking hvor alle bidrar etter evne (i går feks rev vi ut alt fra ene barnerommet og bygget det opp igjen, tok rett nok nesten 3t men da holdt vi voksne på -voksne barn hjalp til- i 2t før barna og deltok i å jobbe med hus og hage ting)

Ikke mye kafebesøk, men vi er mye ute i naturen og finner mye mat i naturen. Kos og trøst får de selvfølgelig etter behov, mareritt har vi ikke hatt mye av (kanskje det er litt tryggere å sove i rom med andre?) 

Vi har masse uplanlagt besøk i huset, og barna kan gå til venner om de ønsker det. 

UNO? Vi er ikke store på brett/kortspill men vi kan sette igang å spille musikk eller dataspill sammen.

Egentid får de etter behov, feks har jeg 2 som elsker å gå på klassiske konserter så da går vi på det enten at jeg tar med 1 og 1, men joda noen ganger tar jeg begge samtidig. Noen liker å fiske og gjør det med far, andre igjen er glad i vannet og fridykker med meg osv. Vi setter barnas interesser i fokus ikke våre egne. 

Hvorfor har du så høyt fokus på å bruke penger? Vi har ikke ett sånt fokus, vi har derimot fokus på opplevelser, og det får barna masse av.

[Zenhouse]

Det er ikke for alle å ha 10-12 barn og det er ikke for alle å ha 2-3 barn. Jeg kan godt forstå at de fleste kan forestille seg at DE SELV ikke hadde følt de hadde klart å gi 10 barn de de trenger. Men derfra og til bastant konstatere at de som ønsker seg og fått mange barn og sier at det fungerer for både voksne og barn, nei- det tror de i grunnen ikke på?? Den skjønner jeg ikke helt. 

[Grønt blad]

Det er også forskjell på å få ti barn på 10-11 år, og det å fordele dem på 20+ år.

[Citha]

Har dessverre ikke troa på at foreldre klarer å følge opp 12 (13 for far) unger godt nok, døgnet har bare ikke nok timer. Synes likevel det mest kritikkverdige er at hun (de) nå har begynt å bruke ungene i reklame. Men det må vel utlevering og barnearbeid til for å få råd til alt som trengs til over et fotballag med unger.

[Orly]

Zenhouse skrev (35 minutter siden):

Det er ikke for alle å ha 10-12 barn og det er ikke for alle å ha 2-3 barn. Jeg kan godt forstå at de fleste kan forestille seg at DE SELV ikke hadde følt de hadde klart å gi 10 barn de de trenger. Men derfra og til bastant konstatere at de som ønsker seg og fått mange barn og sier at det fungerer for både voksne og barn, nei- det tror de i grunnen ikke på?? Den skjønner jeg ikke helt. 

Jeg kjenner som sagt andre med mange søsken og de stoler jeg på, de har ikke samme erfaringen som. Forekdrene sine

[ada@]

Jeg har vokst opp i en søskenflokk på 10. Ja, jeg har hatt en fin barndom, men det har ikke vært bare bare. Når ett av mine søsken ble alvorlig syk var det tøft for oss alle. Og da ble det ikke like lett å gi alle ungene like mye oppmerksomhet.
Jeg ble raskt selvstendig for å si det sånn, ikke pga sykdom, men fordi jeg var eldst. Jeg tenker det er egoistisk av foreldre å få så mange barn. 

[ada@]

Orly skrev (31 minutter siden):

Jeg kjenner som sagt andre med mange søsken og de stoler jeg på, de har ikke samme erfaringen som. Forekdrene sine

Stemmer det! Jeg elsker søsknene mine over alt i denne verden, men jeg syns det er egoistisk av foreldre å få så mange barn. 

[Fru Uperfekt]

shab skrev (23 timer siden):

Så fint at dere bidrar til at Norge fortsatt har mennesker i fremtiden da.

For jeg regner med alle barna følges så tett opp gjennom hele oppveksten slik at de ikke faller utenfor, men vokser opp til å bli selvstendige unge voksne med jobb - enten som ufaglært, med fagbrev eller høyere utdanning. 

De voksne barna er enten i jobb eller under utdanning, vi har gitt beskjed om at vi ikke bryr oss om hva de utdanner seg til så lenge de er lykkelige. Vi har alt fra barnehagelærer og tømrer til finansmekler iblant de voksne barna

[Ebbeliten]

Nei, nå må dere pokker meg ta dere sammen. At DERE ikke klarer mer enn to snørrunger er DERES problem. Å følge opp mange barn er fullt ut gjennomførbart. At det går an at så mange, ufattelig trangsynte, sutrekjerringer kan være samlet på en plass? 

[richbitch]

Tenker at barna er heldige som har så mange søsken! 😊 

Men klarer ikke helt å forstå hvordan foreldrene klarer å få tid til å følge alle ordentlig opp. Og med så mange barn er jo sjansen for at en eller flere av de har behov for ekstra oppfølging også, hvordan skal det DA gå opp? 
 

En siste ting som bekymrer meg litt er at hun allerede har født de fleste barna premature, og ved tvillingsvangerskap er det vel vanlig at de kommer enda tidligere… håper hun klarer å fullføre svangerskapet!

[Melus]

Så mange barn er ikke for alle, men hvis de ønsker det og føler at de klarer det, fint for de! Det er deres liv. 

[Fru Uperfekt]

richbitch skrev (31 minutter siden):

Tenker at barna er heldige som har så mange søsken! 😊 

Men klarer ikke helt å forstå hvordan foreldrene klarer å få tid til å følge alle ordentlig opp. Og med så mange barn er jo sjansen for at en eller flere av de har behov for ekstra oppfølging også, hvordan skal det DA gå opp? 
 

En siste ting som bekymrer meg litt er at hun allerede har født de fleste barna premature, og ved tvillingsvangerskap er det vel vanlig at de kommer enda tidligere… håper hun klarer å fullføre svangerskapet!

Jeg startet med et barn med Asperger og vet det er tøft spesielt siden det den gangen ikke var mye kunnskap i Norge rundt denne diagnosen. Hen er i dag voksen med god utdanning og jobb.

Pga utfordringene avventet vi i 3 år med å få flere, vi kunne ikke få flere uten å være sikker på at vi ville klare å følge de opp.

 

[Koskos]

Fru Uperfekt skrev (9 minutter siden):

Jeg startet med et barn med Asperger og vet det er tøft spesielt siden det den gangen ikke var mye kunnskap i Norge rundt denne diagnosen. Hen er i dag voksen med god utdanning og jobb.

Pga utfordringene avventet vi i 3 år med å få flere, vi kunne ikke få flere uten å være sikker på at vi ville klare å følge de opp.

 

Kan jeg spørre hvilken utdanning og jobb? har en med as selv, står midi i det ( ung voksen ) og vi leter ennå, synes det er så lite veiledning og støtte der ute, så spør her

[Fru Uperfekt]

Koskos skrev (2 timer siden):

Kan jeg spørre hvilken utdanning og jobb? har en med as selv, står midi i det ( ung voksen ) og vi leter ennå, synes det er så lite veiledning og støtte der ute, så spør her

Hen jobber som aksjemegler, tok utdannelsen sin i USA.

Vil anbefale å se på hvilken egenskap barnet har + hva det liker å gjøre for lettere kunne hjelpe med veivalget.

[Koskos]

Fru Uperfekt skrev (3 timer siden):

Hen jobber som aksjemegler, tok utdannelsen sin i USA.

Vil anbefale å se på hvilken egenskap barnet har + hva det liker å gjøre for lettere kunne hjelpe med veivalget.

[Honningmor]

Herregud, alt noen av oss sier er at barn trenger mer enn å få dekt kun de to nederste trinnene på maslows hierarkistige. Slik som alle mennesker. Og siden døgnet har 24 timer, hvorav man skal sove, jobbe og få gjort det aller mest nødvendige så er det ikke nok tid igjen til alt det andre hvis tiden skal fordeles på over 10 unger. 

Det handler ikke om å være effektiv, men om ren matematikk.

Jeg har ETT barn i skolealder, og bare denne uken har jeg brukt 4-5 timer på dugnadsarbeid. FAU og påskelotteri for fotballaget.  Og det er ikke spesielt mye heller sammenliknet med andre uker i året.   Kunne selvsagt droppa det, og kasta byrden over på noen andre, men mener man har plikt til å bidra hvis man skal delta på aktiviteter. 

 

 

[Anim92]

Ebbeliten skrev (15 timer siden):

Nei, nå må dere pokker meg ta dere sammen. At DERE ikke klarer mer enn to snørrunger er DERES problem. Å følge opp mange barn er fullt ut gjennomførbart. At det går an at så mange, ufattelig trangsynte, sutrekjerringer kan være samlet på en plass? 

En ting er om foreldrene føler de orker 2 eller 12 barn.

En helt annen ting er om de 12 barna føler seg så innmari ivaretatt. Og da snakket jeg ikke om de får lov å gå på 4 aktiviteter i uka hver.

Jeg er vokst opp i et miljø hvor 8-15 barn er normalen, og jeg vil si det er 50/50 om barna følte de hadde en flott barndom, eller om de følte seg lite sett, eller st de ble brukt som barnevakt/hushjelp. Det er fint å være en del av en gjeng og å kunne lære å bidra. Men ikke på bekostning av å bli sett for den man er og det man trenger, og ikke minst det å få lov å være et barn.